Fy Fy liste (om interiørtabber)

[Gjest Elastica]

Hvem definerer hva som er fint da? Du?

Jeg ville aldri kalt ditt interiør fint, men det betyr ikke at jeg har rett.

Jeg definerer definitivt ikke hva som er fint. Bare så det er klart at du ikke tror at jeg tror det.

At folk har forskjellig smak synes jeg er topp. At det finnes noen som er veldig interessert i interiør og noen som er mindre interessert i interiør, er også flott.

[Gjest Gjest]

Takk, takk:

Vi har ikke Mega rett i nærheten, men straks det er åpningstid i morgen, ringer jeg den nærmeste, og har de der, drar vi dit og kjøper. Da skal det bli slutt på mønster-ruller!

Jeg har også hvite lambi toalettruller, kjøper de på rema. Kommer i pakker på 12.

[Gjest Gjest]

Jeg definerer definitivt ikke hva som er fint. Bare så det er klart at du ikke tror at jeg tror det.

At folk har forskjellig smak synes jeg er topp. At det finnes noen som er veldig interessert i interiør og noen som er mindre interessert i interiør, er også flott.

Men spørsmålet var så absolutt relevant i forhold til hva jeg siterte.

[Ellevill]

Jeg kan ikke tro at noen definerer dopapir som en del av interiøret. Om det er figurer eller ikke på dopapiret er meg revnende livkegyldig, og jeg blir helt målløs over at dette i det hele tatt er et tema. Gi meg gjerne dopapir meg julenisser i juli - kunne ikke brydd meg mindre!

Mht. trådens tema synes jeg ingenting egentlig er interiørtabber. Det er en million ting jeg ikke ville gjort i mitt eget hjem, men å kvalifisere det som en tabbe?? Jeg synes det tilogmed kan være fint andre steder, men ville likevel ikke trives med det hjemme.

Og når man skal ramse opp slike interiørtabber, blir det gjerne en oppramsing av trender som var for noen år siden, som man har gått lei og nå rakker ned på, som det mye omtalte "furuhelvete".

Personlig liker jeg bedre å sitte i et hjem der det ses at det bor mennesker og at man kan ta med seg en blomsterkvast fra hagen uten å bekymre seg for om det matcher fargevalget i hjemmet jeg skal besøke.

I eget hus vil jeg ikke ha for mange pynteting, ikke duker eller eiendeler/ møbler som gjør rydding/renhold vanskelig. Jeg liker heller ikke mange møbler tett inntil hverandre, og i så fall må de være laget av samme materiale.

Men spørsmålet var så absolutt relevant i forhold til hva jeg siterte.

Det er egentlig ikke det. Hva den enkelte synes er fint, er en subjektiv opplevelse. Selvfølgelig lar vi oss også påvirke av trender og miljø, økonomi og andre ressurser.

Dessuten har ikke Elastica uttrykt seg på noen annen måte enn de fleste andre i denne tråden, så derfor blir det ekstra meningsløst å spørre henne om det er hun som definerer hva som er fint.

Det blir jo litt rart hvis man i denne tråden skal måtte forsvare hvorfor man synes det ene eller det andre er fint eller en interiørtabbe.

[Ellevill]

Samtidig er det også ofte slik at de som elsker å lage mat, også foretrekker å ha et funksjonelt og greit kjøkken.

Dette har ikke minst med økonomi å gjøre.

[Prinsesse på erten]

Enig i at det er svært få ting som kan defineres som interiørtabber. Det er derimot én ting jeg mener kan kvalifisere til dette: Mange har en lei tendens til å henge bilder altfor høyt på veggen. Bildene kan være fine som bare det, men når underkanten av bildet dingler over en meter over sofaryggen blir helhetsinntrykket veldig rart.

Synes jeg....

Endret 9. august 2009 av Prinsesse på erten

[Ciara]

En ting jeg synes er morsomt her er at det virker som om mange tror at det finnes mange mennesker som bruker store deler av livene sine på interiør. Å være opptatt av interiør betyr ikke at man pusser opp kontinuerlig For min del betyr det heller at jeg tenker litt ekstra gjennom hva jeg skal velge når jeg trenger noe. Og når jeg en gang i tiåret pusser opp så tenker jeg også lenge og vel før jeg bestemmer meg for farger og materialer. I hverdagen må jeg si at jeg mer opptatt av å holde det rent og ryddig enn å dekorere.

[Kosemose]

Ser f.eks at en over her lister opp A.J. stoler som interiørtabbe. Da tenker jeg at hun mener det fordi stolen er overeksponert i Bonytt? Sånn at den har blitt kjedelig? Ellers blir det veldig merkelig å hevde at en designklassiker er en interiørtabbe.... ??

Hvorfor er det så merkelig å hevde at en designklassiker er en interiørtabbe? Det vitner vel egentlig mer om å tenke selv. Alt som har fått designstempel, behøver ikke være lekkert i folks øyne. Keiserens nye klær er det noe som heter. Personlig synes jeg at disse stolene til Jacobsen, jeg går ut fra du mener de kjøkken-/spisestuestolene, i og for seg er all right å se på, men å sitte på, nei.

Nei ok, deg om det. Jeg kan forstå at noen kan mislike stilen på disse stolene, men når man lister opp de mest kjente (og sikkert også mest utbredt i norske hjem) klasikerne som tabbe, da regner jeg med at årsaken er at det er mange som har de, ikke fordi de er så stygge eller upraktiske.

Jeg tenker at om man de siste årene har malt veggene hvite eller kaffelatte, eller om man har en fondvegg av tapet med store mønster, så er det ganske tidstypisk, moderne og noe man ser hos de fleste for tiden. Men for meg kommer Sjuerstolen (og andre klasikere) i en annen kategori, selv om de er populære. Disse møblene vil være like aktuelle om 20 år som de var for 20 år siden, de er ikke noe man bytter ut etter 10 år fordi interiørtrenden skifter. At det er mange som har dem gjør dem ikke noe mindre fine i mine øyne - jeg har de fordi jeg syns de er varige og fine, ikke fordi jeg tror jeg har et unikt eller spesielt hjem. Jeg er enig i at det ikke er så inovativt eller eksklusivt med Sjuer rundt kjøkkenbordet lenger, men tabbe??

[Gjest Gaby]

Jeg liker ikke typiske ungkarsleiligheter som er innredet i fargene svart, rød og glass.

Som f.eks:

svart skinsofa og glassbord med knall røde puter og løper på bordet.

Svart tv benk og glassskap som inneholder bilsamlingen og ørrten forskjellige sprit flasker.

Smijernlysestaker og teppe fra ikea som er hvit med svarte detaljer, og over sofaen henger supporter flagget fra det laget en måtte heie på.

I vinduskarmen står det stabla tomme spritflasker som er blitt tatt vare på etter fest for fargen og formen på de var så kul.

Dette er et fantastisk eksempel, jeg har vært i utallige slike hjem. Jeg må le litt inni meg hver gang

Det som er så fint, er at det bor forskjellige typer mennesker i alle disse hjemmene, og man kan ha det forskrekkelig hyggelig selvom man sitter i en svart skinnsofa som er så dyp at det fort kunne gjemt seg et helt servise nedi den.

[Nigo-san]

Ser f.eks at en over her lister opp A.J. stoler som interiørtabbe. Da tenker jeg at hun mener det fordi stolen er overeksponert i Bonytt? Sånn at den har blitt kjedelig? Ellers blir det veldig merkelig å hevde at en designklassiker er en interiørtabbe.... ??

Det kan selvsagt diskuteres hvorvidt forsøk på å kjøpe seg smak kan karakteriseres som en interiørtabbe- rent semantisk er det vel smakskjøpingen mer enn møbelet som er tabben, men pytt

Kanskje det er flere enn meg som listet opp AJ under "tabbe", men for min del var det ikke AJ per se, men AJ kjøpt av mennesker som bare har hørt om AJ og dytter det inn ved eikebordet mellom Chesterfielden og Billyhylla. Og tror de er hippe. See?

(Akkurat som jeg etter mange år i serveringsbransjen fikk en aversjon mot alle som bestilte Chablis. Bevares, det er en god vin, men gudbedre så mange som lot som de syntes det var en god vin, fordi de tilfeldigvis var det eneste navnet på lista som sa dem noe som helst.)

Det er wannabementaliteten jeg reagerer på, og uheldigvis for interiørets del er det en veldig åpenbare plass å hevde sin såkalte gode smak, også når man overhodet ikke har peiling på hva man gjør.

Da synes jeg (i all beskjedenhet) alle burde gjøre som meg i stedet: proklamere at man er en dust på interiør- eller biler, eller vin, og stå for det. Du velger bordet, jeg velger vinen, alle er fornøyde.

Kom forresten på en ting til jeg misliker i hus/leiligheter: trepanel i taket...

[Eliza Doalot]

Til tross for at jeg egentlig er ganske opptatt av interiør, merker jeg at det egentlig er veldig sjelden jeg legger merke til interiørtabber hos andre. Ser jeg ting jeg ikke liker skyldes det som oftest at moten har endret seg siden rommet/gjenstanden var ny.

Allikevel er det naturlig vis noen ting jeg virkelig ikke kan fatte å begripe at noen har frivillig:

- Taklister som er mørkere enn veggen og taket, gjerne kombinert med tilsvarende hjørnelister.

- Downlights overalt, i alle tak.

Dessuten er jeg av den oppfatningen at det er en fordel å ta litt hensyn til husets stil når man velger stil på interiøret.

[Gjest Meticulous]

Jeg kom også til å tenke på takvifter med lys.

*grøss*

Disse er helt grusomme - kan ikke fatte at noen frivillig henger opp slikt

Harry.

Kommer ikke inn i mitt hus, selvom den visstnok er god å sitte i.

Samme her Nedla veto da mannen sa at han ønsket seg en slik....

Ikke syntes jeg at alt trenger å matche så voldsomt heller, sånn type "limegrønne gardiner, limegrønn løper, limegrønne kubbelys og kunstige limgrønne blomster i en vase" et ellers nøytralt rom syntes jeg blir litt for stylet og kjedelig.

Det minner meg om sånne utstillinger man gjerne ser i Princess-kataloger man får i posten... Ikke lekkert i mine øyne heller.

I tillegg signerer jeg på at tørkede blomster, og enda værre, kunstige blomster, ikke skal inn i mitt hus noensinne.

Gulnet furu i alle varianter synes jeg er ulekkert - blir for det første veldig mørkt, og for det andre føles det som en evigvarende hyttetur

Bilder opphengt i hytt og gevær, uten noen sammenheng eller plan, er heller ikke min favoritt.

Og nips da - det er vel det værste av alt - kanskje fordi jeg er oppvokst i et typisk nips-hjem. Har fullstendig PANIKK for nips - hjemme hos oss finnes ingenting slikt, og aldri om det skal inn noe heller.

[Gjest Gjest_Amalie_*]

Det jeg ikke har helt sansen for er de som innreder for å imponere andre og ikke for å lage et hjem.

Det er denne "keeping up with the Joneses"-mentaliteten jeg tenker på. Jeg kjenner flere som hovedsaklig innreder for å imponere gjestene og for presentere en vellykket fasade. Sikkert ikke alltid like bevisst.

Dette er mennesker som tre-fire ganger i året tar seg en runde på Ikea fordi de har byttet aksentfarger, så de trenger nye puter, løpere, gardiner, bilder og stearinlys som matcher. Og så får de plutselig for seg at de må bytte ut den seks måneder gamle skinnsofaen fordi en "venninne" har fortalt dem at skinn ikke er IN lenger.

JEG synes synd på slike mennesker. De har ikke interiør som en hyggelig og avslappende hobby. For dem er det å opprettholde en glossy fasade en heltidsjobb.

Og det er i disse hjemmene jeg har fått servert den beske kaffen i de lekre designkrusene. (Jeg skjønner selvsagt at et flott interiør og interesse for god mat og drikke er motsetninger, jeg trodde det var unødvendig å understreke at jeg satte det hele på spissen.)

[Eliza Doalot]

Det er denne "keeping up with the Joneses"-mentaliteten jeg tenker på. Jeg kjenner flere som hovedsaklig innreder for å imponere gjestene og for presentere en vellykket fasade. Sikkert ikke alltid like bevisst.

Men hvordan i alle dager kan du vite at dette er noe de gjør for å "imponere gjestene og presentere en vellykket fasade", når det, ifølge deg, ikke engang er bevisst fra deres side. Kan det ikke rett og slett være fordi de synes det er gøy å endre stil iblant, og liker å prøve ut nye ideer fra de siste interiørbladene? Eller for den saks skyld etter inspirasjon fra naboen?

[Gjest Gjest_Amalie_*]

Men hvordan i alle dager kan du vite at dette er noe de gjør for å "imponere gjestene og presentere en vellykket fasade", når det, ifølge deg, ikke engang er bevisst fra deres side. Kan det ikke rett og slett være fordi de synes det er gøy å endre stil iblant, og liker å prøve ut nye ideer fra de siste interiørbladene? Eller for den saks skyld etter inspirasjon fra naboen?

Hundre prosent sikker kan jeg selvfølgelig ikke være, men dette er inngiftet slekt med vennekrets, og jeg har utallige ganger sittet i forskjellige homeparties *grøss* og venninneaftener og hørt dem baksnakke den/de av venninnene som er tilstede, diskutere og sammenligne hus/biler/ferieturer osv. Man kan dra ganske korrekte slutninger etter å ha vært flue på veggen i ti lange år.

Helt OT; Det jeg VET, derimot, er hvor dårlige ekteskapene til disse menneskene er. Det trenger ikke å være en sammenheng i det hele tatt, men det er påfallende at det så mange ulykkelige og frustrerte mennesker bak disse flotte fasadene. Men ingen går fra hverandre, og fasadene forblir glossy.

Jeg har forresten en følelse av at mange av dere ikke VIL skjønne hva jeg snakker om. Det er ingen hemmelighet at det er en tendens i Norge til å hige etter statussymboler og et ønske om å fremstå som vellykkete. I større grad i våre naboland.

[Gjest Elastica]

Enig i at det er svært få ting som kan defineres som interiørtabber. Det er derimot én ting jeg mener kan kvalifisere til dette: Mange har en lei tendens til å henge bilder altfor høyt på veggen. Bildene kan være fine som bare det, men når underkanten av bildet dingler over en meter over sofaryggen blir helhetsinntrykket veldig rart.

Synes jeg....

Enig i begge deler. Det vil si at selve ordet "interiørtabbe" er en litt merkelig benevnelse på et fenomen som egentlig beskriver på en ypperlig måte at vi alle har forskjellig smak.

Dersom jeg skulle forsøke å finne en virkelig "tabbe" måtte det være nettopp noe sånt som at mange henger bildene litt for høyt på veggen. Noe annet er dersom snekkeren har bommet med panelet i hjørnene, slik at de ikke treffer hverandre akkurat i skjøten. Og lignende ting sånn rent håndverksmessig. (Fliser som ikke ligger fint, stygge fuger, o.l.)

Kom forresten på en ting til jeg misliker i hus/leiligheter: trepanel i taket...

Vi har verdens fineste (i mine øyne, da, bare for å understreke at jeg ikke tror at alle skal synes det...) trepanel i taket på hytta. Vakre spiler i ask som gjør hele taket til et møbel. :rødme:

[Ellevill]

Ja, dette mener jeg også! Dette er jo en tråd om hva som man liker/ikke liker av interiør, ikke om noe som kan kvalifiseres som tabber. Jeg ville aldri hatt det hjemme slik som foreldrene mine har det for eksempel, men jeg synes ikke det er stygt. Og det er definitivt ingen interiørtabbe.

[Gjest gabriela]

:o Godt ikke alle er som deg, det hadde ikke vært helt bra for miljøet... i tillegg til at det ikke er heldig for nasjonen å ha en kronprinsesse som kjøper søppel.

For øvrig helt enig med deg i hetsen av trendnisser.

Jeg oppfatter det som at hun er veldig bevisst sin stil, og at hun holder på den. Er ikke det da litt teit å bruke miljø-poenget da?

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nei ok, deg om det. Jeg kan forstå at noen kan mislike stilen på disse stolene, men når man lister opp de mest kjente (og sikkert også mest utbredt i norske hjem) klasikerne som tabbe, da regner jeg med at årsaken er at det er mange som har de, ikke fordi de er så stygge eller upraktiske.

Jeg tenker at om man de siste årene har malt veggene hvite eller kaffelatte, eller om man har en fondvegg av tapet med store mønster, så er det ganske tidstypisk, moderne og noe man ser hos de fleste for tiden. Men for meg kommer Sjuerstolen (og andre klasikere) i en annen kategori, selv om de er populære. Disse møblene vil være like aktuelle om 20 år som de var for 20 år siden, de er ikke noe man bytter ut etter 10 år fordi interiørtrenden skifter. At det er mange som har dem gjør dem ikke noe mindre fine i mine øyne - jeg har de fordi jeg syns de er varige og fine, ikke fordi jeg tror jeg har et unikt eller spesielt hjem. Jeg er enig i at det ikke er så inovativt eller eksklusivt med Sjuer rundt kjøkkenbordet lenger, men tabbe??

Når jeg skrev tabbe, så mente jeg ikke utseendemessig, og det trodde jeg kom tydelig frem av svaret mitt. Det jeg mente var at det nytter ikke om det er aldri så lekkert, hvis det er ubekvemt i bruk. Min mann og jeg bodde et par døgn for mange år siden på det SAS-hotellet i København som var innredet kun med Jacobsen-inventar. Lekkert ja, jo da, artig, ja, men også ubekvemt. På vårt rom var sittemuligheter to av disse stolene, en oransje og en limegrønn. Så der satt vi da. Min unevnelige store bakdel var rimelig øm etter en halvtime, og ryggen føltes heller ikke bra. Det er jo mulig at det er min figur, eller mangel på sådann, det er noe feil med, men...

Vi har det samme problemet hjemme (ikke Jacobsen der da): stue med lekre, om jeg må si det selv, italienske sofaer. Men de er jo helt pyton å sitte i! De er så lave, og det er alt annet også av møbler for tiden, hvis du ikke vil kjøpe Krognes hyttemøbler eller stressless-stoler, og et sted går jo grensen for hva du tar inn i hjemmet ditt. Min mann på 1,92 hyler og bærer seg over at alt nå for tiden er laget for japanere, og jeg med mine 1,72 er ikke uenig. Vi sitter jo der med knærne i hakehøyde, og må skikkelig kave for å komme oss opp av disse designmøblene.

Mitt sukk: det må da kunne gå an å produsere møbler som er lekre og som samtidig er komfortable.

[Gjest Elastica]

Vi har det samme problemet hjemme (ikke Jacobsen der da): stue med lekre, om jeg må si det selv, italienske sofaer. Men de er jo helt pyton å sitte i! De er så lave, og det er alt annet også av møbler for tiden, hvis du ikke vil kjøpe Krognes hyttemøbler eller stressless-stoler, og et sted går jo grensen for hva du tar inn i hjemmet ditt. Min mann på 1,92 hyler og bærer seg over at alt nå for tiden er laget for japanere, og jeg med mine 1,72 er ikke uenig. Vi sitter jo der med knærne i hakehøyde, og må skikkelig kave for å komme oss opp av disse designmøblene.

Mitt sukk: det må da kunne gå an å produsere møbler som er lekre og som samtidig er komfortable.

Nå blir dette litt ot i forhold til trådens tema, men likevel. Jeg har prøvesittet i flere såkalte "designklassiker"sofaer, og felles for dem alle er at de er virkelig gode å sitte i. Men det finnes jo sofaer i alle slags former og fasonger, og de lave sofaene som man ofte ser i dag er mer utslag av trender enn klassiske møbeltradisjoner, tror jeg.

Jeg synes for øvrig syveren-stolene er gode å sitte i. Gjerne gjennom en lang kveld.