Småbarn har det best hjemme

[Gjest Gjest]

Her gjør vel mange det som er best og enklest for de VOKSNE...

Evt det som er MULIG. Å påstå at folk generelt enkelt kan unngå å sende 1-3 åringer i barnehage er i beste fall uvitenhet.

[Leanne]

Her gjør vel mange det som er best og enklest for de VOKSNE... Men hva er best for et lite barn fra ca 9 mnd og oppover...?

leste faktisk en artikkel om dette temaet i foreldre og barn (eller mamma?) om dette temaet før jul..

konklusjonen der var at foreldrene gjør det de mener er best for deres barn. Foreldre uten høyere utdannelse mente at det var best for barna å være hjemme, mens foreldre med høyere utdannelse sendte barna i barnehagen da de mente at det var best for barna...

Jeg sendte min eldste i barnehagen fra hun var 9 mnd. Jeg hadde valgt 42 uker permisjon med 100 % lønn. Da hun var 9 mnd var permisjonen over. Hun gikk 3 dager i barnehage og vi var 2 dager hjemme. På den tiden var jeg student, så hun var aldri i barnehagen lenger enn fra 9 til 15 og på den tiden sov hun jo også 2 timer - så det var jo bare 4 timer våken tid...

Hun stor trivdes fra første stund - trengte nesten ingen tilvenning en gang... Nr 2 startet i barnehagen da han var 14 mnd (fikk ikke plass før). Dette gikk også veldig greit

Jeg har en stor familie og mange venner som vi besør ofte så barna hadde ingen problemer med å knytte seg til nye voksne når de begynte i barnehagen. Mormor, farmor, to tanter, en onkel og 4 forskjellige venninner hadde allerede sittet barnevakt før de begynte i barnehagen - så de var nok trygge på å forholde seg til ørten andre

[Modic]

Er det uaktuellt å prioritere annerledes, er det det du mener?

De fleste (det finnes sikkert unntak) plasserer en ettåring i barnehage fordi de ikke har råd til å være hjemme med ham / henne, ikke fordi de så absolutt mener at barnehagen er det beste stedet for en ettåring.

Når det er sagt, så tror jeg mange ettåringer har det bra i barnehage, men minst like mange foreldre hadde nok gjerne vært hjemme med dem lenger, om lommeboka hadde strukket til.

(Dette var et svar tilbake til den som spurte meg om hva jeg mente, da jeg skrev et av de første svarene til TS. Jeg har ikke lest alle innleggene i mellom, og dette var ikke svar til innleggene over her.)

Endret 5. mars 2009 av Modic

[Gjest Gjest_Anne_*]

leste faktisk en artikkel om dette temaet i foreldre og barn (eller mamma?) om dette temaet før jul..

konklusjonen der var at foreldrene gjør det de mener er best for deres barn. Foreldre uten høyere utdannelse mente at det var best for barna å være hjemme, mens foreldre med høyere utdannelse sendte barna i barnehagen da de mente at det var best for barna...

Jeg sendte min eldste i barnehagen fra hun var 9 mnd. Jeg hadde valgt 42 uker permisjon med 100 % lønn. Da hun var 9 mnd var permisjonen over. Hun gikk 3 dager i barnehage og vi var 2 dager hjemme. På den tiden var jeg student, så hun var aldri i barnehagen lenger enn fra 9 til 15 og på den tiden sov hun jo også 2 timer - så det var jo bare 4 timer våken tid...

Hun stor trivdes fra første stund - trengte nesten ingen tilvenning en gang... Nr 2 startet i barnehagen da han var 14 mnd (fikk ikke plass før). Dette gikk også veldig greit

Jeg har en stor familie og mange venner som vi besør ofte så barna hadde ingen problemer med å knytte seg til nye voksne når de begynte i barnehagen. Mormor, farmor, to tanter, en onkel og 4 forskjellige venninner hadde allerede sittet barnevakt før de begynte i barnehagen - så de var nok trygge på å forholde seg til ørten andre

Barn som knytter seg lett til andre, KAN ha utrygge rammer hjemme (mange å forholde seg til). Der for søker de lett andre voksne.

[Gjest Gjest]

Noen barn takler barnehage fra veldig tidlig alder, andre må bruke litt lenger tid. Når jeg sier takle så mener jeg at de trives og ikke har noen bekymringer når det gjelder hverdagen sin i bhg.

Jeg har ikke barn enda men har jo planer om å få det en dag. Jobber i barnehage selv og mener en dag på småbarnsavdelinga er fin for de minste. Ofte sover de store deler av dagen de er der, så resten går med i spising og leking. Jeg tror småbarn har godt av å kunne venne seg til andre personer i livet sitt. Det er ikke det samme å gå hjemme med barna til de er i skolealder i dag som det var for 30 år siden. Da var det ofte mange barn hjemme som man kunne leke med. Frykter at det blir veldig mye lek med mamma eller pappa og ikke så mye sosialisering for barna nå tildags.

Skal ikke si at dette gjelder alle, men min erfaring er ihvertfall den at barn som har korte dager eller kort uke ikke kommer like godt inn i rutinene som de med full plass gjør. Tilvenningen blir lengre og de har større vansker med å få seg venner siden de ser dem sjeldnere. Nå snakker jeg da om større barn enn de på 1 år.

Men man ser jo at jo større barna blir jo mer stimuli trenger de. Da må man være ganske flink som hjemmeværende til å kunne tilfredstille alle disse behovene som barnet får etterhvert.

Men jeg som de fleste andre håper at det blir bedre permisjonsordninger for foreldrene, ihvertfall såpass at barnet får kommet seg over første leveår før det må i barnehage på fulltid. Jeg blir ikke blind selv om jeg jobber i barnehage, men mine erfaringer gjør meg trygg på at barn ikke tar skade av det

[Gjest Gjest_Anne_*]

Noen barn takler barnehage fra veldig tidlig alder, andre må bruke litt lenger tid. Når jeg sier takle så mener jeg at de trives og ikke har noen bekymringer når det gjelder hverdagen sin i bhg.

Jeg har ikke barn enda men har jo planer om å få det en dag. Jobber i barnehage selv og mener en dag på småbarnsavdelinga er fin for de minste. Ofte sover de store deler av dagen de er der, så resten går med i spising og leking. Jeg tror småbarn har godt av å kunne venne seg til andre personer i livet sitt. Det er ikke det samme å gå hjemme med barna til de er i skolealder i dag som det var for 30 år siden. Da var det ofte mange barn hjemme som man kunne leke med. Frykter at det blir veldig mye lek med mamma eller pappa og ikke så mye sosialisering for barna nå tildags.

Skal ikke si at dette gjelder alle, men min erfaring er ihvertfall den at barn som har korte dager eller kort uke ikke kommer like godt inn i rutinene som de med full plass gjør. Tilvenningen blir lengre og de har større vansker med å få seg venner siden de ser dem sjeldnere. Nå snakker jeg da om større barn enn de på 1 år.

Men man ser jo at jo større barna blir jo mer stimuli trenger de. Da må man være ganske flink som hjemmeværende til å kunne tilfredstille alle disse behovene som barnet får etterhvert.

Men jeg som de fleste andre håper at det blir bedre permisjonsordninger for foreldrene, ihvertfall såpass at barnet får kommet seg over første leveår før det må i barnehage på fulltid. Jeg blir ikke blind selv om jeg jobber i barnehage, men mine erfaringer gjør meg trygg på at barn ikke tar skade av det

Hvordan kan du si at barn ikke tar skade av det når det er nettop det forskningen sier. Hvis du vet litt om barn så vet du også at små barn lærer best ved å ha få mennesker å forholde seg til.

[Gjest Gjest]

Men jeg tenker litt på folk som har utdannet seg over lengre tid og skal jobbe i et yrke som er i stadig forandring. Er det da så forbaska lurt å gå hjemme i 2-3 år? Da henger man jo langt etter hva som kreves av deg i yrket ditt? Det er jo en fare for å bli utdatert hvis man velger å gå hjemme i mange år. Da blir jo hele utdannelsen bortkastet.

[Gjest Gjest]

Hvordan kan du si at barn ikke tar skade av det når det er nettop det forskningen sier. Hvis du vet litt om barn så vet du også at små barn lærer best ved å ha få mennesker å forholde seg til.

Spørs hva du legger i ordet skade`? At forskning viser at enkelte individer har blitt "skadet" av å gå i barnehage, så kan jeg ikke fornekte det jeg ser hver dag? De jeg ser er at det store flertallet stortrives, men noen bruker lengre tid på å tilpasse seg. Men det må man jo ta hensyn til, helt klart. Men å si noe så bastant at barn generelt tar skade av det, syns jeg blir for søkt.

Spørs jo også litt på når og hvor denne forskningen har blitt gjort også. En barnehage i dag er ikke lik den som var for 10 år tilbake. Samtidig er en barnehage i norge anderledes enn hva man kan se i utlandet. Har du mulighet til å vise meg hvor du har lest dine påstander?

[Vingedama]

Snuppa begynte i bhg 15 mnd gammel og jeg føler at det er noe av det beste jeg har gjort for henne. Siden jeg har gått hjemme med Spira, har mange lurt på hvorfor ikke Snuppa også er hjemme.

Snuppa er ikke hjemme fordi jeg selv vokste opp som enebarn uten bhg-plass, og desverre hadde så liten kontakt med andre barn i en avgjørende fase at jeg hele barndommen ikke fungerte i lek og samspill med andre barn.

Men siden jg er hjemme med Spira, har jeg god tid når jeg er i bhg og får faktisk sett hvordan hun fungerer. Min konklusjon er at det Snuppa lærer ved å observere de andre/eldre barna er noe jeg aldri kunne gitt henne.

[Leanne]

Barn som knytter seg lett til andre, KAN ha utrygge rammer hjemme (mange å forholde seg til). Der for søker de lett andre voksne.

Eller så KAN de ha det så bra hjemme at de er trygge på seg selv og har lett for å bli kjent med andre :gjeiper:

Er selv førskolelærer og vet hvor vanskelig det kan være å tilvenne barn på 2-3 år som aldri har blitt passet på av andre enn mor.... derfor har jeg - helt fra barna ble født - brukt litt forskjellige barnevakter fra tid til annen.

[Gjest Gjest_mina_*]

Eller så KAN de ha det så bra hjemme at de er trygge på seg selv og har lett for å bli kjent med andre :gjeiper:

Er selv førskolelærer og vet hvor vanskelig det kan være å tilvenne barn på 2-3 år som aldri har blitt passet på av andre enn mor.... derfor har jeg - helt fra barna ble født - brukt litt forskjellige barnevakter fra tid til annen.

For å bryte ned tilknytningen sånn akkurat passe?

[Gjest Gjest_Mam_*]

Barna har det best med dem som elsker dem. "Kompetanse" kan aldri måle seg med, og heller ikke erstatte den dype kjærøøigheten mellom barn og foreldre. Barn trenger kjærlighet, kontunerlig kjærlighet. Ikke "kompetente fagfolk", "stimuli" etc.

HER, er et forum for dem som velger bort barnehage:

http://barnifrihet.com/forums.php

[Gjest Gjest_Anne_*]

Spørs hva du legger i ordet skade`? At forskning viser at enkelte individer har blitt "skadet" av å gå i barnehage, så kan jeg ikke fornekte det jeg ser hver dag? De jeg ser er at det store flertallet stortrives, men noen bruker lengre tid på å tilpasse seg. Men det må man jo ta hensyn til, helt klart. Men å si noe så bastant at barn generelt tar skade av det, syns jeg blir for søkt.

Spørs jo også litt på når og hvor denne forskningen har blitt gjort også. En barnehage i dag er ikke lik den som var for 10 år tilbake. Samtidig er en barnehage i norge anderledes enn hva man kan se i utlandet. Har du mulighet til å vise meg hvor du har lest dine påstander?

min påstand er det denne tråden handler om.

"Å starte for tidlig kan føre til at barna blir utrygge. De kan få senskader og blir stresset, sier professor i psykologi, Lars Smith, som er tilknyttet Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo".

[Gjest Gjest_Anne_*]

Eller så KAN de ha det så bra hjemme at de er trygge på seg selv og har lett for å bli kjent med andre :gjeiper:

Er selv førskolelærer og vet hvor vanskelig det kan være å tilvenne barn på 2-3 år som aldri har blitt passet på av andre enn mor.... derfor har jeg - helt fra barna ble født - brukt litt forskjellige barnevakter fra tid til annen.

Hvis du er førskolelærer så vet du sikkert at barn blir tryggest av å ha få mennesker å forholde seg til når de er små. Dette viser seg på den måten at de blir tryggere på seg selv og omgivelser når de blir litt større.

Har du vanskeligheter med å tilvenne barn i barnehagen så skal de barna ha KUN en bestemt voksen som følger de over tid.

[Gjest Gjest_Pimpernell_*]

Barn skal bli syke, slik at de utvikler et adekvat immunforsvar. Barn som ikke blir syke, blir svært syke som voksne.

Dette var kanskje å ta litt i? Jeg gikk ikke i barnehage, men hadde en mor som var hjemme til vi barna kom i skolealder, og jeg har sjeldent vært syk. Er stort sett alltid frisk og rask i dag :o)

[Gjest Barnehageansatt, mamma og eksdag]

Støtter denne. Den barnehagen jeg jobber i er det 14 barn og 4 voksne på småbansavd.Disse barna er fra 1 til snart 3 år. De yngste går ikke enda. Det er et mye større støynivå og mye mer håndarbeid med barna her enn på avdelingen for store barn. Samtlige skal ha bleier og samtlige skal sove minst en gang pr dag. Helst skal flest mulig av barna ut og lufte seg hver dag, men det er ikke alltid dette lykkes så godt. Ped.leder som er en av de fire ansatte går reduserte dager på avd, dermed blir det i praksis 3,5 voksne pr dag. Kun midt på dagen mellom 10 og 2 er det 4 voksne, ellers er det 1,2 eller 3 voksne med mindre noen er syk eller borte, da er de ute å kjøre siden det er vanskelig å få tak i en god nok vikar som er til hjelp. På avd for store barn er det 21 barn pr dag fra nesten 3 til 6 år. det er 4 voksne, derav pedleder som har kortere tid på avd, i praksis er det 3,5 voksne pr dag midt på dag. Støynivået er lavere og annerledes, og en voksen kan enkelt ta seg av mange flere barn alene. Personalet sliter ikke på samme måte som på småbarnsavd da barna er større,mer selvstendige og kan kommunisere.

En dagmamma har ikke nøvendigvis 3-4 babyer å passe på samtidig, barna kan være i forskjellig alder fra 10 mnd og opptil skolealder(om man tar med dagmammas egne barn) Uansett -å være ett år og forholde seg til 3 andre småbarn/babyer og kun en voksen, er nok litt annerledes enn å være ett år og måtte forholde seg til 12 andre småbarn og 3-4voksne som styrer rundt. Tenk dere selv at det MÅ bare bli mer støy og stress for et lite barn i bhg enn hos en flink dagmamma.

[Gjest Gjest]

Men jeg tenker litt på folk som har utdannet seg over lengre tid og skal jobbe i et yrke som er i stadig forandring. Er det da så forbaska lurt å gå hjemme i 2-3 år? Da henger man jo langt etter hva som kreves av deg i yrket ditt? Det er jo en fare for å bli utdatert hvis man velger å gå hjemme i mange år. Da blir jo hele utdannelsen bortkastet.

.....men her er det snakk om hva som er best for barnet.....

[Gjest Gjest-::-]

Jeg har skummet igjennom tråden, og ellers lest litt rundt på andre debatter over samme artikkel... Jobber i barnehage og er 2-barnsmor selv.

Når det gjelder påstandene om senskader etc fra psykologen, så har jeg ikke noe grunnlag til å betvile ham, men tenker at man må ha et perspektiv her også. Han har garantert ikke undersøkt alle barn som har gått/går i barnehage, og det er også stoooor forskjell på barnehager rundt omkring.

Og dette er igrunnen mitt poeng i denne saken: Jeg mener at småbarn rundt 1 år kan ha det veldig flott og utbytterikt i bhg, forutsatt at de går i en bhg som tar dem på alvor og gir dem prioritet på deres premisser.

Selv jobber jeg i en bhg som tok tak i det at vi faktisk har mange 1-åringer, og forskjellen vi ser fra da vi hadde vanlige småbarnsavdelinger er formidabel. Vi har lykkes i å skape et omsorgfullt og rolig miljø for de minste, der de får ha hverdagen sin i fred for for mye planlagte aktiviteter og opplegg.

Hverdagen er lagt opp rutinemessig, forutsigbart og med stort fokus på hva barna er opptatt av, hva de gjør, hvordan de leker... slik er disse små deltagende i sin egen hverdag og "hjelper" personalet å fylle dagene slik at barna får mest mulig utbytte av den, og uten at det oppleves voksenstyrt.

Og barna har så absolutt stor stor glede av hverandre! Maken til vennskap som vi ser oppstår her... de varer ut hele bhg-tiden...

Barna trenger heller ikke å forholde seg til "ørten" voksne; vi er 4 stk som er nært knyttet til både barna og foreldrene, vi er veldig glade i barna, og de viser og uttrykker med hele seg at dette er gjensidig. For barna er vi sammen med mamma og pappa, de nærmeste omsorgspersonene; og dette er noe vi tar svært alvorlig og synes er viktig. Dette innebærer også at vi skjermer oss litt fra resten av bhg, slik at barna nettopp slipper å se "ørten" voksne...

Barna sover opptil 2-3 timer hver dag, noe som innebærer at den aktive tiden i bhg ikke er sååå stor som mange vil ha det til. Vi ser at de som er her lengst, mister noe tid med foreldrene sine, og det er synd! Men her er det viktig at foreldre som kanskje ikke har mulighet til noe annet, tenker over hvordan de da bruker den faktiske tiden de har med barna sine...

Sånn vi hadde det tidligere, der 1-åringene gikk på avd 0-3, forsvant de litt i mengden, ble ofte nedprioritert, og utsatt for for mye stress og bråk. Og når det gjelder slike avdelinger er jeg helt enig med de som sier at barna bær holdes hjemme! Små barn har ikke godt av slike hverdager. Nettopp derfor bestemte vi oss i min bhg, for å endre på det, og gi 1-åringene et mest mulig skreddersydd tilbud..

Jeg skal ikke påstå at det er bedre å være i bhg når man er rundt 1 år; jeg ser klart mange fordeler med det i og med at det er jobben min, men disse fordelene er ikke livsnødvendige i noen forstand. Barn som er hjemme har det sikkert like bra, de får andre fordeler som barn i bhg ikke får... (og omvendt)

Men jeg vil påstå at man faktisk kan lage gode bhg også for de aller minste! At det kan bli et vel så godt (men litt annerledes) alternativ enn å være hjemme med barna sine.

Det blir for enkelt å si til folk at det aller beste er å være hjemme med barnet ditt, når dette av forskjellige årsaker kanskje ikke er noe alternativ!

Jeg skulle ønske man kunne bruke denne forskningen/påstandene som kommer frem i den henviste artikkelen, til å utvikle gode barnehager også for de minste barna, og til å bygge opp kompetansen til personalet som jobber med de minste.

[la Flaca]

Øh. Altså du gjør da langt i fra det beste for barna dine selv her. Du velger den dårligste løsningen av de alle og forsøker å overbevise andre om at den er den beste? Du drar inn økonomi. Men mulig det er sånn at det er det som gjør at du argumenterer(om enn svært dårlig) for hvorfor dagmamma er det beste og? Det er da ikke tvil om at barnehage er en dyrere løsning i forhold til dagmamma. Om dette ikke er en problemstilling for deg så oppfordrer jeg deg faktisk til å si ifra deg kontantstøtta. Du er faktisk ikke hjemme med egne barn. Jeg håper i grunnen at du nå sier at du ikke har mottatt kontantstøtte, da har du i det minste et snev av troverdighet igjen.

Du viser jo null insikt i hva forskjellen på dagmamma og barnehage faktisk er.

Når ble dette en diskusjon om kontantstøtte/ikke kontantstøtte? Dagmamma er det beste alternativet for små barn, det er min absolutte mening, og erfaring!

Og ja, jeg har mottatt kontantstsøtte fordi vi ikke fikk tilbud om barnehage i vår kommune. Men jeg ville uansett valgt dagmamma!

Vår dagmamma ble en morserstatning for barna våre. Hun var en fantastisk ressurs og et menneske barna mine ble veldig glad i. De fikk også omgåes to jevnaldrende hos henne. I tillegg samarbeidet hun med en annen dagmamma som hadde litt eldre barn. De hadde ekskursjoner til gård med husdyr, lærte håndarbeid og feiret alle høytidene. Helt ypperlig! Vi får fortsatt julekort fra dagmamman vår og snakkes ofte. Jeg er veldig takknemlig for at de slapp å forholde seg 6-7 voksne og x antall barn på småbarnsavdelingen i barnehagen. En stor, nyoppstartet, kaotisk barnehage i vårt tilfelle.

[Gjest Gjest]

Se på det enkelte barnet - Jesper Juul - Aftenposten