Gå til innhold

Beholder du barnet eller kjæresten?


Gjest Ut.

Anbefalte innlegg

Gjest Glør

Jeg tror at i en slik situasjon er det stor sjangse for at forholdet ryker uansett. Beholder man barnet risikerer man at han går pga det, føler man seg presset til å ta abort risikerer man å miste følelsene for han. Så jeg ville kjent etter hva jeg selv ville, og det tror jeg ikek jeg vet før jeg evt er i situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis jeg hadde vært ganske ung (18-25ca) i et usikkert forhold, uten utdannelse hadde jeg personlig nok tatt abort.

Men DU må føle på hva du selv ønsker, og hva som er riktig for deg! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest faerytale

Jeg hadde beholdt barnet! Har ei venninne som var oppi den samme situasjonen for en tid tilbake. Kjæresten ble og nå gleder de seg begge over det lille barnet :) Men det viktigste her er jo om du vil beholde det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Jeg synes bare det er nesten urettferdig ovenfor fyren at det er vi damer som sitter med all makta når det gjelder graviditet.

Om jeg velger å beholde barnet fordi jeg overskylles med romantiske forhåpninger til det hele så nærmest ødelegger jeg livet til fyren jeg er sammen med som ikke vil dette. Og livet mitt vil jo ikke bli noe enklere om jeg velger å beholde barnet..

Nei,dette ble bare rot egentlig.

Fyren må jo få lov til å mene at han ikke klar for barn. Han vil jo et barn sitt beste.

Takk for tilbakemelinger.

Hvis du mener at å få et barn ødelegger livet til noen så bør du nok ikke få barn nei.

Personlig mener jeg at enhver som er voksen nok til å ha sex også bør være voksen nok til å ta ansvar dersom det ender i graviditet.

Jeg ser det sånn at "BEGGE må få si hva de mener". Og den som ønsker å la barnet leve bør få det siste ordet, enten det er mor eller far som vil det. Med visse unntak, naturlig nok. Som hvis kvinnen ikke har helse til å gjennomføre et svangerskap, eller dersom graviditeten er resultat av en voldtekt. I sånne tilfeller må kvinnen få bestemme helt selv.

I normale omstendigheter, der det er snakk om voksne mennesker som har hatt frivillig sex med hverandre og hun har blitt gravid, da bør begge ha rett til å være med på avgjørelsen. Er det sånn at far ønsker barnet så kan mor føde barnet, la far overta omsorgen og så betale bidrag til far. Om mor vil beholde barnet må hun få lov til det, så får far betale bidrag.

Er du voksen nok til sex er du også voksen nok til å ta ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært i nesten samme situasjon som din. Jeg beholdt barnet. Men kjæresten min elsket meg og for han var det aldri aktuelt å stikke. Jeg selv åpnet den døren - siden han var i utgangspunktet uenig i avgjørelsen om å beholde barnet. Men det var altså ikke noe alternativ for han, noe jeg var uendelig glad for. Vi er i dag gift og har enda ett barn - og elsker fortsatt hverandre :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_jada_*

Den situasjonen har jeg vært i. Jeg og barnefaren hadde vært kjærester i 6 mnd, da jeg ble gravid. Han ville ikke ha barn med meg. Selv var jeg da allerede alenemor til et barn. Jeg var student.

Jeg valgte å beholde barnet. Kunne ikke gjennomføre en abort. Har aldri angret. Men de første to årene var veldig tøffe og jeg var mye lei meg for at jeg var alene om underet. Jeg var 6 mnd på vei da jeg ble ferdig utdannet. Så heldigvis nådde jeg å fullføre studiet før fødselen. Da ble det enda 1 år på overgangsstønad, før jeg startet i jobb. Tøft økonomisk men alt går!

Like før dette barnet fylte 2 år, traff jeg han som idag er min samboer. Vi har nå barn sammen. Og min sønn som slett ikke var planlagt er snart 9 år. Han har regelmessig samvær med sin pappa. Og god kontakt med familien på farsiden.

Du kommer ikke til å angre på det hvis du beholder barnet. Uansett tøffe tider, så er det virkelig verd det. Baser deg på at forholdet er over, men han er likevel pappa til barnet og barnet bør ha samvær hvis faren er normalt oppegående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_Ramona_*

Joda, dette er noe jeg kjenner igjen fra min omgangskrets. :tristbla:

Hun hadde vært sammen med han i ca.7 mnd. , da hun oppdaget at hun var gravid.

Fyren var fremdeles gift og midt oppi en jævlig oppløsning av sitt gamle forhold.

Han flippet ut da han hørte nyheten.

Han ville IKKE bli far på ny,var ikke klar for det.

Hun var klar nok og voksen.

Barnet var visst ikke noe "uhell",heller.

Han presset på for abort vis de skulle forsette sammen,hun ville ikke, men stod helt alene i verden uten hans støtte.

Og hun elsket ham.

Så hun tok abort, mot sin vilje og under sterkt press.

Og håpte.

Så slo han opp med henne,uansett, og i dag bor han sammen med kona igjen.

Og denne kvinnen lever alene og angrer etter eget utsagn hver dag.

Til alle kvinner; husk dere er gudinner!

Dere råder over skapelse og undre som ingen andre.

Det er deres valg og deres kropp.

Juridisk.

Vis et barn er skapt av reell tiltrekning mellom to voksne, er ikke det også hellig?

Det fins nok intet perfekt tidspunkt for å få barn uansett, og jeg skulle ønsket at alle borgere støttet opp om og oppmuntret medsøstre i lignende situasjon, jeg.

Aborttallene går ikke ned før samfunnet lærer kvinner(og menn) å se det guddommelige i å ta vare på alt liv.

(ikke ta meg for å være en iherdig abortmotstander, for jeg respekterer det valget, slik samfunnet vårt er, i dag) :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde beholdt barnet, fordi jeg ikke hadde vært i stand til å ta abort og vet jeg hadde slitt med det seinere.

Hadde dumpet kjæresten dersom han ville presse/tvinge meg til å ta abort, og dersom han ville gjøre det slutt om jeg beholdt barnet. Sånne drittsekker er ikke noe kjæresteemne for meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Jeg synes bare det er nesten urettferdig ovenfor fyren at det er vi damer som sitter med all makta når det gjelder graviditet.

Om jeg velger å beholde barnet fordi jeg overskylles med romantiske forhåpninger til det hele så nærmest ødelegger jeg livet til fyren jeg er sammen med som ikke vil dette. Og livet mitt vil jo ikke bli noe enklere om jeg velger å beholde barnet..

Nei,dette ble bare rot egentlig.

Fyren må jo få lov til å mene at han ikke klar for barn. Han vil jo et barn sitt beste.

Takk for tilbakemelinger.

Hei, jeg er en mann og syntes ikke det er urettferdig at dere kvinner har makten når det gjelder graviditet. Det er tross alt dere som har barnet levende inni dere og dere som må ta påkjenningene av å bære barnt og føde. Syntes det ikke er noe urimelig at dere sitter med makten da. Ja, kanskje du "ødlegger" livet til fyren, men han må da kunne face konsekvensene av handlingene han gjør. Har man sex er det en mulighet for å bli gravid :P det burde han ha tenkt på før han hadde sex syntes no eg... Ting skjer i livet og man må forholde seg til d... Kommer ingen vei med å løpe vekk i fra problemene. Eg hadde støttet dama om hun hadde blitt gravid selv om det kom på et dårlig tidspunkt.. Greit måtte gjort noe omrokeringer, men xD tror ikkje d hadde vært verdens ende hvis det hadde skjedd... Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Hei, jeg er en mann og syntes ikke det er urettferdig at dere kvinner har makten når det gjelder graviditet. Det er tross alt dere som har barnet levende inni dere og dere som må ta påkjenningene av å bære barnt og føde. Syntes det ikke er noe urimelig at dere sitter med makten da. Ja, kanskje du "ødlegger" livet til fyren, men han må da kunne face konsekvensene av handlingene han gjør. Har man sex er det en mulighet for å bli gravid :P det burde han ha tenkt på før han hadde sex syntes no eg... Ting skjer i livet og man må forholde seg til d... Kommer ingen vei med å løpe vekk i fra problemene. Eg hadde støttet dama om hun hadde blitt gravid selv om det kom på et dårlig tidspunkt.. Greit måtte gjort noe omrokeringer, men xD tror ikkje d hadde vært verdens ende hvis det hadde skjedd... Lykke til!

:tommelopp:

Fint at det finnes menn som deg her på forumet også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei, jeg er en mann og syntes ikke det er urettferdig at dere kvinner har makten når det gjelder graviditet. Det er tross alt dere som har barnet levende inni dere og dere som må ta påkjenningene av å bære barnt og føde. Syntes det ikke er noe urimelig at dere sitter med makten da. Ja, kanskje du "ødlegger" livet til fyren, men han må da kunne face konsekvensene av handlingene han gjør. Har man sex er det en mulighet for å bli gravid :P det burde han ha tenkt på før han hadde sex syntes no eg... Ting skjer i livet og man må forholde seg til d... Kommer ingen vei med å løpe vekk i fra problemene. Eg hadde støttet dama om hun hadde blitt gravid selv om det kom på et dårlig tidspunkt.. Greit måtte gjort noe omrokeringer, men xD tror ikkje d hadde vært verdens ende hvis det hadde skjedd... Lykke til!

Du høres ut som en bra mann. Flott!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det sånn at "BEGGE må få si hva de mener". Og den som ønsker å la barnet leve bør få det siste ordet, enten det er mor eller far som vil det. Med visse unntak, naturlig nok. Som hvis kvinnen ikke har helse til å gjennomføre et svangerskap, eller dersom graviditeten er resultat av en voldtekt. I sånne tilfeller må kvinnen få bestemme helt selv.

Det er ikke ofte man leser dette synspunktet - kvinnen skal føde barnet selv når hun ikke ønsker det? Hvis vi alle kan være ærlig et øyeblikk så vet vi at det er kvinnen som bestemmer 100% hvorvidt hun vil beholde barnet eller ikke, det har ingenting å si hva mannen sier eller ønsker. Hvis jeg vil at kjæresten min skal ta abort og sier det til henne så vet jeg at jeg ville blitt kritisert for å prøve å tvinge det på henne, men man må jo få ha en mening.

Problemet her er at man sier at menn skal være moden nok til å takle konsekvensene av å ha sex (ved at barnet blir født) men sier ikke det samme til kvinnen, nemlig hvilke konsekvenser hun gjerne burde tåle (å ta abort). Jeg vet ihvertfall at hvis jeg er i et fast forhold hvor det er mulighet for at prevensjonen svikter (noe som statistisk sett øker jo mer vi har sex) så hadde jeg passet på at hun hadde samme syn på det som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns gutten høres ok ut, jeg, ikke noe grunn til å dumpe han selv om man velger abort.

Selv hadde jeg tatt abort og beholdt kjæresten fordi jeg ikke ønsker barn i den situasjonen.

Dersom jeg hadde ønsket barnet ville jeg selvfølgelig båret det frem, men visst at da ryker nok forholdet og jeg hadde blitt å regne som alenemor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg hadde beholdt barnet. I mitt syn ville den fyren ikke vært den rett for meg vist han gikk i fra meg og hans eget barn pga det ikke passet han. Da kunne jeg likegodt finne meg en annen!

Vel, jeg er jente, og etter mitt syn ville ikke en fyr som ville ha barn vært rett for meg. Og i en slik livssituasjon også!? Nei, da klarer jeg meg veldig fint uten både mann og barn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest dioxide

Hvis jeg hadde blitt gravid og gubben ikke følte seg klar for barn hadde jeg selvfølgelig tatt abort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Jeg ville gjøre som jeg faktisk gjorde da jeg var i en liknende situasjon:

Jeg dumpet begge to, både babyen og kjæresten. Han ville ikke ha noe barn.

Nei vel, da dumpet jeg begge. Hasta la vista.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...