Forbanna menn altså!

[Gjest Gjest]

Blir man utsatt for overgrep må man selv ta ut tiltale. Det finnes ikke noe åsted, eller noe som helt sikkert kan bevise at noe alvorlig har skjedd som det gjerne gjør med en drapssak. Hvordan mener i så fall du at man bør gå frem mtp. ofrene? Bør staten ta ut rettssak -kanskje mot offerets egen vilje- med en eneste gang? Siden du taler så varmt for overgrepsutsattes sak, så bør du være den første til å innse at mange av ofrene kanskje trenger lang tid for å innse hva som har skjedd. Skal man da tvinge dem til å gjennomgå en forholdsvis omfattende rettsprosess fremfor å behandle traumene? Hva er viktigst?

Saksgangen:

Det er viktig at voldtektsofferet kontakter politiet umiddelbart etter voldtekten. H*n blir henvist til nærmeste voldtektsmotta for undersøkelser, bevissikring og samtaler. Viktig å ikke dusje først, vaske seg eller kaste klær. Politiet tar avhør der eller senere på politistasjonen. Politiet anbefaler voldtektsofferet å anmelde. Hvis h*n ikke vil anmelde selv kan politiet anmelde av allmennprevantive hensyn. Saken etterforskes og sendes statsadvokaten som vurerer om det er gode nok bevis til å ta ut tiltale. Hvis det vurderes at det er nok bevis for en dom tas det ut tiltale og saken klommer opp i retten. Denne prossessen kan ta mange måneder. For voldtektsofferet er det en fordel at saken kommer opp så raskt som mulig. Dessverre kan det ta over et år. Parallelt med dette burde voldtektsofferet få tilbud om traumebehandling. Dessverre er det ikke gode nok rutiner for dette heller. Normalt skjer det ved at fastlegen henviser til psykolog eller psykiater. Dette kan ta noen måneder og noen kan få avslag.

Det er et stort forbedringspotensiale, men bare de siste årene har det skjedd store forbedringer, særlig med tanke på bevissikring og den akutte fasen.

[Gjest Gjest]

Hvorfor ber du ikke Jalp definere "alle kvinner" i samme slengen?

Jeg diskuterer ikke med Jalp, jeg diskuterer med deg.

Av de kvinner som anmelder voldtekt er de færreste voldtekter falske. Eller, du mener jeg ikke har dokumentasjon på antall falske voldtekter. Vis meg hvilken dokumentasjon du har på antall menn som stiller seg uakseptable mht. voldtekt?

Hvorfor bør jeg gjøre det når du selv ikke forsøker å dokumentere? Av de jeg har lest skal jeg innrømme at tallet på menn har vært for høyt i enkelte rapporter, men det er likevel flertallet av menn som ikke har hatt aksept for voldtekt, og det er nettopp det som er poenget mitt. Selv om media ønsker å fremstille menn som overgripere gjennom tvilsom og forenklet omtale av ulike rapporter samt ukritiske oppslag i media så er det slik at det er flere menn som ikke innehar negative holdninger. Men dette er nok ikke så interessant å få frem.

For deg teller jo ikke forskning som bevis, så nå er jeg spent.

Om du ikke greier å unngå å synse om mine meninger om forskning så kan du i grunnen la være å skrive.

Det har jo vært undersøkelser som indikerer at oppsiktsvekkende mange menn tror på voldtektsmyter, og dermed kan sies å forstå mannen som voldtar dersom kvinnen flørtet åpenlyst.

Ja, i en del rapporter har det vært tilfelle, likevel har de jeg har lest et flertall av menn fravær av negative holdninger. Men det er ikke selve hovedpoenget. Når det finnes så mye forskning på menns holdninger til kvinner i forhold til overgrep er det lett å demonisere og tegne et bilde om menn som overgripere. Men jeg har skjønt at mange kvinner ikke ønsker eller gidder utfordre egne holdninger på lik linje med menn.

Jeg og flere med meg ønsker derimot fokus også på kvinner som overgripere. Det ene utelukker ikke det andre, og at mange her inne ikke greier å innse det etter utallige debatter om det samme er rett og slett uforståelig.

[Gjest Gjest]

For å provosere litt: jeg tror ikke feminister vil ty til våpen for å fremme sin sak. Våpenbruk er typisk noe menn benytter seg av når de føler seg truet

Ikke spesielt provosert av akkurat det, det får være dine ord.

Ellers: Jeg velger kanskje å bare nevne en side av saken, men det er muligens fordi Jalp allerede har beskrevet den andre siden av saken? Men jeg ser du finner det mer kritikkverdig å ta kvinners perspektiv, enn mannens. Igjen er det ingen (forutenom kanskje deg selv) som er uenige i betydningen av å vektlegge begge parters perspektiv.

Slik de den jeg diskuterte med i et annet innlegg, uavhengig om det var deg eller ikke, så syntes det å ha vært et fokus på at kun kvinnen blir møtt med mistenkelighet. Slik er det ikke, enhver mistenkt må gjennom samme mølla, selv om man kanskje ikke leser noe angående det i avisene.

Men å konstatere vektlegging av hva partene faktisk sier blir som sagt vanskeliggjort med fordommen om at mange kvinner anmelder falskt. Hvis man skal finne ut om kvinnen har anmeldt falskt eller ikke, må man ta utgangspunkt i hva hun sier samt bevisene. Ikke stemmen i bakhodet som sier "mange kvinner lyver".

Disse fordommene som du velger å omtale dem som er jo det som utgjør rettsikkerheten. Man skal ta begge parters historier med en viss skepsis i en omstendig prosess der man leter etter åpenbare løgner, inkonsistens i historiene, motiv og lignende. Jeg innrømmer gjerne at anmelder, i dette tilfellet har en liten bakdel, ikke nødvendigvis alltid fordi fordommer forekommer men i kraft av å være anmelder. Som kjent skal all tvil komme tiltalte til gode, og slik er det også i overgrepssaker. Jeg innrømmer gjerne at det både kan virke urettferdig og tildels jævlig overfor den som har blitt utsatt for overgrep, men det er likevel et ufravikelig prinsipp. Da er tilførsel av kompetanse/ressurser en mer farbar vei å gå.

[Gjest Gjest]

Saksgangen:

Det er viktig at voldtektsofferet kontakter politiet umiddelbart etter voldtekten. H*n blir henvist til nærmeste voldtektsmotta for undersøkelser, bevissikring og samtaler. Viktig å ikke dusje først, vaske seg eller kaste klær. Politiet tar avhør der eller senere på politistasjonen. Politiet anbefaler voldtektsofferet å anmelde. Hvis h*n ikke vil anmelde selv kan politiet anmelde av allmennprevantive hensyn.

Og der er også en av de vesentlige forskjellene jeg påpekte. Offeret må nok i de fleste tilfeller selv ta ut tiltale med mindre det er belegg for å hevde at man snakker om en serieovergriper eller på andre måte er farlig for andre/farlige psyke e.l. Og akkurat det kan være veldig vanskelig etter å ha opplevd overgrep. I drapssaker med et åsted som ofte er preget av tydelige tegn på at noe har skjedd eller i verste fall et lik er jo situasjonen åpenbar, og det er i tillegg staten som tar ut tiltale.

Saken etterforskes og sendes statsadvokaten som vurerer om det er gode nok bevis til å ta ut tiltale. Hvis det vurderes at det er nok bevis for en dom tas det ut tiltale og saken klommer opp i retten. Denne prossessen kan ta mange måneder. For voldtektsofferet er det en fordel at saken kommer opp så raskt som mulig. Dessverre kan det ta over et år.

Jeg, jeg er enig i at det er beklagelig. Men akkurat det er jo for så vidt ikke så relevant i denne sammenheng, for kommer man så langt har man jo funnet belegg for offerets forklaring. Og etter det er det desverre et ressurspørsmål.

Parallelt med dette burde voldtektsofferet få tilbud om traumebehandling. Dessverre er det ikke gode nok rutiner for dette heller. Normalt skjer det ved at fastlegen henviser til psykolog eller psykiater. Dette kan ta noen måneder og noen kan få avslag.

Det er et stort forbedringspotensiale, men bare de siste årene har det skjedd store forbedringer, særlig med tanke på bevissikring og den akutte fasen.

Dette er jeg også enig i.

[Gjest Gjest_Ingvild_*]

Realist:

Det jeg sier er at falske anmeldelser er et lite problem sett i sammenheng med at så mange kvinner blir mistenkeliggjort selv når de faktisk har blitt utsatt for voldtekt. Den mistenkeliggjøringen blir enda større ved at noen mennesker skal famstille falske voldtekter som et mer utbredt problem enn hva det faktisk er. Det gjør det enda vanskeligere for kvinner å tørre anmelde overgrep.

Her bagatelliserer du problemene rundt falske anmeldelser. Du må ned på individnivå for å forstå dette bedre. En falsk anmeldelse mot en person er ofte en personlig katastrofe. På lik linje med f.eks. en voldtekt. Så kan du jo spekulere i om antallet falske anmeldelser er stort nok til å si at det er et problem. Selvfølgelig er det nettopp det, selv om det begås enda flere voldtekter.

Falske anmeldelser er et problem på to områder. Det ene i forhold til den som urettmessig blir anklaget, men ikke minst i forhold til at det skaper en mer reservert holdning til selve voldtektsproblemet. Av den grunn kan ikke voldtektsofre forvente å bli trodd uten videre, uten at det finnes beviser som underbygger påstandene.

Jeg synes også at din "hudfletting" av Jalp som påpeker dette, er å bomme på målet. Når du selv er så opptatt av å ansvarliggjøre menn generelt, må du finne deg at ballen skytes tilbake. Selv synes jeg kvinners problemer får generelt for mye plass i mediebildet. Vi har kampanjer med tog og roping om kamp mot vold mot kvinner. Hvorfor er det ikke interessant å gå i tog mot all vold? Også den som rammer menn og barn? Vi har innsamlingsaksjoner og kampanjer mot brystkreft, selv om vi vet at langt flere menn dør av prostatkreft hvert år.

Som kvinne ønsker jeg et mer balansert bilde og en mer inkluderende og balansert innsats mot de problemene som samfunnet strir med. Men det får vi ikke til når vi kvinner er så opptatt av å definere mannen som problemet. Vi støter bare menn fra oss på den måten, og det er dumt fordi vi trenger dem på vårt parti, på samme måte som dem trenger oss på deres parti. Jeg oppfatter at du realist faktisk mener det overskriften i denne tråden sier.

[Silmarill]

Dersom JEG Silmarill, som har samboer og en guttunge på 17 år hjemme går ut glad og fornøyd, har det fint ute, men blir overfalt på vei hjem - hva skal man mene om slikt noe?

Jeg blir med veninna mi ut, og for "en gangs skyld" er vi ute bare vi to -morer oss masse sammen!

Jeg bestemmer meg for at nå har jeg fått nok, så jeg sier til min veninne at jeg drar hjem!

På vei hjem blir jeg overfalt og voldtatt....

Jeg skulle hjem etter en hyggelig tur på byen med min venninne - jeg skulle hjem til min familie som ventet på meg.

Jeg kommer ikke hjem....fortjente jeg dette?

De av dere som sier at det ikke er noe merkelig at hun ble voldtatt, fordi jenta hadde på seg miniskjørt og en tynn topp bør mentalundersøkes!

Endret 10. desember 2008 av Silmarill