Småbarn har det best hjemme

[Gjest imli]

Mulig det finnes sånt NOEN steder, men det er langt fra et tilbud alle har tilgjengelig.

det finnes i de aller fleste byer pg tettsteder. som regel på helsestasjonene.

[la Flaca]

Jeg syntes nå 4-5 FORSKJELLIGE voksenpersoner DAGLIG itillegg til foreldrene) og 10-15 småtasser er "ørten" jeg da..... Det må jo føles helt kaotisk for et lite barn på rundt 1 år..... Aldri i mitt liv om jeg hadde utsatt mine små for et slikt kaos....

Et godt poeng, veldig enig!

[Gjest Gjest]

Du, det er babyer under året vi snakker om her. Behovet for å omgåes flere barn enn 2-3 på samme tid kommer ikke før ganske mye senere. Tror du virkelig en baby på foreks. 9 månder taper på å ikke være sammen med 40 unger hver dag, imot 2-3? Har du barn selv?

Jeg tror hun som skrev nok har, men jeg er mer usikker på deg i og med at du påstår at en baby på f.eks 9 mnd(hvor mange av de er i barnehage? Det er faktisk under 10% av de som faktisk er i barnehage) omgåes 40 barn pr dag. De fleste barn under året er da så visst ikke i barnehage. De har da strengt tatt ikke behov for å omgåes 2-3 barn heller om vi virkelig skal flisespikke i og med at de ikke leker sammen men ved siden av hverandre.

[Gjest Gjest]

Et godt poeng, veldig enig!

Kanskje informere dere om at barna har voksne som primært har ansvar for de. Dvs grupper på 3-4 barn med en primærvoksen.

[Gjest Gjest]

det finnes i de aller fleste byer pg tettsteder. som regel på helsestasjonene.

Jeg har bodd 7 ulike steder de siste 10 årene og kun ETT sted har de hatt et slikt tilbud. Kun det stedet jeg bor nå er ikke by eller større tettsted.

Så jeg gjenntar: dette tilbudet finnes sikkert NOEN steder.

[Gjest Gjest]

Men når man ikke har jobb, skal man jo ikke betale skatt. Synes du det er rettferdig om man må betale skatt for å være hjemme med ungene sine?

Og å ha flere barn er i alle fall en heltidsjobb...

Det var vel neppe poenget Når man jobber, betaler man skatt, og det er den skatten som er med på å sponse blant annet barnehager. Så argumentet ditt med at man får betalt for å ha barn i barnehage er feil: det er de skattepengene man selv har vært med på å betale inn til staten man får "tilbakebetalt" i form av "sponset" barnehage.

[Gjest Anne (TS)]

Jøss, tråden vokste til 3 sider på litt over tre timer.

Tydelig at dette opptar mange.

Jeg mener barna har det best hos mor og far såfremt det ikke foreligger omsorgsvikt i hjemmet. De fleste foreldre tror jeg ønsker å være hjemme men dagens materialistiske samfunn tvinger begge foreldre ut i arbeid. Hvor mye ser man barna, og hvor mye påvirkning har man. Barna vår blir oppdratt av andre fra de er født. Snart blir nok barnehage for de fra 3 år og opp obligatorisk, det har vært diskutert.

Man kan spørre seg hvilket samfunn man ønsker.

[Gjest Gjest]

Kontantstøtte vs sponset barnehageplass. Jeg fatter ikke at dere gidder. Setter dere mer enn to barn til verden så er det samfunnsmessig pluss uavhengig av om man velger å være hjemme med de de første årene eller jobbe og ha barna i barnehage. Bruker man kontantstøtten til å betale en svart dagmamma derimot så er det tap, tap og atter tap. De godkjenningsordningene som er for dagmammaer går på de som faktisk registrerer seg og det er noen minimumskrav til renhold og plass. De fleste dagmammaer sørger da så visst ikke for en sånn godkjennelse. Skal man jobbe i en barnehage må man levere fra seg en politiattest. Det finnes ikke noe sånt krav til dagmamma. Du får det faktisk ikke heller om du oppgir grunn at du skal jobbe som dagmamma. Det finnes gode dagmammaer, men sikkerheten og kontrollen der er mye dårligere enn den er i en barnehage.

[Gjest Nefertiti]

Jeg er overrasket over alle som sier at barnet må i barnehagen fordi man ikke har råd til noe annet. Jeg hadde håpet at det å plassere barnet i barnehagen eller ikke var et valg basert på hva man selv føler er best for barnet. Det å sette barnet sist på denne måten er feil prioritering av pengene. Er det viktigere å ha råd til å bo bra, dra på ferie, ny bil osv, eller at barnet ditt har det så bra som mulig? Er det virkelig mulig at voksene mennesker tenker og sier "jeg trur ikke det er bra for barnet mitt, men jeg har ikke råd til annet".

Akkurat hva som er best for barnet, skal ikke jeg legge meg opp i. Det kommer jo ann på barnet, på barnehagen og på hvor lenge barnet blir borte hver dag.

Personlig valgte vi at jeg var hjemme 14 måneder, så var pappaen hjemme 6 måneder, så jobbet jeg halv stilling 6 måneder. Nå når snuppa har passert to år, er hun i barnehagen fra 8 til 16-17 tre dager i uka, jeg henter henne 12 en dag og pappaen kl 12 en annen dag. Vi er heldige som har fleksible jobber, men jeg vet at jeg ville prioritert likt uansett da jeg virkelig trur at dette er det beste for barnet.

[la Flaca]

Jeg tror hun som skrev nok har, men jeg er mer usikker på deg i og med at du påstår at en baby på f.eks 9 mnd(hvor mange av de er i barnehage? Det er faktisk under 10% av de som faktisk er i barnehage) omgåes 40 barn pr dag. De fleste barn under året er da så visst ikke i barnehage. De har da strengt tatt ikke behov for å omgåes 2-3 barn heller om vi virkelig skal flisespikke i og med at de ikke leker sammen men ved siden av hverandre.

Hehe, du har helt rett i at det er etttåringer som diskuteres her. Leste av en eller annen grunn at artikkelen bare tok for seg barn under ett år.

Uansett, jeg foretrekker dagmamma mens barna er helt små. Eldstemann begynte i barnehage 2 år gammel, yngste var drøyt 1,5. Det fungerte bra med yngste siden han er er en veldig trygg og selvsikker unge. Men jeg vil si det kommer an på barnet om barnehage er det beste alternativet, eller dagmamma.

Å være hjemme med barna etter ett-årsalder er en økonomisk problemstilling, ikke mange har råd til det. Et alternativt er å jobb redusert.

[Gjest Gjest]

Barna vår blir oppdratt av andre fra de er født.

??

For det første er de fleste barn hjemme med foreldrene det første leveåret, så påstanden om "fra de er født" var vel en smule drøy?

For det andre er det foreldrene som oppdrar barna. Jeg gikk selv i barnehage fra jeg var 3 år, men har aldri oppfattet det som jeg ikke ble oppdratt av mine egne foreldre. Barnehagen var bare et sted jeg lekte meg og lærte morsomme ting. Mine holdninger og "oppdragelse" ble formet av foreldrene mine. Det var de som var omsorgspersonene i livet mitt, det faste holdepunktet i livet mitt, hjemmet mitt.

Skolen går MYE lengere enn barnehagen i en "oppdragerrolle", så om du er så bekymret for at barna skal bli "oppdratt av andre", bør du begynne med skolen, ikke barnehagen.

[Gjest Gjest]

Det å sette barnet sist på denne måten er feil prioritering av pengene. Er det viktigere å ha råd til å bo bra, dra på ferie, ny bil osv, eller at barnet ditt har det så bra som mulig? Er det virkelig mulig at voksene mennesker tenker og sier "jeg trur ikke det er bra for barnet mitt, men jeg har ikke råd til annet".

Hvor har du fått det fra at de som har barna i barnehage har råd til å bo bra, dra på ferie og ha ny bil? Vi har ikke råd til noe av dette, og det tror jeg det er mange andre småbarnsforeldre som ikke har heller.

Det er tydelig at det sitter noen på sin egen gyldne grein og ikke evner å forstå den økonomiske realiteten til andre mennesker.

[Gjest Gjest]

http://www.nrk.no/nyheter/1.6509343

"En av landets fremste eksperter på barns utvikling mener barnehagene ikke tilfredsstiller behovene til de minste barna".

Hva syns dere? Har barna det best hjemme eller i barnehagen?

Jeg har ikke lest svarene i denne tråden, jeg regner med at jeg vet hva som står der...

Da jeg gikk på lærerskolen for rundt hundre år siden, lærte vi at småbarn (under tre år) ikke hadde behov for sosialisering i barnehage.

Barnehage før 3-års alderen dekket foreldrenes behov, ikke barnas.

Utviklingen i samfunnet viser seg at dette kan ha noe for seg.

Småbarn (under 3 år) får stressrealterte sykdommer... hvorfor det?

Hva har endret seg de siste 20-årene, som gjør at småbarn i dag får sykdommer som for 20 år siden var utenkelig at barn under en viss alder skulle få?

Personlig tror jeg ikke barnehage er direkte skadelig for småbarn (under 3 år), jeg tror de aller fleste tåler det godt.

Men at de fleste har det best i mindre grupper, og da fortrinnsvis hjemme hos en av foreldrene, mener jeg er hevet over enhver tvil.

[Gjest Gjest]

Å være hjemme med barna etter ett-årsalder er en økonomisk problemstilling, ikke mange har råd til det.

Absolutt!

Et alternativt er å jobb redusert.

Det er langt fra alle jobber som har den muligheten.

[Gjest Gjest]

Jeg er overrasket over alle som sier at barnet må i barnehagen fordi man ikke har råd til noe annet. Jeg hadde håpet at det å plassere barnet i barnehagen eller ikke var et valg basert på hva man selv føler er best for barnet. Det å sette barnet sist på denne måten er feil prioritering av pengene. Er det viktigere å ha råd til å bo bra, dra på ferie, ny bil osv, eller at barnet ditt har det så bra som mulig? Er det virkelig mulig at voksene mennesker tenker og sier "jeg trur ikke det er bra for barnet mitt, men jeg har ikke råd til annet".

Akkurat hva som er best for barnet, skal ikke jeg legge meg opp i. Det kommer jo ann på barnet, på barnehagen og på hvor lenge barnet blir borte hver dag.

Personlig valgte vi at jeg var hjemme 14 måneder, så var pappaen hjemme 6 måneder, så jobbet jeg halv stilling 6 måneder. Nå når snuppa har passert to år, er hun i barnehagen fra 8 til 16-17 tre dager i uka, jeg henter henne 12 en dag og pappaen kl 12 en annen dag. Vi er heldige som har fleksible jobber, men jeg vet at jeg ville prioritert likt uansett da jeg virkelig trur at dette er det beste for barnet.

Vet du, jeg mener oppriktig at barn har det best av å være hjemme med mor eller far de første leveårene. Likevel så valgte vi å ha barna i barnehage mens vi selv blant annet fullførte utdannelse. Jeg tror ikke de har tatt noen skade av det selvom jeg på mange måter (også for min egen del) skulle ønske det hadde vært mere tid der. Men de har hatt det bra i barnehagen. Men barn i Norge i dag har pr definisjon ikke bra i en familie med f.eks dårlig økonomi. Å valgt motsatt ville ført til at de fikk "lide" på andre områder. Nå er ikke jeg den største materialisten av meg men det går da ikke an å melde seg ut av samfunnet for det. For at barnet ska ha det bra så er det faktisk viktig at man har en viss bostandard, at de har en del materielle goder, at foreldrene har råd til at de kan være med på ulike aktiviteter osv.

Det jeg forsøker å si er at noen ganger er det greit å tenke litt lengre enn sin egen nese og sin egen verden.

[Gjest imli]

Det var vel neppe poenget Når man jobber, betaler man skatt, og det er den skatten som er med på å sponse blant annet barnehager. Så argumentet ditt med at man får betalt for å ha barn i barnehage er feil: det er de skattepengene man selv har vært med på å betale inn til staten man får "tilbakebetalt" i form av "sponset" barnehage.

Ja, eller kontantstøtte. Eller noe annet. De fleste har jo jobbet tidligere, og får nå litt igjen via kontantstøtta. Dessuten funker ikke argumentet ditt helt da det er mange trygdeytelser man kan motta uten at man er i jobb. Barnetrygd, dagpenger, overgangsstønad, omsorgslønn osv.

[Gjest imli]

Ja, eller kontantstøtte. Eller noe annet. De fleste har jo jobbet tidligere, og får nå litt igjen via kontantstøtta. Dessuten funker ikke argumentet ditt helt da det er mange trygdeytelser man kan motta uten at man er i jobb. Barnetrygd, dagpenger, overgangsstønad, omsorgslønn osv.

For ikke å snakke om foreldrepenger

[Gjest Gjest]

Jeg er overrasket over alle som sier at barnet må i barnehagen fordi man ikke har råd til noe annet. Jeg hadde håpet at det å plassere barnet i barnehagen eller ikke var et valg basert på hva man selv føler er best for barnet. Det å sette barnet sist på denne måten er feil prioritering av pengene. Er det viktigere å ha råd til å bo bra, dra på ferie, ny bil osv, eller at barnet ditt har det så bra som mulig? Er det virkelig mulig at voksene mennesker tenker og sier "jeg trur ikke det er bra for barnet mitt, men jeg har ikke råd til annet".

(...)

Hven sier at alle bor bra, drar på ferie og har bil? Du tar som utgangspunkt at man skaffer seg alt dette, på bekostning av barnet, og at det er DET vi mener når vi sier vi ikke har råd. Det er helt feil.

Vi er unge, bor i en liten, usentral leilighet, har ikke bil, og ferie er gratis på hytta til svigers. Siden vi er unge og nyutdannede, har vi faktisk ikke voldsomt god råd.

Vi må ha et sted å bo. Vi bor så billig som mulig. Vi må ha mat på bordet. Hvordan mener du vi skal prioritere annerledes? Hva mener du vi skal kutte ned på?

[Gjest Gjest]

Hehe, du har helt rett i at det er etttåringer som diskuteres her. Leste av en eller annen grunn at artikkelen bare tok for seg barn under ett år.

Uansett, jeg foretrekker dagmamma mens barna er helt små. Eldstemann begynte i barnehage 2 år gammel, yngste var drøyt 1,5. Det fungerte bra med yngste siden han er er en veldig trygg og selvsikker unge. Men jeg vil si det kommer an på barnet om barnehage er det beste alternativet, eller dagmamma.

Å være hjemme med barna etter ett-årsalder er en økonomisk problemstilling, ikke mange har råd til det. Et alternativt er å jobb redusert.

Øh. Altså du gjør da langt i fra det beste for barna dine selv her. Du velger den dårligste løsningen av de alle og forsøker å overbevise andre om at den er den beste? Du drar inn økonomi. Men mulig det er sånn at det er det som gjør at du argumenterer(om enn svært dårlig) for hvorfor dagmamma er det beste og? Det er da ikke tvil om at barnehage er en dyrere løsning i forhold til dagmamma. Om dette ikke er en problemstilling for deg så oppfordrer jeg deg faktisk til å si ifra deg kontantstøtta. Du er faktisk ikke hjemme med egne barn. Jeg håper i grunnen at du nå sier at du ikke har mottatt kontantstøtte, da har du i det minste et snev av troverdighet igjen.

Du viser jo null insikt i hva forskjellen på dagmamma og barnehage faktisk er.

[Gjest imli]

Hven sier at alle bor bra, drar på ferie og har bil? Du tar som utgangspunkt at man skaffer seg alt dette, på bekostning av barnet, og at det er DET vi mener når vi sier vi ikke har råd. Det er helt feil.

Vi er unge, bor i en liten, usentral leilighet, har ikke bil, og ferie er gratis på hytta til svigers. Siden vi er unge og nyutdannede, har vi faktisk ikke voldsomt god råd.

Vi må ha et sted å bo. Vi bor så billig som mulig. Vi må ha mat på bordet. Hvordan mener du vi skal prioritere annerledes? Hva mener du vi skal kutte ned på?

For så vidt enig, men det er mulig å prioritere litt annerledes likevel for mange.

Hos oss er jo jeg som sagt hjemme nå, mannen min tjener ca 300.000 i året, vi har null formue, vi har huslån på ca 7.000 i mnd, pluss alle andre regninger, og mat. Likevel klarer vi oss sånn helt akkurat, i alle fall for en periode. Kjøper bare det aller aller nødvendigste. Kanskje ikke alle kan gjøre dette, men vi greier det i alle fall, og er på ingen måte rike.