Småbarn har det best hjemme

[Rafi]

Jeg er ikke enig jeg... Jeg mener at etter hvert vil foreldrene slite med å gi barnet den stimuleringen det trenger, og barnet vil ha behov for å gå sammen med andre barn. Jeg passa ei jente på 2,5 år en gang som aldri hadde vært i barnehage. Hun var rett og slett litt rar synes jeg. Prata voksen-språk, var nesten redd andre barn og var vant til å pusle rundt alene. Jeg tror barnehage er viktig og kjempebra for sosialisering, lek og for å lære barn å bli uavhengige og selvstendige!

Mitt barn begynner i barnehage når han er 14 mnd gammel. Jeg kunne godt ha tenkt meg å venta til han var halvannet, men da hadde sjefen min steila. I steden har jeg søkt om 20% permisjon i et år, sånn at lillegutt får kortere dager i barnehagen. Egentlig hadde jeg lyst på 40% permisjon

[Leanne]

Hvis du er førskolelærer så vet du sikkert at barn blir tryggest av å ha få mennesker å forholde seg til når de er små. Dette viser seg på den måten at de blir tryggere på seg selv og omgivelser når de blir litt større.

Har du vanskeligheter med å tilvenne barn i barnehagen så skal de barna ha KUN en bestemt voksen som følger de over tid.

så da skal primærkontakten til de utrygge barna være på jobb hele dagen fra barnehagen åpner til den stenger, aldri være syk eller ha ferie?

Det er nemlig ikke slik det fungerer i en barnehage, så barna blir nok nødt til å forholde seg til flere enn bare en bestemt voksen.

[Leanne]

For å bryte ned tilknytningen sånn akkurat passe?

ja, og for å lære barna at mamma/pappa alltid kommer tilbake

[Gjest imli]

Men man ser jo at jo større barna blir jo mer stimuli trenger de. Da må man være ganske flink som hjemmeværende til å kunne tilfredstille alle disse behovene som barnet får etterhvert.

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Man ser jo heller at barn i dag er overstimulerte av de organiserte hverdagene de har. Organiserte aktiviteter i barnehagen og organiserte aktiviteter på kveldstid. Unger har godt av å kjede seg litt, som man sa i "gamle dager". Det stimulerer fantasien og kreativiteten deres. Dessuten blir det stressende for dem med så mye organiserte aktiviteter i hverdagen. Ungene må få slappet av litt også.

Nå er dette litt på sida av diskusjonen, men jeg måtte bare kommentere det. Det er ikke sånn at det er en heltidsjobb bare å "stimulere" ungen. Det klarer de fint selv, bare det blir lagt litt til rette.

[Gjest nyanser]

Se på det enkelte barnet - Jesper Juul - Aftenposten

Les linken, her står det uttalelser fra flere hold og problemstillingen sett i historisk perspektiv.

[Myrthel]

konklusjonen der var at foreldrene gjør det de mener er best for deres barn. Foreldre uten høyere utdannelse mente at det var best for barna å være hjemme, mens foreldre med høyere utdannelse sendte barna i barnehagen da de mente at det var best for barna...

Dette utsagnet er meget splittet i meningen vil jeg si... Utfra det det står skrevet virker det som man vil ha frem at foreldre med høyere utdannelse vet bedre hva som er best for sine barn og sender de i barnehage...

Men tolker man utsagnet vil jeg heller si det står noe om foreldrenens ønsker..

Foreldre med lav utdannelse, er ikke så opptatt av karriere og jobb... De føler ikke at de ofrer noe - hvis de velger å være hjemme med egne barn.. Foreldre med høy utdannelse - er selvsagt oftere mennesker som vil frem og opp... Og av den grunn - ønsker de ikke å være hjemme med ungene sine...

En slik undersøkelse - som dette utsagnet kommer fra - vil derfor bli veldig missvisende... Det er ikke høy eller lav utdannelse det kommer ann på... Det kommer ann på hva foreldrene ØNSKER.. og foreldre som syntes jobben betyr alt - vil selvsagt ikke gå hjemme... (absolutt ikke spydig ment)

Men det blir så galt å fremstille det - som om det er folk med lav utdannelse (i denne betydningen "de skjønner ikke bedre") - velger å være hjemme..

[Gjest imli]

Dette utsagnet er meget splittet i meningen vil jeg si... Utfra det det står skrevet virker det som man vil ha frem at foreldre med høyere utdannelse vet bedre hva som er best for sine barn og sender de i barnehage...

Men tolker man utsagnet vil jeg heller si det står noe om foreldrenens ønsker..

Foreldre med lav utdannelse, er ikke så opptatt av karriere og jobb... De føler ikke at de ofrer noe - hvis de velger å være hjemme med egne barn.. Foreldre med høy utdannelse - er selvsagt oftere mennesker som vil frem og opp... Og av den grunn - ønsker de ikke å være hjemme med ungene sine...

En slik undersøkelse - som dette utsagnet kommer fra - vil derfor bli veldig missvisende... Det er ikke høy eller lav utdannelse det kommer ann på... Det kommer ann på hva foreldrene ØNSKER.. og foreldre som syntes jobben betyr alt - vil selvsagt ikke gå hjemme... (absolutt ikke spydig ment)

Men det blir så galt å fremstille det - som om det er folk med lav utdannelse (i denne betydningen "de skjønner ikke bedre") - velger å være hjemme..

Enig med deg i det. Tror nok det kan være slik fordi de med høy utdannelse kanskje er mer opptatt av læring og sånt, mens de med lavere utdannelse er mer opptatt av at barna skal være trygge. Og det kan nok også være et poeng at de med høy utdannelse er mer opptatt av jobb/karriere og dermed vil tilbake fort og sender ungen i barnehagen.

[Gjest Gjest_Anne_*]

så da skal primærkontakten til de utrygge barna være på jobb hele dagen fra barnehagen åpner til den stenger, aldri være syk eller ha ferie?

Det er nemlig ikke slik det fungerer i en barnehage, så barna blir nok nødt til å forholde seg til flere enn bare en bestemt voksen.

Så dere praktiserer det slik at barnet må forholde seg til forskjellige voksne fra dag EN, det er ikke rart barna har tilpasningsproblemer.

I min tid som førskolelærer hadde alle barna fast voksenperson så langt det lot seg gjøre.

"Først trygg, så ut i verden skritt for skritt.."

[Gjest imli]

ja, og for å lære barna at mamma/pappa alltid kommer tilbake

For å bli litt med på denne diskusjonen, så er det jo ikke slik at de som ikke har ungene i barnehage, aldri slipper dem av syne heller... Selv om jeg ikke har ungen min i barnehage og ikke kommer til å ha det på en god stund, lar jeg jo andre passe ham, og han har overnatta hos besteforeldrene alene uten oss. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å være hjemme med barna og å ikke la andre passe dem... Jeg tror også det er viktig at ungene er litt borte fra foreldrene, men jeg mener også at det er stor forskjell på å være hos besteforeldre de kjenner godt, og å være i barnehage hver eneste dag.

[Gjest Gjest_Anne_*]

Dette er en sannhet med modifikasjoner. Man ser jo heller at barn i dag er overstimulerte av de organiserte hverdagene de har. Organiserte aktiviteter i barnehagen og organiserte aktiviteter på kveldstid. Unger har godt av å kjede seg litt, som man sa i "gamle dager". Det stimulerer fantasien og kreativiteten deres. Dessuten blir det stressende for dem med så mye organiserte aktiviteter i hverdagen. Ungene må få slappet av litt også.

Nå er dette litt på sida av diskusjonen, men jeg måtte bare kommentere det. Det er ikke sånn at det er en heltidsjobb bare å "stimulere" ungen. Det klarer de fint selv, bare det blir lagt litt til rette.

[Leanne]

Så dere praktiserer det slik at barnet må forholde seg til forskjellige voksne fra dag EN, det er ikke rart barna har tilpasningsproblemer.

I min tid som førskolelærer hadde alle barna fast voksenperson så langt det lot seg gjøre.

"Først trygg, så ut i verden skritt for skritt.."

klart barna har EN primærkontakt de første dagene. Da er jo barnet i barnehagen bare noen timer - men det er også viktig at barnet og foreldrene blir introdusert for de andre voksne. For når barnet kommer i barnehagen neste dag - kan jo primærkontakten være syk.

Da blir det kaos for et lite barn

[Leanne]

For å bli litt med på denne diskusjonen, så er det jo ikke slik at de som ikke har ungene i barnehage, aldri slipper dem av syne heller... Selv om jeg ikke har ungen min i barnehage og ikke kommer til å ha det på en god stund, lar jeg jo andre passe ham, og han har overnatta hos besteforeldrene alene uten oss. Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å være hjemme med barna og å ikke la andre passe dem... Jeg tror også det er viktig at ungene er litt borte fra foreldrene, men jeg mener også at det er stor forskjell på å være hos besteforeldre de kjenner godt, og å være i barnehage hver eneste dag.

jeg regner jo med at de fleste som ikke har barna i barnehagen også har barnevakter.

Men jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg bevisst brukte flere forskjellige barnevakter, besteforeldre, tanter, venninner fra barnet var veldig liten (først 1 time borte - så lenger...) Slik at det vente seg til å være borte fra far/mor før det begynte i barnehage...

Jeg har møtt en del 3 åringer som begynner i barnehage og som aldri har hatt barnevakt - da sier det seg jo selv at overgangen til barnehage blir mye vanskeligere... (både for barn og mor)

[Gjest Gjest]

Barn skal bli syke, slik at de utvikler et adekvat immunforsvar. Barn som ikke blir syke, blir svært syke som voksne.

Joda, men det kommer an på. Min venninnes tvillinger har vært _veldig_ mye syke etter at de begynte i barnehage, det spørs om ikke det er veldig slitsomt for dem.

[Gjest Elastica]

Dette er en vanskelig problemstilling hvor man sjelden kan komme med noen fastisvar. Som regel, i en slik debatt, vil hver enkel forsvare sine valg, ut fra det som er den enkeltes bakgrunn for de valgene som er foretatt.

Først understreker jeg at jeg verken har lest rapporten, artikkelen eller hele tråden, men jeg har en rekke synspunkter på dette likevel. Aller mest fordi jeg har valgt å være hjemmeværende selv i seks år med tre barn.

Det er derfor en del ting jeg har både reflektert over og konkludert med. Først og fremst er jeg rimelig sikker på at de fleste foreldre gjør det som de mener er riktig for deres barn. Men jeg er ikke enig i den bombastiske påstanden om at barn alltid har det bedre hjemme med foreldrene. Dette er selvsagt avhengig av foreldrenes innsats, personlige ressurser og lignende. Likevel mener jeg at barn i ett til tre års-alder stort sett er fornøyd med foreldrenes selskap og aktivering. At barn ned i ett års-alder skulle ha behov for barnehage for skikkelig stimuli tror jeg bare gjelder de barna som har svært ressurssvake foreldre.

Antakeligvis står det en del interessant i rapporten rundt det med barns stressnivå og barnehagehverdag. Dette synes jeg er høyst betimelig at man debatterer. Og jeg skulle ønske at slike debatter kunne leve sitt eget liv uten at økonomi ble blandet inn i det. Jeg er klar over at det dreier seg om økonomi for mange, men det dreier seg også om hva samfunnet vårt aksepterer av bortplassering av omsorg for barn. Jeg synes det virker som grensen for en akseptabel barnehagehverdag er ferd med å forflytte seg. Og da er det ikke mer enn rett og rimelig at man tar slike rapporter på alvor. Jesper Juul mener selv at barnehageinstitusjonen er vårt tids største samfunnsekspriment, og det synes jeg er tankevekkende.

I tillegg synes jeg det er trist at foreldre oppriktig tror at de ikke kan skape en fullverdig hverdag for sine ett-, to- eller tre-åringer. Det tror jeg er helt feil.

Et annet aspekt ved dette, er at det i dag er stor forskjell på barnhagelovens regler om antall pedagoger ansatt i barnehager, og det reelle antallet. Det har i Norge vært mangel på utdannet barnehagepersonell i flere år, og dette tror jeg vil innvirke på kvaliteten på barnehagen på sikt. Det finnes mange konstituerte ped.ledere rundt i barnehager, og det er synd at det ikke stimuleres til at flere tar utdannelse – og forblir i barnehagene i stedet for å søke seg til skolen.

Til slutt nevner jeg at jeg hadde barna mine i barnehagen fra de var litt under tre år, i deltidsplass. Altså en kombinasjon mellom å være hjemme og fulltid i barnehagen. Jeg erfarte at to-dagers plass var for lite, men synes tre-dagers plass var optimalt. Jeg er takknemlig for at vi kunne ta oss råd til det, og ser at ungene mine har hatt stor glede av å ha en rolig hverdag i sine første leveår. Likevel forstår jeg at dette ikke kan overføres på andre, selv om det for oss fungerte utmerket.

[Gjest imli]

jeg regner jo med at de fleste som ikke har barna i barnehagen også har barnevakter.

Men jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg bevisst brukte flere forskjellige barnevakter, besteforeldre, tanter, venninner fra barnet var veldig liten (først 1 time borte - så lenger...) Slik at det vente seg til å være borte fra far/mor før det begynte i barnehage...

Jeg har møtt en del 3 åringer som begynner i barnehage og som aldri har hatt barnevakt - da sier det seg jo selv at overgangen til barnehage blir mye vanskeligere... (både for barn og mor)

Er enig i det altså, ville bare få frem at unger som ikke går i barnehage ikke går hjemme i beina på mor hele dagen liksom...

[Gjest Gjest_anne_*]

klart barna har EN primærkontakt de første dagene. Da er jo barnet i barnehagen bare noen timer - men det er også viktig at barnet og foreldrene blir introdusert for de andre voksne. For når barnet kommer i barnehagen neste dag - kan jo primærkontakten være syk.

Da blir det kaos for et lite barn

Det re meget viktig at denne primærkontakten blir barnets faste holdepunkt i ukene fremover etter oppstart, SAMTIDIG blir også barnet kjent med de andre voksne og knytter kontakt i barnets eget tempo. Viktig pedagogikk.

Selvfølgelig skal alle voksne introduseres for både foreldrene og barnet i begynnelsen.

Det er mere kaos for et lite barn å forholde seg til mange forskjellige voksne.

[Gjest imli]

Enig med mye av det Elastica skriver, spesielt dette med stressnivå hos barna i barnehage, og det at mange foreldre tror de ikke er "bra nok" for barna sine. Det synes jeg er veldig trist å høre når folk sier sånt, at ungene har det bedre i barnehagen enn hjemme, fordi mor/far ikke greier å stimulere dem nok... Jeg inbiller meg i alle fall ikke at en instiusjon er flinkere til å ta vare på mitt barn enn jeg er selv!

[Gjest Gjest_Anne_*]

jeg regner jo med at de fleste som ikke har barna i barnehagen også har barnevakter.

Men jeg skrev i et tidligere innlegg at jeg bevisst brukte flere forskjellige barnevakter, besteforeldre, tanter, venninner fra barnet var veldig liten (først 1 time borte - så lenger...) Slik at det vente seg til å være borte fra far/mor før det begynte i barnehage...

Jeg har møtt en del 3 åringer som begynner i barnehage og som aldri har hatt barnevakt - da sier det seg jo selv at overgangen til barnehage blir mye vanskeligere... (både for barn og mor)

barnet trenger bare lengre tilvenningstid, ikke verre enn det.

Som jeg har sagt før, barn blir utrygge med å ha mange å forholde seg til spes i småbarnsalderen.

[Gjest Gjest]

Jeg tror dette kommer an på barnet.

Noen unger trives veldig bra i barnehagen, mens andre passer bedre å være hjemme hos mor/far.

Ønsker man at ungen ikke skal gå i barnehage, så går det jo an at en jobber dag og en jobber kveld, eller at den hjemmeværende jobber i helger kanskje?