Hva er din "hemmelighet" ?

[mee mee]

Hmm...

- Blir veldig lett sjalu på folk (men viser det ikke)

- Har veldig vanskelig for å stole på partner (pga tidligere utroskap fra både min side, og x`s side)

- Blir ikke lei meg hvis noen mennesker dør på tv (krig osv), Men dør et dyr blir jeg veldig trist og begynner å gråte !!??!!

- Har problemer med å ikke bli likt, prøver å få alle til å like meg. Føler sterkt ubehag av å ikke bli likt. (mobbing på barneskolen)

- hadde selvmordstanker i en alder av 12 år!!

- skulle ønske min far skilte seg fra min stemor

Ja, dette var de viktigste..

[Guinevere]

Flere herfra:

Jeg synes det er utrolig lite givende å bruke tid sammen med mennesker jeg ikke føler meg på bølgelengde med. Føler meg mye mer ensom i slike sammenhenger enn jeg gjør når jeg er alene, men synes til gjengjeld det er desto hyggeligere å tilbringe tid sammen med noen jeg virkelig liker.

Jeg er "nerd light" og kan ikke fordra å snakke om fagfeltet mitt med folk som ikke har peiling på temaet. Studerer et fag som "alle" har en eller annen ufaglært mening og oppfatning om, og det er sjelden de meningene er særlig relevante eller korrekte.

Jeg forelsker meg i personer, ikke i kjønn. Det kan vel kalles bifil, men jeg synes ikke det er så viktig å sette merkelapp, så...

[Gjest Gjest]

Jeg har regelmessig sex med venninnen min og er gift på 8 året..

Egentlig litt forelsket og liker jentesex bedre enn hetrosex. Innerst inne vet jeg vel at jeg er bifil...

[GlaJenta88]

Jeg er gravid, men det er så tidlig at vi ikke vil si det til noen. Jeg synes det er en vanskelig hemmelighet å holde. Ellers så tror jeg ikke jeg har noen dype, underliggende hemmeligheter. Det må være at jeg visste det to dager før samboer da. Men jeg trodde ikke helt på den første testen og ville vente to dager med å ta en til. Dermed fikk jeg to dager ekstra på å fordøye nyheten imotsetning til han. Han har visst det nå i et og et halvt døgn, og jeg tror det går bra!

[Gjest Gjest]

Noe jeg aldri har fortalt noen, utenom psykologen min:

* Jeg er konstant usikker på kjæresten. Bare han ikke tar telefonen når jeg ringer, blir jeg usikker. Jeg trenger bekreftelse hele tiden.

* Sliter litt med sosial angst, og ikke troen på at noen synes jeg er noe hyggelig

* Har spiseforstyrrelser

[Gjest Gjest]

- Jeg er jente på 23 som tisser på meg når jeg ler veldig

- Jeg har sliter VELDIG med tvangstanker, angst, depresjon og ensomhet

- Har et fryktelig kontroll behov ovenfor både ting og andre mennesker

-Jeg har ingen venner, og tør heller ikke skaffe meg noen pga sosial angst

- jeg sliter veldig med sjalusi.

Har du vært utredet for asberger syndrom?

[Aftensol]

* Jeg kan ikke gangetabellen.. Har aldri kunnet det heller...

* Hater fnisete jenter, og liker virkelig ikke å sitte på cafe hele dagen og bare prate med venninner... Utrolig kjedelig å høre på at andre syter om problemene sine!

* Ble mobbet gjennom hele barneskolen og har derfor veldig dårlig selvtillit den dag i dag...

* Var jomfu da jeg ble sammen med nåværende kjæreste. Det er kun beste venninnen som vet om dette, ikke samboer.. Rett og slett fordi jeg synes det er veldig flaut at jeg var jomfru da jeg var 19år og alle hadde hatt sex....

* Alle andre mener jeg er så "uskyldig og stille" av meg, men det er kun utad mot andre enn samboer... Klarer kun å stole på han pga mobbingen som barn..

* Og jeg har klint med en av kompisene til samboer flere ganger i fylla (vel å merke før vi ble sammen...) Men får meg ikke til å fortelle det, siden hadde det vært omvendt hadde jeg blitt UTROLIG sjalu og sint...

* Og det jeg angrer mest på i hele verden: har klint med en jeg jobber med.. På julebord selvfølgelig Og han er fremdeles forelsket i meg 4år etter, og tok det veldig tungt da jeg ble sammen med samboer.. At han er forelsket i meg vet samboer, men ikke om kysset.. Tror jeg hadde død hvis noen på jobb fant det ut da vi er en veldig sammensveiset gjeng som også holder sammen på fritiden...

Eller så kommer jeg ikke på noe særlig mer for øyeblikket, men det var veldig godt å få det ut

[Gjest fortvila]

-Jeg har ett sterkt behov for å fortelle nye hvem jeg er og hvordan jeg er blitt sånn. Men etter at jeg har sagt det føler jeg meg bare dum.

-Jeg har en sterk trang til å bli likt av andre.

-Liker ikke den personen jeg er blitt. Føler at ordtaket "Jeg trodde jeg hadde funnet meg selv, men nå har jeg rota meg bort igjen" passer meg veldig godt om dagen.

-Har vanskeligheter med å fortelle andre om jeg sliter.

Da trekker jeg meg heller vekk. Dette har jeg gjort siden jeg var 4, noe som resulterte i at jeg ble "mentalt utbrent" i en alder av 16.

-Syns jenter er kompliserte vesener og foretrekker de som er "guttete" i tankegangen.

-Har ett stort behov for å få mammas anderkjennelser (hvordan staves det?) i en alder av 23. Og ender som oftest i tårer...

-Føler jeg har vokst vekk fra mine venner, men føler meg samtidig fryktelig ensom.

Det er synd på meg........

[Trillrund]

Jeg har ingen nær venn, så jeg har ingen å dele gleder og mine innerste sorger med. Og kunne nok trengt noen akkurat nå....

Sliter med min fysiske helse og et par psykiske knekker henger også med...

Men egentlig har jeg mest lyst til å være økonomisk uavhengig med en jobb jeg liker. Gjerne i redusert stilling. Og at jeg kunne bo alene! (Har vært samboer i over 20 år)

[Gjest Gjest]

Jeg har noen, men de fleste vil jeg ha for meg selv. Kan imidletid røpe en av litt nyere dato.

Jeg blir seksuelt trakkasert av en av mine overordnede på jobb. Han klemmer på meg og tar rundt meg, aldri upassende, bare nesten. Samt slibrige kommentarer når bare jeg kan høre. Jeg har ikke guts til å gjøre noe med det, siden jeg er fersk, og han er bestekompis med de over seg (som jeg i alle tilfeller måtte tatt det opp med). Så er jeg veldig pysete, og vil ikke skape konflikter. Det er vel dét som er det reelle problemet.

Det går på et vis. Jeg bare biter tennene sammen og lever med det. Men de siste dagene har han begynt å sende meg meldinger utenom jobb. Småflørtende og suggestive. Nå får jeg ikke være i fred på fritiden engang.

Jeg tør ikke si det til de som kan gjøre noe med det, og jeg gidder ikke klage til de som ikke kan, så det forblir en hemmelighet.

Galskap. Sett grenser og ikke finn deg i det.

[Gjest Gjest]

Har du vært utredet for asberger syndrom?

Nei, men jeg har nettopp fått diagnosen adhd..

Så da regner jeg med at det ikke kan være asberger syndrom ?? Men takk for tipset

[Gjest Gjest_tulla_*]

Min hemmelighet for tiden.. Rota med kameraten til typen selv om det "teoretisk sett" var over mellom oss...

Har kun ei venninne, og denne venninnen syns jeg igrunn er utrolig kjedelig og lite givende å være samen med, holder kun kontakt siden vi har kjent verandre siden vi var små..

Jeg har ikke følt ekte glede på fler år, og savner den gamle jobben og kolegaene da jeg virkelig var lykkelig..

[Gjest Ladyingreen23]

- Jeg studerer et fag som andre (sjefer, familie og venner) sier at jeg har talent innen, men som jeg ikke liker en gang. Det eneste som gir meg glede er resultatene jeg oppnår, og hva skjer når jeg har kommet så langt at jeg ikke er "ung og lovende" lenge? Jeg tør ikke tenke på det en gang.

- Jeg har hatt psykiske problemer, men tør ikke å fortelle andre om dem i frykt for at de skal dømme meg.

- Jeg får de mest attraktive jobbene studenter innen mitt fagfelt kan få, likevel er jeg ikke fornøyd.

- Jeg føler at jeg må lykkes ekstra hardt fordi jeg ble mobbet på barneskolen, og fordi jeg har skapt problemer for foreldrene mine da jeg var deprimert.

- Jeg er sammen med en gutt som jeg ikke er forelsket i, men jeg tør ikke å slå opp med ham fordi jeg er redd for å være alene.

- Jeg føler meg konstant tom, sliten og deppa.

- Jeg trives best i mitt eget selskap, og noen ganger orker jeg ikke tanken på å omgås andre.

[Gjest Gjest_Tyra_*]

Jeg vil slutte i jobben min på dagen for å reise jorda rundt med trommesettet mitt.

Har hørt siden jeg begynte med trommer at jeg har et eksepsjonelt talent, men gjorde aldri noe med det. Bruker en del tid i kontorjobben min på å planlegge turné-ruten, regne ut utgifter og forestille meg hvordan det hadde vært. Vil så gjerne lyse opp dagen til noen som trenger det.

...Men så blir jeg jo sittende her dag ut og dag inn, med papirbunker på alle bauer og kanter.

[Gjest strykebrett]

Min hemmelighet er at jeg er så utrolig utålmodig med mennesker

Du er veldig pen og morsom, men sliter i hemmelighet med selvtilliten? Du synes du er feit, selv om du er slank? Du har stooore komplekser fordi den ene puppen er litt mindre enn den andre? Du har lyst til å flytte fra den kjipe samboeren din, men tør ikke... og har ikke råd... og du er egentlig litt deprimert pga din mor... og litt syk også, kanskje? Eller enda verre, du har det så bra at du egentlig er litt flau over det, og utvikler omvendte komplekser som er veeeldig vanskelig å takle?

Tørk tårene, knytt nevene. Eventuelt: hold kjeft, for jeg gidder ikke høre på sånn syting.

Klokelig nok holder jeg kjeft om dette. Men jeg tenker det

Signerer!

Har av og til lyst å ta tak i skuldrene på enkelte folk, riste dem og si skjerp deg.

Men gjør det ikke da..

[Gjest Gjest]

Kom på et par til. Er litt deilig å få det litt ut.

- Har en mamma som var utro mot pappa med en annen dame i over ett år. Skillsmisse helvette med barnevern, familievern, psykologer og advokater.

- Jeg har prøvd å ta mitt eget liv, men klarte det heldigvis ikke.

- Jeg er litt rasist

- Jeg kan bli så forbanna på en tv-reklame at jeg må hive noe i veggen

- Jeg kunne ønske jeg var som jeg var før, at jeg sto opp for det jeg mente og forsvarte meg selv.

- Jeg syntes jeg er feit selv om jeg er undervektig

- Uansett hvor ofte kjæresten min sier at jeg er pen, så klarer jeg ikke tro på det.

nå kom vel ikke barnevernet pga din mor hadde sex med en annen?

[Gjest Gjest]

- Jeg er sammen med en gutt som jeg ikke er forelsket i, men jeg tør ikke å slå opp med ham fordi jeg er redd for å være alene.

Omtrent samme her. Er sammen med en som jeg egentlg er veldig glad i, men som alltid skuffer meg, og setter meg på bunn av prioriteringslista si. Men jeg liker ikke tanken på å bli singel igjen, man er jo virkelig et null om man ikke har kjæreste, samboer eller er gift. Det er litt sånn "jeg tar det jeg kan få"- mentalitet som råder kjenner jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg drakk når jeg var gravid. Blei gravid da jeg var 18 år. På en merkelig måte fornektet jeg dette og "oppdaget ikke graviditeten før jeg var nærmere tre mnd på vei. På den tiden var det mye festing, jeg og mine venniner drakk mye hver helg.

Nå i ettertid så har barnet mitt fått påvist kortidsminne problemer og dette er nok min skyld.

Fuck meg!!!!

[Gjest Gjest_Rosa_*]

Jeg har hatt sex med en nær slektning som jeg ikke har vært gift med...

[Gjest Wacmoc]

nå kom vel ikke barnevernet pga din mor hadde sex med en annen?

Nei, fordi pappa drikker og har vært voldlig med jevne mellomrom. Mamma blandet inn barnevernet for å "hevne" seg på pappa, og løy konstant.