Lei av mas om førerkortet/ kjøp av bil osv...

[Gjest Gjest_Silje_*]

Hei!

Samboeren og jeg har for lenge siden funnet ut at det å gå til anskaffelse av bil ikke er noe for oss. Vi bor sentralt i byen, med alle mulige fasiliteter; jobb, barnehage og skole bare et par minutters gange unna. Med tanke på inntektene våre som ikke er noe særlig å skryte av, miljøet og alt annet vi har lyst til å gjør, så passer det ikke inn.

Selv har jeg tatt trafikalt grunnkurs for mange år siden(det samme har mannen min), men det var egentlig ingen "bevisst" handling. Jeg føler jeg gjorde det fordi det var forventet av meg. Nå maser familien på oss, om at vi burde bli mer ansvarlige og få oss førerkortet og en stasjonsvogn. Jeg blir så frustrert og lei. De vil aldri godta valget vårt. Ennå vi har begrunnet det opp og i mente.

Nå tenker jeg at jeg mye heller vil bruke pengene på alt annet enn førerkortet og bil. For tiden leier vi leilighet, men vi er begge flinke til å sette inn på BSU/ sparekonto våres. Vi har også god orden på økonomien og sparer maksimalt hver måned. Det med bil passer ikke inn, ihvertfall ikke på minst 10år, men det virker som om ingen vil godta det

Vi er jo ikke noe mindre ansvarlige fordi vi ikke har stasjonsvogn? Ihvertfall er det min mening... Når vi skal ha bil så må det bli en elbil, og de er ikke akkurat rimelige. Ergo: vi vil vente.

Er det flere som opplever noe av det samme? Hva gjør dere for å bli repektert for deres (noe mulige) utradsjonelle valg?

Jeg TS er 23år og student, samboer er 26år og jobber, sammen har vi ei lita jente på 2år.

[Gjest Patti Labella]

Jeg synes det står stor respekt av dere som ikke gir etter for presset om å kjøpe bil. Vi andre skal jo være glad til, for at det er en familien mindre som forurenser jorda vår med eksos.

[rangi]

Hvis jeg var i din situasjon villle jeg heller ikke overveid å ha bil! Dessuten ville jeg smilt hoverende til alle som klagde over høye bensinpriser, dårlig føre, dyre dekk, årsavgift osv. Og, vinka blidt til dem når jeg suste forbi på min sykkel, mens de satt i en endeløs bilkø

[Gjest Gjest_Silje_*]

Hvis jeg var i din situasjon villle jeg heller ikke overveid å ha bil! Dessuten ville jeg smilt hoverende til alle som klagde over høye bensinpriser, dårlig føre, dyre dekk, årsavgift osv. Og, vinka blidt til dem når jeg suste forbi på min sykkel, mens de satt i en endeløs bilkø

TS her:

Takk for støtten, men jeg må legge til at vi aldri ser ned på andre menneskers prioriteringer når det kommer til biltemaet. Greit nok at vi personlig kan føle oss lure, men det er ofte mange årsaker til at noen prioriterer bilen, eller bilene...

Vi har en svoger/svigerinne som er helt bilfrelste. En bil hver, type store, nye biler. De kjører turer bare for moroskyld... De har heller ikke kjøpt hus enda, men har dyre billån... De maser på oss hver gang de ser oss om vi har kommet igang med lappen/ hvordan det går med kjøretimene( enda de VET at vi ikke tar noen)... osv. Det synes vi er ubehagelig, når vi selv har tatt et standpunkt.

Er vi sære? Det er jo ikke slik at vi rakker ned på andre, eller føler oss overlegne fordi vi som småbarnsfamilie klarer oss uten.

Det eneste jeg synes er litt leit er at vi ikke får besøkt familien på bygda så ofte som vi har lyst til. Men er det en grunn til å skaffe seg bil? De er bare i 50åra, og ikke pleietrengende, og innen 10år har vi sikkert elbil.

[rangi]

Jeg syns ikke dere er sære i det hele tatt, derimot meget praktisk orienterte og fornuftige. Jeg mente ikke helt bokstavelig at dere skulle smile hoverende da, men sånn litt inni dere:)

Som jeg skrev, så ville jeg slett ikke engang overveid å ha bil hvis jeg bodde mist i en storby. Har selv bodd i en storby i utlandet i flere år, uten bil, jeg tenkte ikke engang tanken på å kjøpe meg bil. Hvorfor iall verden skulle jeg det?

Nei, neste gang de begynner å mase om bil, så forklar dem, igjen, at dere syns ikke dere trenger det, at hverdagen deres går helt fint sammen uten bil, og at dere isteden prioriterer å spare til egen leilighet. Hvis de fremdeles maser om at dere ikke har bil, så kan dere jo bli litt spydige, og svare at dere har annet å bruke tusenvis av kroner på i året.

[Gjest Kinna]

Jeg kan egentlig forstå at foreldrene deres kanskje maser litt ... for det har jeg gjort med mine barn også. Eldstemann har lappen og yngstemann holder på med kjøretimer nå ..

For meg er det helt naturlig å ta lappen så snart man er 18, jeg kjørte opp på min 18-årsdag og kjøpte min første skikkelige bil da jeg var 20.

Både mannen og jeg har lappen og bil - jeg tror ærlig talt ikke jeg kunne funnet meg en mann som ikke hadde lappen eller som ikke heller kunne tenke seg å ta lappen. Jeg hater å kjøre buss - det gjør jeg så sjeldent som mulig. Bilen bruker jeg til jobb, trening, venne- og familiebesøk .. men det viktigste av alt - vi bruker bilen i feriene våre. Lange bilferier er toppen av lykke for oss - vi føler oss fri og lykkelige når vi setter avgårde på biltur nedover Europa om sommeren

Foreldrene deres vil bare deres beste og for de fleste er sertifikatet en del av livet.

[Fortunatus]

jeg er i nogenlunde samme situasjon som deg..

Fyller 22 år og har ikke førerkort. Hver sommer får jeg spørsmålet om jeg skal kjøre opp..

Jeg bor i en stor by, jeg har ikke råd til bil, bor nært butikk, skole, younameit, det går busser forbi hvert kvarer hvis jeg trenger noe..

Jeg har absolutt ikke noe behov for bil eller førerkort!!

Men den dagen noen slenger 25 000 inn på kontoen, ja, da kan jeg kjøre opp.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Jeg syns ikke dere er sære i det hele tatt, derimot meget praktisk orienterte og fornuftige. Jeg mente ikke helt bokstavelig at dere skulle smile hoverende da, men sånn litt inni dere:)

Som jeg skrev, så ville jeg slett ikke engang overveid å ha bil hvis jeg bodde mist i en storby. Har selv bodd i en storby i utlandet i flere år, uten bil, jeg tenkte ikke engang tanken på å kjøpe meg bil. Hvorfor iall verden skulle jeg det?

Nei, neste gang de begynner å mase om bil, så forklar dem, igjen, at dere syns ikke dere trenger det, at hverdagen deres går helt fint sammen uten bil, og at dere isteden prioriterer å spare til egen leilighet. Hvis de fremdeles maser om at dere ikke har bil, så kan dere jo bli litt spydige, og svare at dere har annet å bruke tusenvis av kroner på i året.

Jeg skjønte at du ikke mente det slik, men tok det som en aktuell problemstilling allikevel. Vet at veldig mange tenker sitt om oss.

Janteloven; Vi bør ikke føle oss som noen bedre mennesker av den grunn, at vi tror vi kan redde miljøet, at vi er oppsnasne mennesker, fanatikere osv... Ja, jeg vet det er endel fordommer mot oss som ikke verdsetter bilen i like stor grad som gjennomsnittsnordmannen.

Det hjelper heller ikke på at jeg jobber endel frivillig, at vi er bevisste forbruker og lever sparsommelig. Det har noe å gjøre med at jeg har reist mye i verden, og vet å verdette andre verdier enn å leve mest mulig komfertabelt...

Men da jeg forklarer dette bare fnyser de Føler at vi må stå i forsvar for noe som føles så naturlig og rett- for OSS.

[Gjest Gjest_Silje_*]

jeg er i nogenlunde samme situasjon som deg..

Fyller 22 år og har ikke førerkort. Hver sommer får jeg spørsmålet om jeg skal kjøre opp..

Jeg bor i en stor by, jeg har ikke råd til bil, bor nært butikk, skole, younameit, det går busser forbi hvert kvarer hvis jeg trenger noe..

Jeg har absolutt ikke noe behov for bil eller førerkort!!

Men den dagen noen slenger 25 000 inn på kontoen, ja, da kan jeg kjøre opp.

Godt vi ikke er alene, dog er vi en utdøende rase

Selv har jeg godt over 500.000 på sparekonto, men bil er allikevel det siste jeg vil anskaffe meg på mange år(ihvertfall 10...)

Stå på ditt Vet hvordan du har det...

[Gjest Gjest]

Syns dere er heldige jeg, skulle gjerne vært uten bil jeg. Men, nå bor jeg sånn til at jeg er helt avheningig av den, dessverre. Er også avhengig av bilen i jobbsammenheng.

[Gjest Gjest_Silje_*]

Jeg kan egentlig forstå at foreldrene deres kanskje maser litt ... for det har jeg gjort med mine barn også. Eldstemann har lappen og yngstemann holder på med kjøretimer nå ..

For meg er det helt naturlig å ta lappen så snart man er 18, jeg kjørte opp på min 18-årsdag og kjøpte min første skikkelige bil da jeg var 20.

Både mannen og jeg har lappen og bil - jeg tror ærlig talt ikke jeg kunne funnet meg en mann som ikke hadde lappen eller som ikke heller kunne tenke seg å ta lappen. Jeg hater å kjøre buss - det gjør jeg så sjeldent som mulig. Bilen bruker jeg til jobb, trening, venne- og familiebesøk .. men det viktigste av alt - vi bruker bilen i feriene våre. Lange bilferier er toppen av lykke for oss - vi føler oss fri og lykkelige når vi setter avgårde på biltur nedover Europa om sommeren

Foreldrene deres vil bare deres beste og for de fleste er sertifikatet en del av livet.

Foreldrene våre maser litt ja, men det er egentlig resten av slekta(som bor på bygda) og venner som maser mest. Det virker som om valget vårt ikke blir akseptert, heller at de noengang vil godta det. Slikt er frustrerende, og måtte male opp igjen på det samme hele tiden.

For deg er det helt naturlig, greit, jeg akseptere det, også dine tanker om å ville ha det mest mulig fleksibelt og komfertabelt. Kanskje er du syk, bor på bygda og trenger bilen som fremkomstmiddel også. Hva vet vel jeg!?! Det jeg vil fram til er at jeg på ingen måter dømmer deg for det.

Men når vi gang på gang: forklarer, forsvarer og blir sett ned på av et valg som i bunn og grunn er våres private, så blir det på meg helt feil at de skal rakke ned på oss og anklage oss for å være uansvarlige.

[Heart7086]

Hvorfor i all verden anskaffe seg bil bare fordi andre sier man skal det? Hvorfor i all verden skal all ta samme vei på livets sti?

Nei, det står repsekt av dere TS! Stå på ditt og gi svarten i hva familie/venner sier! Det er ditt(og samboers selvsagt) liv og penger!

Dere er ikke sære, ikke rare, men beviste på hva dere gidder(rett og slett) bruke penger på!

Greit nok, her jeg bor er det uaktuelt å ikke ha bil/lappen, men så går bussen to-tre ganger i døgnet, og trikk er noe vi såvidt har hørt om og muligens, for de mest bereiste-sett på avstand! Hehe:)

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er helt greit med folk som ikke har lappen. Så lenge de ikke maser om at jeg må gi dem gratis skyss overalt.

På jobb hos meg er det ei som ikke kjører bil, og rett som det er hiver hun seg med i bilen min fordi vi skal i samme retning. Og ingen ganger har hun tilbudt seg å betale for seg.

Det syns jeg er urimelig av henne, for om hun ikke vil ta ansvar for å ta lappen og skaffe seg bil bør hun ha andre løsninger som ikek går utover andre.

Det å samkjøre er en kjempefin ting altså. Ikke misforstå. I denne saken handlet det rett og slett om at hun kjører gratis på min regning fordi hun ikke gidder å ta lappen.

Ellers vil jeg presisere at man nødvendigvis ikke trenger å være et miljøsvin fordi om man kjører bil. Hørt om elbil?

[Gjest Grafica]

Jeg og sambo er tjue, og ingen av oss har førerkort. Vi føler da bare ikke behov for det! Nå har jo ikke vi barn, men jeg tror ikke jeg hadde følt veldig mye større behov for det da... Vi bor halvsentralt til i en by i Telemark, og har butikker, sentrum og alt vi trenger innenfor en avstand som ikke er noe problem å gå... Dessuten vil jeg ikke ha bil, pga miljøhensyn, jeg foretrekker kollektivt.

Skjønner ikke at folk gidder å mase på dere jeg, TS... Det er da virkelig ingen sin sak om dere har BIL eller ikke? Hvertfall ikke når dere ikke trenger det! Om dere hadde bodd sånn til at dere var avhengige av at andre kjørte dere hele tida og sånt hadde det vært forståelig, men ikke sånn dere bor til nå... Om dere ikke får fred på annet vis, så får dere bare late som om det er en miljøkjepphest. Kanskje disse folk som drar ut på kjøreturer for morro skyld tier still da?

[Kamikatze]

De som bor på bygda kommer seg ingen steder uten bil. Så i deres forestillingsverden kan de ikke fatte hvordan dere greier å leve uten. Særlig hvis dette er folk som ikke er bevandret i urbant liv i praksis.

Du kan ta gresselig mye drosje for hva du sparer ved ikke å ha bil. Jeg tror bileiere flest er litt fartsblind hva gjelder de reelle kostnadene ved bilen. Altså hvor mye den egentlig koster dem, fra den dagen de kjøper den, til den nye bruktbileier tar den med seg. De fleste ser på pumpa, og parkeringsavgifta, og glemmer fort renter, avdrag, årsavgift, hjulmutteravgift, rattgebyr, skinnsetepant, ja jeg har ikke den totale oversikt...

Skal du en sjkelden gang reise noe sted, finns der offentlig kommunikasjon. Og den blir dårliger og dårligere jo færre som bruker den.

Men har dere muligheten til å ta førerkortet, bør dere ikke avstå fra det. Har dere to bilgærne slektninger, er dere sikkert garantert gratis øvelseskjøring i mengder. Og dere har jo ingen forventningspress, eller behov for den, så det hele kan legges opp både økonomisk og lystbetont.

Å ha bil gir frihet, men tar også fra deg økonomisk handlefrihet. Har man førerkort, er det en smal sak å leie en varebil når tunge ting må i hus, og ut igjen. En blir uavhengig av å spørre folk om å kjøre. Og får alltids lånt eller leid en bil når behovet en sjelden gang er der. Seinere, hvis behovet for førerkort skulle oppstå, kan det bli litt panisk å sette i gang. Og det blir neppe billigere.

Så kanskje sannheten befinner seg ved den gyldne middelvei? Hva vet jeg? En vet best hvor skoen trykker, som må gå masse

Endret 31. januar 2009 av Kamikatze

[Gjest *smak*]

Hei!

Samboeren og jeg har for lenge siden funnet ut at det å gå til anskaffelse av bil ikke er noe for oss. Vi bor sentralt i byen, med alle mulige fasiliteter; jobb, barnehage og skole bare et par minutters gange unna. Med tanke på inntektene våre som ikke er noe særlig å skryte av, miljøet og alt annet vi har lyst til å gjør, så passer det ikke inn.

Selv har jeg tatt trafikalt grunnkurs for mange år siden(det samme har mannen min), men det var egentlig ingen "bevisst" handling. Jeg føler jeg gjorde det fordi det var forventet av meg. Nå maser familien på oss, om at vi burde bli mer ansvarlige og få oss førerkortet og en stasjonsvogn. Jeg blir så frustrert og lei. De vil aldri godta valget vårt. Ennå vi har begrunnet det opp og i mente.

Nå tenker jeg at jeg mye heller vil bruke pengene på alt annet enn førerkortet og bil. For tiden leier vi leilighet, men vi er begge flinke til å sette inn på BSU/ sparekonto våres. Vi har også god orden på økonomien og sparer maksimalt hver måned. Det med bil passer ikke inn, ihvertfall ikke på minst 10år, men det virker som om ingen vil godta det

Vi er jo ikke noe mindre ansvarlige fordi vi ikke har stasjonsvogn? Ihvertfall er det min mening... Når vi skal ha bil så må det bli en elbil, og de er ikke akkurat rimelige. Ergo: vi vil vente.

Er det flere som opplever noe av det samme? Hva gjør dere for å bli repektert for deres (noe mulige) utradsjonelle valg?

Jeg TS er 23år og student, samboer er 26år og jobber, sammen har vi ei lita jente på 2år.

Om dere vil kjøre bil eller ikke er helt og holdent opp til dere! Skjønner godt at dere prioriterer som dere gjør.

[Gjest Gjest_Silje_*]

TS her:

Tusen takk for alle svar, har fått mye å tenke på nå

Jeg må innrømme at jeg har kjørt gratis til håndballen hver tirsdag i et år, da jeg studerte og var singel(levde utelukkende på stipend), fikk litt dårlig samvittighet nå, men med tanke på at hun jeg satt på med var ganske rik og veletablert... Så ser jeg ikke det helt gale i det heller. Tror det bare var en svipptur innom gata det jeg bodde. Og det var hun som foreslo å hente meg....

Og med det tar jeg natten

[Gjest Gjest]

Jeg synes absolutt dine venner og familie burde respektere deres valg om å ikke ha bil.

Jeg er også enig med hun som skriver om fordelene med å ta førekort selv om dere ikke kjøper bil.

Forøvrig så synes jeg at dersom man sitter på med noen gjentatte ganger så bør man betale for seg (i det minste tilby å betale) selv om den man kjører med ikke kjører omvei for å ta deg med. Ganske irriterende å ha noen som sitter på men aldri tilbyr seg. Er du også sikker på at håndballvenninnen din er rik??? Mulig hun selv fikk hjulene så vidt til å går rundt selv om det kunne se ut som hun hadde mye penger...

[Leanne]

hvis du har tenkt å ta lappen en gang før eller siden... ville jeg begynt på å ta det nå... det blir bare dyrere og dyrere for hvert år....

Man må jo ikke nødvendigvis kjøpe seg bil med en gang man tar lappen heller...

[Kosemose]

TS her:

Tusen takk for alle svar, har fått mye å tenke på nå

Jeg må innrømme at jeg har kjørt gratis til håndballen hver tirsdag i et år, da jeg studerte og var singel(levde utelukkende på stipend), fikk litt dårlig samvittighet nå, men med tanke på at hun jeg satt på med var ganske rik og veletablert... Så ser jeg ikke det helt gale i det heller. Tror det bare var en svipptur innom gata det jeg bodde. Og det var hun som foreslo å hente meg....

Og med det tar jeg natten

Selv om hun etter din vurdering har bedre råd enn deg så betyr vel ikke det at det er fritt fram for alle som føler seg fattigere enn henne å snylte på henne? Sånne tanker provoserer meg litt, for snylting handler om egoisme og manglende respekt for andre. Hun hadde sikkert satt pris på en takk i form av et eller annet...

Ellers tenker jeg at det kan hende familien maser fordi de syns det er gøy å erte dere litt fordi dere er så idealistiske. De merker vel at du fyres opp når de maser om det. Det kan jo også hende de maser om det fordi det ville blitt lettere for dere å besøke dem på landsbygda hvis dere hadde bil? Jeg gjetter på at det bare har blitt en (u)vane å mase om det og at det ikke ligger så mye bak og at de hadde blitt forundret hvis de skjønte hvor stor frustrasjonskilde denne masingen er for deg. Lev livet ditt som du vil du, og ta maset med et overbærende smil, så slutter de nok.