menn identifiserer seg med Rolf Are

[Gjest Gjest]

http://www.itromso.no/nyheter/article222316.ece

Her kan man lese at mange menn sliter etter samlivsbrudd, og flere kan identifisere seg med gjernningsmannen. Forhåpentligvis lærer man nå at man må ta hensyn til begge parter i et samlivsbrudd.

[Gjest Gjest]

http://www.itromso.no/nyheter/article222316.ece

Her kan man lese at mange menn sliter etter samlivsbrudd, og flere kan identifisere seg med gjernningsmannen. Forhåpentligvis lærer man nå at man må ta hensyn til begge parter i et samlivsbrudd.

Menn er noen helv..... egoister..... Hvem tror de at de er? Dreper damer som ikke vil ha dem! De burde heller spørre seg selv om HVORFOR vil hun ikke ha meg?

[Tinúviel]

Hva mener du med dette: "man må ta hensyn til begge parter i et samlivsbrudd"?

Tas det mer hensyn til den ene parten enn den andre? Mener du fra offentlig eller privat hold?

[Kosemose]

Hva mener du med dette: "man må ta hensyn til begge parter i et samlivsbrudd"?

Tas det mer hensyn til den ene parten enn den andre? Mener du fra offentlig eller privat hold?

Jeg forsvarer det ikke. Likevel tror jeg det er noe i dette. Kvinner er oftere det sosiale limet i forholdet, og ikke minst er det kvinner som får/tar omsorgen for barn ved samlivsbrudd. Fortsatt virker det som om de fleste ser på barn som kvinnens eiendel og at det først og fremst er kvinnen som har "rett på" barna. Jeg tror menn må ta mye av ansvaret her, de må komme mer på banen før det går galt. Jeg tror også at kvinner er mye flinkere til å oppsøke hjelp, både i det offentlige systemet og hos venner og familie, jeg tror kvinner er flinkere til å prate om følelsene sine, flinkere til å bearbeide på den måten.

[Gjest Gjest]

http://www.itromso.no/nyheter/article222316.ece

Her kan man lese at mange menn sliter etter samlivsbrudd, og flere kan identifisere seg med gjernningsmannen. Forhåpentligvis lærer man nå at man må ta hensyn til begge parter i et samlivsbrudd.

At menn sliter etter brudd, vet vi. De er bare ikke så flinke til å snakke som kvinner.

Kvinner tyr til venniner,mor,kvinneguiden og naboer som gidder å høre på.

Mennene går oppreist, sier det går greit og fortsetter som før. Ser det ut som.

Hvorfor havner mennene nedi flaska`? hvorfor tibringes kveldene ute på pub? hvorfor knytter de seg til en ny kvinne så raskt?

Det er fremdelses lite mandig å si: jeg er deprimert pga bruddet, jeg er trist og lei,jeg har ikke krefter,jeg vil bare dø......

Om en kvinne sier det samme, så er det helt normalt, og folk tuter med.

[Tinúviel]

Jeg forsvarer det ikke. Likevel tror jeg det er noe i dette. Kvinner er oftere det sosiale limet i forholdet, og ikke minst er det kvinner som får/tar omsorgen for barn ved samlivsbrudd. Fortsatt virker det som om de fleste ser på barn som kvinnens eiendel og at det først og fremst er kvinnen som har "rett på" barna. Jeg tror menn må ta mye av ansvaret her, de må komme mer på banen før det går galt. Jeg tror også at kvinner er mye flinkere til å oppsøke hjelp, både i det offentlige systemet og hos venner og familie, jeg tror kvinner er flinkere til å prate om følelsene sine, flinkere til å bearbeide på den måten.

Det var du som skrev det opprinnelige innlegget? Jeg tror nok du har mye rett her, menn diskrimineres helt klart med tanke på omsorg for barn. Jeg er ikke helt enig i at barna er "kvinnens eiendel", det hørtes litt voldsomt ut. I tillegg er det ofte kvinnen som er omsorgsperson nummer 1, til og med overfor mannen.

Men som du og gjesten mellom oss sier: Menn er nødt til å ta tak i dette selv. Det hjelper ingenting å f.eks. opprette krisesentre for menn; flertallet ville aldri tatt kontakt. De må nødt til å endre holdningen til å snakke om følelser hvis de trenger det.

I denne saken sitter jeg imidlertid igjen med en litt vond smak i munnen jeg. "Normale" mennesker begår ikke mord ved samlivsbrudd, om de er aldri så lei seg, jeg føler det er noe mer som ulmer, uten å helt kunne sette fingeren på det.

Så jeg føler det er to sider her: Den første, slik du tar opp, at det er to sider ved samlivsbrudd og menn har det like ille som damene; og den "syke" delen hvor en mann går bort og dreper sin eks. Begge er tema som bør tas opp og bearbeide/forbedre, men på et sett er de ikke helt relatert heller. Misforstå meg rett

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg ser ikke helt nyhetsverdien i en setning som at "menn sliter også etter samlivsbrudd". Det ville forundret meg STORT om det skulle vært forskjell.

Men dessverre har ikke menn den samme kulturen for å snakke med andre om det. Det er tabu for menn å gråte, vise svakhet, osv.

Jeg kjenner dessverre til en del kvinner som har blitt ofre for fortvilte menn som ikke takler bruddet. Alt fra å banke eks, kidnappe ungene og litt til, til å lage helvete i barnefordelingssaken. Noe av denne oppførselen skyldes at de ikke tolererer at noen andre enn dem selv bryter forhold - på tross av deres egen oppførsel i forkant (utroskap, konebanking, etc).

Jeg tror ikke at man kan planlegge å forebygge at det skal klikke for noen innimellom. Man kan senke terskelen for tilbud til menn - og man kan lage tilbud spesielt rettet til menn. Til syvende og sist er det mennene selv som må ta i mot hjelpen - og det er DER jeg tror terskelen er for høy. Psykologer finnes også pr dags dato, dvs. at Rolv Are også ville fått hjelp på onsdag om han hadde oppsøkt den.

Men for all del lag tilbud. Men dere menn: jeg tror dere må senke terskelen for hva som er lov å snakke om dere i mellom og at en gang i mellom er det lov å se tv med kompisene mens man eter popcorn og gråter 4 lommetørkler fulle.

[Tinúviel]

...Men dere menn: jeg tror dere må senke terskelen for hva som er lov å snakke om dere i mellom og at en gang i mellom er det lov å se tv med kompisene mens man eter popcorn og gråter 4 lommetørkler fulle.

Jeg er så enig! Men er redd det bildet er litt utopisk.

Hva med skikkelig, ordentlig hard trening for å få ut frustrasjon og aggresjon? Det fikser så klart ikke alt, men synes selv det er deilig å få ut "gruffet" med en slagpute og en liter svette.

Edit: Ser for meg SATS-timen: Nysingle menn: Ultrahard time

Endret 24. januar 2009 av Tinúviel

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jeg er så enig! Men er redd det bildet er litt utopisk.

Hva med skikkelig, ordentlig hard trening for å få ut frustrasjon og aggresjon? Det fikser så klart ikke alt, men synes selv det er deilig å få ut "gruffet" med en slagpute og en liter svette.

Edit: Ser for meg SATS-timen: Nysingle menn: Ultrahard time

Dette er nok min kur også - fremfor å se grinefilm. Skikkelig trening samt fiffe opp meg selv og vise verden at mitt liv går videre (selv om ting rakner på innsiden).

Menn må tillate seg å arbeide seg gjennom sorgen på sin måte og finne sammen. Vi venninnen deres er klart her for å hjelpe, men jeg tror at en "man to man talk" med andre i samme situasjon er bedre.

[Gjest Gjest]

Det jeg tror kan ligge bak slike drap ofte er at man ikke vil la eksen gå videre i livet og bli lykkelig mens man selv er et lidende vrak. Ved å drepe både eksen og seg selv går man sammen inn i døden, og eksen blir aldri sammen med en annen.

[Tinúviel]

"Kan ikke jeg ha deg så skal ingen"-tankegang?

Nesten så det minner om æresdrap... Med fare for å få blåst av huet her.

[Gjest Gjest]

"Kan ikke jeg ha deg så skal ingen"-tankegang?

Nesten så det minner om æresdrap... Med fare for å få blåst av huet her.

Ja, det kan vel kalles æresdrap? Bortsett fra at det ikke er en menighet eller en storfamilie som indirekte presser mannen til å gjøre det.

[Gjest Gjest]

http://www.itromso.no/nyheter/article222316.ece

Her kan man lese at mange menn sliter etter samlivsbrudd, og flere kan identifisere seg med gjernningsmannen. Forhåpentligvis lærer man nå at man må ta hensyn til begge parter i et samlivsbrudd.

Det hender jeg blir skuffet over ting, men jeg skyter ikke noen for det.

Dette er en handling som ikke kan unnskyldes uansett følelser.

[Gjest Gjest]

Disse kaukaserne dreper igjen ja... vi er vant til det nå..... skal det aldri ta slutt ?

[Kosemose]

Det var du som skrev det opprinnelige innlegget? Jeg tror nok du har mye rett her, menn diskrimineres helt klart med tanke på omsorg for barn. Jeg er ikke helt enig i at barna er "kvinnens eiendel", det hørtes litt voldsomt ut. I tillegg er det ofte kvinnen som er omsorgsperson nummer 1, til og med overfor mannen.

Men som du og gjesten mellom oss sier: Menn er nødt til å ta tak i dette selv. Det hjelper ingenting å f.eks. opprette krisesentre for menn; flertallet ville aldri tatt kontakt. De må nødt til å endre holdningen til å snakke om følelser hvis de trenger det.

I denne saken sitter jeg imidlertid igjen med en litt vond smak i munnen jeg. "Normale" mennesker begår ikke mord ved samlivsbrudd, om de er aldri så lei seg, jeg føler det er noe mer som ulmer, uten å helt kunne sette fingeren på det.

Så jeg føler det er to sider her: Den første, slik du tar opp, at det er to sider ved samlivsbrudd og menn har det like ille som damene; og den "syke" delen hvor en mann går bort og dreper sin eks. Begge er tema som bør tas opp og bearbeide/forbedre, men på et sett er de ikke helt relatert heller. Misforstå meg rett

Nei, det var IKKE meg som skrev det opprinnelige innlegget/hovedinnlegget. Og jeg er helt enig - normale mennesker begår ikke drap selv om livet rakner. Normale mennesker slår heller ikke andre hvis de blir fri for argumenter. Osv. Jeg syns egentlig det blir feil å diskutere denne enkeltsaken, men jeg syns kjønnsforskjeller mtp å takle livskriser generelt og samlivsbrudd spesielt er interessant uavhengig av enkeltsak. Og enig med deg i at det på en måte blir to ulike problemstillinger.

Hvis vi legger dette med drap til side, så tror jeg ikke det MÅ være slik at menn ikke oppsøker hjelp hos profesjonelle eller blant støttepersoner etter traumatiske livshendelser. På samme måte som det ikke MÅ være slik at kvinner er dårlige sjåfører eller ikke bør være engasjert i politikk eller ta høyere utdannelse. Selv om dette tidligere var "sannheter". Jeg er også ganske sikker på at kvinner har en del av ansvaret her, og jeg står fast ved dette med at kvinner utpeker seg selv til mer verdt i fht omsorg for barn i mange tilfeller. Jeg syns jeg ser at veldig mange kvinner tar alt ansvar samtidig som de klager over det (kos med misnøye) og bruker det til sin fordel ved et samlivsbrudd.

[Tinúviel]

Nei, det var IKKE meg som skrev det opprinnelige innlegget/hovedinnlegget.

Ops, da misforstod jeg ut fra det første innlegget ditt i tråden. Beklager

Hvis vi legger dette med drap til side, så tror jeg ikke det MÅ være slik at menn ikke oppsøker hjelp hos profesjonelle eller blant støttepersoner etter traumatiske livshendelser. På samme måte som det ikke MÅ være slik at kvinner er dårlige sjåfører eller ikke bør være engasjert i politikk eller ta høyere utdannelse. Selv om dette tidligere var "sannheter". Jeg er også ganske sikker på at kvinner har en del av ansvaret her, og jeg står fast ved dette med at kvinner utpeker seg selv til mer verdt i fht omsorg for barn i mange tilfeller. Jeg syns jeg ser at veldig mange kvinner tar alt ansvar samtidig som de klager over det (kos med misnøye) og bruker det til sin fordel ved et samlivsbrudd.

Det høres ut som du er klar for kamp mot ganske mange stereotyper her, og jeg er vel enig i, og har erfart, det meste du nevner her. Spesielt den delen med kvinner som klager på at mannen aldri tar ansvar i familien med barnepass og mating og alt annet "hverdagslig"; mens de på den andre siden "tar alt ansvar på seg selv" og aldri slipper mannen til. Da blir mannen (som for all del kunne ha tatt saken i egne hender og krevd å få trå til) distansert fra barna og det blir "naturlig" at kvinnen skal ha omsorgsrett ved evt brudd (ikke sjelden fordi foreldrene glir fra hverandre nettopp på grunn av problemstillingen over).

Jeg ser på det som at vi er i en overgangsperiode mtp kjønnsroller, vi etterstreber rettferdighet og likeverd, men gamle normer og verdier forsvinner ikke over natta. Dette med at menn "klarer seg selv" og ikke snakker om/får utløp for følelser, spesielt de negative, er et veldig typisk eksempel.

Edit: Skriveleif

Endret 25. januar 2009 av Tinúviel

[Tinúviel]

Det kom forresten en ny artikkel på Aftenposten rett over midnatt, kanskje dette prosjektet kan resultere i noe?

...But then again, maybe not.

[Gjest pastablasta]

"Kan ikke jeg ha deg så skal ingen"-tankegang?

Nesten så det minner om æresdrap... Med fare for å få blåst av huet her.

Ja, det kan vel kalles æresdrap? Bortsett fra at det ikke er en menighet eller en storfamilie som indirekte presser mannen til å gjøre det.

Noe typisk æresdrap er det ikke, både fordi, som gjest sier her, det ikke er familien som "ligger bak", og fordi gjerningsmannen oftest tar livet av seg selv. I ett "tradisjonelt" æresdrap, lever som regel alltid gjerningsmannen etterpå, og han har gjenopprettet æren..

[Tinúviel]

Nei, det er ikke et æresdrap i ordets rette forstand. Men det kan minne om det, og om det hadde skjedd i en muslimsk familie, uavhengig av årsak, ville de fleste umiddelbart tenkt "æresdrap".

[Gjest Gjest]

jeg synes egentlig det blir litt feil å fokusere på hvem som får omsorgen for barn etter samlivsbrudd når det såvidt jeg skjønner bare hadde gått en uke siden bruddet. De fleste jeg kjenner som har gått fra hverandre greier faktisk å komme fram til en avtale om samarbeid, enten det er delt omsorg eller noe annet. En handling som dette er gjennomført FØR en har prøvd å finne løsninger, og det er mulig det også er en "manneting" å bli desperat og "handlekraftig"...