Alkohol i jula

[Piper]

Kan du gi meg oppskriften på hvordan å vite hvorvidt barn er bekvemme med voksnes alkoholinntak, og det med to streker under svaret? Jeg har knapt sett på maken til bedreviterskap...

Når barna blir usikre, da vet man at barna ikke er bekvemme med alkoholinntaket. Og når barna ikke merker noe på alkoholinntaket, så er barna som vanlig, de smiler, ler og koser seg. De nekter ikke å sitte på et fang, bare fordi personen har fått i seg litt alkohol.

Beklager, men jeg klarte ikke å få to streker under svaret

Endret 27. desember 2008 av Piper

[Gjest Gjest]

Hadde målet til disse to vært å ruse seg på ølen, så hadde det vært noe helt annet! Fyll synes jeg ikke hører julaften til, uansett om der er barn til stede eller ikke. Og selvsagt hører ikke fyll og barn sammen - uansett!

Ingen synes vel at barn og fyll hører sammen! Forskjellene blir hvorvidt man synes barn og alkohol hører sammen, dvs. at begge kan være ingredienser i samme setting.

Noen mener at barn og alkohol ikke skal kombineres uansett, andre mener det er uproblematisk at barn og alkohol figurerer i samme situasjon.

[Gjest Gjest]

Når barna blir usikre, da vet man at barna ikke er bekvemme med alkoholinntaket. Og når barna ikke merker noe på alkoholinntaket, så er barna som vanlig, de smiler, ler og koser seg. De nekter ikke å sitte på et fang, bare fordi personen har fått i seg litt alkohol.

Beklager, men jeg klarte ikke å få to streker under svaret

Dette blir jo bare dustete. Hvordan vet du hva barnet registrerer og ikke? Er bredden på barnets smil avgjørende? Hvor fort han eller hun løper? Hvor høyt de ler? Hvor usikkert skal barnet være før det kan kalles usikkert? Og hvordan skal du registrere det?

Jeg husker veldig, veldig godt å ha reagert på voksnes alkoholbruk som barn. Og det var ikke snakk om berusede voksne. Det var snakk om lukt, om stemmebruk, om humør og dessuten om vissheten om at de hadde drukket alkohol. De fleste barn, når de når en viss alder, vet hva som kan skje dersom noen får for mye alkohol. Det skjedde aldri med mine foreldre, men jeg var likevel på vakt. Jeg ble utrygg av vissheten om at det ble drukket alkohol mens vi ungene lekte.

[Gjest Pascale]

Jeg har heldigvis aldri hatt det problemet at mine foreldre har blitt noe særlig brisne. Kort og godt fordi de ikke tar seg spesielt mye å drikke. Maks et halvt glass vin. Men da jeg var mindre forklarte de det nøye for meg så jeg reagerte ikke stort, fordi de forandret seg ikke spesielt mye. Jeg har vært i selskap hvor det har vært barn og hvor det kun har blitt servert alkoholfritt. Og hva er galt med det egentlig? Hvorfor må man alltid drikke for å kunne ha det hyggelig? Er man så steinkalde at man ikke klarer å ha det hyggelig uten å tylle ned en dæsj med alkohol?

(Eller er det det nordmenn vil være kjent for- alkoholinntaket?)

[Gjest Gjest]

Nå er ikke humør og stemmenivå noe som påvirkes bare av alkohol i min familie. Der er det nok at en gruppe i familien samles og det er skjeldent forskjell om det er vin til maten eller ikke. nivået og oppførselen er somregel det samme nesten værre om det ikke er alkohol i bildet for da blir de litt daffere etter middagen og sitter å halvdupper før kaffen og likøren kommer på bordet. ( her sover vi somregel mellom middag og kaffe) gjester som husfolk ligger flate på senger og soffabenker rundt om i huset. Dette var gøy for oss barna som gikk rundt å kilte de som lå å sov:P

men fra spøk til alvor så mener jeg at det er lite merkbart at folk tar seg noen glass vin til maten. Det jeg mener er viktig er at det er nesten like mange som er edru i forsamlingen. Både i tilfelle det skjer noe og slik at barna har noen de liker som de kan forholde seg til. for da blir det tryggere rammer bare av det.

[Far til 2]

Jeg har heldigvis aldri hatt det problemet at mine foreldre har blitt noe særlig brisne. Kort og godt fordi de ikke tar seg spesielt mye å drikke. Maks et halvt glass vin. Men da jeg var mindre forklarte de det nøye for meg så jeg reagerte ikke stort, fordi de forandret seg ikke spesielt mye. Jeg har vært i selskap hvor det har vært barn og hvor det kun har blitt servert alkoholfritt. Og hva er galt med det egentlig? Hvorfor må man alltid drikke for å kunne ha det hyggelig? Er man så steinkalde at man ikke klarer å ha det hyggelig uten å tylle ned en dæsj med alkohol?

(Eller er det det nordmenn vil være kjent for- alkoholinntaket?)

Dette synes jeg var et veldig godt forslag. Hvis det ikke er følelsen av alkoholens virkning en ønsker, men ønske om å kunne drikke øl eller vin i et selskap, bør alkoholfritt være et godt alternativ der barn er tilstede.

Dette kan være et godt nyttårsforsett for det nye året og de sammenkomster en er i sammen med barna iløpet av 2009.

[Piper]

Dette blir jo bare dustete. Hvordan vet du hva barnet registrerer og ikke? Er bredden på barnets smil avgjørende? Hvor fort han eller hun løper? Hvor høyt de ler? Hvor usikkert skal barnet være før det kan kalles usikkert? Og hvordan skal du registrere det?

Jeg husker veldig, veldig godt å ha reagert på voksnes alkoholbruk som barn. Og det var ikke snakk om berusede voksne. Det var snakk om lukt, om stemmebruk, om humør og dessuten om vissheten om at de hadde drukket alkohol. De fleste barn, når de når en viss alder, vet hva som kan skje dersom noen får for mye alkohol. Det skjedde aldri med mine foreldre, men jeg var likevel på vakt. Jeg ble utrygg av vissheten om at det ble drukket alkohol mens vi ungene lekte.

Jeg vil si at jeg som mor kjenner mine barn så godt at jeg merker slikt, så får du mene hva du vil. At dine foreldre ikke tok hensyn til deg som barn, kan du ikke laste alle andre for. Jeg ser på mine barn når de blir usikre, selv om de kanskje prøver å smile. Og det skal ikke mye til før barna viser at de er usikre, og det er lett å lese om man kjenner sine barn godt nok. Noe jeg vil påstå at jeg gjør med mine.

Og siden du ble utrygg så burde dine foreldre tatt hensyn til dette, noe de tydeligvis ikke gjorde. Men det er ikke dermed sagt at alle barn reagerer som det du gjorde.

[Piper]

Dette synes jeg var et veldig godt forslag. Hvis det ikke er følelsen av alkoholens virkning en ønsker, men ønske om å kunne drikke øl eller vin i et selskap, bør alkoholfritt være et godt alternativ der barn er tilstede.

Dette kan være et godt nyttårsforsett for det nye året og de sammenkomster en er i sammen med barna iløpet av 2009.

De du ønsker å nå med dette innlegget, vil nok ikke ta hensyn til noe slikt i det hele tatt. Og de som klarer seg fint med et glass øl eller vin, kan fortsette å kose seg med det så lenge de vet at barna ikke blir utrygge. Og det er stor forskjell på smaken på alkoholfritt og det med alkohol,s elv om enkelte mener at det ikke er det.

Nå vil jeg bare si at jeg drikker ikke alkohol i det hele tatt, for det sluttet jeg med av personlige grunner for mange år siden. Men vi kan ikke bli så hysteriske at man ikke skal kunne ta seg en øl til maten heller, bare fordi det er alkohol i ølen.

Lurer på hvor mange utrygge barn det finnes i andre land, siden det er vanligere der å ta seg et glass vin eller en øl til maten enn det er her i Norge. Problemet vi har her i Norge er at enkelte ikke klarer ås toppe etter noen få glass, men de bare fortsetter til de stuper. De har bedre drikkekultur i andre land, og vi i Norge burde kanskje lære litt fra de.

[Far til 2]

De du ønsker å nå med dette innlegget, vil nok ikke ta hensyn til noe slikt i det hele tatt. Og de som klarer seg fint med et glass øl eller vin, kan fortsette å kose seg med det så lenge de vet at barna ikke blir utrygge. Og det er stor forskjell på smaken på alkoholfritt og det med alkohol,s elv om enkelte mener at det ikke er det.

Nå vil jeg bare si at jeg drikker ikke alkohol i det hele tatt, for det sluttet jeg med av personlige grunner for mange år siden. Men vi kan ikke bli så hysteriske at man ikke skal kunne ta seg en øl til maten heller, bare fordi det er alkohol i ølen.

Lurer på hvor mange utrygge barn det finnes i andre land, siden det er vanligere der å ta seg et glass vin eller en øl til maten enn det er her i Norge. Problemet vi har her i Norge er at enkelte ikke klarer ås toppe etter noen få glass, men de bare fortsetter til de stuper. De har bedre drikkekultur i andre land, og vi i Norge burde kanskje lære litt fra de.

Jeg er dessverre enig med deg i at jeg bare vil nå en promille, eller mindre, av de det gjelder. Men kansje noen etterhvert tør å si ifra i selskap "at de ikke drikker alkohol med barna tilstede". Jeg har selv vært i selskap hvor de har sagt at "du kan vel ta bare ETT glass vin". Idag opplever jeg at de samme meneskene (familie) har alkoholfritt (brus, alkoholfritt øl, etc) til oss som de vet ikke ønsker alkohol. Dette er mennesker som vet at jeg kan ta både 2 og 3 glass for mye i andre anledninger, men som har resepekt for mitt og andres valg ved "festlige sammekomster".

Som nevnt i tidligere innleg så HAR JEG drukket ETT GLASS aquavit + en øl med barna tilstede. Men at de husker dette etter flere år har medført at jeg har valgt å drikke annet når jeg er sammen med barna.

Jeg har også respekt for de som velger å ta et glass eller to, - og stopper med det. Som sagt vet jeg ikke hvor grensa går mht alkoholmengde før barn reagerer. Men om 1 (ÈN) mor eller far velger å drikke mindre eller si nei takk vil kansje flere ha mot til å gjøre det samme ved en senere anledning.

Jeg skal tilstå at jeg er litt stolt over at barna er fornøyde over at jeg ikke drikker med barn tilstede. De er gamle nok til å ha sett virkningen i de værste tilfellene i andre situasjoner og det synes som om de også er stolte over mitt alkoholforbruk når de snakker med sine venner.

Før eller siden vil de sikkert gjennomskue at jeg også drikker fra tid til annen (jeg har tross alt et fullt barskap), men når den tid kommer håper jeg de er gamle nok til å se det på en annen måte enn det de ville gjort idag.

[Gjest Gjest]

Jeg vil si at jeg som mor kjenner mine barn så godt at jeg merker slikt, så får du mene hva du vil. At dine foreldre ikke tok hensyn til deg som barn, kan du ikke laste alle andre for. Jeg ser på mine barn når de blir usikre, selv om de kanskje prøver å smile. Og det skal ikke mye til før barna viser at de er usikre, og det er lett å lese om man kjenner sine barn godt nok. Noe jeg vil påstå at jeg gjør med mine.

Og siden du ble utrygg så burde dine foreldre tatt hensyn til dette, noe de tydeligvis ikke gjorde. Men det er ikke dermed sagt at alle barn reagerer som det du gjorde.

Som sagt, mine foreldre drakk seg aldri virkelig berusede. Men jeg observerte. Jeg kan ikke huske å ha formidlet til mine foreldre at jeg mislikte at de drakk,om det så bare var et glass rødvin. Barn er lojale overfor foreldre inntil det selvutslettende. Hva får deg til å si at jeg "laster alle andre" for å ikke ha tatt hensyn til meg som barn? Mine barn tok hensyn til meg langt utover det man kan forvente av foreldre.

Jeg har også barn. Som mor kjenner jeg mine barn svært godt, føler jeg. Jeg leser mine barn godt. Godt nok til at jeg i et par anledninger har følt at voksenselskapet ble litt for mye for dem. Den ene gangen i deres farfars bursdag. De skal få slippe testes, jeg er føre vàr og prøver å skåne dem fra situasjoner hvor det drikkes. De er 6 og 8 år gamle.

[Gjest Gjest]

Hva får deg til å si at jeg "laster alle andre" for å ikke ha tatt hensyn til meg som barn?

Jeg mente: Hva får deg til å si at jeg "laster alle andre" for at foreldrene mine ikke skal ha tatt hensyn til meg som barn?

Unnskyld, men jeg må nesten le. Du vet lite om hva foreldrene mine gjorde eller ikke gjorde for meg som barn. Da handlet alltid i beste mening. At jeg mislikte å være i settinger hvor det ble drukket alkohol, visste de absolutt ingenting om. Og det ble drukket svært lite.

[Leo]

Jeg er selvfølgelig enig i at barn skal ha en hyggelig jul og slippe å belemres med voksne som nyter i overkant mange akevitter til julematen. Det jeg imidlertid lurer på er hvordan de som mener at barn i sin alminnelighet skal skånes for voksne som drikker alkohol har tenkt at barna skal introduseres for denne delen av voksenlivet. Selvfølgelig kan man bli livredd en full onkel når man er 6 år gammel, men det kan man sannelig når man er 16 eller 26 også! Selv var jeg i hvert fall sjeleglad for at jeg hadde sett fulle voksne før, og da i det jeg oppfattet som trygge omgivelser, før jeg begynte å gå på fest eller snek meg inn på utesteder som 15-åring. Man kan jo være totalavholds så mye man vil, men i samfunnet for øvrig er alkohol, og andre rusmidler, relativt vanlig så hvorfor skåne barn så vidt overdrevent som jeg ser at enkelte velger å gjøre?

[Gjest Gjest]

Jeg tror kanskje ikke det bare er snakk om å skåne barna for alkoholpåvirkede foreldre pr definisjon, men at ganske mange ikke er helt komfortable med hvordan de selv blir når de drikker (om enn lite) eller har ulike dårlige erfaringer med alkohol og voksne og derfor velger å unngå alkohol 100% selv om de "egentlig" kunne drukket litt. Alkoholpåvirkning og -forbruk og definisjonen på hva som er ok er vel en av de tingene som sitter dypt og ikke alltid helt rasjonelt hos mange av oss, det ser man jo i mange diskusjoner som ikke gjelder foreldre og barn, men f eks partners forbruk (noen synes en flaske vin hver helg er for mye, for man trenger jo ikke drikke hver helg, noen synes det er ok med en øl hver dag osv). Derfor tror jeg det er greit nok å velge en "for" streng linje om man ikke føler seg komfortabel med at en selv eller partner drikker noe sammen med barna, selv om det finnes mange eksempler på grei og forsvarlig omgang med alkohol og barn også. Hos mine besteforelder ble det alltid servert noe alkohol under julemiddager og ulike familiefester, men aldri mer enn sånn ca et glass under middagen og kanskje én drink etter maten. Selv om foreldrene mine var mer strenge hjemme (pga manglende kontroll om en av dem først drakk, oppdaget jeg i voksen alder), har jeg INGEN negative minner knyttet til alkohol og disse selskapene. Jeg ser også endel foreldre som har et såpass avslappet, positivt og begrenset forhold til dette at jeg tviler på om det er negativt for barna at foreldrene av og til serverer alkohol under middagen e.l. Men mange har det jo ikke slik, og det er noe en kjenner på seg selv om blir riktig eller galt tror jeg (forutsatt at man er et oppegående menneske).

Jeg tror heller ikke det er så viktig å ha sett fulle folk før en selv begynner å drikke. Det er vel mer forskning som tyder på at en arver de alkoholvanene en har sett hjemme/i nære relasjoner og at de som er mye eksponert for alkohol hjemmefra drikker mer. Men jeg mener heller ikke en trenger være så forsiktig at en ikke vil ha med barn i bryllup og familiesammenkomster hvor det serveres alkohol - det viktigste er at foreldrene oppfører seg ansvarlig (les: ikke drikker/drikker lite), at enkelte andre der kan bli fulle tror jeg ikke er noe stort problem med mindre det er snakk om at noen oppfører seg virkelig dårlig. På den annen side, om jeg visste at min familie var slik at det ble et ekkelt fyllekalas med slossing o.l straks anledningen bød seg, ville jeg antagelig valgt å skåne de hypotetiske barna for det.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig kan man bli livredd en full onkel når man er 6 år gammel, men det kan man sannelig når man er 16 eller 26 også!

Det er vel stor forskjell på hva en 6-åring og en 16-åring vet om voksenlivet...

Bare folk som ikke har barn kan si noe sånt, vel?

Ellers et ikke ufornuftig innspill.

[Gjest Gjest]

Nå har ikke jeg barn enda, men har jo familiemedlemmer og venner med barn i småbarnsalderen som jeg pleier jevnlig kontakt med og har også gjennom mine foreldres bruk av alkohol dannet meg et bilde av hvordan jeg vil opptre ovenfor mine fremtidige barn.

Alkohol har alltid vært en naturlig del hjemme. Det være seg at mine foreldre tok seg et glass vin om lørdagskvelden, en øl en varm sommerdag eller juleøl og aquevit på julaften. Det har aldri vært snakk om fyll, vi snakker her om 1-2 glass i løpet av en hel kveld. Jeg er av den oppfatning av at det har vært med på å gi meg et naturlig syn på alkohol. Alkohol er en del av voksenlivet, og bør i utgangspunktet ikke være noe man skal være redd for.

Problemet er nok at nordmenn på generell basis har en dårlig alkoholkultur. "Vi" drikker for å bli full, ikke for kosen sin skyld. Hvis vi stikker nesen ut fra vårt eget land, vi trenger ikke dra lengre enn til Danmark så møter vi en helt annen, og mer avslappet kultur. Drar vi til Frankrike eller Italia er vin til maten helt vanlig, også om hverdagen. Alkoholen er ikke et rusmiddel i samme forstand som i mange tilfeller den blir benyttet som i Norge (nå sier jeg ikke at du ikke finner personer med alkoholproblemer i utlandet også, og selvsagt også der foreldre som utsetter barna sine for rus-relaterte opplevelser de burde ha sluppet).

Men altså, jeg drikker lite alkohol, men til god mat så hører det for meg med et godt glass rødvin/øl eller hva nå som måtte passe ut fra hva som blir servert. Julaften drakk jeg et glass øl til maten (0,2) og et glass likør til kaffen. Resten av min familie har et tilsvarende konsum. Det er altså snakk om små mengder for kosen og smaken sin del, ikke for å ruse seg. Ingen skal la meg få dårlig samvittighet for et slikt alkoholforbruk, og jeg kommer til å fortsette med det også etter at jeg blir mor en gang. Jeg er overbevist om at barn ikke tar skade av dette.

At noen foreldre (og andre) ikke ser sin egen begrensning får de ta på sin kappe rett og slett. Fyll og barn hører ikke sammen, men jeg ser ikke noe galt i å kombinere alkohol og barn så sant det er snakk om 1-2 enheter. De aller, aller fleste voksne tåler såpass uten å bli påvirket. Hvis de ikke gjør det så får de heller avstå.

Og Far til 2, du skal ikke se bort i fra at grunnen til at dine barn husker at du drakk den ene gangen er fordi de nettopp kun har opplevd det en gang. Det trenger vel ikke være fordi du endret deg nevneverdig.

Nå vet jo ikke jeg hvordan de fremstiller denne opplevelsen, men det var nå bare en tanke.

[Far til 2]

Jeg er selvfølgelig enig i at barn skal ha en hyggelig jul og slippe å belemres med voksne som nyter i overkant mange akevitter til julematen. Det jeg imidlertid lurer på er hvordan de som mener at barn i sin alminnelighet skal skånes for voksne som drikker alkohol har tenkt at barna skal introduseres for denne delen av voksenlivet. Selvfølgelig kan man bli livredd en full onkel når man er 6 år gammel, men det kan man sannelig når man er 16 eller 26 også! Selv var jeg i hvert fall sjeleglad for at jeg hadde sett fulle voksne før, og da i det jeg oppfattet som trygge omgivelser, før jeg begynte å gå på fest eller snek meg inn på utesteder som 15-åring. Man kan jo være totalavholds så mye man vil, men i samfunnet for øvrig er alkohol, og andre rusmidler, relativt vanlig så hvorfor skåne barn så vidt overdrevent som jeg ser at enkelte velger å gjøre?

Helt enig. Derfor setter jeg også spørsmålstegn ved når en kan drikke små mengder alkohol å på sett og vis bli et godt forbilde. Å tro at barna blir avholdmennesker i ungdomstiden er en hypotese som jeg ikke tror på selv.

Å drikke så mye at barn under 12 år merker vesentlig endring i oppførselen tror jeg ikke er bra, og hvis en kan vise "måtehold" (dvs ikke bli så full at en dummer seg ut) også senere med barna tilstede, tror jeg det er bra.

Men jeg vet altså ikke sikkert hvor denne "aldersgrensen" går, eller hva som kan regnes som endring i væremåte ved de forskjellige alderstrinnene.

...

...

Og Far til 2, du skal ikke se bort i fra at grunnen til at dine barn husker at du drakk den ene gangen er fordi de nettopp kun har opplevd det en gang. Det trenger vel ikke være fordi du endret deg nevneverdig.

Nå vet jo ikke jeg hvordan de fremstiller denne opplevelsen, men det var nå bare en tanke.

Enig. Barna ønsket tydligvis å bare si at jeg HADDE drukket alkohol ved en anledning de var tilstede, på tross at jeg påstod noe annet for noen bekjente. Og jeg mener selv jeg ikke endret væremåte den gangen (1 aquavit + 1 glass øl). Jeg vet imidlertid at de har opplevd "fester" andre steder enn hos meg da de var små, og fulgte muligens ekstra godt med da jeg drakk det jeg gjorde. I så tilfelle kan det tyde på at barn bekymrer seg mht dette med alkoholforbruk, uten at vi voksne oppdager det.

Jeg mener selv at de bør se at det går an å drikke litt vin eller øl (og kansje en drink for den sakens skyld) uten å bli beruset. Og selv om barna fortsatt er på barneskolestadiet vurderer jeg å la dem se meg "drikke" i veldig små mengder. Kansje de da forstår at de i deres egen alkoholdebut bør være forsiktige ?

Når det gjelder utgangspunktet for tråden var imidlertid denne ment å fokusere på mindre barn eller større alkoholkonsum. Det tror jeg har klart.

[:-) anna]

Det jeg imidlertid lurer på er hvordan de som mener at barn i sin alminnelighet skal skånes for voksne som drikker alkohol har tenkt at barna skal introduseres for denne delen av voksenlivet. Selvfølgelig kan man bli livredd en full onkel når man er 6 år gammel, men det kan man sannelig når man er 16 eller 26 også! Selv var jeg i hvert fall sjeleglad for at jeg hadde sett fulle voksne før, og da i det jeg oppfattet som trygge omgivelser, før jeg begynte å gå på fest eller snek meg inn på utesteder som 15-åring. Man kan jo være totalavholds så mye man vil, men i samfunnet for øvrig er alkohol, og andre rusmidler, relativt vanlig så hvorfor skåne barn så vidt overdrevent som jeg ser at enkelte velger å gjøre?

Jeg er totalavholds og det er faktisk mine foreldre også. Men dDet er jo som du sier alkohol overalt i samfunnet, så det er jo ikke slik at fordi jeg ikke drikker så aner jeg ikke hva alkohol er for noe. Og jeg vil ikke si at jeg opplevde det som traumatisk å se fulle folk da jeg begynte å gå på bygdefest som femtenåring. Jeg tror mitt første møte med fulle folk var da vi var i syden og jeg var åtte. Det var ikke så skremmende, men det var jo fordi foreldrene mine var edru. Hadde foreldrene mine blitt beruset i syden hadde jeg nok opplevd det som skummelt. Men det er jo en utopisk tanke for meg da. Jeg er faktisk takknemlig for at jeg slapp å oppleve at foreldrene mine ble brisne. For meg var det en naturlig del av det å ha en trygg oppvekst at jeg bestandig kunne stole på at foreldrene mine "var der" om det skulle trenges. De var ekstremt forutsigbare og oppførte seg bestandig som seg selv. Og det opplevde jeg som veldig trygt.

Det eneste jeg kan relatere det til er at moren min er diabetiker og det skjedde et par ganger at hun forandret seg og oppførte seg "rart" fordi hun fikk føling. Det syntes jeg alltid var ubehagelig. Ikke fordi jeg syntes det var skummelt at hun fikk føling. Men fordi jeg mislikte at hun ble "rar".

Jeg tror det er stor forskjell på å se fremmede fulle eller beruset, og å oppleve sine egne foreldre på den måten.