Beholder du barnet eller kjæresten?

[Gjest Gjest]

Skaper et lite mirakel!

Floskel over alle floskler... Det å skape unger er ingen mirakel. Vi er nå skapt slik at det skal, i de aller fleste tilfeller, svært lite til å skape dette såkalte mirakelet.

Hva er dette for noe new age vås!

En unge skal være summen av sine foreldre, ++... Alt for mange ser på unger som en "ting" som utfyller dem som mennesker bare de en gang klarer å skaffe seg det!

Mediter over dette.

[Gjest sjoko]

En unge skal være summen av sine foreldre, ++... Alt for mange ser på unger som en "ting" som utfyller dem som mennesker bare de en gang klarer å skaffe seg det!

Mediter over dette.

Ja, å skaffe seg unger av egoistiske grunner kalles det.

[Gjest Gjest]

En unge er et lite menneske og er like fantastisk som enhver gjest.

[Gjest Gjest]

Ja men hva kom først. Et lite menneske eller tanken om et lite menneske i mitt liv slik jeg JEG kan føle meg hel?

[Gjest Gjest]

Varierer hvor planlagt en baby er, som man kan lese av denne tråden. Hvilke motivasjoner man har for å få barn varierer også.

Men dette er vel en avsporing??

[Nigo-san]

Du kaller det vås at ungen er et bånd mellom de to foreldrene resten av livet?

Litt av en vrangforestilling, å tro at det ikke er et bånd mellom to mennesker som skaper et lite mirakel (for å ordlegge det slik). Uansett hva som skjer mellom moren og faren så vil det alltid være et bånd der, man ser kanskje farens egenskaper og trekk i barnet og en del av barnet vil alltid være en del av faren.

Det er et bånd fordi disse to menneskene har skapt den ungen sammen selv om all kontakt og følelser mellom de to er kuttet for lengst.

Jeg spør igjen: hva er det dette "båndet" består i, rent konkret? Jeg skjønner jo at to mennesker som får barn sammen har ført hver sin halvpart av genene videre. Men hva slags bånd lager dette, og hva betyr det? Er det et bånd hvis det ikke har konsekvenser i det hele tatt?

Kaller du det vås at en unge alltid vil lure på hvem ens biologiske pappa er og hva er verre enn å finne ut at en av foreldrene aldri ønsket at du ble født?

Det er veldig mye som kan være verre enn det. Og det er mange barn (og voksne) som lever helt fint med den familien de har, selv om det ikke er noe lykkelig kjernefamilievidunderglansbilde. Snu det på hodet: hvordan vet du at alle barn lurer på hvem de biologiske foreldrene er? Hvorfor tror du at det er et evig savn for alle? For noen er det helt sikkert det. Men jeg tror ikke du kan generalisere det til å omfatte samtlige mennesker...

for hele poenget av at man får barn er fordi to voksne mennesker elsker hverandre og ønsker barnet til verden.

Jeg håper da inderlig at de fleste foreldre in spe tenker mer på sin kommende foreldrerolle enn på "båndet" til kjæresten og hvorvidt de elsker hverandre nok (i alle fall akkurat nå) til å skape et lite mirakel sammen som et minste felles multiplum av deres store kjærlighet...

For meg blir dette helt feil grunner til å få barn. Etter min mening er det viktigste kriteriet for å bli en god forelder at du ser barnet, ikke at du ser en sukkertøyrosa familieidyll og en evig sammensmeltning med din partner blablabla. Wake up and smell the coffee. Hvis beslutningen om å få barn er bygget på andre kriterier enn glede over barnet selv, så er det etter min mening temmelig høyt spill. Klart det er kjempefint å være to om å sette et barn til verden, men det bør ikke være en forutsetning for å sette barn til verden. For å si det sånn: hvis du ikke klarer å være mor uten å ha en far, så bør du kanskje tenke deg om. Ting kan skje, helt uforutsett, som gjør at du må takle oppgaven alene.

(og med respekt å melde: det tror jeg de fleste klarer helt ypperlig, hvis de må. Uavhengig av rosa drømmer om familielykke. Må du, så må du )

[Gjest Gjest]

Er det ikke bedre at vi tenker logisk og rasjonelt basert på kunnskap framfor å vente til vi er i et emosjonell stadie? Det er en celleklump, du hadde ikke klart å skille det fra et kyllingfoster. Abort er for meg på nivå med å knuse et befruktet kyllingegg, og jeg synes det er bedre å ha dette for meg i hodet på forhånd, før jeg ender opp i en sånn situasjon. Når jeg nå (som ikke er i den situasjonen) har klart å tenke meg logisk og rasjonelt frem til hva det faktisk er snakk om så vil det være lettere for meg i fremtiden, hvis jeg noengang ender opp i en sånn situasjon, å kunne ta en fornuftig avgjørelse.

De psykiske problemene som oppstår med abort er selvsagt triste, men sammenlignet med at livet snus på hodet av et uønsket barn - og hvordan dette barnet vokser opp i et hjem som ikke er forberedt på barn og kanskje ikke ønsket barnet - så virker det ikke like stort.

Vel du må få ha din mening om at det å ta abort på en celleklump er på samme nivå som å knuse et befruktet kyllingegg. Andre deler ikkje din mening. Eg gjør ikke det, men jeg er ikke kvinne og kan egentlig ikkje utale meg om kor hardt påkjenningen når en tar abort blir. Det hadde også for meg vært vanskelig å fått et barn midt under studiet feks, men eg hadde klart å tatt konsekvensene av handlingene mine og ikke løpt min vei. Den fornuftige løsningen for meg hadde vært å støttet henne i hennes beslutning. Fordi eg hadde sex når eg viste at det var en sjangse for graviditet. Syntes det er feil å stikke av da, man er to om det tross alt. Burde tenke at sjangsen for å bli gravid er der før man har sex då isåfall. Man kan jo spørre partneren og hva h*n hadde gjort hvis man ble gravid på forhånd, hvis man er så redd for å havne i denne situasjonen. Syntes det er umodent hvis man behandler barnet dårlig fordi det er uønsket, da er man ikke en bra person. Eneste tilfelle eg kan tenke meg at det er naturlig er hvis damen lyger om å ta P-piller feks. Men er enig i at det ikke er så gunstig å la et barn vokse opp i et uforbredt hjem selv om det nokk har blitt gjort veldig mange ganger. Og ja livet snus på hodet, men når en viste at det var en liten sjangse for det har man bare seg sjøl å takkem, syntes eg

[Gjest Gjest]

Er du voksen nok til sex er du også voksen nok til å ta ansvar.

Dessverre usant.

[Pokahonta]

Jeg heier stort på at du beholder barnet! Jeg tror du ALDRI aldri kommer til å angre, og traumene med å ta abort har store konsekvenser for resten av ditt liv!!

Jeg bladde gjennom alle svarene med håp om at TS var enig i noen av de fornuftige innleggene her.

Hvis du dog velger å ta abort, er dette et valg jeg synes du skal ta avhengig om du får beholde kjæresten eller ikke. Jeg støtter retten til å ha et valg. Det er dog også slik at kvinnen bestemmer over sin kropp. Kjæresten din tok sjangsen selv når han hadde sex med deg. Muligheten er alltid til stede (dog ofte mikroskopisk). Det er ikke et bærekraftig forhold hvis en abort er betingelsen for å fortsette som kjærester eller ikke. Du kommer til å klandre han ofte og mye, hver gang du får kvaler for hva du har gjort. Han viser deg heller ikke den nødvendige respekt som skal være tilstede i et forhold når han gir deg slike ultimatum.

Du har, tror jeg, mye større sjangse for å beholde kjæresten dersom du beholder barnet. Tror jeg!

[firewater]

Jeg kan ærlig talt ikke forstå dette med "er du voksen nok til å ha sex så er du voksen nok til å få barn". Hvis man beskytter seg ved hjelp av prevensjon så har man sagt klart og tydelig ifra om at dette samleiet handler om nytelse og ikke å få barn. Når man da oppdager at man er gravid og det er en mulighet for å ta abort så burde man ta abort. Jeg tør til og med å trekke paralleller til de som sier "Er man mann nok til å pule så er man mann nok til å være far". Tør man si det samme om kvinner?

Er du kvinne nok til å ha sex med prevensjon (altså å gi klar beskjed til partneren at du ikke vil ha barn med ham) og du vet at prevensjon ikke er 100%, så burde du være kvinne nok til å gjøre absolutt alt du kan for å ikke få det barnet, om det så er abort.

[Pokahonta]

Jeg kan ærlig talt ikke forstå dette med "er du voksen nok til å ha sex så er du voksen nok til å få barn". Hvis man beskytter seg ved hjelp av prevensjon så har man sagt klart og tydelig ifra om at dette samleiet handler om nytelse og ikke å få barn. Når man da oppdager at man er gravid og det er en mulighet for å ta abort så burde man ta abort. Jeg tør til og med å trekke paralleller til de som sier "Er man mann nok til å pule så er man mann nok til å være far". Tør man si det samme om kvinner?

Er du kvinne nok til å ha sex med prevensjon (altså å gi klar beskjed til partneren at du ikke vil ha barn med ham) og du vet at prevensjon ikke er 100%, så burde du være kvinne nok til å gjøre absolutt alt du kan for å ikke få det barnet, om det så er abort.

i wish life was so black and white...

[Gjest Gjest]

Du har nettopp oppdaget at du er gravid. Han du er sammen med kan ikke tenke seg å få barn enda og grøsser bare han ser barn. Han sier at det er jo din kropp men at han vil gjerne dere skal ta abort.

Du elsker kjæresten din, men du kan miste han om du beholder barnet. Og barnet er jo foreløbig bare 3-4 uker gammelt.

Du er selv ikke ferdigutdannet og bor bare på en hybel så sånn sett så kom dette ubeleilelig.

Hva gjør du? Noen som har vært i denne situasjonen?

Dersom du veldig gjerne vil beholde barnet så mener jeg du skal gjøre det uavhengig hva han/andre mener!

At du ikke er ferdigutdannet betyr vel ikke mye, så lenge du var "voksen" nok til å bli gravid! Du visste hvordan man skulle bli gravid og dermed antar jeg at du også visste hvordan du skulle lavære å bli gravid ogsåselvom du hadde samleie.....eller????

Dersom du vil beholde barnet så fikser du det å få et barn!

Dersom du menerat du ikke klarer et barn så er det bare en utvei

[Gjest dioxide]

Beholde barnet uavhengig av hva faren mener? Nå får du ta å gi deg. Tenk på den mannen som absolutt ikke vil ha barn, men fordi damen ikke klarer å vente så må han leve med det faktum at hans dna løper rundt i gatene.

Hvis to mennesker har sex, om det så er ONS, så har begge rett til å si sitt i saken. Hvis den ene ikke føler seg klar for unge, da må den andre føye seg etter det, enten det er mannen eller damen. Det er stor forskjell på å bli sittende med et ansvar i 18 år og det å få fjernet en liten celleklump.

[Gjest Gjest]

Dersom du vet hvem barnefaren er så må du si det til han!

Om du har bestemt deg for å beholde barnet så må du si det til barnets far!