Småbarn har det best hjemme

[Knøttet]

Men de som jobber, betaler skatt. I tillegg gjør de en jobb.

(Jada, det er en jobb å passe på et barn også, men ikke i nærheten av en heltidsjobb.)

Heh, det er nesten mer enn en heltidsjobb å passe på barn. En jobb er man ferdig med når man kommer hjem (som regel, iallfall) men et barn trenger deg 100% av tiden den første tiden, og når de blir eldre så opptar de mye mer av tida di enn en jobb ville gjort.

Jeg er overrasket over alle som sier at barnet må i barnehagen fordi man ikke har råd til noe annet. Jeg hadde håpet at det å plassere barnet i barnehagen eller ikke var et valg basert på hva man selv føler er best for barnet. Det å sette barnet sist på denne måten er feil prioritering av pengene. Er det viktigere å ha råd til å bo bra, dra på ferie, ny bil osv, eller at barnet ditt har det så bra som mulig? Er det virkelig mulig at voksene mennesker tenker og sier "jeg trur ikke det er bra for barnet mitt, men jeg har ikke råd til annet".

Akkurat hva som er best for barnet, skal ikke jeg legge meg opp i. Det kommer jo ann på barnet, på barnehagen og på hvor lenge barnet blir borte hver dag.

Personlig valgte vi at jeg var hjemme 14 måneder, så var pappaen hjemme 6 måneder, så jobbet jeg halv stilling 6 måneder. Nå når snuppa har passert to år, er hun i barnehagen fra 8 til 16-17 tre dager i uka, jeg henter henne 12 en dag og pappaen kl 12 en annen dag. Vi er heldige som har fleksible jobber, men jeg vet at jeg ville prioritert likt uansett da jeg virkelig trur at dette er det beste for barnet.

Det er mulig det er folk som tenker det du skriver, men i vårt tilfelle er det ikke slik, og det tror jeg gjelder mange. Jeg skjønner ikke hva vi skulle prioritert bort siden vi bor billig, lever billig, ikke har bil eller annen unødvendig luksus. Mener du at vi skal selge tv-en vår da, dataen, slutte å besøke besteforeldrene til gutten vår? Vi kan faktisk ikke prioritere annerledes siden vi lever sparsommelig, men jeg er enig med deg at det er ille hvis folk prioriterer en ferie fremfor det de mener er best for barnet sitt.

Personlig tror jeg ikke at barna har vondt av å gå i barnehagen fra de er ca 1 år (men helst ikke tidligere), samtidig som jeg tror at de godt kan være hjemme til de iallfall er 2-3 år. Jeg tror ikke de trenger den sosialiseringen barnehagen gir de før de er på den alderen, i tillegg til den pedagogiske læringen, så klart.

Angående dagmamma så tror jeg det finnes mye forskjellig der ute, men jeg vil nok foretrekke barnehage. Føler at barnehage er tryggere, de har pedagoger og andre som er utdannet innen faget, én dagmamma kan ikke følge like mye med på ungene som flere barnehageansatte kan.

[Gjest Gjest]

For så vidt enig, men det er mulig å prioritere litt annerledes likevel for mange.

Du mener du vet bedre enn folk selv om hva de har råd til?

Vi KLARER IKKE å leve på bare den enes inntekt selv om vi har lavere bokostnader enn dere. Vi har f.eks begge store studielån.

[Gjest Gjest_tittentei_*]

normen i en barnehage er 3 småbarn per voksen. Dette er en norm som barnehagene strekker.

I de barnehagene hvor de putter 18 1-2-3-åringer sammen med 5-6 voksne i en avdeling oppleves dette som kaotisk. Det er mye støy, små barn leker over større areal, og ja, arealnormen er dobbelt så stor for småbarn, men det betyr ikke at småbarnsavdelingen er støre. Arealet blir regnet av hele barnehagen.

La oss gå ut i fra at den første i barnehagen kommer på jobb ca halv syv, så kommer de spredt utover til klokken er ti. deretter begynner de å gå på pause fra kl 10.30, lunsj kl 12 og deretter pauseavikling igjen helt til den første går hjem klokken to.

Den effektive voksentiden i barnehagen er ikke 3 barn per voksen.

En god dagmamma er med barna, tar pauser når barna sover/leker.

Jeg har selv min ettåring i barnehage, et bevisst valg, personalet er gode, planene, kvaliteten på barnehagen, hms plan, hygiene, målsettinger i henhold til rammeplanen er bra.

Jeg tilbringer litt tid i barnehagen, tar gjerne en kopp kaffe før jeg går, dette for å være sammen med barnet mitt, men også for å observere samspillet mellom de voksne, voksne-barn.

Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ha barnet mitt i en god barnehage hadde jeg uten tvil valgt en god dagmamma som så barnet mitt og barnets behov.

Desuten å hevde at en bruker dagmamma for å motta kontantstøtte r tull. De fleste dagmammaer tar ca 5000-6000 i mnd, noe som da hjør at en er i samme pris som om en har barnehage.

Har tre barn som begynte i barnehage i forskjellig alder, og ser ikke at noen har tatt skade av det.

Jobber også som leder i barnehage og synes ikke ett-åringer har det så godt der om barnehagene presser normen og utnytter ressursene. En hverdag med mange barn og mye støy oppfattes stressende for en del ett-åringer.

Er barnehagen god og har fokus på de viktige tingene er det ikke en bedre løsning å bruke dagmamma.

Alle må ta de valg som passer en selv, og vi må gå dypt i oss selv før vi kritiserer andre for deres valg.

[Gjest Gjest]

For så vidt enig, men det er mulig å prioritere litt annerledes likevel for mange.

Hos oss er jo jeg som sagt hjemme nå, mannen min tjener ca 300.000 i året, vi har null formue, vi har huslån på ca 7.000 i mnd, pluss alle andre regninger, og mat. Likevel klarer vi oss sånn helt akkurat, i alle fall for en periode. Kjøper bare det aller aller nødvendigste. Kanskje ikke alle kan gjøre dette, men vi greier det i alle fall, og er på ingen måte rike.

Såvidt jeg har forstått av dine andre innlegg, har ikke du noe særlig utdanning (og jeg tror det gjelder mannen også?). Det betyr at du ikke har noe særlig studielån.

Vi har derimot begge 5 års høyere utdanning, og studielån på at par hundre tusen hver. Vi har såpass mye gjeld og så lav inntekt (siden vi er nyutdannede og unge, hurra) at vi faktisk ikke -får- noe huslån, som dere jo har fått

[Siona]

Jeg tror (faktisk!) at det var bra for datteren min å begynne i barnehagen da hun var rundt året. Hun kjedet seg forferdelig her hjemme sammen med meg, og ble bare sutrete og vanskelig dersom vi ikke hadde program hele dagen hver eneste dag. Barnehagen elsket hun fra dag en. Hun er strålende fornøyd hele dagen (ifølge personalet), og vil omtrent ikke hjem.

Men vi har vært veldig opptatt av at hun ikke skal ha for lange dager, og at terskelen for å holde henne hjemme når hun virker trøtt og sliten skal være lav. Første halvåret var hun vel i barnehagen i snitt fire dager i uken, og hadde 6 timers dager. Jeg har ingen dårlig samvittighet for det! Nå er hun akkurat fyllt to år, og har maks 7 timer i barnehagen pr dag.

Jeg tror imidlertid at det er stor forskjell på barn i forhold til når de er klar for barnehage. Jeg ser bare på mine to hvor vanvittig stor forskjell det er på dem. Med størstejenta har alt gått i turbofart fra dag en, hun sitter aldri i ro og det skal skje noe hele tiden. Hun har vært veldig tidlig ute i utviklingen på omtrent alle områder, og hun er til tider veldig krevende om hun ikke får utløp for all energien sin. Minstejenta derimot, tar livet med ro, og lar tingene gå sin gang uten hastverk. Kan hende jeg ikke er like komfortabel med å sende henne i barnehagen når hun blir 13 mnd...

Endret 5. mars 2009 av Siona

[Myrthel]

Mange skriver at de ikke vet hva de skal kutte ned på for å være hjemme...Dette kan selvsagt ikke jeg svare på... Men jeg kan beskrive oss selv.. Jeg er hjemmeværende med 3 barn (to går på skolen, men ikke SFO selvsagt - siden jeg er hjemme)

Vi klarer oss fint på en inntekt, men det er klart at vi må prioritere ting. Vi drar ikke til syden flere ganger i året (som mange gjør), vi har ikke helt nye biler, vi pusser opp når vi har råd (tar ikke opp lån for det), vi spiser ikke ofte på restauranter... Men vi er masse ute i skog og mark... sommer som vinter, vi drar på hytteturer, spiser masse god mat hjemme og koser oss....

Hadde jeg jobbet, MÅTTE vi hatt to biler (det har vi i dag også - men vi kan kvitte oss med den ene nårsomhelst - hvis det skulle være behov for det. Det hadde vi ikke kunnet om jeg skulle jobbe)

Vi hadde vært nødt ha en full barnehageplass og full SFO plass. Itillegg hadde vi også vært nødt til å ha hjelp enkelte ettermiddager/kvelder (fordi mannen min har meget uregelmessige arb. tider - og det ville jeg antagelig også hatt - utifra yrket mitt)

Hadde jeg jobbet ville vi sikkert hatt behov for flere sett med vintertøy, støvler osv enn det vi har nå (ikke lett å få vasket og tørket alt på noen kveldstimer og en kort natt). Vi hadde sikkert også vært nødt til å ty til mer dyr ferdigmat.

Dette er bare en liten del av hva vi hadde vært nødt til å trekke ifra min inntekt (eller begges da... men lettere å se regnestykket utifra en "ny" inntekt) Hva hadde jeg da sittet igjen med i lønn - for å ha jobbet fullt??

Itillegg til at ungene var borte hele dagen, måtte vekkes tidlig - det ble mye stress?? osv...... Når skulle jeg hatt overskudd til å hjulpet de to eldste med lekser, kjørt de på masse fritidsaktiviteter? Når skulle jeg hatt god tid til å lese for vesla, synge sammen med henne?

Vi (min mann og jeg) valgte sammen at jeg skulle være hjemme - når vi fikk barn... (hvor lenge - er selvsagt helt åpent). Han tjener mye bedre enn jeg gjorde, så det var ikke noe alternativ og velge motsatt.

Jeg ønsket meg veldig barn, og det å få være sammen med de under hele oppveksten er helt fantastisk... Og tiden flyr så fort, plutselig er barndommen over - og da vil jeg ikke sitte her og føle at jeg har gått glipp av noe av den.... Før skolestart - får ungene sove til de selv våkner, vi koser oss med frokost og nyter dagene sammen. Nå er det bare meg og vesla som er hjemme, mens de andre er på skolen.

Hun kjeder seg aldri... Det ordet har jeg ikke hørt... Hun leker, hjelper meg med husarbeid og matlaging (noe hun lærer mye av) og vi er mye ute i skog og mark.

En ettermiddag går hun på en aktivitet, og hun har da virkelig ingen problem med å omgås de andre barna der - selvom hun ikke har gått i barnehagen..

Hun virker derimot veldig mye tryggere, enn mange av de andre barna - som ikke tørr å slippe mamma`ne sine av syne... (men så er hun ikke vant til at jeg leverer henne og "går ifra henne" heller.... Hun vet at jeg bestandig er der..

Dette har jeg sett tydelig hos de to eldste også....

Selvsagt forstår jeg at noen ikke kan velge å være hjemme, men for meg hadde da alternativet vært å ikke fått barn - eller å ventet noen år, til jeg hadde tjent opp mer sparepenger.

Det er også folk som uforskyldt kommer opp i økonomisk krise og de som er alene foreldre - som barnehagen er "en reddende engel" for - og det er jo bare fint... Men det er nok mange barn der ute, som ikke hadde behøvd å være i barnehagen fra de var under året...

[Gjest imli]

Du mener du vet bedre enn folk selv om hva de har råd til?

Vi KLARER IKKE å leve på bare den enes inntekt selv om vi har lavere bokostnader enn dere. Vi har f.eks begge store studielån.

For mange. Snakker ikke om DEG.

[Gjest Nefertiti]

Ser jeg har fått en del reaksjoner på innlegget mitt over om prioritering av midlene. Gjennomgangstonen er at man absolutt ikke har råd til å gjøre det annerledes.

Hvis man ikke har råd til å gi barnet det man føler er best for barnet, bør man kanskje avvente litt å få barn? Jeg kunne aldri tenkt meg å få barn i en situasjon der jeg ikke hadde pengene, eller muligheten til å gjøre de prioriteringene, som kreves for å gi barnet mitt en best mulig oppvekst.

Det handler jo om prioriteringer. Vi hadde nok midler til å være hjemme et halvt år ekstra, og ta et halvt år med deltid. Dette var oppsparte midler, det vil si at vi hadde planlagt fra før vi fikk barn at vi ønsket å gi barnet mer tid hjemme, og en gradvis overgang til barnehage. Personlig er min overbevisning at det ikke er bra for mitt barn å være i barnehagen fulltid fra ca 1 år. Og jeg kunne virkelig ikke tenkt meg å ta et valg jeg ikke følte var barnets beste, da hadde jeg heller utsatt å få barn.

[Gjest imli]

Såvidt jeg har forstått av dine andre innlegg, har ikke du noe særlig utdanning (og jeg tror det gjelder mannen også?). Det betyr at du ikke har noe særlig studielån.

Vi har derimot begge 5 års høyere utdanning, og studielån på at par hundre tusen hver. Vi har såpass mye gjeld og så lav inntekt (siden vi er nyutdannede og unge, hurra) at vi faktisk ikke -får- noe huslån, som dere jo har fått

Det er sant, men regner ikke med vi er de eneste småbarnsforeldrene uten utdanning

[Gjest bhgmamma]

og samtidig kommer denne artikkelen : http://www.aftenposten.no/jobb/article2961335.ece

Det er ikke bare den helt kortsiktige økonomiske støyten som tas hvis man velger å være hjemme i lang tid. Mange par går fra hverandre og det kan derfor være farlig å basere seg på kun mannens inntekt (eller omvendt) også mtp framtiden.

Vi har vår 14 mnd gamle gutt i bhg i 4-6 timer hver dag, og 2 av disse sover han. Grunnen til kort dag er at en leverer og en henter, samt at jeg jobber turnus og dermed kan levere senere noen dager og hente tidligere andre dager. Han begynte rett etter ettårsdagen. Det er ikke tvil om at han storkoser seg! Han blir kjempeivrig og glad når vi kommer til bhg og fyker alltid rett bort til de andre barna for å leke "sammen" ved siden av. Selvom det ikke er nødvendig sosialt sett å være sammen med andre så tidlig, synes jeg at det ikke kan være tvil om at han har stort utbytte av de andre barna! Det er vel bare å se på hvordan små barn koser seg med sine eldre søsken. Derfor har jeg han i bhg også de dagene jeg er hjemme, selvom jeg kunne ha lyst til å ha han her, han har det rett og slett så moro i bhg!

Nå er jo like store individuelle forskjeller på så små barn som på andre folk, og mange foretrekker sikkert mamma og pappa, mens andre trives godt i sosiale sammenhenger

[Donpedro]

Alle kan ikke kutte. Vi bruker den ene inntekten sånn ca på huslån + husleie + studielån. Har ikke bil og drar ikke til syden. Skulle den ene sluttet å jobbe hadde vi ikke hatt råd til mat rett og slett.

Vi bor ikke fancy, har leilighet i 4 etg uten heis som ikke er pusset opp. Skal vi liksom flytte, vi da? Selge leiligheten vår for at den ene skal kutte ut jobben og kjede seg DØNN i hjel med et barn hjemme

...fordi none mener at det er best for vårt barn.

I think not.

[Gjest Miley]

Det var vel neppe poenget Når man jobber, betaler man skatt, og det er den skatten som er med på å sponse blant annet barnehager. Så argumentet ditt med at man får betalt for å ha barn i barnehage er feil: det er de skattepengene man selv har vært med på å betale inn til staten man får "tilbakebetalt" i form av "sponset" barnehage.

Du betaler neppe så mye skatt at det dekker inn det staten spytter inn for din unge. Husk at skatten din deles også på alle den andre godene du får i dette landet.

Jeg er overrasket over alle som sier at barnet må i barnehagen fordi man ikke har råd til noe annet. Jeg hadde håpet at det å plassere barnet i barnehagen eller ikke var et valg basert på hva man selv føler er best for barnet. Det å sette barnet sist på denne måten er feil prioritering av pengene. Er det viktigere å ha råd til å bo bra, dra på ferie, ny bil osv, eller at barnet ditt har det så bra som mulig? Er det virkelig mulig at voksene mennesker tenker og sier "jeg trur ikke det er bra for barnet mitt, men jeg har ikke råd til annet".

Akkurat hva som er best for barnet, skal ikke jeg legge meg opp i. Det kommer jo ann på barnet, på barnehagen og på hvor lenge barnet blir borte hver dag.

Personlig valgte vi at jeg var hjemme 14 måneder, så var pappaen hjemme 6 måneder, så jobbet jeg halv stilling 6 måneder. Nå når snuppa har passert to år, er hun i barnehagen fra 8 til 16-17 tre dager i uka, jeg henter henne 12 en dag og pappaen kl 12 en annen dag. Vi er heldige som har fleksible jobber, men jeg vet at jeg ville prioritert likt uansett da jeg virkelig trur at dette er det beste for barnet.

Nei, man kan jo velge bort middagsmat, men det er ikke bra for ungen det heller. Dersom valget står mellom ny bil og barnehage så er man såpass rik at man har et valg. De fleste som må ha barn i barnehage så tidlig har ikke et valg. Det er stor forskjell.

[Leanne]

mine barn begynte i barnehage da de var 9 mnd og 14 mnd. Min eldste var kun 9 mnd, men gikk da kun 3 dager i uka, minsten var 14 mnd og gikk 4 dager i uka. Begge stor trivdes fra dag 1 og er trygge og sosiale barn i dag. De er nå 2 og 4. De har begge byttet barnehage en gang, men det gikk smertefritt for begge.

De har ikke så lange dager, da jeg er ped leder og jobber i samme barnehage. De er der litt under 7 timer, noen dager kortere da min mann har andre arbeidstider. Hvis han begynner senere enn meg, leverer han de..

Vi har også en fri dag i uka som vi bruker til å kose oss hjemme

Jeg ser jo barna mine når jeg er på jobb også - selv om de er på andre avdelinger.

[Siona]

De fleste som må ha barn i barnehage så tidlig har ikke et valg. Det er stor forskjell.

Mener du de som sender barn i barnehagen fra ettårsalder? Eller tidligere? Av alle de jeg kjenner som har små barn, er det veldig få som ikke har hatt barnehageoppstart når barnet har vært rundt året. Og jeg tror (uten at jeg har direkte innsyn i privatøkonomien til folk ) at flertallet av disse kunne vært hjemme lenger, eller ihvertfall jobbet deltid, om de hadde ønsket. Mitt inntrykk er at de fleste synes det er helt greit å sende ettåringer i barnehage, og ikke at de gjør det kun fordi de ikke har et valg.

[Gjest Miley]

Mener du de som sender barn i barnehagen fra ettårsalder? Eller tidligere? Av alle de jeg kjenner som har små barn, er det veldig få som ikke har hatt barnehageoppstart når barnet har vært rundt året. Og jeg tror (uten at jeg har direkte innsyn i privatøkonomien til folk ) at flertallet av disse kunne vært hjemme lenger, eller ihvertfall jobbet deltid, om de hadde ønsket. Mitt inntrykk er at de fleste synes det er helt greit å sende ettåringer i barnehage, og ikke at de gjør det kun fordi de ikke har et valg.

Nå tenkte jeg faktisk tidligere. Fra ett år synes faktisk jeg det er helt greit å sende unger i barnehagen. Jeg burde ha skrevet dette ja

[Gjest Gjest]

Et godt råd til alle kvinner:

Gjør det som dere selv mener er riktig. Ikke hør på hva eksperten, venninna eller nabokjærringa sier. Det som er rett for èn familie trenger ikke være det beste for din familie. Ikke bare vi voksne er ulike, også unger er det.

Hilsen mamma til 3

[Gjest en annen mamma til tre]

Et godt råd til alle kvinner:

Gjør det som dere selv mener er riktig. Ikke hør på hva eksperten, venninna eller nabokjærringa sier. Det som er rett for èn familie trenger ikke være det beste for din familie. Ikke bare vi voksne er ulike, også unger er det.

Hilsen mamma til 3

JA!

[Gjest nærmere 30 og nyutdannet]

Ser jeg har fått en del reaksjoner på innlegget mitt over om prioritering av midlene. Gjennomgangstonen er at man absolutt ikke har råd til å gjøre det annerledes.

Hvis man ikke har råd til å gi barnet det man føler er best for barnet, bør man kanskje avvente litt å få barn? Jeg kunne aldri tenkt meg å få barn i en situasjon der jeg ikke hadde pengene, eller muligheten til å gjøre de prioriteringene, som kreves for å gi barnet mitt en best mulig oppvekst.

Det handler jo om prioriteringer. Vi hadde nok midler til å være hjemme et halvt år ekstra, og ta et halvt år med deltid. Dette var oppsparte midler, det vil si at vi hadde planlagt fra før vi fikk barn at vi ønsket å gi barnet mer tid hjemme, og en gradvis overgang til barnehage. Personlig er min overbevisning at det ikke er bra for mitt barn å være i barnehagen fulltid fra ca 1 år. Og jeg kunne virkelig ikke tenkt meg å ta et valg jeg ikke følte var barnets beste, da hadde jeg heller utsatt å få barn.

mange av oss som er nyutdannede nærmer oss 30 år, og det er jo da virkelig idiotisk å vente med å få barn til man har steget i lønn fordi noen mener ettåringer ikke har det bra i barnehage?

jeg ønsker meg flere barn, og jeg kan slett ikke vente på at livet mitt er perfekt nok for alle andre.

det vil jo være fullstendig uoppnåelig om man skal tilfredsstile alle andre krav til hva som er best for hvem.

skal jeg være risikere å være barnløs fordi vi ikke har råd til å være hjemmeværende mor/far over lengre tid?

[Gjest Gjest]

Alle må gjøre det som er best for dem.

[Myrthel]

Alle må gjøre det som er best for dem.

Her gjør vel mange det som er best og enklest for de VOKSNE... Men hva er best for et lite barn fra ca 9 mnd og oppover...?