Kontakte døde - erfaringer?

[Gjest Gjest_Lina_*]

Nå er det vel slik at dersom dette er mulig, så formidler jo mediumet kontakt til den døde med noen som den døde hadde en relasjon til, ikke en vilt fremmed, selv om mediumet i seg selv er en fremmed…

Vil fortsatt svært gjerne ha anbefalt et medium, eller vite hvordan jeg finner frem til en som er bra. Så får dere som synes jeg er latterlig bare synes det.

[Gjest Gjest_lulla_*]

Men før du kaster pengene dine ut av vinduet, gå på Google og søk på "Cold reading".

[Pjukset]

Nå er det vel slik at dersom dette er mulig, så formidler jo mediumet kontakt til den døde med noen som den døde hadde en relasjon til, ikke en vilt fremmed, selv om mediumet i seg selv er en fremmed…

Vil fortsatt svært gjerne ha anbefalt et medium, eller vite hvordan jeg finner frem til en som er bra. Så får dere som synes jeg er latterlig bare synes det.

Jeg var hos henne http://www.arcturia.no/index.php i forbindelse med healing, men jeg vet ikke om hun er et medium og kan få kontakt med døde. Det jeg kan si, er at hun ga informasjon om meg som hun umulig kunne ha visst, veldig konkret, ikke noe generell "gjette-info". Om hun prater med døde vet jeg ikke, men jeg går ihvertfall god for at hun har evner.

Du kan jo lese litt på siden hennes, evnt ringe henne og høre om hun kan gi deg det du er ute etter?

[Gjest Gjest_Elisabeth_*]

Hei. Et lite råd: De som tar godt betalt for å kommunisere med de døde, er useriøse. Hold deg unna dem. De mister evnene sine når pengene blir viktigst.

Jeg kan fortelle deg hva som skjedde med meg. Jeg har aldri trodd at det er et liv eller noe annet for den saks skyld når vi dør.

Sønnen min døde for noen år siden. Helt forferdelig. Politiet ville ikke fortelle meg hva han døde av pga etterforskningen. Jeg var fortvilet og helt desperat. Jeg måtte vite det. Tilslutt lå jeg i mørket i sengen min og sa flere ganger ut i rommet: Kjære gutten min, hvis det er mulig, kan du være så snill å kontakte meg. Jeg trenger å vite hva som skjedde med deg. Jeg gjentok dette gang på gang mens gråt og gråt......

Noen dager senere, var jeg alene hjemme. Det kjentes ut som om hjertet mitt brast...åpnet seg....Det flommet ut frykt....og det kjentes ut som en knyttneve slo meg gang på gang i brystet..... Da visste jeg, sønnen min hadde vært redd og han var drept av skudd i brystet.....

9 måneder senere fikk jeg endelig lese obduksjonsrapporten. Han døde av skuddskader i brystet.

[Gjest Heming]

Hei. Et lite råd: De som tar godt betalt for å kommunisere med de døde, er useriøse. Hold deg unna dem. De mister evnene sine når pengene blir viktigst.

Jeg kan fortelle deg hva som skjedde med meg. Jeg har aldri trodd at det er et liv eller noe annet for den saks skyld når vi dør.

Sønnen min døde for noen år siden. Helt forferdelig. Politiet ville ikke fortelle meg hva han døde av pga etterforskningen. Jeg var fortvilet og helt desperat. Jeg måtte vite det. Tilslutt lå jeg i mørket i sengen min og sa flere ganger ut i rommet: Kjære gutten min, hvis det er mulig, kan du være så snill å kontakte meg. Jeg trenger å vite hva som skjedde med deg. Jeg gjentok dette gang på gang mens gråt og gråt......

Noen dager senere, var jeg alene hjemme. Det kjentes ut som om hjertet mitt brast...åpnet seg....Det flommet ut frykt....og det kjentes ut som en knyttneve slo meg gang på gang i brystet..... Da visste jeg, sønnen min hadde vært redd og han var drept av skudd i brystet.....

9 måneder senere fikk jeg endelig lese obduksjonsrapporten. Han døde av skuddskader i brystet.

Der ser du, Din sønn er med deg! 'Og du fikk svar!

Selv hadde jeg en periode hvor jeg drakk utrolig mye og festa som ung.

satte meg ned en gang og gjorde en øvelse som het: møt din guide. Siden påkaller jeg da guider og spør om et budskap (dette gjorde jeg og to-tre ganger). Da ser jeg plutselig et klart bilde av leveren min, hvor en flaske alkohol blir helt over en lever. Og ingenting renner ut av leveren. bare hoper seg opp. siden kom et sverd og delte min lever i to. fikk så en smerte i lever og milt uten like, men den gikk over etter øvelsen!

Siden har jeg drukket sjeldent. kun et glass vin eller to.

[Gjest Heming]

legger til noe som spåkoner og penger.

noen er bare oppatt av penger og alle spåkunster går opp i røyk pga deres materielle grådighet.

derimot betalte jeg dyre dommer for et medium på alternativ messe. dette var det sterkeste møtet jeg selv har vært borti og kunne tydelig føle nærværet den gangen av denne ånden hun klarte få inn. jeg har hele livet vært bekymret for å dø.

etter jeg møtte henne løsnet den blokkeringen seg, og jeg er ikke redd for å dø lenger. aldri!! ikke på noen som helst måte, men før var jeg redd før døden hver eneste dag!

jeg fortalte henne ikke om dette men vet nå at hun fikk beskjed fra den andre siden om at jeg måtte slutte å bekymre meg sånn over enkelte ting.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at alle religiøse har problemer med å forsone seg med tingenes meningsløshet, og sin egen uunngåelige død. Stakkars dere.

[LilleCanCan]

Jeg tror at alle religiøse har problemer med å forsone seg med tingenes meningsløshet, og sin egen uunngåelige død. Stakkars dere.

Det er det motsatte. Vi forsoner oss med døden. Hva så?

Akkurat som du eventuelt tenker at du enten kommer til himmelen med førti jomfruer ved din side, eller bare blir til jord etter døden, så er det din tro. Skal ikke du få lov til å tro på dette?

Si meg, hva tror du på? Du dør, og blir til jord? Thats... it?? Det er greit at du mener det hvis det er tilfeller, men jeg bare lurer.

[Gjest Gjest]

Men hvorfor gråter da religiøse når de mister nære venner eller familie? De lever jo uansett videre på et mye bedre sted? De forstår nok dypt inne at det de tror på bare er en beskyttelsesmekanisme.

Og nei, jeg -vet- at når man dør så blir de elektriske impulsene i hjernen som definerer en borte. Forråtnelsesprosessen starter, og til slutt er atomene i kroppen for alle vinder. Det vil ikke si at bevisstheten (som ikke kan skilles fra hjernen) lever videre - men de -kan- gi liv til andre organismer. Men det vil ikke være egoistiske deg.

[Pjukset]

Men hvorfor gråter da religiøse når de mister nære venner eller familie? De lever jo uansett videre på et mye bedre sted?

Når man mister noen så gråter man fordi man vil savne personen. Det er de etterlatte som lider, ikke den døde.

[Gjest Gjest]

Jaja. Notify me when there's evidence supporting your beliefs.

Endret 28. januar 2009 av Bolledeig

[Gjest Bolledeig]

Tråden er ryddet

Bolledeig (mod)

[Gjest Gjest]

Altså, selv om vi ikke vet alt om hjernen og bevisstheten, så vet vi en god del. Blandt annet at bevisstheten er bundet til selve hjernen. Skader man hjernen, skader man personligheten. Det er et mylder av skader og sykdommer som fører til gradvis degenerering av hjernen og personligheten. Disse to kan man si følger hver andre, eller mer korrekt, bevisstheten er et resultat at hjernen, de kjemiske reaksjonene og elektriske impulsene. Man kan også skade deler av hjernen, som kan gjøre at en blir hemmet på en eller annen måte. Det er tonnevis med eksempler på personer som har fått hodeskader, og blitt totalt forandret på dagen.ut-av-kroppen-opplevelser, som forskere har klart å skape kunstig vha. elektroder i hjernen, kjærlighet (flere ting, deriblandt diverse virkestoffer som blir frigitt i hjernen, avhengighet, det er eksempler på røykere som har vært avhengig hele livet, som har fått et svakt hjerneslag som har ødelagt en liten del av hjernen som har gjort at de ikke har skadet personligheten eller ting som mobilitet/følelse, men at de bare over natten har mistet røykesuget og sluttet å røyke. Eksemplene er mange.

Altså, skader man, eller mister man deler av hjernen, mister man også deler av personligheten. Dette er noe de fleste har sett. Tenk bare på en bestemor eller lignende som lider av en eller annen sykdom som gjør at hun forandrer seg, mens hjernen blir skadet, tenk på arbeidere som får totalt forandret bevissthet eller personlighet, etter lengre arbeid i giftige gasser/kjemikalier, eller et familiemedlem som var i en stygg kollisjon, og i dag er totalt annerledes enn det han var før skaden. Det er som han/hun er blitt en annen person.

Er det da riktig å si at bevisstheten/personligheten er bundet til den fysiske kroppen, og da følgelig forsvinner/dør, når kroppen dør, eller anta at det er "ett-eller-annet-jeg-ikke-kan-definre" som er en slags sjel eller noe lignende, som lever videre etter man fysisk dør?

Med dette i mente lurer jeg på hva dere mener det er som tyder på at det er noe oversanselig at works.

[Gjest Gjest_Lina_*]

Denne tråden har blitt noe helt annet enn det jeg ønsket, og la opp til.

Jeg er i dyp sorg, fullstendig knust og ja, jeg ØNSKER å tro, for hvis ikke synes alt helt uten mening, hvis han bare er borte. Og her får man bare masse pepper for at man prøver å være åpen (noe som er det eneste som hjelper meg bittelitte grann) og prøves overbevist om det motsatte. Takk til alle som har kommet med konstruktive og gode innspill.

[Gjest Gjest]

Alt er uten mening, foruten den vi tillegger meningsløstheten.

[LilleCanCan]

Denne tråden har blitt noe helt annet enn det jeg ønsket, og la opp til.

Jeg er i dyp sorg, fullstendig knust og ja, jeg ØNSKER å tro, for hvis ikke synes alt helt uten mening, hvis han bare er borte. Og her får man bare masse pepper for at man prøver å være åpen (noe som er det eneste som hjelper meg bittelitte grann) og prøves overbevist om det motsatte. Takk til alle som har kommet med konstruktive og gode innspill.

Ikke fokuser på de negative her.

[Gjest snakk med]

trodde ikke på det , men han her kunne fortelle meg ting in gen andre kunne vite..

han kommer av og til til Norge.

www.phil-phillips.co.uk

http://www.phil-phillips.f2s.com/

[Gjest Gjest]

Har opplevd det 2 ganger, men nå kjenner jeg ikke så mange som har dødd. De 2 var vel de nærmeste.

Han ene møtte jeg hjemme på kjøkkenet mitt i en drøm 2 mnd etter han døde, hvor jeg hadde gått fra sengen hvor jeg sov i til kjøkken fordi jeg visste han var der eller noe for å "snakke". I drømmen var jeg ganske rolig og behersket, men da jeg våknet så var jeg vettskremt, da jeg kom til meg selv liksom. Han kom også med noe budskap om morgendagen, som viste seg å være sant. For dette var natten før bursdagen min, og han informerte om en som ikke kunne komme fordi den personen var på vei et annet sted, noe personen det gjaldt bekreftet dagen etter.

Han andre drømte jeg ikke om før 2 år etter dødsfallet eller noe. Det skjedde da jeg var på besøk hos familien hans. Drømte han var i samme rom som vi sov på, og pratet om noe bilder med familie album. Uten at jeg helt forstod sammehenget? Dagen etter dro jeg sammen med familien til graven, noe som var veldig koselig.

Begge disse menneskene sa de hadde det bra, virket veldig positive. Og jeg ble veldig emosjonell og glad på en måte (utenom rett etter han første, da jeg ble litt redd, menmen....)

[Gjest dioxide]

^unnskyld meg. Du sier selv at du drømte. Du kan da umulig prøve å si at du opplevde noe overnaturlig?

[Gjest VinglePetter]

For noen er nok egenskapen ved å greie å skille fantasi fra virkelighet fraværende. Eller også er egenskapen uønsket, da drømmeverdenen ofte er mer skånsom og mindre brutal.