14 ukers pappapermisjon

[Gjest78]

Lady Lovelace; Far kan ta en dag i uken frem til barnet er tre år eller i stede for ferie og få dobbelt betalt

Det kan han selvfølgelig gjøre, men han vil jo ikke det, jeg kan overhodet ikke se for meg at mannen greier å holde seg unna jobb en gang i uka fram til ungen blir tre. Men vi må nok prøve å lage en løsning der han er et par uker hjemme to-tre ganger, og så fordele litt mer utover, selv om det garantert ikke blir alt. Men det forandrer uansett ikke på det faktum at ungen må tidligere i barnehage.

[Gjest men]

Til Nabodama: Tror du tilhører en annen generasjon enn meg. Tror faktisk de fleste menn på min alder (er 28) kan tenke seg å bli kjendt med sitt eget barn. For min egen del må jeg legge til at det virker utrolig lite sexy med en mann som ikke er interessert i å ta ut foreldrepermisjon.

Jeg tilhører i hvertfall passende reproduksjonsalder, og jeg kjenner ikke mange menn som vil være hjemme i 3.5 mnd med baby.

Færre valgmuligheter gjør det vanskeligere for par om å bli enige om når det passer å få barn, og hvor mange barn det passer å få. Og tidligere barnehage på barna.

[Gjest Vidar]

Dette er et viktig skritt i retning likestilling. Og jeg antar at det ikke er ment slik at det bare er kvinner som skal nyte godt av likestilling?

Jeg er helt sikker på at de fleste menn ønsker å være mer hjemme sammen med egen barn. Men det er ganske typisk at menn "mistenkes" for ikke å ønske dette. Dette er en del av argumantasjonen som en del kvinner har benyttet seg av når de ville "bevise" at menn ikke egner seg til omsorg.

Kvinner har i alle år påpekt viktigheten av at menn tok sin del i hgjemmet, bl.a. for at hun skulle ha mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet. Hvorfor i huleste er det nå så viktig å hindre den utviklingen som nå vil føre til dette?

Jeg oppfatter dette som reaksjonært og et forsøk fra en del kvinner på å trekke opp stigen etter seg. Man unner ikke menn den gleden det faktisk er å få et solid og godt forhold til sine barn. Mon tro om det ikke er en del av strategien for å svekke menns kamp for omsorgsretten til egne barn etter samlivsbrudd? Man vil visst ikke ha menn inn på tradisjonelle kvinnearenaer. Dette er reaksjonært og sjåvinistisk.

Uten en lovgivning, blir det ingen endringer.

[rangi]

Min mann og jeg er begge to selvstendig næringsdrivende. Og, for oss er det helt håpløst at mannen skal være hjemme med barnet i 14 uker. Det har vi ikke råd til. Vi har heller ikke råd til at jeg skal være hjemme i et helt år. Det taper jeg ca 300 000 på. Sist gang var jeg hjemme i 5 mnd, så begynte jeg å arbeide 1 dag i uka, mannen hadde 1 dag, etterhvert to dager i uka osv. Da sønnen vår var 9 mnd var jeg i full jobb igjen. Ved hjelp av gradert uttak har mannen tatt sine 6 uker. Og, det er jo ingen tvil om at dette går utover ammingen, det er ikke alle som har mulighet til å få mannen til å komme med babyen i løpet av arbeidsdagen. Jeg har ingen mulighet til det, siden jeg har kontor 5 mil hjemmefra, og ikke sjelden er jeg ikke på kontoret i det hele tatt, men ute og kjører for å besøke kunder.

[Nabodama]

Jeg tilhører i hvertfall passende reproduksjonsalder, og jeg kjenner ikke mange menn som vil være hjemme i 3.5 mnd med baby.

Færre valgmuligheter gjør det vanskeligere for par om å bli enige om når det passer å få barn, og hvor mange barn det passer å få. Og tidligere barnehage på barna.

Ja, det er det jeg også tror

[Nabodama]

Dette er et viktig skritt i retning likestilling. Og jeg antar at det ikke er ment slik at det bare er kvinner som skal nyte godt av likestilling?

Jeg er helt sikker på at de fleste menn ønsker å være mer hjemme sammen med egen barn. Men det er ganske typisk at menn "mistenkes" for ikke å ønske dette. Dette er en del av argumantasjonen som en del kvinner har benyttet seg av når de ville "bevise" at menn ikke egner seg til omsorg.

Kvinner har i alle år påpekt viktigheten av at menn tok sin del i hgjemmet, bl.a. for at hun skulle ha mulighet til å komme seg ut i arbeidslivet. Hvorfor i huleste er det nå så viktig å hindre den utviklingen som nå vil føre til dette?

Jeg oppfatter dette som reaksjonært og et forsøk fra en del kvinner på å trekke opp stigen etter seg. Man unner ikke menn den gleden det faktisk er å få et solid og godt forhold til sine barn. Mon tro om det ikke er en del av strategien for å svekke menns kamp for omsorgsretten til egne barn etter samlivsbrudd? Man vil visst ikke ha menn inn på tradisjonelle kvinnearenaer. Dette er reaksjonært og sjåvinistisk.

Uten en lovgivning, blir det ingen endringer.

Spørsmålet mitt er om menn SELV vil inn på disse kvinnearenaene.

Min mann vil IKKE, og jeg tror ikke han er SÅ uvanlig.

[Gjest Gjeste Blondie65]

Jammen dette er 2 sider av samme sak.

I det ene tilfellet blir kvinner tilført en fordel ved at 40% av styrevervene skal tildeles kvinner. I det andre tilfellet er det menn som blir tildelt en fordel ved at 30% av fødselspermisjonen tildeles fedrene.

Likestillingen har delvis begynt å nå mennene og deres deltagelse i hjemmet på samme måte som kvinnenes deltagelse i arbeidslivet.

Jeg er enig med deg i dette.

I tillegg vil jeg tilføye en ting som svært mange glemmer i "men vi har jo ikke råd til det for far tjener mest" arumentasjonen: For noe forbannet sludder.

Velger man å få barn så velger man å få barn. Og da planlegger man det slik at man har mulighet til å ta seg av sine barn også. Mange kvinner går i dag ned i 80 % stilling for å få lengst mulig permisjon. Er det da alright at hun skal gjøre det og tape pensjonspoeng og alt som hører med, mens menn skal bruke som argument at det koster for mye å ta seg av sitt eget barn?

Jeg er forsåvidt enig i at fars permisjon bør gå av fars lønn. Det kommer nok etterhvert.

Og når det gjelder fars eller mors rolle som nøkkelrolle i en bedrift slik at denne går konkurs dersom far eller mor blir borte: de reiser da ikke til en annen planet? Med litt planlegging og kunnskapsoverføring så vil denne bedriften også klare seg i 3 mnd. - selv om far/mor er en nøkkelperson. Alt annet er å tro på eventyr.

Nå må vi kvinner slutte å tviholde på permisjonen og ta inn over oss det enkle faktum at far og barn også har bruk for nær kontakt når de er små. I alle år og i nesten alle skilsmissesaker blir det brukt mot far at han ikke har vært tilstede i barnas liv, er det derfor kvinner kjemper mot dette?

Og jada vi har sett hvor frivillighet mht farspermisjon har ført oss: Koseferie i Thailand i fars permisjon der mor er omsorgsperson for barnet. Det er ikke meningen at permisjonen skal brukes slik.

De månedene som mor vanligvis trenger for å komme til hektene etter fødsel er forbeholdt henne. Jeg håper at det blir slik fremover at når permisjonen igjen økes så blir det EKSTRA til far som ikke blir tatt av mors kvote. Regelrett fordi barnet da kan få de første årene hjemme uten barnehage ved at en av foreldrene er hjemme. Tenk så flott det ville vært om far og mor f.eks. skiftet på permisjonen og hadde to år å ta av. Kanskje de begge kunne jobbet deltid (oi sann der røk nøkkelpersonargumentet) og hatt permisjonsdager ukentlig hver? Tenk så fint det ville vært? Eller at de de tok en måned hver f.eks. og byttet på det.

[Bomull]

Det jeg tenker mest på er valgfriheten familiene har og ikke minst muligheten til å amme. For de aller fleste vil jeg tro det er umulig å fortsette å amme når man går ut i jobb etter permisjon, og når helsevesenet anbefaler å amme lengst mulig burde dette også vektlegges. Tar man 100% lønn betyr det at man slutter å amme etter 7 mnd, gjerne før fordi man vil venne barnet til annen føde. Det er vel langt under det som anbefales av "ammetid".

I tillegg tvinger man fedre til å gå hjemme. Som nevnt før i tråden er dette også et økonomisk spørsmål. For mange kan dette bety at de får svært dårlig råd, og kanskje kan dette føre til en negativ fødselsstatistikk.

[Leiah]

Jeg forstår ikke hvordan dette i det hele tatt kan være et diskusjonstema. Viss far ikke er interessert i å være sammen med barnet sitt i 14 uker eller mer, hvorfor velger han da å bli far i det hele tatt? Det er et gode man rett og slett ikke kan takke nei til mener jeg! Og pengene man går glipp av...er de viktigere enn barnet?? Man kan fint klare seg med 6G i noen mnd. Viss ikke bør man kanskje tenke over forbruket sitt! For en gjennomsnittsfamilie i Norge vil 6G gi en rimelig bra månedslønn for en kort periode i livet som man aldri vil få igjen. Med en høyere inntekt enn det ,så har man forhåpentligvis klart å legge av penger så man kan fortsette sine dyre vaner.

Jeg har likevel forståelse for at det ikke like enkelt lar seg gjøre når man er selvstendig næringsdrivende.

[rangi]

"Jeg forstår ikke hvordan dette i det hele tatt kan være et diskusjonstema. Viss far ikke er interessert i å være sammen med barnet sitt i 14 uker eller mer, hvorfor velger han da å bli far i det hele tatt? Det er et gode man rett og slett ikke kan takke nei til mener jeg! Og pengene man går glipp av...er de viktigere enn barnet?? Man kan fint klare seg med 6G i noen mnd. Viss ikke bør man kanskje tenke over forbruket sitt! For en gjennomsnittsfamilie i Norge vil 6G gi en rimelig bra månedslønn for en kort periode i livet som man aldri vil få igjen. Med en høyere inntekt enn det ,så har man forhåpentligvis klart å legge av penger så man kan fortsette sine dyre vaner.

Jeg har likevel forståelse for at det ikke like enkelt lar seg gjøre når man er selvstendig næringsdrivende." (sitat leilah)

Slike innlegg irriterer meg grenseløst! Du kan jo selv prøve å leve på ca 60% av din lønn i et år, og se hvordan du syns det er.

I min omgangskrets er det ikke veldig å gå ned til 80% stilling etter man får barn. Er det så forferdelig vanskelig å skjønne at for enkelte mødre, og fedre for den sakt skyld, så er arbeidet noe vi går til med glede og som gir oss livskvalitet og utfordringer som vi ikke får dekket av å gå hjemme med barn?

Bare skyt meg dere, kall meg dårlig mor og alt mulig, men det finnes faktisk endel mennesker i dette landet som ikke lever og ånder for barna sine og som faktisk har et liv som ikke kun dreier seg om det. Jeg elsker min sønn høyt, og kunne aldri vært han foruten, men jeg er også veldig glad i jobben min. Og, det kunne ikke falt meg inn å selge huset for å være hjemme med han i 3 mnd lengre

.

Endret 14. desember 2008 av rangi

[Gjest men]

Velger man å få barn så velger man å få barn.

Lett å si når man ikke har valgt å få barn. Det blir folk selv av babyene som har alenemor/alenefar hele sitt første leveår. Når foreldrene sørger for at barna får god omsorg, med hvilken rett skal du da diktere hvor mye hver av dem skal utøve direkte?

Velger å sitere deg selv:

For noe forbannet sludder.

Tenk så flott det ville vært om far og mor f.eks. skiftet på permisjonen og hadde to år å ta av.

Joda, tanken er nydelig, men det forsvinner 2 årsverk per barn på den måten. Og når et par får 2-3 barn eller mer, er det ikke lite arbeid og penger som på en eller annen måte må dekkes inn.

[¤flicka¤]

Jeg er forsåvidt enig i at fars permisjon bør gå av fars lønn. Det kommer nok etterhvert.

Etterhvert? Det er jo sånn allerede. Såfremt far har rett på permisjon får han betalt ut i fra sin egen lønn.

[rangi]

Etterhvert? Det er jo sånn allerede. Såfremt far har rett på permisjon får han betalt ut i fra sin egen lønn.

Nei, det gjør de ikke.

[Bomull]

Fars foreldrepenger regnes da ut fra hans lønn fra han går ut i permisjon såfremt mor har rett på foreldrepenger?

[¤flicka¤]

Nei, det gjør de ikke.

Jeg snakker ikke om selvstendig næringsdrivende i dette tilfellet. Gjør du?

[rangi]

Jeg snakker ikke om selvstendig næringsdrivende i dette tilfellet. Gjør du?

Nei:)

Men, jeg mener å huske at Anniken Huitfeldt snakket om at fars selvstendige rett til opptjening av foreldrepenger (eller hva de kaller det) ikke ble tilgodesett i denne omgang, fordi det ble prioritert at fedre skulle har rett til 14 uker istedet? Men, det er mulig at jeg husker feil:)

[¤flicka¤]

Nei:)

Men, jeg mener å huske at Anniken Huitfeldt snakket om at fars selvstendige rett til opptjening av foreldrepenger (eller hva de kaller det) ikke ble tilgodesett i denne omgang, fordi det ble prioritert at fedre skulle har rett til 14 uker istedet? Men, det er mulig at jeg husker feil:)

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting

Far har (som du sier) ikke selvstendig opptjening til foreldrepenger, den avhenger av om mor har rett til foreldrepenger.

Men så lenge far faktisk har rett til foreldrepenger, får han betalt ut i fra sin egen lønn.

[rangi]

Jeg tror vi snakker om litt forskjellige ting

Far har (som du sier) ikke selvstendig opptjening til foreldrepenger, den avhenger av om mor har rett til foreldrepenger.

Men så lenge far faktisk har rett til foreldrepenger, får han betalt ut i fra sin egen lønn.

Ahh, ja det kan hende:) Da beklager jeg:)

[Gjest Gjest]

Når vi får barn, om ca 2 år, så har vi blitt enige om at han går ut med mesteparten av permisjonen. Ca 29 uker, mens jeg kun tar de 6 påbudte ukene. Det er fordi jeg er student på et 6 årig studie og ikke vil tape studieår på å få barn. Men så vil jeg ha mitt første barn før endt utannelse for å begynne med noe:-)

[Gjest Gjest]

Far får foreldrepenger beregnet ut fra egen lønn ja, men hvis mor ikke har jobbet 100 % stilling så blir utbetalingen til far "kuttet ned" til mors stillingsbrøk. Mor må ha jobbet 50 % eller mer for at far skal ha rett på permisjon, og hvis hun har hatt under 80 % stilling så kuttes altså fars utbetaling tilsvarende. Dette burde vært ordnet før nye permisjonsregler trår ikraft.