Gå til innhold

Utblåsning om arrogante folk med barn


Gjest planet earth

Anbefalte innlegg

Gjest A.P katt utlogget

Jeg fikk barn da jeg var 20 år.Resten av utdannelsen min tok jeg da barnet mitt gikk i barnehage og da han gikk på barneskolen.

Jeg har reist masse både med og uten barn.Nå i en alder av 38 har jeg et voksent barn og muligheten til å gjøre det jeg vi uten å ha småbarn i hælene og vite at jeg har et fint hus, en flott voksen unge og bra betalt jobb jeg trives med.

Trådstarters innleg var veldig bra og veldig sant på noen unge mødre :tommelopp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjeste Blondie65
Trådstarters innleg var veldig bra og veldig sant på noen unge mødre :tommelopp:

Dessverre gjelder det ikke bare på noen unge mødre. Denne sneversyntheten, dårlig skjulte misunnelsen eller hva det nå skyldes er noe noen mennesker bevarer hele livet ut. Min single barnløse venninne fikk spørsmålet om hun var lesbisk. Fra sin oldemor. Tror du den satt eller?

Men det er slett ikke alle med barn som oppfører seg slik. Men det er dessverre mange.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Silmarill utlogget
Nå har jeg lest gjennom tråden min her, og vet dere hva? Vi blir aldri enige!

De som skriver at jeg er nedlatende og akkurat like ille som "venninnene" mine leser ikke alt jeg skriver. Jeg TENKER at jeg ikke vil leve sånn som dem. INNI MEG syns jeg det er rart at noen vil tilbringe livet sitt på Rema.

Men jeg SIER DET IKKE til dem. JEG SIER DET IKKE TIL NOEN, andre enn dere her inne. Men de passer på å forkynne sitt budskap til alle som vil og ikke vil høre.

Dette var aldri ment som en diskusjon om hva som er best; Barn eller ikke barn. Det har ingenting med saken å gjøre! Jeg vil gjerne ha barn selv en gang, og flesteparten av de jeg kjenner som har barn er oppegående, interessante mennesker som har fullforståelse for mennesker som velger å være barnfrie (flott ord, forresten!) De forkynner ikke det å ha barn som det eneste riktige!

Jeg sier heller ikke at jeg er GURUEN OVER ALLE GURUER, men jeg sier at det å få barn heller ikke automatisk gjør at man sitter på mengder med livserfaring/klokhet.

Har jeg opplevd mye? Ja. Er mine "venninner" automatisk klokere og kommer lengre i livet enn meg FORDI de har barn? NEI.

Jeg syns du har skrevet veldig mye bra i denne tråden din jeg TS. Du skriver forøvrig veldig bra slik at det blir artig å lese!

Jeg kjente meg igjen i begge sider, og følte meg litt truffet av "mødre på facebook" :rolleyes:

Du har skrevet mye som "begge sider" nok kjenner seg igjen i og du satt ord på dine tanker de forskjellige livsstilene!

Det viktigeste er at man respekterer og aksepterer andres livsvalg, og det gjelder begge sider!

Jeg har gjort det slik som "AP.katt" beskriver det og trives veldig med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest fra sidelinjen

For min del virker det som om de som er enige med TS både har barn, og ikke har barn. Utdannede mennesker som ikke tar seg nær av andres suksess fordi de har suksess selv...

Mens mange av de som ikke er enige ser ut til å ha barn, og virker rett og slett bitre på ts. "Du skryter av livet ditt". Hun skryter ikke! Hun ramser jo bare opp fakta?

Jeg tipper at de som er grunnleggende uenig med ts faktisk jobber på rema.

De som er uenige er vel de som er sånn som venninnene til ts. De som blir misunnelig på ts men ikke kan innrømme det, for seg selv engang...

Ingen kan vel si at det å jobbe på rema, se på reality og lese Se og hør fører til at man blir smart og opplyst... Det holder liksom å føde barn? Og da mener jeg KUN. Ikke de som leser dostojevski etter at de har lest ut Se og hør. Det er vel ingens drøm å sitte i kassa på rema?

Uintelligente mennesker vil alltid være uintelligente, om de har født barn eller ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

For min del virker det som om de som er enige med TS både har barn, og ikke har barn. Utdannede mennesker som ikke tar seg nær av andres suksess fordi de har suksess selv...

Mens mange av de som ikke er enige ser ut til å ha barn, og virker rett og slett bitre på ts. "Du skryter av livet ditt". Hun skryter ikke! Hun ramser jo bare opp fakta?

Jeg tipper at de som er grunnleggende uenig med ts faktisk jobber på rema.

De som er uenige er vel de som er sånn som venninnene til ts. De som blir misunnelig på ts men ikke kan innrømme det, for seg selv engang...

Ingen kan vel si at det å jobbe på rema, se på reality og lese Se og hør fører til at man blir smart og opplyst... Det holder liksom å føde barn? Og da mener jeg KUN. Ikke de som leser dostojevski etter at de har lest ut Se og hør. Det er vel ingens drøm å sitte i kassa på rema?

Uintelligente mennesker vil alltid være uintelligente, om de har født barn eller ikke.. :enig::enig::enig::enig::enig:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Nå er jeg altså så lei!

Først litt om meg: Er jente, 28 år, singel, barnløs. Kjøpte egen leilighet for 5 år siden. Har egen bil. Er leder i reklamebransjen. Tjener 700.000 i året. Har masse venner, har reist jorda rundt, bodd i Australia i 1,5 år og jobbet nesten gratis som hjelpepleier på barnesykehus. Gir penger hver måned til Røde Kors og Dyrebeskyttelsen. Er fosterhjem for 2 katter. Har vært i over 30 land. Har hatt én samboer, faren min er død, jeg har en bachelorgrad. Så vet dere det.

SÅ. Var på besøk hos en venninne i går. Hun fikk barn for 2 uker siden, og vi var samlet en gjeng jenter for å se på vidunderet + drikke kaffe. Praten gikk naturligvis om unger, fødsler (alle unntatt meg har barn), rier, morkaker osv. Jeg har ikke så mye å bidra med, men jeg lytter, smiler, sier ja og ha og er faktisk oppriktig interessert (til en viss grad.) Så sier den ene venninna mi (ikke så nær) til meg: "Hva med deg da? Når skal du få deg en sånn (baby)?"

"Ikke med det første!", sier jeg og forteller at jeg om to måneder skal ha fri i en måned for å reise rundt i Sør-Amerika.

Så presterer flere av dem å veksle oppgitte blikk, mens de ser på meg med medynk. "Åååå du måååå bare få barn en dag! Det gir livet ditt mening! Livserfaring! Bare vent til du er kommet like langt i livet som oss, da får du se! Men først må du jo finne deg en mann!"

Hva faen!!! De fleste av dem har sittet på ræva hele sitt voksne liv, de har ikke utdannelse, de jobber på Rema, Cubus osv., de fikk sine første barn da de var ca. 20, de har såvidt vært en svipptur på Kreta! De vet ikke hvor Asia er! De vet ikke en dritt om verden vi lever i, annet enn sin lille boble, som for det meste består av utro halvfeite samboere, kjedelig formiddager med Glamour, kvikklunsj på hytta og turer på café! Alle er ikke sånn, men sjokkerende mange var enige.

Men det er JEG som trenger livserfaring, det er jeg som ikke har skjønt noen ting!

Jeg ble så forbanna at jeg måtte dra derifra.

Er virkelig folk med barn så arrogante at de tror intelligens, livserfaring og klokskap kommer til dem samtidig som mannens utløsning? Jeg har aldri sagt noe om deres valg, hvorfor må de på død og liv dømme meg?

Grrr. Godt med en utblåsning! :)

Det var da voldsomt til raseri.....jeg kan forstå deg på en måte.

Har du en tendens til å opphøye ditt liv, ditt valg, din utdannelse,din inntekt til å være det som det rette?

Er det å sitte på ræva å få barn tidlig? Du får det til å høres ut som møkkjobb å jobbe på Cubus eller Rema. Arbeidsplassen for tapere?

Du omtaler de med halvfete samboere, ikke pent å omtale andres kropp vet du.

Hva skal man med allverdens utdannelse når man ikke hr dannelse?

Bit deg merke i den setningen?

Hva er nå galt med kvikklunsj og hyttetur. det er da en kultur vi har.

Kan det være at du misunner de litt? Skyldes raseriet ditt at du mangler kjæreste,barn og noen til å dra på hyttetur med?

Det er naturlig for kvinner å få barn. Noen velger det før andre. Mange klarer å få barn, ta utdannelsen etterpå. Mange får barn tidlig, og får igjen" ungdommen" da barna flytter ut. Da reiser de, opplever ting osv.

Du er bare 28 så du er da ikke forsent ute. Kan hende dine venner misunner deg litt også.

Jeg begynte å teke på hvor mange land jeg har vert i, da jeg leste det du skrev.

Dine meritter er ikke så enestående.

Jeg har ikke god utdannelse, jeg har reist veldig mye. Jeg mangler Australia,men det bllir. Ellers har jeg vert i alle verdensdeler. Jeg ser heller ikke noe galt å ta en "svipptur" til Kreta. Det gjør vi om det faller oss inn, og vi har fri. Bare for å komme bort. Jeg støtter to humanitære organisasjoner hver mnd. Noe jeg har gjort i mange år.

Har to omplasseringshunder. Har vert akuttmottak for barn, som skal i fosterhjem.

Jobber gratis som telefonkontakt. Jobber gratis som støtte til en alvorlig syk, og en eldre person. Har katt, og min far er død.

Tror aldri jeg har tenkt igjennom på hva jeg har, og hva jeg gjør før jeg leste tråden din. Tror det jeg driver med er mer utdannelse enn noe annet du har. Slike som deg, når de først faller, så faller de hardt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del virker det som om de som er enige med TS både har barn, og ikke har barn. Utdannede mennesker som ikke tar seg nær av andres suksess fordi de har suksess selv...

Mens mange av de som ikke er enige ser ut til å ha barn, og virker rett og slett bitre på ts. "Du skryter av livet ditt". Hun skryter ikke! Hun ramser jo bare opp fakta?

Jeg tipper at de som er grunnleggende uenig med ts faktisk jobber på rema.

De som er uenige er vel de som er sånn som venninnene til ts. De som blir misunnelig på ts men ikke kan innrømme det, for seg selv engang...

Ingen kan vel si at det å jobbe på rema, se på reality og lese Se og hør fører til at man blir smart og opplyst... Det holder liksom å føde barn? Og da mener jeg KUN. Ikke de som leser dostojevski etter at de har lest ut Se og hør. Det er vel ingens drøm å sitte i kassa på rema?

Uintelligente mennesker vil alltid være uintelligente, om de har født barn eller ikke...

Jeg er ikke totalt uenig med trådstarter, det finnes slike småbarnsmødre, men jeg har tidligere i tråden påpekt at frekke kommentarer og spørsmål kommer fra trådstarters leir også, men det blir glatt oversett i denne tråden.

Et eksempel: Jeg var den første (og yngste) i min venninnegjeng som ble familisert. Venninnen min besto av en gruppe single, barnløse kvinner i trådstarters alder, og de GRATULERTE meg faktisk da jeg spontanarborterte et ønsket barn.

Jeg tok det som galgenhumor, noe de gjorde for å trøste meg på sin egen skrudde måte, jeg kunne ikke tro at noen kunne si slikt på ramme alvor, men da jeg ble gravid igjen noen måneder senere, og de klarte å si at de håpet jeg mistet den gangen også så jeg slapp å bli en "satt, kjedelig småbarnsmor som de så slik ned på", skjønte jeg at de mente alvor.

De var ikke venner lenger etter det!

Det gikk noen år før de selv begynte å stifte familie, og da tok de kontakt igjen. Mange hadde ventet så lenge at de fikk problemer med å bli gravide, og selv om det er trist, kan jeg ikke hjelpe for at jeg hadde øyeblikk da jeg tenkte: "vel, så slipper dere å bli satte, kjedelige småbarnsmødre som dere ser slik ned på."

Jeg regner med at de fleste som støtter trådstarter synes mine venninners oppførsel var langt over grensen, og ikke ønsker stå til rette for det de har sagt?

Vel, på samme måte ønsker ikke jeg å stå til rette for det småbarnsmødre som enkeltpersoner har sagt til barnløse.

Dumme og frekke kommentarer kommer fra begge leire, og de er like idiotiske og sårende uansett om du har barn eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke totalt uenig med trådstarter, det finnes slike småbarnsmødre, men jeg har tidligere i tråden påpekt at frekke kommentarer og spørsmål kommer fra trådstarters leir også, men det blir glatt oversett i denne tråden.

Et eksempel: Jeg var den første (og yngste) i min venninnegjeng som ble familisert. Venninnen min besto av en gruppe single, barnløse kvinner i trådstarters alder, og de GRATULERTE meg faktisk da jeg spontanarborterte et ønsket barn.

Jeg tok det som galgenhumor, noe de gjorde for å trøste meg på sin egen skrudde måte, jeg kunne ikke tro at noen kunne si slikt på ramme alvor, men da jeg ble gravid igjen noen måneder senere, og de klarte å si at de håpet jeg mistet den gangen også så jeg slapp å bli en "satt, kjedelig småbarnsmor som de så slik ned på", skjønte jeg at de mente alvor.

De var ikke venner lenger etter det!

Det gikk noen år før de selv begynte å stifte familie, og da tok de kontakt igjen. Mange hadde ventet så lenge at de fikk problemer med å bli gravide, og selv om det er trist, kan jeg ikke hjelpe for at jeg hadde øyeblikk da jeg tenkte: "vel, så slipper dere å bli satte, kjedelige småbarnsmødre som dere ser slik ned på."

Jeg regner med at de fleste som støtter trådstarter synes mine venninners oppførsel var langt over grensen, og ikke ønsker stå til rette for det de har sagt?

Vel, på samme måte ønsker ikke jeg å stå til rette for det småbarnsmødre som enkeltpersoner har sagt til barnløse.

Dumme og frekke kommentarer kommer fra begge leire, og de er like idiotiske og sårende uansett om du har barn eller ikke.

Og ps: jeg er jobber ikke på Kiwi, Cubus, Rema eller andre kjedebutikker, selv om det ikke er noe galt å jobbe i butikk.

Jeg er godt utdannet, og har mye livserfaring som ikke har med barna mine å gjøre, og likevel er jeg ikke enig med alt trådstarter sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er mest plagsomt for meg er å måtte forsvare hvorfor jeg ikke VIL ha barn. Jeg har rett og slett IKKE LYST på. Og dette må jeg faktisk diskutere med folk, det er ikke lov å bare ikke ville ha barn. Det er jo unaturlig og selvopptatt. Jaha, men det er ganske selvopptatt å ville ha barn for å realisere seg selv også.

Du sier noe her..

Det er i grunnen litt merkelig at det skal være en viss automatikk i det med å ønske barn. Og at det i hovedsak (min mening) er kvinner som må forsvare utsagn om at de ikke ønsker barn, mens det er mye mer akseptabelt hvis menn ikke ønsker barn. Litt takhøyde hadde vel i grunnen ikke skadet...:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 21 år, har samboer, ingen planer om utdanning, jobber på butikk som jeg trives veldig godt på og har ingen planer om å få barn.

Jeg har det mesteparten av tiden fantastisk.

Men jeg har også fått høre det om barn selv så ung jeg er og når jeg leser om hva folk tenker om de som tar til takke med butikkarbeid, da blir jeg lei meg. Føler meg mindreverd eller nesten tilbakestående fordi jeg ikke gjør mer ut av livet mitt.

Føler meg sett ned på og selv om det akkurat nå ikke er så ille fordi vi er så mange unge som jobber på butikk så tenker jeg veldig ofte på når jeg runder tredve og fortsatt jobber på butikk..hva vil folk tenke da? Er jeg nødt til å skjule jobben min?

Litt lei meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal du ikke være! Det viktigste er at man trives og at man skal slippe å forsvare sine valg overfor folk som ikke kommer til å forstå dem likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hmm... Får lyst til å gi deg en klem jeg, TS...:)

OK, jeg er enig i at det kan høres litt nesevist ut å si at du har mer livserfaring enn dem fordi du er mer bereist. Det mener jeg at du ikke har - du har bare totalt forskjellig livserfaring fra dem - men OOOOH jeg kjenner meg igjen i det du sier!!!

Det er rett og slett ikke alle som har lyst på barn. Vi er ikke noe værre enn småbarnsmødrene av den grunn. Jeg elsker alle mine småbarnsmorvenninner (og til og med noen av barna deres...), men tanken på egne barn virker så utrolig fjern. Jeg hadde følt meg som en fugl i bur.

Deilig å vite at jeg ikke er den eneste unge jenta uten verpesjuke i dette landet...:)

Smask på deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Banan

Altså alvorlig talt. Jeg forstår ikke hvorfor du føler at du skal være ovenpå, eller at du føler at de er ovenpå for deg. Dere har tatt forskjellige valg i livet, deal with it!

Jeg har selv tatt valg som har gjort meg lykklig som innebærer noe som er for mange en lang og kjedelig utdanning. En godt betalt jobb innen akademia har jeg også fått, men jeg ser da ikke ned på folk som "bare har vært en svipptur på kreta" eller slikt av den grunn. Jeg respekterer faktisk de som har tatt andre valg enn meg, og syntes det er helt topp at de er lykklige med disse valgene. Jeg har forresten barn også, to flotte barn født av min kone som også er høyt utdannet, belest og bereist.

På mange måter slår du meg som mer intolerant enn de du beskriver som spør om når du skal få barn. Det virker som du ser ned på vennene dine fordi de ikke har valgt å reise kloden rundt og arbeide ræva av seg for å oppnå din type lykke. Det ser ikke ut til at du aksepterer at de er lykklige på sin måte? Alle tror gjerne det som er best for en selv er best for andre, men det er ikke nødvendigvis slik det er.

Du burde egentlig bare klare å si at du ikke ønsker barn til vennene (om det er slik det er) uten å sitte her inne og føle seg ovenpå fordi du har god lønn og føler deg så suksessfull. D

Jeg syntes at du burde heller glede deg over at dine venner har funnet noe som gir livet deres mening og fyller det med lykke i stedet for å prøve å gjøre deg selv til en eller annen helgenfigur fordi du som mange andre i dagens samfunn har bestemt deg for å reise på backpacking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BTW, hva har yrke med saken å gjøre..?

Å jobbe i butikk er moro, lærerikt og vel så bra som å være eiendomsmegler eller businesswoman.

Min "elskede" stebestefar, Kirurgen som han kalles, presterte å si til meg da vi møttes første gang at "Ai, arbeider du i butikk? De betaler jo så bedrøvelig dårlig. Du får skaffe deg en jobb i stedet." Joda, kjære pensjonsklare kirurg, men uten de bedrøvelige butikkarbeiderne så får ikke du kjøpt golfutstyr, piquéskjorter og champagne, vet du...

Nå har jeg fått meg en "jobb" - ergo jobber jeg ikke i butikk mer - og atpåtil en jobb han har stor respekt for. Han har faktisk begynt å svare på tiltale og se på meg når jeg snakker til ham.

Så slutt å være så sinnsykt fordomsfulle folkens!!!!!!!!!!!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg skjønner at det kunne høres ut som at jeg syns at det å jobbe i butikk er døden. Det mener jeg virkelig ikke. Men mine venninner klager jo over at de vil gjøre noe annet.

Og jeg mener jo heller ikke at alle som har fått barn er håpløse og totalt uten hjerne.

Men akkurat disse venninnene mine, livet deres består faktisk bare av:

Jobbe i kassen på Rema (de som har jobb), komme hjem, lage middag, leke med barna, syte over ting og tang, sladre om alt og alle, klage og syte over mennene sine, ser på reality (de innrømmer faktisk at de ikke ser på nyheter eller leser aviser, fordi det er kjedelig) og de leser ikke bøker (fordi det er kjedelig) men de kjøper i stedet Se og hør. Dette er fakta. I ferier reiser de til Sverige, hvor de sitter på en campingplass og drikker øl, og sladrer videre om de som ikke ble med.

Ingen kan vel mene at dette livet kvalifiserer til å være kommet så mye lengre enn alle som ikke har fått barn?

Og dette er ikke kvinner i ammetåke, det gjelder bare en av dem. De andre har barn fra to år og oppover, den verste har barn på 5 og 7! De ER bare sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Banan
Jeg skjønner at det kunne høres ut som at jeg syns at det å jobbe i butikk er døden. Det mener jeg virkelig ikke. Men mine venninner klager jo over at de vil gjøre noe annet.

Og jeg mener jo heller ikke at alle som har fått barn er håpløse og totalt uten hjerne.

Men akkurat disse venninnene mine, livet deres består faktisk bare av:

Jobbe i kassen på Rema (de som har jobb), komme hjem, lage middag, leke med barna, syte over ting og tang, sladre om alt og alle, klage og syte over mennene sine, ser på reality (de innrømmer faktisk at de ikke ser på nyheter eller leser aviser, fordi det er kjedelig) og de leser ikke bøker (fordi det er kjedelig) men de kjøper i stedet Se og hør. Dette er fakta. I ferier reiser de til Sverige, hvor de sitter på en campingplass og drikker øl, og sladrer videre om de som ikke ble med.

Ingen kan vel mene at dette livet kvalifiserer til å være kommet så mye lengre enn alle som ikke har fått barn?

Og dette er ikke kvinner i ammetåke, det gjelder bare en av dem. De andre har barn fra to år og oppover, den verste har barn på 5 og 7! De ER bare sånn :)

Herregud hvor fordomsfull du er! Kan ikke du bare akseptere at de foretrekker å leve livene slik?

Jeg føler stor lykke over at jeg har tatt doktorgrad og leser bøker, men jeg ville da aldri ha noe i mot at andre koser seg og blir lykklige på en annen måte enn meg. Å jobbe med hva en ønsker burde være en glede for alle mennesker, en bør være mer opptatt av seg selv i stedet for å sitte og studere andre sine liv og tenke at en er bedre enn andre.

Jeg kan ikke fatte at det går an å tro at du er så mye bedre. Ser du egentlig ikke at du er akkurat som dine venniner egentlig? Du går på jobb, spiser, kommer hjem og sladrer om dine venninger på kvinneguiden, hva er det som gjør deg så mye bedre enn dem egentlig?

Jeg må innrømme at jeg virkelig ikke liker folk som deg, jeg møter dem hver dag på universitet, de tror de er bedre enn andre fordi de er annerledes enn andre. Problemet deres er at de ikke har nok refleksjonsevne og empati til å se seg selv som en del av en større verden.

Det er jo også egentlig utrolig at du trekker frem at du har reist rundt i verden til andre kulturer. En skulle jo tro det åpnet sinnet for refleksjon over andres livsvalg og lykke og ikke gjorde en til en fordomsfull og ureflektert idiot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud hvor fordomsfull du er! Kan ikke du bare akseptere at de foretrekker å leve livene slik?

Jeg føler stor lykke over at jeg har tatt doktorgrad og leser bøker, men jeg ville da aldri ha noe i mot at andre koser seg og blir lykklige på en annen måte enn meg. Å jobbe med hva en ønsker burde være en glede for alle mennesker, en bør være mer opptatt av seg selv i stedet for å sitte og studere andre sine liv og tenke at en er bedre enn andre.

Jeg kan ikke fatte at det går an å tro at du er så mye bedre. Ser du egentlig ikke at du er akkurat som dine venniner egentlig? Du går på jobb, spiser, kommer hjem og sladrer om dine venninger på kvinneguiden, hva er det som gjør deg så mye bedre enn dem egentlig?

Jeg må innrømme at jeg virkelig ikke liker folk som deg, jeg møter dem hver dag på universitet, de tror de er bedre enn andre fordi de er annerledes enn andre. Problemet deres er at de ikke har nok refleksjonsevne og empati til å se seg selv som en del av en større verden.

Det er jo også egentlig utrolig at du trekker frem at du har reist rundt i verden til andre kulturer. En skulle jo tro det åpnet sinnet for refleksjon over andres livsvalg og lykke og ikke gjorde en til en fordomsfull og ureflektert idiot.

LES HELE TRÅDEN

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herregud hvor fordomsfull du er! Kan ikke du bare akseptere at de foretrekker å leve livene slik?

Jeg føler stor lykke over at jeg har tatt doktorgrad og leser bøker, men jeg ville da aldri ha noe i mot at andre koser seg og blir lykklige på en annen måte enn meg. Å jobbe med hva en ønsker burde være en glede for alle mennesker, en bør være mer opptatt av seg selv i stedet for å sitte og studere andre sine liv og tenke at en er bedre enn andre.

Jeg kan ikke fatte at det går an å tro at du er så mye bedre. Ser du egentlig ikke at du er akkurat som dine venniner egentlig? Du går på jobb, spiser, kommer hjem og sladrer om dine venninger på kvinneguiden, hva er det som gjør deg så mye bedre enn dem egentlig?

Jeg må innrømme at jeg virkelig ikke liker folk som deg, jeg møter dem hver dag på universitet, de tror de er bedre enn andre fordi de er annerledes enn andre. Problemet deres er at de ikke har nok refleksjonsevne og empati til å se seg selv som en del av en større verden.

Det er jo også egentlig utrolig at du trekker frem at du har reist rundt i verden til andre kulturer. En skulle jo tro det åpnet sinnet for refleksjon over andres livsvalg og lykke og ikke gjorde en til en fordomsfull og ureflektert idiot.

OK, dette er SISTE gangen jeg svarer noen som kommenterer før de har lest hele tråden:

De trør sine valg nedover ørene mine. De babler og babler om at barn er det eneste saliggjørende, og når jeg prøver å fortelle dem at jeg liker livet mitt som det er nå, så ler de av meg. De mener jeg ikke vet hva som er godt for meg.

Jeg lufter mine fordommer her inne, anonymt, i stedet for å kreve at alle skal synes at mine valg er så fantastiske.

Det er forskjell på dere her inne på KG, enn på folk jeg kjenner ute i den virkelige verden. Du vet det, "Jan Banan"? Du vet at folk ofte forteller ting her inne som de ikke ville fortalt en levende sjel i virkeligheten?

Poenget med å ramse opp mine meritter var for å vise at man ikke trenger barn for å ha et fullverdig liv, som mine "venninner" mener.

Jeg sier ikke at alle med barn er håpløse og dustete. Men jeg mener bare at selv om du har fått barn, så gjør ikke det deg automatisk til verdens klokeste menneske!

Comprende???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...