menn identifiserer seg med Rolf Are

[Gjest Gjest]

Det du skriver her er viktig: Det er lov å avslutte forholdet. Eller den som er sint tillater at man avslutter forholdet eller tillater at man forlater situasjonen, og går til et annet rom eller drar til en venninne. Det er når man blir holdt igjen med makt, eller truet med at noen kommer til å dø hvis du går, det begynner å bli farlig. Det er lov å bli sint, med det er ikke lov å utøve fysisk vold eller å komme med slike trussler. Du kan skrike drittkjerring så mye du vil etter henne, men la henne gå hvis hun ønsker det. Når det er sagt vil jeg tro det er best for en selv også å telle til ti før man slenger ut ufine gloser, for man driter seg jo bare ut.

Endret 28. januar 2009 av vimse

[vimse]

Tråden er ryddet.

vimse-mod.

[Jalp]

Det er også mulig, Jalp, at det fins mange menn som oppfatter disse tingene på en annen måte enn hva du gjør. Menn (eller kvinner) er ingen ensartet gruppe. Heldigvis.

Det har du rett i , men det har jo ikke menn heller. Et supergodt råd til menn ville jo være å faktisk høre etter når kjærestene sier noe. Da slipper de å sitte forundret igjen når kjæresten reiser fra dem etter å ha "gnålt" på det samme i årevis. Og et supergodt råd til mange kvinner, er at de sier hva de vil istedet for å hinte - altså istedet for å si: Nå er det veldig mye oppvask her....*opgitt*....*oppgitt*....." så kunne de heller si: "Vil du vaske opp, kjæresten min?" Og i stedet for å si "....mumle....jeg er så sliten...mumle ...mumle..." så burde de si: "Vil du hjelpe meg med ...?"

Alle par burde gå på samlivskurs og lære kommunikasjon. Jeg synes det er superfint at førstegangsforeldre blir tilbudt samlivskurs med fokus på kommunikasjon.

Dessuten kjenner jeg flere menn som er gode til både å prate og lytte.

Det jeg svarte på var den generelle påstanden om at menn ikke kommuniserer. Det skriver jo mange kvinner her inne. Det er feil, men det er jo ikke sikkert at vi kommuniserer slik kvinner vil at vi skal kommunisere. Vi er selvfølgelig ikke mer ensartet enn kvinner, men det finnes faktisk noen kjønnsforskjeller når det gjelder kommunikasjon.

Typisk for kvinner er at de snakker om det. Og da er snakkingen ofte et mål i seg selv. Og man går ikke av veien for å be om innspill fra andre.

Menn er annerledes. Vi trekker oss tilbake til hulen vår for å gruble over problemet for å løse det. Når vi er klare for det, kommer vi ut av hulen, enten med en løsning eller f.eks. for å spørre andre om råd. Hvis vi bombarderes med "mas" mens vi er i hulen, vil vi trekke oss lenger inn i hulen og vi blir der lenger enn hvis vi hadde fått gjort dette i fred og på vår måte.

Dette er det skrevet bøker om, og jeg mener at dette ofte er tilfelle. Det gjelder altså å godta at vi er forskjellige og ha respekt for dette. Derfor er det feil på konkludere med at menn ikke kommuniserer. Vi kommuniserer på vår måte når vi er klare for det.

[Vera Vinge]

Det jeg svarte på var den generelle påstanden om at menn ikke kommuniserer. Det skriver jo mange kvinner her inne. Det er feil, men det er jo ikke sikkert at vi kommuniserer slik kvinner vil at vi skal kommunisere. Vi er selvfølgelig ikke mer ensartet enn kvinner, men det finnes faktisk noen kjønnsforskjeller når det gjelder kommunikasjon.

Typisk for kvinner er at de snakker om det. Og da er snakkingen ofte et mål i seg selv. Og man går ikke av veien for å be om innspill fra andre.

Menn er annerledes. Vi trekker oss tilbake til hulen vår for å gruble over problemet for å løse det. Når vi er klare for det, kommer vi ut av hulen, enten med en løsning eller f.eks. for å spørre andre om råd. Hvis vi bombarderes med "mas" mens vi er i hulen, vil vi trekke oss lenger inn i hulen og vi blir der lenger enn hvis vi hadde fått gjort dette i fred og på vår måte.

Dette er det skrevet bøker om, og jeg mener at dette ofte er tilfelle. Det gjelder altså å godta at vi er forskjellige og ha respekt for dette. Derfor er det feil på konkludere med at menn ikke kommuniserer. Vi kommuniserer på vår måte når vi er klare for det.

Menn kommuniserer selvfølgelig. Det går vel knapt an å være menneske uten å kommunisere, ettersom det å ikke kommunisere også er en form kommunikasjon. Men menn og kvinner kommuniserer ikke alltid like godt. Mange kvinner maser helt sikkert for mye, og det kan være vanskelig å vite om hun maser fordi han er en østers, eller om han lukker seg fordi hun maser. Noen ideell sirkel er det uansett ikke. Begge parter har gjerne noe å lære av hverandre. Jeg syns det er viktig at menn skal få kommunisere på sine premisser, men det er ikke ensbetydende med at en del menn ikke kan ha nytte av å bli flinkere til å snakke om følelser. Jeg tror at enkelte personer som har vanskelig for å uttrykke hva de føler og mener i en krangel f.eks, lettere kan ty til vold for å uttrykke seg.

[Gjest Gjest_Malin_*]

Jeg kan noen ganger bli veldig sint på barna mine. Men jeg slår de ikke. Barna mine kan drive meg til vanvidd, men jeg mishandler de ikke.

Alle kan forstå at man ut ifra frustrasjon og opplevelse av at man blir urettferdig behandlet kan oppleve sinne. Men det vil aldri rettferdiggjøre at man utøver vold.

Det være seg voksne som slår barn, menn som dreper kvinner eller kvinner som trakasserer menn.

Vold aksepteres ikke - uansett hva slags unskylding man måtte ha.

Å forsvare seg med knyttneven fordi man har blitt utsatt for verbal overkjørsel godtas heller ikke.