Utblåsning om arrogante folk med barn

[Gjest TS]

Det er det som er så fint med KG.

Jeg er så enig. Livet er mer enn barn, men hvis du sier det høyt blir du hugget kjapt ned. Hvis du får tak i A-magasinet fra fredag 27. mars, burde du lese den artikkelen som går på Janteloven i Norge, og de som prøver å skape en debatt rundt kontroversielle temaer, men som bare ender i en ren sjikaneringssak, og ikke en konstruktiv meningsutveksling.

Enig i det du sier, men jeg synes likevel at noen burde fortelle disse menneskene at de kan ikke holde på på den måten. Som noen skrev lenger opp, når i all verden ble det en privatsak å mase på folk om deres behov for barn? Det kan være mange årsaker til at folk ikke vil ha barn, og det er mange ganger et personlig valg.

Det som virkelig irriterer meg, er den måten slike personer blir så himmelfallen på, hvis man sier at man ikke er klar for/ønsker barn. "Går det an, liksom??" Det er så mange som overhodet ikke kan realisere seg selv på andre måter, enn gjennom barn. For meg er det ufattelig, men folk får gjøre som de vil. Men noe av det verste jeg vet, er disse bedrevitende mødrene som samler seg og ikke gjør annet enn å sladre om andre. Sladrer om de fæle innvandrerne, sladrer om den fæle homsen de så i byen sist helg, sladrer om nabokjerringa, og når nesten alle har gått, så sladrer de jammen om de de nettopp har sittet og drikket te med.

Ja, jeg hever meg over disse. Jeg har reist over halve kloden, lest tusen bøker, sett hundrevis av dokumentarer og lest et utall avisartikler. Jeg har satt meg inn i hvordan folk har det på andre siden av kloden, hvordan lovene har utviklet seg for homofile (hurra for 1. januar!), hvordan innvandrer (ikke) integreres i Norge, hva som kan være årsaken bak islamisk fundamentalisme and so on.

Ja, jeg mener at disse tingene har gjort meg til et bedre menneske. Barn har jeg ikke lyst på, og jeg skjønner ikke behovet for å realisere seg selv som menneske, gjennom å skape et liv. Det er verken en menneskerett eller en menneskeplikt, å få barn. Kanskje blir det barn etter hvert, men i mitt tempo og når/hvis jeg er klar.

Jeg er egentlig fra en veldig liten plass, og der sitter så mange av disse mødrene, og gjør ikke annet enn å slarve om andre. Det gjør meg kvalm. All forhåndsdømmingen, all mobbingen av andre, gjør meg kvalm. Hvordan kan de sitte der og tro at de vet at en fyr har begått voldtekt, fordi han lenge har "sett rart på ei av jentene"?? Dette er bare ett av mange eksempler på hvordan mentaliteten i slike samfunn blir. Samme mentaliteten man finner i mange av disse mødremafiaene.

Jeg kjenner mange fantastiske mødre, med mange fantastiske barn. Som ikke spør om graver om når/hvor/med hvem man skal ha barn. Som klarer å leve et liv utenom barna sine, som ikke opphører som individ selv om de har født et barn. Ære være de, jeg er takknemlig for å kjenne disse menneskene.

Og til TS; kanskje er det på tide å gå videre? Man må ikke på død og liv beholde alle vennskap, noen ganger er det faktisk mer sunt å avslutte de. Uansett, lykke til.

-misa

Helt enig med deg! Akkurat sånn er det utrolig mange som er/tenker. Det er nå en gang sånn at man må få litt input for å utvikle seg som menneske.

Ja, tro meg. Jeg kommer ikke til å oppsøke disse venninnene med det første

[Gjest TS]

Det må vel være opp til en hver å finne ut hva som er meningen med livet. For deg er kanskje meninga med livet å gjøre karriere eller reise rundt i verden, mens for venninnene dine er det å få barn? Er det ikke greit at folk har forskjellige oppfatninger av meningen med livet? Du skriver jo selv at du synes du har mer livserfaring og har et rikere liv enn venninnene dine, så du er jo ikke noe "bedre" enn dem sånn sett.

Jeg er enig med deg ts om at det er latterlig av veninnene dine å si dette og prøve å påpeke at du trenger livserfaring. Det at dersom man ikke har barn har man kommet kort i livet osv. Det er definitivt en arrogant holdning.

Men likevel når jeg leser innlegget ditt om hvor utdannet du er, hvor mye du tjener, alle steder du har vært osv, synes jeg du selv er arrogant ved at du ser ned på veninnene pga manglende utdannelse, lønn, kulturopplevelser og interesser. Regner med at det er bare noe du skriver nå pga frustrasjon og ikke en holdning du har ovenfor jentene til daglig.

Jeg blir nesten litt sjokkert over hvor nedlatene holdninger du har til dine venninner som har dårlige jobber og halvfeite utroe menn med kjedelig liv. Slike sterke negative holdninger må jo skinne gjennom fra dine side også. Kan jo være derfor dine venninner prøver å få deg til å se at de også faktisk har det bra. Jeg skjønner jo godt at detaljerte fødsler ikke er ultraspennende for en som ikke har født. Men nå var dere jo faktisk sammen for å møte ett nyfødt barn og da er det ikke så rart at samtalen kommer inn på det. Og det er en ubeskrivlig følelse når man nettopp har fått barn. Det er nok gjerne det som gjør at dine venninner er litt taktløse

Som jeg har skrevet flere steder i denne tråden, jeg har aldri sagt noe som helst negativt om deres liv. Jeg har aldri rynket på nesen av det de gjør. Såpass folkeskikk og sosiale antenner har jeg, selv om jeg enkelte ganger tenker mitt noen ganger.

Jeg sier ikke alt jeg sier her inne, ute i det virkelige liv!

Og blåmeisa - jeg satt og smilte og hørte om fødslene. Jeg var oppriktig interessert. Jeg visste at jeg var på besøk hos en nybakt mamma.

Hvis deres venninne hadde kommet på besøk, fortalt at hun har fersket mannen for tredje gang, men vil ikke gå fra ham fordi hun har 3 barn under 5 år, og jobben i kiosken på hjørnet ikke betaler nok - ikke kom å si at dere hadde tenkt "Gud, så fint for henne at hun lever det livet hun har valgt! Jeg skjønner godt at hun vil holde på med dette, altså!"

Hva vi tenker om andre kan vi ikke alltid styre. Men vi kan styre hva vi faktisk lirer ut av oss.

[Gjest Gjeste Blondie65]

At det mases om at vi barnløse må skaffe oss barn når vi roter oss barseltreff ser jeg på som helt naturlig og er noe jeg er forholdsvis overbærende til. Mødrehormonene tar helt overhånd osv, og vi oppsøker da vitterlig slike settinger fullstendig frivillig.

Ikke alltid Wadjet. Noen ganger blir vi utsatt for disse "mumzillaene" på jobb, i kantinen. "Skal ikke du ha barn snart da?" og når man da forsøker å snakke det såreste tema i verden vekk med en overfladisk kommentar ja så graver bare gjengen dypere. Noen av disse er dessverre helt uten antenner, ute av stand til å forstå slike ting som ufrivillig barnløshet, partner som ikke vil ha barn, etc. Da blir det "festlig" å høre kommentarer som at man ikke er fullverdig kvinne før man har født, at vi ikke vet hva vi går glipp av og kommer til å angre så forferdelig.

Jeg tok en kollega av meg en gang skikkelig etter at hun hadde plaget meg og en annen barnløs kollega med dette tankeløse skvalderet sitt alt for lenge. Jeg var høflig nok til å ta det på to mannshånd med henne, og jeg skal si haken datt fullstendig i gulvet og beklagelsen kom raskt.

Poenget er at like lite som jeg vet hva "babylykke" virkelig innebærer så vet disse "mumzillaene" hva lykken med en fantastisk jobb, reiseglede og oppdagertrang er. Kan ikke "mumzillaene" bare akseptere at det finnes forskjellige former for lykke her i verden uten at de skal "tre" sin egen form for lykke (og i mange tilfeller vanvittig dårlig skjulte misunnelse) ned over andre? Kan man ikke bare akseptere at det går an å være lykkelig fordi om man har valgt anderledese?

Hvor kjekt tror man egentlig det er å få høre for en 30 gammel singel person som har som høyeste ønske å finne seg mann og få barn at livet ikke har mening før man har funnet det? Hvor fantastisk er det for en 35 år gammel gift kvinne å høre at man ikke kan bli fullt kvinne og fullt lykkelig før man har fått barn når det er ens partner som ikke vil ha barn? Jeg forstår ikke hvorfor "mumzillaenes" uhøflighet og fullstendige mangel på takt og tone skal forsvares i enhver sammenheng?

Og siden hen når jeg da mistet evnen til å få barn for godt, ja da skulle man i tillegg få høre av "mumzillaene" at kvinner uten livmor måtte ha mistet sin kvinnelighet. Hvor tar egentlig disse menneskene sin "allvitenhet" fra? Hvorfor tror de det er greit å dele sin "allvitenhet" med hvem som helst uten noen som helst tanke for hvem det er som sitter rundt en?

[Gjest Gjest]

Hvor tar egentlig disse menneskene sin "allvitenhet" fra?

Blondie65 dah!!

De tar det fra Se&Hør selvfølgelig.

[Kosemose]

Og jeg hadde gitt deg min fulle støtte, om du ikke snakket så nedsettende om disse menneskene. Er du virkelig bedre enn de, bare fordi de har andre interesser enn deg?

Jeg sier ikke at de er bedre enn deg heller, for dere passer kanskje kjempe bra sammen siden ingen av dere respekterer den andre. Men kanskje det er noe dere kan lære underveis, på en eller annen måte.

Du lever i din boble, og de lever i sin boble.

Jeg er 100% enig med Piper. Er vel ikke så mye bedre i grøfta på den andre siden av veien, er det vel?

[Gjest Gjeste Blondie65]

Blondie65 dah!!

De tar det fra Se&Hør selvfølgelig.

[Gjest Gjest]

Først litt om meg: Er jente, 28 år, singel, barnløs. Kjøpte egen leilighet for 5 år siden. Har egen bil. Er leder i reklamebransjen. Tjener 700.000 i året. Har masse venner, har reist jorda rundt, bodd i Australia i 1,5 år og jobbet nesten gratis som hjelpepleier på barnesykehus. Gir penger hver måned til Røde Kors og Dyrebeskyttelsen. Er fosterhjem for 2 katter. Har vært i over 30 land. Har hatt én samboer, faren min er død, jeg har en bachelorgrad. Så vet dere det.

Grrr. Godt med en utblåsning!

Hei, vet hvem du er!

Hyggelig å se hva du er opptatt av. Er så enig!

[Gjest Gjest]

Jeg er 100% enig med Piper. Er vel ikke så mye bedre i grøfta på den andre siden av veien, er det vel?

Har du i det hele tatt lest det trådstarter har skrevet i denne tråden?

Hva mener du at du finner i grøfta hennes?

--

Ellers enig med trådstarter i mye, men vil tillegge at mange av disse kvinnene, med all denne livserfaringen, også er så elskverdige å spre sitt budskap om barneopdragelse og samliv ut på nettfora med stor intensitet. For dette kan de, de har jo tross alt født barn og hatt mer enn nok problemer med barnefaren som ikke forstår hvorfor de gir fullstendig f*** i ham.

[Gjest Gjest]

Jeg elsker å reise,men har dessverre ikke fått reist så mye,men når barnet mitt blir større så kan vi dra flere steder.Selv om jeg elsker å reise så mener jeg ikke det er hele meningen med livet heller.Alle har jo forskjellig syn på hva som er meningen med livet,men det er ikke alltid lett å vite,eller føle hva som er "meningen med livet". Man får jo mer erfaring med forskjellige folk og kulturer,hvordan folk er og lever når man reiser rundt jorda,og det er veldig bra og spennende.Men samtidig er det akkurat som det er om å gjøre å ha vært i flest mulig land. I det landet du reiser til har de jo sitt liv,sine familier osv.så man reiser rundt for å "studere" andre .Det er ikke sikkert de reiser så mye.Det er jo forskjell på livserfaring og reiseerfaring.Man kan få like mye livserfaring selv om man feks.oppholder seg i samme land hele livet.Det handler om hva man opplever,gjør ,interesserer seg for.Man kan ha vært i hundre land ,sett mennesker leve sine liv spist annen mat osv.og man kan ha reist to-tre ganger i sitt liv og likevel ha opplevd like mye eller mer.

Men det de sa kan ha vært misunnelse,eller at de har gitt opp og tenkt at de får bare være her og ikke gjøre noe interessant resten av livet og sier hele meningen med livet er barn for å trøste seg selv.Eller,at de rett og slett lurer på om du skal få barn. Jeg snakker om og interesserer meg for alt mulig selv om jeg har ett barn,føler at jeg er mer engasjert i ting nå enn før.Så det er ikke alle som er som de og lever i en boble. Men det jeg reagerer litt på er at man er "mye bedre enn andre" fordi man har reist mye.Og man er heller ikke bedre enn andre selv om man har barn.

[Gjest toleranse]

Hahahahahaha! Fantastisk morsomt. Ja de er rett og slett kun mødre. Og gjør sitt ytterste for å fremstå som inkarnasjonen av husmor-gufset fra 50-tallet. Og forpester livene til fremtidige svigerdøtre.

Og du virker som toppen av toleranse med livserfaringen din... jeg tror både de og du vil godt av å bryte dette "vennskapet". Selv om de ikke lever som du ønsker så trenger du ikke ha denne ovenfra og nedad holdningen til dem, hold deg heller unna for de lever livet som de vil og du vil ikke klare å omvende dem uansett.

Jeg syns det er fint at folk lever forskjellige liv, alle må ikke være som meg...

[Gjest vift]

Jeg er 100% enig med Piper. Er vel ikke så mye bedre i grøfta på den andre siden av veien, er det vel?

Er enig jeg også og syns det er mangel på toleranse i begge leirene....... begge leire ønsker å misjonere om hva de selv synes er det beste livet uten å se at det finnes alternativer....

[Gjest Gjeste Blondie65]

Er enig jeg også og syns det er mangel på toleranse i begge leirene....... begge leire ønsker å misjonere om hva de selv synes er det beste livet uten å se at det finnes alternativer....

Forskjellen er vel at den ene leiren velger å latterliggjøre/usynliggjøre den barnløses valg ved å stille spørsmål ved den med denne tilstede/bak ryggen. Den andre leiren finner en anonym utblåsningskanal og kunne aldri tenke seg å kritisere "mumzillaene"s valg i livet med disse tilstede. Det går igjen dette skjønner du - over alt. Alle som ikke "velger" volvo stasjonsvogn, hund, mann og 2 barn er fritt vilt for kritikk, frekke kommentarer og stadige spørsmål om sivilstatus. Spesielt kommer dette frem dersom man våger å si noe så frekt som at man er glad i jobben sin og karrieren sin. At man har ambisjoner.

[Queen B]

Forskjellen er vel at den ene leiren velger å latterliggjøre/usynliggjøre den barnløses valg ved å stille spørsmål ved den med denne tilstede/bak ryggen. Den andre leiren finner en anonym utblåsningskanal og kunne aldri tenke seg å kritisere "mumzillaene"s valg i livet med disse tilstede. Det går igjen dette skjønner du - over alt. Alle som ikke "velger" volvo stasjonsvogn, hund, mann og 2 barn er fritt vilt for kritikk, frekke kommentarer og stadige spørsmål om sivilstatus. Spesielt kommer dette frem dersom man våger å si noe så frekt som at man er glad i jobben sin og karrieren sin. At man har ambisjoner.

Fantastisk oppsumert

[Gjest Gjest]

Forskjellen er vel at den ene leiren velger å latterliggjøre/usynliggjøre den barnløses valg ved å stille spørsmål ved den med denne tilstede/bak ryggen. Den andre leiren finner en anonym utblåsningskanal og kunne aldri tenke seg å kritisere "mumzillaene"s valg i livet med disse tilstede. Det går igjen dette skjønner du - over alt. Alle som ikke "velger" volvo stasjonsvogn, hund, mann og 2 barn er fritt vilt for kritikk, frekke kommentarer og stadige spørsmål om sivilstatus. Spesielt kommer dette frem dersom man våger å si noe så frekt som at man er glad i jobben sin og karrieren sin. At man har ambisjoner.

Jeg har valgt å leve et A4 liv, fordi mine første 18-20 år var så langt fra A4 som det går an å komme, og alt jeg ønsket meg ut av livet var ro, forutsigbarhet, og stabilitet.

Dette er valg jeg blir kritisert for av de som har valgt annerledes.

Jeg får stadig vekk frekke spørsmål, og opplever også å bli latterliggjort for de valgene jeg har tatt.

Og det kommer som sagt fra de som har valgt å leve et liv som ikke er A4, så jeg tror ikke at den ene leiren er så mye bedre enn den andre.

[Gjest friends forever?]

Forskjellen er vel at den ene leiren velger å latterliggjøre/usynliggjøre den barnløses valg ved å stille spørsmål ved den med denne tilstede/bak ryggen. Den andre leiren finner en anonym utblåsningskanal og kunne aldri tenke seg å kritisere "mumzillaene"s valg i livet med disse tilstede. Det går igjen dette skjønner du - over alt. Alle som ikke "velger" volvo stasjonsvogn, hund, mann og 2 barn er fritt vilt for kritikk, frekke kommentarer og stadige spørsmål om sivilstatus. Spesielt kommer dette frem dersom man våger å si noe så frekt som at man er glad i jobben sin og karrieren sin. At man har ambisjoner.

Jeg skjønner at det ikke er moro for den som har valgt å være barnløs å hele tiden å få spørsmålet "skal ikke du ha barn snart da?" osv., derfor stiller jeg aldri det spørsmålet og det er heller ikke et problem for meg at andre velger annerledes. Og jeg kan godt forstå at man blir lei av å høre om fødsel osv. Men jeg har opplevd å få "stikkpiller" fra barnløse om hvorfor de ikke vil ha barn, for da får de lest bøker, de får reist osv., med et skjevt blikk på meg som er stucked med barna i en A4 tilværelse. Og selv sitter jeg med huset fullt av bokhyller med litteratur i alle sjangre, i tillegg leser jeg Se og Hør og Aftenposten. Og vi har reist med barna i diverse land, både for å oppleve kulturen samt for å oppleve sol og strand. Men det er klart at det blir mye barn når det først har blitt barn her, og man kan ikke gjøre alt som man vil lenger, det krever mer planlegging. Men det er jo bare en fase i livet.

Så jeg tror at det finnes brodne kar i begge leire, og at begge leire føler seg mer uglesett enn man kanskje egentlig blir. For meg er det i hvert fall viktig å respektere folk for det de er, ikke heve meg over dem og heller ikke la andre heve seg over meg. Personlig liker også jeg best å omgås folk som har opplevd en del og som liker å lese variert, folk jeg kan diskutere mer enn siste episode av Hotel Cæsar med. Men sånn er det vel med de fleste av oss, vi trives best sammen med de vi har noe felles med og det trenger ikke ha noe med om man har barn eller ei. Og i TS tilfelle så er det kanskje på tide å bryte med gamle venner da de nok har vokst fra hverandre.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Så jeg tror at det finnes brodne kar i begge leire, og at begge leire føler seg mer uglesett enn man kanskje egentlig blir. For meg er det i hvert fall viktig å respektere folk for det de er, ikke heve meg over dem og heller ikke la andre heve seg over meg. Personlig liker også jeg best å omgås folk som har opplevd en del og som liker å lese variert, folk jeg kan diskutere mer enn siste episode av Hotel Cæsar med. Men sånn er det vel med de fleste av oss, vi trives best sammen med de vi har noe felles med og det trenger ikke ha noe med om man har barn eller ei. Og i TS tilfelle så er det kanskje på tide å bryte med gamle venner da de nok har vokst fra hverandre.

Her kan jeg være mye enig. Men jeg vil også understreke at jeg har ingenting i mot å høre om småbarns ditt og datt, fødselen som var så lang og vond, gullets første ord, etc. Jeg elsker unger, og jeg synes det er flott å dele med venninner den utrolig spennende opplevelsen det med småttiser er. Det er nesten ingenting som slår det å holde et spebarn inn til sin egen hud og kjenne lukten av det.

Det er kun når jeg blir stigmatisert, spurt ekle spørsmål - spesielt i forhold til det å få barn som slett ikke var et frivillig valg fra min side - jeg steiler. Og når noen av disse "mumzillaene" ikke er i stand til å snakke om noe annet enn gullet uansett hva slags setting man er i. Ute på byen med venninnene? Jepp poden har nettopp blitt pottetrent. Kantinen på jobb? Jepp ... osv. Aldri et annet tema, og så for å kompensere for sin egen egosentriske virkelighet: skal ikke du snart få deg en liten en da Blondie.

Nå har jeg jo forsåvidt passert den alderen da det er naturlig for de fleste å få barn og spørsmålene har dødd ut. Men fremdeles må jeg forklare når jeg treffer nye mennesker hvorfor jeg ikke har barn. Burde det være sånn? Nå er jeg kommet så langt i denne prosessen 7 år etter operasjonen at det ikke gjør meg noe å fortelle at jeg ikke kan få barn - og på masken til de som får servert denne i fanget så skjønner man jo at det var ikke meningen man skulle svare sånn. Det blir til pass for dem når de ikke kan knappe igjen egen kjeft for dumme spørsmål.

[Gjest Gjest_Amelie_*]

Nå er jeg altså så lei!

Først litt om meg: Er jente, 28 år, singel, barnløs. Kjøpte egen leilighet for 5 år siden. Har egen bil. Er leder i reklamebransjen. Tjener 700.000 i året. Har masse venner, har reist jorda rundt, bodd i Australia i 1,5 år og jobbet nesten gratis som hjelpepleier på barnesykehus. Gir penger hver måned til Røde Kors og Dyrebeskyttelsen. Er fosterhjem for 2 katter. Har vært i over 30 land. Har hatt én samboer, faren min er død, jeg har en bachelorgrad. Så vet dere det.

SÅ. Var på besøk hos en venninne i går. Hun fikk barn for 2 uker siden, og vi var samlet en gjeng jenter for å se på vidunderet + drikke kaffe. Praten gikk naturligvis om unger, fødsler (alle unntatt meg har barn), rier, morkaker osv. Jeg har ikke så mye å bidra med, men jeg lytter, smiler, sier ja og ha og er faktisk oppriktig interessert (til en viss grad.) Så sier den ene venninna mi (ikke så nær) til meg: "Hva med deg da? Når skal du få deg en sånn (baby)?"

"Ikke med det første!", sier jeg og forteller at jeg om to måneder skal ha fri i en måned for å reise rundt i Sør-Amerika.

Så presterer flere av dem å veksle oppgitte blikk, mens de ser på meg med medynk. "Åååå du måååå bare få barn en dag! Det gir livet ditt mening! Livserfaring! Bare vent til du er kommet like langt i livet som oss, da får du se! Men først må du jo finne deg en mann!"

Hva faen!!! De fleste av dem har sittet på ræva hele sitt voksne liv, de har ikke utdannelse, de jobber på Rema, Cubus osv., de fikk sine første barn da de var ca. 20, de har såvidt vært en svipptur på Kreta! De vet ikke hvor Asia er! De vet ikke en dritt om verden vi lever i, annet enn sin lille boble, som for det meste består av utro halvfeite samboere, kjedelig formiddager med Glamour, kvikklunsj på hytta og turer på café! Alle er ikke sånn, men sjokkerende mange var enige.

Men det er JEG som trenger livserfaring, det er jeg som ikke har skjønt noen ting!

Jeg ble så forbanna at jeg måtte dra derifra.

Er virkelig folk med barn så arrogante at de tror intelligens, livserfaring og klokskap kommer til dem samtidig som mannens utløsning? Jeg har aldri sagt noe om deres valg, hvorfor må de på død og liv dømme meg?

Grrr. Godt med en utblåsning!

Jeg er så enig med deg. Jeg støtter deg 100%. Men synes ikke du bør la det gå så inn på deg. Du vet jo hva sannheten er, og jeg er sikker på at alle som sitter stuck med mann og barn i en alder av et par og tjue er misunnelig på det livet du har levd.

Selv er jeg som deg - mastergrad, årslønn på over millionen, bodd i utlandet, reiser på 4-5 utenlandsturer i året. Vi er også jevngamle. Jeg er også gift med verdens beste mann, som jeg har vært sammen med i mange år. Og alle spør oss hvorfor vi ikke får barn, som om det skulle vært det største målet i livet mitt. Jeg nyter å svare at jeg elsker livet mitt slik det er nå, at jeg har realisert meg selv på alle måter den dagen jeg får barn. Og at jeg vil være i stand til å gi barnet mitt alt, både hjemmeværende foreldre i 2-3 år og alt materielt, den dagen det blir aktuelt, i stedet for å måtte jobbe bak kassa på daglivare/klesbutikk bare for å få det til å gå rundt.

Jeg elsker å diskutere småbarn med vennen mine som har barn, og trur det blir det viktigste i livet mitt den dagen det skjer. Men folk som setter spørsmålstegn ved at vi velger å vente har jeg lite til overs for. Alt til sin tid.

[Gjest Gjest]

"Nå må dere snart få en liten baby, så kan dere være med oss på ferie til Danmark".

Bevares, så mye dumt man har hørt opp gjennom.

[Gjest hopeful]

Jeg lever ikke i noen boble. De må gjerne leve sine liv som de vil. Og jeg har aaaldri sagt noe nedsettende til dem, i alle de årene de har sittet hjemme i sofaen. Jeg har passet ungene deres, jeg har støttet dem når mannen deres har vært utro.

Men har jeg mer livserfaring enn dem? Vet jeg mer om verden? Er mitt liv meningsfylt selv om jeg ikke har barn? Ja.

Syns jeg de er forferdelig navlebeskuende når de klarer å lire av seg disse tingene om mitt "meningsløse" liv, uten det de ser på som virkelige verdier? Ja.

Jeg har alltid tenkt at jeg vil ha barn selv, men jeg vet at jeg aldri kommer til å slette alt av sosiale antenner det sekundet barnet kommer ut.

Har du mer livserfaring enn dem, eller bare anderledes? En Husmor på 50-tallet hadde jo også livserfaring selvom deda stort sett var hjemme med barn og stelte hjemme..

Jeg er selv barnløs, men jeg må si at jeg reagerte på startinnlegget ditt. Og enda mer på svaret jeg har sitert.

Det virker på meg som om du opphøyer deg selv og dine valg veldig. Du har ikke nødvendigvis mer livserfaring enn Eva, selv om du har lang utdanning, jobber som leder og har reist verden rundt og Eva "kun" har jobbet i kassa på den lokale butikken og fått barn tidlig. Dere har ulik livserfaring fordi dere har ulike mål i livet.

At det mases om at vi barnløse må skaffe oss barn når vi roter oss barseltreff ser jeg på som helt naturlig og er noe jeg er forholdsvis overbærende til. Mødrehormonene tar helt overhånd osv, og vi oppsøker da vitterlig slike settinger fullstendig frivillig.

Enig!

Ellers så skjønner jeg at det er provoserendes at vennene dine ikke viser interesse for ditt liv, og ikke klarer å se at det finnes andre meninger med livet enn barn. MEN det er faktisk dette som er meningen med livet for noen, og det bør du også akseptere uten å se ned på dem og "disse halvfeite" gubbene deres.

[Gjest TS]

Det er mulig jeg forklarer meg dårlig.

De må gjerne gjøre hva de vil i livet sitt! De må gjerne ha barn, mann og aldri reise noe sted! JEG FORSTÅR DET IKKE, MEN GODTAR DET. JEG PRØVER IKKE Å OMVENDE DEM.

Jeg har sagt det flere ganger i denne tråden, og sier det igjen:

Jeg har aldri sagt noe nedsettende til dem, aldri snakket stygt om dem til andre heller - bortsett fra i denne tråden! DET er forskjellen.

Jeg sier ikke at jeg er verken Mor Teresa eller Frelseren, men jeg vil ha meg frabedt at disse "mumzillaene" kritiserer meg høylytt med 10 personer tilstede, og åpenlyst latterliggjør meg og andre som fortsatt ikke har fått barn av ulike grunner.

For alt de vet sitter jeg hjemme og gråter hver kveld fordi jeg ikke har mann og barn, og da ville det jo vært helt forferdelig å få aby-spørsmålet slengt i trynet ved hver anledning de får.

De sier rett ut at eneste måten å oppnå "livserfaring", klokskap og kunnskap, er gjennom å føde barn! Selv om de ikke bryr seg om annet enn hva som foregår hjemme hos dem selv.

Selv om jeg tenker mitt om hvordan de lever sitt liv, så holder jeg det for meg selv!