Alkohol i jula

[Gjest Utlogget]

Da har dere i hvertfall lært at akkuratt denne bestefaren + alkohol + barn ikke går bra sammen. Det betyr ikke det samme som at barn generelt synes det er ubehagelig at voksne drikker et par glass vin.

For min del har det med at voksne drikker alkohol også vært positivt. Spesiellt pappa egentlig, med alkohol blir han roligere, lettere å få kontakt med og slutter å være hissig. Så noen voksne er til og med skumlere edru enn påvirket av alkohol.

Jeg opplevde også min far slik som deg, men mine barn opplevde ikke sin bestefar (samme mannen altså) på samme måte som meg.

De opplevde bare at han forandret seg, og ble utrygge!

Min mening er ikke å si at barn generelt synes det er ubehagelig at voksne drikker et par glass vin, men å nyansere det du skrev i ditt første innlegg!

Jeg syntes innlegget ble alt for kategorisk, og viser veldig liten forståelse for at mange barn blir utrygge når det de ser på som trygge voksenpersoner forandrer seg med selv små mengder alkohol.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg opplevde også min far slik som deg, men mine barn opplevde ikke sin bestefar (samme mannen altså) på samme måte som meg.

De opplevde bare at han forandret seg, og ble utrygge!

Artig at dere oppfatter samme mannen så forskjellig. Er det fordi han har forandret seg på sine gamle dager, eller er det bare du og barna som har forskjellig oppfatning?

[Gjest Gjest]

Jeg har altid hatt et VELDIG forsiktig forhold til alkohol når barna har vært hos meg. Noen ganger føler jeg at jeg har vært for forsiktig (f.eks. da jeg under en samtale med andre voksne fortalt at jeg var avholdende når jeg hadde barna, men at et av barna da rettet meg og fortalte jeg hadde tatt et glass aquvavit en julaften 3 år tidligere da vi var sammen med mine foreldre).

Det betyr at jeg sammen med barna er VELDIG forsiktig med alkohol, mens jeg de andre helgene kan ta både 1 og 5 glass for mye.

Men hvordan er det med resten av dere. Hvor forsiktig er dere (og hvor forsiktig er deres samboer/ektefelle eller ex-samboer/-ektefelle) ?

Hvor langt bør vi gå for at barn ser på oss som "rare" og hvor gamle bør de bli før de evt opplever dette ?

Mange barn gruer seg til jul

Forsiktighet og måtehold med barn tilstede.Om det er noen med alkoholproblem, så ert vi solidariske og serverer ikke noe alkohol.

ellers, så tar man et glass vin til middag. Da barna la seg tok man gjerne et til.

hvor lenge skal man "gjemme" alkohol da?

greit at barn ser at foreldre tar et glass vin eller to. til jul hører akevitten til.

[Far til 2]

Jeg får mindre og mindre til overs for alkohol i sin alminnelighet når jeg ser hvor mye trasig som følger i kjølvannet av den. Jeg tror at dersom det ble foretatt en måling i forhold til positive og negative konsekvenser av alkoholbruk, ville de negative effektene veie tyngst. Jeg vet også at mange som selv mener at de bruker alkohol på en uskadelig måte, og bare blir hyggelige og blide, har barn som får klump i magen og mer å tenke på grunnet foreldrenes bruk av alkohol i hjemmet.

...

...

Jeg er enig i at det også er andre ting en må ta hensyn til enn bare "humøret".

Da barna var mindre var det altid jeg som må ta dem med til lege om noe skjedde. Etter samlivsbruddet visste jeg at det var jeg som MÅTTE ta dem med til lege om noe skjedde. Og noe skjer gjerne på de mest ubelelige tidene. Å kunne kjøre, uten snev av fare for ungene, ble etterhvert en vane og har vært medvirkende til at jeg har vært avholds når de har vært hos meg. Kansje jeg bruker sykdom/ulykke som et påskudd eller unskyldning for ikke å drikke med barna tildstede, men jeg synes i så tilfelle at det er en "god unskyldning". Om noen av dere har opplevd feberkrampe hos barn forstår dere godt hva jeg mener.

Nå er imidlertid barna større og de er mer opptatt av fulle folk som de ser ute. I skapet står det alkohol, men jeg tror ikke de tenker mer over dette enn det jeg gjør.Om noen år er de i en alder hvor jeg kansje bør sjekke innholdet i flaskene litt oftere .

Og hva med andre som er på besøk. Hva om disse voksne i fylla faller og slår seg så kraftig at de må til legen ? Jeg tror mine barn ville ligge lenge våkne og tenke på det som skjedde om de var tilstede.

Jeg har vært åpen ovenfor barna og sagt at jeg nok kan ta et glass innimellom de har ofte spurt meg fordi de har sett alkohol bli servert andre steder hvor voksne har blitt litt snøvlete.

For en tid siden var det et "arrangement" der vi bodde hvor voksne satt og tok en øl eller et glass vin. I ettertid fikk jeg høre at mine barn var blitt spurt om jeg aldri drakk noe. Da jeg fikk høre det skjønte jeg at jeg hadde skilt meg ut, men jeg så det bare som positivt. Det jeg drikker kan jeg fint vente med til neste helg.

[Gjest Utlogget]

Artig at dere oppfatter samme mannen så forskjellig. Er det fordi han har forandret seg på sine gamle dager, eller er det bare du og barna som har forskjellig oppfatning?

Det er litt morsomt...

Jeg tror det er litt begge deler. De har en annen oppfatning enn meg fordi han oppfører seg annerledes mot dem. Det er litt annerledes å være en bestefar enn en far... han var/er nok mer tålmodig med barnebarna enn han var med oss barna.

Han er en veldig hengiven bestefar, og da barna var mindre kunne han ikke få kost nok med dem. Han elsket å kysse og klemme på dem, og barna elsket å sitte i armkroken til bestefar.

Men da han drakk det ene glasset med vin + akevitten den julen jeg fortalte om, ble han litt mer "løssluppen". Han tøyset og lo hele tiden, og kyssingen og klemmingen ble mer "manisk". Det skremte barna...

[Phaedra]

Jeg drikker så og si bare øl og vin, og drikker som regel veldig lite og veldig sakte, men liker å ta meg et glass nå og da (samme med min bedre halvdel). Hvis det er familietilstelninger som jul, nyttår o.l. så blir det litt mer drikking etter at barna har lagt seg, men det stopper ved "godt humør"/brisen. Det ville ikke falt meg inn å være full foran barn med viten og vilje, men hvis det en dag skjer at jeg eller halvdelen er på fest og kommer hjem pussa til barna, så er garantert den andre foreldren edru og trygg.

Ellers har foreldrene mine drukket øl og vin foran meg så lenge jeg kan huske, og jeg føler selv at jeg har et veldig sundt forhold til alkohol. Jeg har aldri sett på det som spesielt spennende, var lenge avholds men fikk lyst til å prøve fordi folk sa det var godt, noe jeg var enig i. Liker alkoholfri øl også, så jeg tar meg gjerne det i stedet for alkoholholdelig, og er derfor ofte utpekt sjåfør for kvelden.

Jeg husker faktisk én nyttårsfest hvor foreldrene mine endret oppførsel - sammen med hele nabolaget (nabofest ja), og jeg husker at det var veldig rart og der og da litt utrygt. Mao. jeg tenkte på det en tid etter for å "make sense" av intrykkene. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke tok noen skade av det dog.

Ellers har vi allerede vært gjennom perioden der (ste)barna lurer på hvor mye alkohol som skal til for å bli full osv. De er nysgjerrige på hvorfor vi drikker (er det godt? er det moro? hva er poenget?) osv. Tror det er greit å ha en "åpen" prat om det.

Og sånn litt på siden: jeg har venner som kommer fra veldig kristne familier som nesten ikke drikker, og fra familier som har vært medd på "vi over fem-og-tyve" så lenge jeg kan huske - og de har alle drukket *mye* alohol i tenårene, glemt hva de gjorde i fylla, hatt fyllenerver osv. og mange av disse driver fortsatt på slik i helgene (vi snakker 25-åringer, og dette er det de ser fram til hele uka) så jeg vet ikke om det gjør noen forskjell om man velger å være helt avholds eller om man velger å ha et "åpent sinn"/"være rollemodell" (eller hva du vil kalle det).

Og sist men ikke minst: jeg bor i Hellas, og her har det er *helt* annet forhold til øl og vin enn oss (generalisering av begge). De tar seg gjerne en øl eller vin til lunchen, og til middagen, eller ute på kvelden. Men, hvis du ser bort ifra ungdomsgenereasjonen nå, så er det sjeldent jeg ser dem fulle, og øl og vin er bare "kos" og hører til hele konseptet med å nyte mat. Samtidig drikker de veldig mye vann, så alkoholen ikke blir den tørsteslukkende drikken

Jeg har det visst med å skrive lange innlegg for tiden...

[Gjest Stjernedryss]

Og sånn litt på siden: jeg har venner som kommer fra veldig kristne familier som nesten ikke drikker, og fra familier som har vært medd på "vi over fem-og-tyve" så lenge jeg kan huske - og de har alle drukket *mye* alohol i tenårene, glemt hva de gjorde i fylla, hatt fyllenerver osv. og mange av disse driver fortsatt på slik i helgene (vi snakker 25-åringer, og dette er det de ser fram til hele uka) så jeg vet ikke om det gjør noen forskjell om man velger å være helt avholds eller om man velger å ha et "åpent sinn"/"være rollemodell" (eller hva du vil kalle det).

Jeg har det visst med å skrive lange innlegg for tiden...

Jeg er 25 og jeg kan glede meg hele uka til jeg skal på fest på lørdagen. Er det så unormalt da? Skal man slutte å feste når man runder 25 liksom? :klø: Man trenger vel ikke å ha vært utsatt for dårlige rollemodeller selv om man er glad i fyll og fest, den kan jo hende man gjør det nettopp fordi man har sett på rollemodellene sine og vil føre den gode tradisjonen videre?

[Phaedra]

Jeg er 25 og jeg kan glede meg hele uka til jeg skal på fest på lørdagen. Er det så unormalt da? Skal man slutte å feste når man runder 25 liksom? :klø: Man trenger vel ikke å ha vært utsatt for dårlige rollemodeller selv om man er glad i fyll og fest, den kan jo hende man gjør det nettopp fordi man har sett på rollemodellene sine og vil føre den gode tradisjonen videre?

Når jeg skrev at disse er 25 så var det egentlig fordi jeg prøvde å spesifisere hvilken aldersgruppe jeg kommer fra og snakker ut fra, og påpeke at selv om de har blitt "voksne", og uansett hvilken bakgrunn de kommer fra, så drikker de like mye - avholdsforeldre eller ei. Det ble en rotete forklaring litt på siden av temaet her, ettersom jeg da egentlig kommenterte på mine tanker om jeg tror det "nytter" å være edru rundt barna sine, eller å være "gode forbilder" og vise barna at man kan kose seg med alkohol.

De fleste vennene mine har ikke barn, men noen begynner å få det, og fram til de ble gravide så var helgefylla ukas høydepunkt - uansett hvilken bakgrunn de kom fra. Det var egentlig det jeg ville fram til Vet ikke om det ble noe mer fornuftig etter dette men =)

edit: endret "min" til "men"

Endret 20. desember 2008 av Phaedra

[Gjest Stjernedryss]

Ok, da forstår jeg, trodde først du mente at helgefyll var negativt jeg

[Phaedra]

Ok, da forstår jeg, trodde først du mente at helgefyll var negativt jeg

Spørs hvordan du ser på det. Er vel annerledes når man får barn, men fram til da så har man nå bare ansvar for seg selv. Jeg går nok ut i ny og ne jeg også, ettersom jeg vet så mye om hva mine venner gjør

[LilleBille]

Vi har alltid vin til maten julaften - og det er jeg også vant til fra da jeg vokste opp. Har aldri sett noen fulle (selv om min gamle mor - nå når hun er over 80 kan bli veldig glad og enda litt mer snakkesalig enn ellers)

Nå drikker jeg meg veldig sjelden beruset - enten barna er der eller ikke - men jeg liker å kose meg med et glass god vin, og det virker som om de har skjønt at det utmerket går an å kose seg med et glass - uten at det er noe negativt.

Jeg har tro på at barn skal se at man godt kan drikke - men selfølgelig med måte. Nå er riktignok begge mine veldig aktive idrettsutøvere - så det er minimalt de drikker - men for meg virker det som om de har et sunt forhold til alkohol.

[Jens]

Jeg må bare si til de som påstår her inne at om man bare ikke blir voldelig eller hissig i berusa tilstand, så gjør det ikke noe om barna ser det: Prøv å se littegrann lenger enn blåmerker og knuste glassflasker. Jeg hadde (har) selv en mor som skal drikke til hun blir i godt humør. Og joda, hun blir i godt humør, og da ser hun på hele rommet som en scene hvor hun selv er stjernen, og vi andre er bare publikum. Høyrøysta som fy f... og gapskratter og alle andre har bare pent og le ellers blir hun sur.

Slikt ødelegger hyggen for ikke bare barna, men alle andre. Det nytter ikke si noe til henne på forhånd, for hun tenker kun på at det er hun som skal ha det hyggelig.

Selv drikker jeg et glass vin til maten (både på julaften og andre anledninger), mer enn det blir jeg surrete i huet, og jeg har ikke noe lyst til at folk skal si jeg er lik mora mi...

Her snakker vi jo om en full person. Og det er jo ingen her som har sagt at de drikker seg fulle foran barna.

[Gjest Gjest_Oda_*]

Jeg er voksen nå, men har sett foreldrene mine beruset flere ganger. Mamma har vel egentlig ikke blitt noe synlig påvirket sånn at jeg har lagt merke til det, men mamma har jeg sett overstadig beruset slik at han ikke viste hvor han var eller hva han pratet om lenger. Jeg synes ikke det er har vært ubehagelig å se foreldrene mine påvirket eller beruset, men det var selvsagt ubehagelig når jeg så pappa helt fra sans og samling. Jeg vil likevel legge til at jeg ikke har tatt skade av det, selv om det var ubehagelig der og da. Jeg tror ikke det er det man er redd for foreldrene sine fordi de forandrer personlighet, det er vel heller det at barna ønsker å beskytte foreldrene som gjør at det føles ubehagellig (er det farlig, kommer han til å skade seg, kommer han til å dø..osv).

Hos oss serveres det både vin, øl, aquavitt og cognac på julaften og alle drikker alkohol selv om det er barn til stede. Folk forsyner seg selvsagt i moderate mengder og ingen blir overstadig eller merkbart beruset.

Hvordan kan du vite det når alle drikker? Når man selv drikker så tror man at man ser ut som vanlig - men folk endrer seg når de får alkohol innabords og det er det veldig mange barn som reagerer negativt på. Veldig mange bruker julen som påskudd for å drikke alkohol ..

Jeg er ikke noen skjør og vàr jente selv - og hadde det jeg vil kalle verdens beste oppvekst med verdens snilleste og beste foreldre ... Men det at jeg merket endringen i oppførsel da de drakk øl og akevitt i julen var noe jeg husker veldig godt .. og ikke med positivt fortegn.

[Gjest Stjernedryss]

Hvordan kan du vite det når alle drikker?

Jeg har jo selv feiret jul med dem hvert år fra jeg var 0 år, har aldri opplevd at noen har blit verken fulle eller brisne på julaften. Jeg har sett foreldrene mine brisne flere ganger, men julaften er ikke en av de dagene.

Det kan jo hende at det kommer litt ann på hvor ofte man drikker også. Dersom barna er vant med at foreldrene drikke (små) mengder alkohol til maten hver helg, tenker nok ikke barna over det, men mulig barn som ikke er vant til å se foreldrene drikke vil reagere fordi de tror det er noe skummelt.

[Gjest Gjest]

Det virker ofte som om det er lettere å akseptere at man har noen i familien som drikker MYE til jul, enn at man lar være å drikke.

Dette er jo en tullepåstand som man ikke kan ta seriøst

[Gjest Gjest]

Vi har alkohol på julaften, men ikke mere enn ellers. Syns også at fyll og barn ikke hører sammen i det hele tatt. Og jeg vet at barn kan bli skremt når foreldrene forandrer personlighet. Men helt ærlig, da har de drukket en del og ikke to øl eller glass med vin.

Da jeg var liten så var jeg vant med alkohol på julaften. Men ALDRI fyll. Min mor og alle de andre tok seg noen glass, lo og hadde det litt artig pga det. Jeg reagerte aldri på det. Syns det faktisk var gøy. Har aldri følt meg utrygg når mamma eller søsken drakk litt i ny og ne. For det var aldri dårlig stemning, helt motsatt.

Jeg og mannen merker også at våre barn ikke bryr seg om vi tar noen glass og blir litt artig i humøret. De leker som vanlig og enser ikke om vi tar et glass eller fire.

[:-) anna]

Vi drikker jo da ikke alkohol i det hele tatt.

Så barna mine utsettes altså for overgrepet å ikke få se foreldrene sine drikke alkohol på en fornuftig måte

Men seriøst:

Jeg tror ikke barn har behov for alkohol. Det er et voksenbehov. Og jeg har selv erfaring med at veldig mange ser på sin egen drikking med positivt fortegn nesten uansett. Ikke på noen dramatisk måte. Men ettersom venninnene mine, som jo ikke har alkoholproblemer, stort sett mener de var mer edru enn de sett med mine (edru) øyne faktisk var. Så regner jeg med at det er tilfelle for en del flere også. Det som mange kaller "i godt humør" "avslappet" eller "litt fnisete" betyr også ofte at man forandrer oppførsel, at man blir mindre oppmerksom på hvordan man oppleves av andre. Mange snakker for eksempel høyere enn de ville gjøre ellers, de blir mer selvsentrerte, de snakker mer. Ting som ikke gjør noe, og som er helt uskyldig. Men jeg tror barn kan oppleve det som at det trygge blir litt utrygt. Bare i kraft av å bli litt annerledes.

Jeg tror de fleste har et "normalt" forhold til alkohol. Men jeg har nesten til gode å møte noe som ikke indirekte mener at deres eget forhold til alkohol er det som definerer hva som er normalt. Og det gjelder også mennesker som drikker langt mer enn de fleste andre.

Jeg synes godt man kan la være å drikke på juleaften om man har barn.

[Gjest utlogget nå]

Selv har jeg et ambivalet forhold til alkohol, grunnet oppvekst med en alkoholisert far. Jeg har valgt en tilværelse som totalavholdsmenneske.

Jeg merker at jeg er ukomfortabel med alkoholservering i høytiden, selv om det er mannen min som tar et glass juleøl og en liten akevitt. Han ville aldri finne på å bli beruset på juaften, så det er ingen grunn til at det skulle vekke noe i meg. Likevel sitter det altså i.

For mbarn som ikke har negative erfaringer med voksne og alkohol, mener jeg det vil være helt greit om det serveres et glass til maten i jula. Men da må det holde med det.

I år får vi besøk av familie som ikke har de samme sperrene som de fleste andre når det gjelder alkoholinntak rundt barn, og det kjennes ugreit. Datteren vår har reagert veldig på den kvinnelige gjesten og hennes oppførsel i alkoholpåvirket tilstand tidligere. Det er to år siden, og hun snakker av og til om det ennå.

Man skal generelt være forsiktig med alkohol i samvær med barn. Det skal ikke mye til før mange kjenner utrygghet. Det koster så lite å bare la være. Det er nok av anledninger uten barn.

[Gjest Ludovie]

Jeg synes godt man kan la være å drikke på juleaften om man har barn.

Hvorfor det? Og da ser jeg bort fra tilfeller hvor alkoholbruken fører til synlig beruselse, fyll, vold, o.l.

[Vera Vinge]

Artig at dere oppfatter samme mannen så forskjellig. Er det fordi han har forandret seg på sine gamle dager, eller er det bare du og barna som har forskjellig oppfatning?

Uten at jeg skal snakke for dette konkrete tilfellet, syns jeg da ikke det er så rart at voksne og barn kan oppleve hendelser og personer ulikt. Jeg tenker at det er helt naturlig at det skal mindre til for at barn føler seg utrygge, og at noe som føles ukjent oppleves utrygt (f.eks. en bestefar som blir mer glad og "ukritisk" enn vanlig).

Når det er sagt, så mener ikke jeg at man bør avstå fra alkohol når det er barn til stede. Jeg tenker ikke hovedsaklig på det at barn skal lære at man kan ha et moderat forhold til alkohol, men rett og slett fordi man som forelder bør kunne kose seg dersom det ikke er noen ulempe for barnet. Men det er gjerne en hårfin balansegang dette med hvor mye som er for mye. Når jeg selv får barn, vil jeg ikke la være å drikke når barna er til stede, men jeg vil tenke på å drikke såpass lite at det ikke kan merkes nevneverdig på oppførselen min. Jeg har selv hatt familie som har drukket små mengder til maten ved festlige anledninger, og jeg har aldri tenkt over det en gang. Jeg har mao. aldri sett mine foreldre eller øvrige familie beruset, og det er jeg veldig glad for. Jeg tror jeg som barn kunne blitt engstelig av sånt. Men jeg syns som sagt at det bør være lov å kose seg med måte.