Min jævlige velsignelse <3

[AnnaBanana]

Det høres kansje ille ut når jeg bruker orde "jævlig", håper jeg ikke støter noen, men for å være helt ærlig har det vært akkurat det de første måndene.

Fra et sjokk når man finner ut at man er gravid 19 åring som går siste år på vgs og har mange planer og drømmer man ønsker å prøve ut til utroskap og utestengning fra familie. Og ikke minst alt som skjer inni meg. Man går gjennom mange faser når man finner ut at man er gravid, og jeg er ingen unntak.

Man tenker på alt man vil gå glipp av nå, alt man mister, alle drømmer man bare kan glemme og hvordan resten av livet vil handle om noen andre enn deg.

Å fortelle det til min sambo var ikke som å komme med gode nyheter, ikke i det hele tatt. Jeg vet ikke om noen husker innleget mitt for noen månder siden, men jeg var svært fortvilt da han virkelig ønsket abort og nesten gjorde til et valg mellom barnet og ham. Det var grusomt. Jeg fikk mye støtte her inne, og jeg bestemte meg. Jeg beholder barnet. De som har noe imot det får seile sin egen sjø. Besjeden ble ikke videre godt motatt hos samboer, men jeg hadde bestemt meg, jeg kom ikke til å snu mening. Litt etter litt har han godtatt dette, og akseptert det. Jeg trudde endelig jeg kunne konsentrere meg om å bare være, å la tankene fare på hverdagslige tinger en stund før vi gikk ut med det til foreldrene våre. Men da kom sjokket..

Midt i alt som allerede skjedde fant jeg ut av sambo's utroskap. Til og med mens jeg var gravid var dette skjedd. Jeg er 19 år, gravid, og muligens enslig? For å si d sånn hadde jeg gjort det slutt og flyttet dersom jeg ikke var gravid. Jeg slo vel så og si opp, men snudde etterhvert de timene vi satt der. Han angret-greit nok, men det tar ikke vekk noe av det han gjor. Men jeg bestemte meg for å prøve, på strenge villkår. Alle som har opplevd utroskap vet hvor frustrerende det er å hate og elske noen samtidig. Jeg så på ham der han satt og hulket store gutten, samtidig som jeg tenkte på hvor stygg han var når han grein hadde jeg trangen for å holde rundt ham,roe ham ned, få han til å innse at vi kan klare dette sammen. Det er mye lettere sagt enn gjort, men nå har jeg begynnt å lagt det hele bak meg. Han har endret mye av oppførselen på en positiv måte, og er virkelig opptatt av meg og babyen. Han elsker meg. Det vet jeg, men jeg vet også dette ikke er nok i en slik situasjon, vi må nok jobbe hardt for det som vil bli vår lille familie. Utroskapet gjorde mye med selvtilliten min, og hva når jeg akkurat har født? Vil jeg gå å føle på strekkmerkene, magen og puppene? Det bekymret meg ikke i det hele tatt før jeg fikk vite om utroskapen, og nå går jeg og bekymrer meg for en så betydningsløs bagatell i tilegg!

Vi har kommet forholdsvis langt etter denne episoden i november, men han vet godt at han lever på nåde hos meg, og jeg vil på ingen måte være tilbøyelig på noe som helst nå som vi venter en liten.

Vi har fortalt det til foreldrene våre, vi var ganske sene med det, jeg var akkurat 4 mnd på vei da vi fortalte det. De ble naturligvis skuffet for at vi skulle få barn i så ung alder, men foreldrene til sambo er villig til å hjelpe oss. "Svigermor" har allerede sett på babyklær og bamser, mens mine foreldre ikke er like begeistrert. Jeg fikk en heller kald skulder da jeg fortalte det, og nå, snart en uke senere svarer de meg enda ikke når jeg prøver å ta kontakt. De er svært såret og skuffet. Og mener at jeg ikke bare har gjort det vanskelig for meg, men også for de. Det skjønner jeg, men jeg skal ikke utnytte de som barnevakt. Jeg skal ikke avlaste meg på de.Vi har et anstrengt forhold, og slik det er nå er det iallefall ikke bedre. Jeg håper og antar de tar kontakt etterhvert, jeg venter iallefall.

Til tross for hvordan de tok det hele hjalp det virkelig å få komme ut med det. Nå ser jeg ikke på graviditeten som noe som utelukker drømmer og planer eller ødelegger hverken mitt eller noen andres liv. Det en velsignelse, en unik skatt, som vil gi meg opplevelser mange aldri får. Jeg trudde aldri jeg kom til å si dette men; JIPPI, JEG SKAL BLI MAMMA!

Endret 11. januar 2009 av AnnaBanana

[Gjest PpP]

Trist, veldig trist med utroskapen. Men syntes det er veldig bra du begynner å komme deg over det, og at du gleder det til det lille nurket. synd med foreldrene dine, men de aksepterer det nok etterhvert skal du se Krysser fingrene for at alt ordner seg mellom deg og samboer

[AnnaBanana]

Trist, veldig trist med utroskapen. Men syntes det er veldig bra du begynner å komme deg over det, og at du gleder det til det lille nurket. synd med foreldrene dine, men de aksepterer det nok etterhvert skal du se Krysser fingrene for at alt ordner seg mellom deg og samboer

Tusen takk. Jeg krysser fingrene for det samme.

[Kakee]

Hilser på

[AnnaBanana]

Hilser på

Hei hei til deg og!

[AnnaBanana]

Imorgen skal jeg på svangerskaps kontroll, er 17+4 da, så regner med å få høre hjertelyden da! Gleder meg til å få snakket med legen igjen og bekreftet at alt er som det skal. Trur gravide har det lett for å bekymre seg for den ufødte, med all grunn. Man kan få noia av å sitte på nette å surfe om noe så enkelt som utslett. Jeg ble livredd for leversykdom pga mitt utslett og ringte legen, hun roet meg å ba meg om å vente til mandagen, altså imorgen. Skal bli godt å få avklart alt, så kan jeg begynne å se fram til ultralyden på fredagen!

Håper vi får vite om det er en liten gutt eller jente der inne, jeg vil nok bli gråtende glad uansett. Nå skal jeg fullføre særemne mitt, før jeg legger meg og får en god natts søvn før en ny uke begynner på igjen.

Håper dere har hatt en god helg og får en fin start på den nye uka!

Anna

[Gjest Arhirwen]

Trist at graviditeten skulle starte på den måten det gjorde! Men så godt at du ser muligheter og at du er villig til å prøve!

Når det gjelder foreldre, så kan man ikke akkurat styre dem i noen retning. Slik som nå er det veldig synd, men du har heldigvis svigerfamilien til å støtte deg på!

Sender over mange og ønsker deg lykke til videre! Kommer til å følge med i dagboken din!

Nyt tiden! Og forresten, gratulerer som kommende mamma!!

[AnnaBanana]

Trist at graviditeten skulle starte på den måten det gjorde! Men så godt at du ser muligheter og at du er villig til å prøve!

Når det gjelder foreldre, så kan man ikke akkurat styre dem i noen retning. Slik som nå er det veldig synd, men du har heldigvis svigerfamilien til å støtte deg på!

Sender over mange og ønsker deg lykke til videre! Kommer til å følge med i dagboken din!

Nyt tiden! Og forresten, gratulerer som kommende mamma!!

Tusen takk for det! Jeg gleder meg nå, endelig! Det kommer til å gå fint, det må gå fint! Gratulerer med graviditeten din selv.

[Gjest imli]

Gratulerer med graviditeten!

Tross omstendighetene rundt...

Hvordan gikk det på kontroll i dag?

[AnnaBanana]

Gratulerer med graviditeten!

Tross omstendighetene rundt...

Hvordan gikk det på kontroll i dag?

Tusen takk!

Jo, kontrollen ble intrisang (usikker på hvordan det skrives, beklager.)

Hos legen fant de ingen hjertelyd i det hele tatt og de lette veeldig lenge. Jeg ble svært bekymret, jeg blødde litt i helgen, ikke mye, men man blir jo bekymret. Ringte legevakta da det skjedde, men de sa at dersom man ikke har vondt er det ingen vits å komme. Jeg hadde tatt deres ord, men satt nå med en umåtelig dårlig samvittighet over det hele. De skulle sende meg på UL snarest mulig. I det jeg går ut døra på legekontoret ringer telefonen min-Mamma. Jeg ble rar, nærvøs. Mamma gråt i telefonen, hun beklaget seg. Sa hun var så glad i meg, og støttet meg uansett hva. Hun ville møte meg, hun savnet meg. Det var uforklarelig godt å høre. Endelig, som om noe vondt slapp taket. Men jeg måtte fortelle henne det som det var, fosteret er mulig dødt. Jeg skal på UL på sykehuset. Mamma nølte ikke og kom kjørende på sykehuset. Hun klemte og klemte meg, holdt meg i handen og trøstet meg mens vi ventet på å komme inn. Det var som om alt vondt var glemt, som om at ting kan bli okey mellom oss fra nå. Vi kom inn, jeg la meg på benken. Aldri vært så nærvøs før.

Men på skjermen var det ikke noe dødt forster, det var et sprell-levende lite mirakel som lå der, han/hun var bare ikke særlig samarbeidsvillig! Han/hun snudde nemmelig ryggen mot hver gang vi prøvde å se!

På fredag skal vi på UL igjen, og da er sambo med så da får vi vite kjønnet. Gleder meg villt!

Håper dere har hatt en fin dag, min har iallefall vært unik, men den endte svært godt! Forøvrig har mamma vært hos meg ikveld og laget boller med oss og hatt det kjempe fint. Jeg ser en mye lysere framtid nå, jeg har alt og mye mer jeg kan ønske meg!

Anna

[Kakee]

Ååååå, så bra at det ordnet seg Nå ble jeg glad på dine vegne.

[Gjest *Frida*]

Åh, det var veldig godt å lese Anna! Både at vesle babyen din er frisk og fin, og at familien din har akseptert valget ditt!

Gratulerer!

[Gjest imli]

Godt å høre at du fikk snakket med moren din. Og ikke minst at bebisen har det bra!

[lille katt]

Innom og hilser på her også!

Godt å høre at moren din har strakt ut en hånd. Håper det fortsetter sånn!

Koselig at du har laget dagbok, har jo fulgt med siden den første tråden din . Kommer nok til å titte innom ofte, men jeg er ikke alltid like flink til å legge igjen spor. Du kan se meg som en av smugleserne nederst .

Synes du virker som om du tar utfordringer på strak arm, Anna, du er tøff!

Lykke til med neste UL!

[Gjest Arhirwen]

Så supert at moren din kom på bedre tanker! Og så godt at det gikk til slutt hos legen!

Er enig med lille katt, du er virkelig tøff!

[AnnaBanana]

Takk alle sammen, men dere skulle bare visst hvor lite tøff i trøya jeg egentlig er. Idag har vært flott, både mamma og pappa har ringt meg og hørt hvordan formen er. Jeg kommer til å skrive i dagboka hvordan UL går på fredag, og om vi venter ei lita jente eller en gutt! Jeg har en sterk jente-følelse, jeg har hørt mødre som oftest har rett angående kjønn? Jeg kommer til å bli så glad når samboer får se hva jeg fikk se, de hadde nye skjermer og utstyr. Jeg så babyen sparke, åpne og lukke munnen og ikke minst snu ryggen mot hver gang vi prøvde å se mer på han/hun. Det var herlig. Ul er virkelig noe å se frem til! Det får en til å innse at det er virkelig. Du har et lite mirakel inni deg som vokser og er en del av deg og barnefar. Jeg har kun fine ting å se frem til, det er en helt fantastisk følelse å se lys i enden av tunnelen. Takk for støtte alle sammen. Det er kjempe fint at dere følger med meg på veien mot å bli mamma!

Stor klem til dere!

[lille katt]

Takk alle sammen, men dere skulle bare visst hvor lite tøff i trøya jeg egentlig er.

Det er fullstendig lov, og fullstendig menneskelig, å være liten, svak og sårbar samtidig som man er sterk .

[AnnaBanana]

Det er fullstendig lov, og fullstendig menneskelig, å være liten, svak og sårbar samtidig som man er sterk .

Og takk gud for det! Det er ikke alltid like lett å være stål-sterk hele tiden, ikke for noen. Koslig at du er innom forresten lille katt!

[Gjest Indo]

Heihei=)

Gratulere masse med graviditeten din! Og så bra at alt ser ut til å løse seg til det bedre! Du virker som ei oppegående og tøff jente, og jeg håper virkelig at alt går bra fra nå av!

Har du vært på UL nå?

[Gjest imli]

Ja, hvordan gikk det på ultralyd om fredagen?