Nei til norsk barnevern!

[Gjest Gjest]

Min erfaring med barnevernet er det ingen ting å si på. De har vært enestående og er det fortsatt.

Men jeg tror det er en stor forskjell på hvordan barnevernet ser på foreldre som selv hendvender seg til dem, og de som faktisk blir meldt til barnevernet.

Vi ba selv om hjelp. Etter å ha kranglet oss gjennom systemet for å få diagnostisert vår eldste sønn.

Barnevernet har gitt oss støtte, kunnskap og hjelp til å bli gode foreldre. Aldri møtt en eneste person som har vært nedlatende mot oss.

Hvis ikke barnevernet hadde vært der den gangen vi ba om hjelp, ville vel ikke familien min eksistert i det hele tatt i dag.

Når jeg leser at folk skriver at barna deres aldri blir utredet for bokstavdiagnoser i dagens samfunn, må jeg bare si at min første tanke er tafatte foreldre.

Hvis du vet at noe er "galt" med barnet ditt gir du ALDRI opp før du vet hva. Barn med bokstavdiagnoser krever mye tilrettelegging og hjelp som ikke åpner seg opp før diagnosen er stilt. Da er det din plikt som forelder og sørge for at dette skjer.

Ja systemet er tunggrodd, men er fullt mulig å komme gjennom. Ved å gi opp den kronglete veien, er min mening at du har sviktet ditt barn.

Ja jeg vet hva jeg snakker om. Jeg brukte 2 år for å krangle meg gjennom til en utredning. For mitt barns skyld kunne jeg aldri gi opp. Det har nå gått ytterliggere 4,5 år og vi har nettopp fått diagnose nummer 2.

Min sønn har diagnosene ad/hd og asperger syndrom. På grunn av alt som skjedde rundt mitt eldste barn, ble yngstemann mye oversett. Vi endte opp med adferdsvansker i høy grad.

Takket være veiledning fra barnevernet er familien nå ett velsmurt maskineri, uten store knirkinger.

Men som sagt jeg turde ringe barnevernet og be om hjelp fordi jeg ikke strakk til. Jeg ventet ikke til andre fortalte dem det. Kanskje det er grunnen til at min erfaring med dem er såpass god?????

[Gjest Gjest]

Min erfaring med barnevernet er det ingen ting å si på. De har vært enestående og er det fortsatt.

Men jeg tror det er en stor forskjell på hvordan barnevernet ser på foreldre som selv hendvender seg til dem, og de som faktisk blir meldt til barnevernet.

Vi ba selv om hjelp. Etter å ha kranglet oss gjennom systemet for å få diagnostisert vår eldste sønn.

Barnevernet har gitt oss støtte, kunnskap og hjelp til å bli gode foreldre. Aldri møtt en eneste person som har vært nedlatende mot oss.

Hvis ikke barnevernet hadde vært der den gangen vi ba om hjelp, ville vel ikke familien min eksistert i det hele tatt i dag.

Når jeg leser at folk skriver at barna deres aldri blir utredet for bokstavdiagnoser i dagens samfunn, må jeg bare si at min første tanke er tafatte foreldre.

Hvis du vet at noe er "galt" med barnet ditt gir du ALDRI opp før du vet hva. Barn med bokstavdiagnoser krever mye tilrettelegging og hjelp som ikke åpner seg opp før diagnosen er stilt. Da er det din plikt som forelder og sørge for at dette skjer.

Ja systemet er tunggrodd, men er fullt mulig å komme gjennom. Ved å gi opp den kronglete veien, er min mening at du har sviktet ditt barn.

Ja jeg vet hva jeg snakker om. Jeg brukte 2 år for å krangle meg gjennom til en utredning. For mitt barns skyld kunne jeg aldri gi opp. Det har nå gått ytterliggere 4,5 år og vi har nettopp fått diagnose nummer 2.

Min sønn har diagnosene ad/hd og asperger syndrom. På grunn av alt som skjedde rundt mitt eldste barn, ble yngstemann mye oversett. Vi endte opp med adferdsvansker i høy grad.

Takket være veiledning fra barnevernet er familien nå ett velsmurt maskineri, uten store knirkinger.

Men som sagt jeg turde ringe barnevernet og be om hjelp fordi jeg ikke strakk til. Jeg ventet ikke til andre fortalte dem det. Kanskje det er grunnen til at min erfaring med dem er såpass god?????

Har selv en som er under utredning for det samme som din har. Det har vært veldig tøft, har oppsøkt hjelp flere steder men ingen kunne gi meg svar. Ber ikke barnevernet om hjelp men fra bup, de er fantastiske.

Ønsker kontakt dersom det er greit, er ikke lett å være foreldre til asb barn.

[Gjest Gjest]

Har selv en som er under utredning for det samme som din har. Det har vært veldig tøft, har oppsøkt hjelp flere steder men ingen kunne gi meg svar. Ber ikke barnevernet om hjelp men fra bup, de er fantastiske.

Ønsker kontakt dersom det er greit, er ikke lett å være foreldre til asb barn.

du finner meg på forumet til bokstavbarna under brukernavnet buzz

[Gjest Gjest]

du finner meg på forumet til bokstavbarna under brukernavnet buzz

ok, skal registrere meg der. Takk for svar.

[geirha]

Jeg noterer meg at geirha har svært vanskelig for å holde en saklig debatt når noen er uenig med ham. Uttalelser som "gratulerer, du har bestått "arroganseprøven" med glans, du er så nedlatende at du kan få jobb i barnevernet osv" hever ikke akkurat debatten. Ønsker du å bli tatt seriøst bør du kansje revurdere din debatteknikk - faktisk grenser en del av uttalelsene dine til hersketeknikk. Dersom dette er din innstilling mot enhver som har et motargument skjønner jeg at du vil slite i forhold til både enkeltmennesker og hele etater. Eller ville du bare legge ut dette innlegget og håpte x antall mennsker ville bli med i oppropet ditt mot barnevernet? (Dette er et debattforum, svært sjelden jeg har sett noen som IKKE har fått motbør, og spesielt ikke i brennbare saker som dette).

Hva er saklig?

Vi kan godt dreie debatten inn på saklighet, noe som er veldig vanlig blant debattanter som selv går tom for saklige argumenter.

Er for eksempel dette usaklig?

- Norsk Instititt for By og Regionsforknings (NIBR) dokumentasjon av 150 selvmord blant barnevernsbarn og 1000 selvmord blant foreldre som barnevernet har fratatt barna i perioden 1990 - 2002, og HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergens dokumentasjon av at det offentlige i fjor brukte svimlende 10,6 milliarder kroner på "barnevern", samtidig som de kan dokumentere at tidligere barnevernsbarn har dårligere utdanning, lavere lønn og langt større risiko for å bli arbeidsledige eller sosialklienter enn andre, at bare hvert tredje barnevernsbarn fullfører videregående skole, mens blant øvrige elever er andelen 80 prosent samt at tidligere barnevernsbarn har over tre ganger så stor risiko for å dø en tidlig død (før 34 år) enn andre og er ni ganger mer utsatt for å bli uføretrygdet enn øvrige i samme alder

- Asplan Analyse har lagt frem en rapport for Barne- og familiedepartementet som viser betydelige mangler og problem ved norsk barnevern. I rapporten sies det blant annet at "barnevernstjenesten har klare mangler, både når det gjelder atferdsfag og jus" og at "barnevernsarbeiderne har problem med å tolke regelverket og forankre anbefalingene i henvisninger til lovtekst, rettspraksis og andre rettskilder". Rapporten konkluderer videre med at "saksfremstillingene fremstår som en blanding av faglige vurderinger, personlig verdisyn og dårlig underbygde prognoser".

- Oppsummert er det grunnlag for å påstå at barnevernets metoder og arbeidsmåter er mer enn tvilsomme, og bygger på et meget svakt vitenskapelig fundament. (Åge Simonsen, dr. scient. i biologi ved Universitetet i Bergen)

Eller er dette saklig?

Hehe, virkeligheten din (geirha) er jo bare en haug oppgulp fra bitre foreldre.... Tar dette mølet med en svært liten klype salt. Det er klart dårlige foreldre også er glad i barna sine, men det betyr ikke at de er skikket til å ta seg av dem!

.......du forstår nok selv geiha, at du generelt oppfattes som en litt psykotisk/paranoid tulling med de innleggene dine.....

….det at en del som har i mot barnevernet uttaler seg på den måten de gjør ("prysselysker" som er paranoide, "barnevernet" i hermetegn osv, osv) reflekterer et modenhetsnivå (eller kansje heller mangel på slikt) som gjør at man ser vedkommende som lite reflektert og mentalt voksen, og dermed sliter med å ta vedkommende seriøst.

I noens perspektiv det altså "saklig" å forsvare sitt positive syn på barnevernet med å angripe alle som IKKE har noe godt å si om barnevernet som bitre, psykotiske tullinger som er gærne i hue. Dette visste jeg jo allerede, men det morer meg stort å se at de som forfekter dette synet blir så provosert når noen tar et oppgjør med dem !

[Far til 2]

Dette utvikler seg til å bli en interesant debatt.

De av dere som mener jeg er skeptisk til en del av "barnevernets" arbeidsmetoder, resultater og kompetanse, kan nå få VIRKELIGE tunge motargumenter.

Min skepsis til barnevernet blir bare forsiktig pirking i forhold til de overnevnte debatantene. Dvs at jeg er skeptisk til det barnevernet og det regimet de representerer med dagens arbeidsmetoder og kontrollrutiner. Jeg er imidlertid tilhenger av et barnevern som kan opptre på en ryddig måte uten blod på hendene. Dette er naturligvis ikke enkelt, men jeg tror det er UMULIG om det ikke skjer dramatiske endringer innenfor denne etaten. Det synes for meg som at de aller fleste (inkl. politikerene) ser dette. Unntaket er barnevernet selv som synes å motsette seg enhver form for endring, og dette kan de gjøre fordi noen synes å ha et greit tak på de som evt må presse frem endringene.

Jeg skulle ønske flere forsøkte å lese og forstå argumentasjonen som fremlegges før en konsekvent avviste den. For det er faktisk argumenter som er verd å lytte til, - også for tilhengere av dagens barnevern.

Selv er jeg nok litt for positiv til "barnevernet" til at mine argumenter gjør noen dypere inntrykk på de overnevnte debatantene. Jeg tror vi må ha et barnevern som fungerer på en helt annen måte enn dagens organisasjon som noen vil mene er sammenliknbart med det hemmelige politiet. Jeg er mao skeptisk til dagens ordning og skulle gjerne sett en åpen debatt for hvordan et barnevern burde fungert. For å få til dette må vi nødvendigvis ta utgangspunkt i alle de sakene som viser at det altfor ofte ikke har fungert tilfredstillende.

Endret 8. november 2008 av Helen

[geirha]

Når jeg leser at folk skriver at barna deres aldri blir utredet for bokstavdiagnoser i dagens samfunn, må jeg bare si at min første tanke er tafatte foreldre.

Hvis du vet at noe er "galt" med barnet ditt gir du ALDRI opp før du vet hva. Barn med bokstavdiagnoser krever mye tilrettelegging og hjelp som ikke åpner seg opp før diagnosen er stilt. Da er det din plikt som forelder og sørge for at dette skjer.

Hei!

Det gjør godt å lese slike historier som din! Ikke minst fordi vi er i samme båt m.h.t adhd og asperger syndrom. Forskjellen er imidletid stor på ett punkt: Kontakten med hjelpeapparatet.

Her handlet det ikke om tafatthet fra mor, hun tok også kontakt for å få hjelp. Men som var enslig forsørger i et trangsynt bygdesamfunn var ikke det så lurt. Hun visste også svært tidlig, slik mødre som regel gjør, at noe var "galt" med hennes barn. Men hun ble ALDRI tatt på alvor, og da hun ikke ville gi seg med "å mase" endte det med at barnevernet gikk til sak. Begrunnelsen var at det var HUN det feilte noe, at det var HUN som ikke klarte å oppdra barna sine, og at det var HUN som hadde skylden for lære- og adferdsvanskene. Hennes protester ble avvist med at hun eksternaliserte og ikke var i stand til å se at hun selv var problemet, osv. Les resten av historien her: http://www.freewebs.com/barnevernsmotstander/

At utviklingsforstyrrelser og funksjonsemminger ikke blir diagnostisert på et tidligst mulig stadium forringer barnets utsikter til best mulig utvikling. I vår sak har barnevernet hele veien stått steilt på sin definisjon av problemet, og dekket seg bak floskelen "barnets beste".

Historien er lang og omfattende, men i likhet med "Gjest" som ønsker å ta kontakt med deg, håper vi det er greit at vi også gjør det samme. Det er meget nyttig at vi kan utveksle felles erfaringer om dette.

[Helen]

Tråden er ryddet iht. Kvinneguidens regler.

Helen - mod.

[Far til 2]

Det er ikke uten en viss interesse jeg ser at innlegget fra professor Marianne Skånland ved Universitet i Bergen er blitt slettet av moderator.

Det skulle vært interesant å visst hva hun har sagt som er så galt.

Dette kan sies om henne:

Marianne Haslev Skånland er professor i språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun arbeider særlig med vitenskapsanalyse og vitenskapskritikk, både generelt og innen områder av språkvitenskap, psykologi og barnevern, og er medlem at det vitenskapelige råd i Stiftelsen för rättspsykologi i Stockholm. Hun er engasjert i samfunnsspørsmål som angår menneskerettigheter og helse, og spesielt interessert i spørsmålet om det vitenskapelige grunnlag for sosialmyndighetenes og rettsvesenets oppfatninger av psykologi og samfunnsliv.

Hun har muligens meninger som ikke støtter en del av debatantene, men dette må da være lov ?

Endret 8. november 2008 av Far til 2

[Gjest Gjest]

Hei!

Det gjør godt å lese slike historier som din! Ikke minst fordi vi er i samme båt m.h.t adhd og asperger syndrom. Forskjellen er imidletid stor på ett punkt: Kontakten med hjelpeapparatet.

Her handlet det ikke om tafatthet fra mor, hun tok også kontakt for å få hjelp. Men som var enslig forsørger i et trangsynt bygdesamfunn var ikke det så lurt. Hun visste også svært tidlig, slik mødre som regel gjør, at noe var "galt" med hennes barn. Men hun ble ALDRI tatt på alvor, og da hun ikke ville gi seg med "å mase" endte det med at barnevernet gikk til sak. Begrunnelsen var at det var HUN det feilte noe, at det var HUN som ikke klarte å oppdra barna sine, og at det var HUN som hadde skylden for lære- og adferdsvanskene. Hennes protester ble avvist med at hun eksternaliserte og ikke var i stand til å se at hun selv var problemet, osv. Les resten av historien her: http://www.freewebs.com/barnevernsmotstander/

At utviklingsforstyrrelser og funksjonsemminger ikke blir diagnostisert på et tidligst mulig stadium forringer barnets utsikter til best mulig utvikling. I vår sak har barnevernet hele veien stått steilt på sin definisjon av problemet, og dekket seg bak floskelen "barnets beste".

Historien er lang og omfattende, men i likhet med "Gjest" som ønsker å ta kontakt med deg, håper vi det er greit at vi også gjør det samme. Det er meget nyttig at vi kan utveksle felles erfaringer om dette.

finnes fortsatt på bokstavbarna under nicket buzz

[Gjest Far til 3]

Takk og lov for barnevernet. Mange av barna som ifølge startinnlegget gjør det dårlig på skolen, ville ikke levd i det hele tatt uten at barnevernet hadde grepet inn.

Når vi samtidig vet at sosial ulikhet reproduseres både i skole, arbeidsliv etc, er tallene egentlig et argument for at taperforeldre i større grad bør miste ungene sine. Morsomt.

Barnevernet bør generelt kunne gripe innbåde tidligere og oftere enn de har hjemmel til i dag, det er altfor mange barn som blir ødelagt fordi foreldrene får ødelegge dem for lenge.

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Takk for en meget oppklarende meningsytring som ikke etterlater seg den minste tvil om hvor liten respekt og forståelse du har for de tusener av familier som barnevernet har ødelagt!

"Min" virkleighet er altså bare en haug med "oppgulp" og "møl" fra bitre foreldre som må tas med en klype salt, og som du uten å nøle, og uten den ringeste kunnskap om vem disse menneskene er, kategoriserer som DÅRLIGE FPRELDRE!

GRATULERER! Du har nettopp bestått en glanseksamen i norsk barnevevernspedagogikk og er nå klar for å videreføre din arrogante nedslakting av udugelige, psykotiske og paranoide tullinger som ikke kan være foreldre !

Takk-takk, ser med glede fram mot oppgaven:)

Neida, det er nok best å følge konsekvensene av det du foreslår, og la foreldre ødelegge barna sine selv, sånn som i gode gamle dager....

Sist jeg sjekket, hadde forresten ikke din virkelighet mer gyldighet enn min, så jeg velger utifra både fordommer og erfaringer å kalle det som står på disse nettsidene du legger ut til forlystelse for oss andre, for bittert, kvalmt, og ondsinnet oppgulp. Hm, har du sett, jeg kan høres grinete ut jeg også

[Jalp]

1. Og det finnes like utallige eksempler på at de som sliter med rusmosbruk (kort- eller langvarig) og vold ikke har fått den hjelpen de skulle hatt. Hadde de fått det, hadde de overveiende sannsynlig ikke forsømt sine barn

2. De fleste er født med både forplantningsevne seksualdrift. Dersom det er et problem, er det "skaperverket" som er problemet. Og da står vi antakeligvis overfor et uløselig problem

Og din løsning på omsorgssvikt er å legge ned barnevernet?

[Gjest Gjest_Gjesten_*]

Eller er dette saklig?

Hehe, virkeligheten din (geirha) er jo bare en haug oppgulp fra bitre foreldre.... Tar dette mølet med en svært liten klype salt. Det er klart dårlige foreldre også er glad i barna sine, men det betyr ikke at de er skikket til å ta seg av dem!

.......du forstår nok selv geiha, at du generelt oppfattes som en litt psykotisk/paranoid tulling med de innleggene dine.....

….det at en del som har i mot barnevernet uttaler seg på den måten de gjør ("prysselysker" som er paranoide, "barnevernet" i hermetegn osv, osv) reflekterer et modenhetsnivå (eller kansje heller mangel på slikt) som gjør at man ser vedkommende som lite reflektert og mentalt voksen, og dermed sliter med å ta vedkommende seriøst.

I noens perspektiv det altså "saklig" å forsvare sitt positive syn på barnevernet med å angripe alle som IKKE har noe godt å si om barnevernet som bitre, psykotiske tullinger som er gærne i hue. Dette visste jeg jo allerede, men det morer meg stort å se at de som forfekter dette synet blir så provosert når noen tar et oppgjør med dem !

Hehe, ser du sikter litt til meg her. Nei jeg har ikke svart saklig i det hele tatt, og det beklager jeg på det sterkeste overfor mange brukere av kg, men nå er det nå en gang sånn at jeg ikke klarer å ta deg seriøst, faktisk gjør innleggene dine, og språkbruken din, det umulig for meg i det hele tatt respektere at du mener det du gjør. Så du står fritt til å bruke energi på å bry deg om mine tilsvarende usaklige innlegg, eller drite i dem, og heller svare de som forsøker å holde dette på et saklig nivå (dvs langt over det nivået du la deg på da du la inn åpningsinnlegget)

Takk for meg!

[Gjest Gjest_blomst_*]

Hentet fra den deilige nettsiden din

http://www.youtube.com/watch?v=3Y58FMR1mqw

Sier noe om dømmekraften til visse foreldre.... Og tror du ikke fornuftige foreldre kunne funnet en måte å gjøre en slik uungåelig situasjon litt mindre traumatisernede for barna de visstnok vil det beste for?

Endret 9. november 2008 av Helen

[Far til 2]

Jeg tror faktisk ALLE mennesker ønsker at barn blir ivaretatt på best mulig måte. Også de av oss som ikke er enig med løsningene som presenteres av dagens "barnevern".

Det jeg lurer på er hva som er galt med å ønske en endring.

Ja, jeg tilstår gjerne at jeg mener Astrid Lindgren var bedre egnet til å ivareta barn og barns behov en den "prusiluskan" som kom for å hente Pippi. Jeg tror Astrid Lindgren var en bedre psykolog enn mange av de "prusiluskene" som idag arbeider ved barnevernet, og jeg mener vi burde hatt en Astrid Lindgren til å påvise en del av de overgrepen som dagens "barnevern" gjør.

Men hva er det som er så galt med mine meninger ? Jeg tror veldig mange er enig i at dagens barnevern ikke fungerer optimalt utifra intensjonene. Hva er da galt i å be om en endring ? Skal vi lukke øynene for de barna som urettmessig ikke får den hjelpen de burde ha, eller de barn som urettmessig blir påtvunget "hjelp" som ikke bedrer situasjonen for dem ?

Jeg mener vi må arbeide for en bedring av "barnevernet" helt frem til vi oppnår 100% fornøyde brukere. Vi vet med sikkerhet at vi ikke har dette idag og derfor kan vi ikke lukke øynene for det som skjer. Om det så skulle være bare ETT barn som ble håndtert feil, så er dette en tragedie for dette barnet. Eneste som kan påta seg skylden for dette er barnevernet selv.

[geirha]

Dette utvikler seg til å bli en interesant debatt.

Jeg skulle ønske flere forsøkte å lese og forstå argumentasjonen som fremlegges før en konsekvent avviste den. For det er faktisk argumenter som er verd å lytte til, - også for tilhengere av dagens barnevern.

Selv er jeg nok litt for positiv til "barnevernet" til at mine argumenter gjør noen dypere inntrykk på de overnevnte debatantene. Jeg tror vi må ha et barnevern som fungerer på en helt annen måte enn dagens organisasjon som noen vil mene er sammenliknbart med det hemmelige politiet. Jeg er mao skeptisk til dagens ordning og skulle gjerne sett en åpen debatt for hvordan et barnevern burde fungert. For å få til dette må vi nødvendigvis ta utgangspunkt i alle de sakene som viser at det altfor ofte ikke har fungert tilfredstillende.

Jeg synes du anfører mange gode poenger og synspunkter, far til 2. Likte spesielt godt dette: "Barnevernet" er og har vært en maktinstitusjon uten sammenlikning med noe annet i Norge når det gjelder barn og omsorg. Når noe går galt (og det er ikke til å unngå når det er snakk om så mange saker) MÅ vi forvente en SKIKKELIG kvalitetskontroll. Uanghengig av hvilke tiltak som gjøres vil det utvilsomt kunne få ENORME følger for de involverte.

Vi kommer aldri engang i nærheten av rettsikkerhet, så lenge vi har et barnevern som både tar ut siktelse og tiltale, for deretter å være både aktor og dommer i egne saker.

Hvordan? Når barnevernet starter sak, hvor deres spekulasjoner og antakelser skal "dokumenteres", velger de selv ut sine "informanter" - dvs. de som har mest negativt å si om foedrene. Alt som anføres i barnevernets dokumenter er sannheter, og opplysninger som taler til foreldrenes fordel neglisjeres. Så engasjerer og betaler barnevernet selv en sakkyndig, som straks havner i et lojalitetsforhold til barnevernet som betaler vedkommende for oppdraget. Ofte har den sakkyndige hatt slike betalte oppdrag for den samme kommunen tidligere, og mulighetene er også til stede for flere oppdrag senere. Den sakkyndige kontakter så de samme informantene som barnevernet har innhentet sine uttalelser hos, og påstandene fra disse informantene gjentar og drøfter den sakkyndige som ubestridelige sannheter i sin rapport som vinkles til barnevernets fordel. Lite eller ingen ting av positiv informasjon om foreldrene kommer fram, og i den grad de gjør det, blir den tillagt ubetydelig vekt.

Når rapporten omsider er ferdig, fremmes den for fylkesnemnda. Denne nemnda er barnevernets forlengede arm, sammensatt av medlemmer med samme fagkulturelle bakgrunn som barnevernet selv. De psykiatrisk sakkyndige har ofte selv vært utredere for barnevernet, samtidig som ledere i nemndene i mange tilfeller også vært prosessfullmektige i andre barnevernssaker.

I likhet med den sakkyndige, forholder også fylkesnemnsa seg til barnevernets hypoteser og konklusjoner som ubestridelige sannheter, og barnevernets påstander behandles derfor som rettskraftige domsavsigeleser. I 90 prosent av sakene vinner barnevernet frem, uten at det blir stilt kritiske spørsmål ved barnevernets metoder eller konklusjoner. Opplysninger som kan skape tvil eller motbevise barnevernets påstander vurderes sjelden eller aldri. Derfor er de fleste sakene barnevernet fremmer for fylkesnemndene i realiteten avgjort på forhånd.

Barnevernsansatte og andre som forsvarer dette systemet og mener det ivaretar rettssikkerheten, har ikke forstått hva begrepet rettssikkerhet betyr. De har heller ikke forstått hvorfor norsk barnevern er dømt for brudd på menneskerettighetene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

[geirha]

Og tror du ikke fornuftige foreldre kunne funnet en måte å gjøre en slik uungåelig situasjon litt mindre traumatisernede for barna de visstnok vil det beste for?

Vel vel kjære deg. Hele Vindafjord-samfunnet var i sjokk pga BARNEVERNETS opptreden i denne saken. Godt gjort av deg å klandre FORELDRENE for den vanvittige galskapen barnevernet regisserte der.

Og skal du ¨på død og liv referere midt fulle navn i dette forumet, bør du sannelig ha moral nok til å bruke ditt eget også!

[geirha]

Hehe, ser du sikter litt til meg her. Nei jeg har ikke svart saklig i det hele tatt, og det beklager jeg på det sterkeste overfor mange brukere av kg, men nå er det nå en gang sånn at jeg ikke klarer å ta deg seriøst, faktisk gjør innleggene dine, og språkbruken din, det umulig for meg i det hele tatt respektere at du mener det du gjør. Så du står fritt til å bruke energi på å bry deg om mine tilsvarende usaklige innlegg, eller drite i dem, og heller svare de som forsøker å holde dette på et saklig nivå (dvs langt over det nivået du la deg på da du la inn åpningsinnlegget)

Takk for meg!

Siden du nå ikke har annet igjen enn språkbruken min som argument for ikke å ta meg og innleggene mine seriøst, må jeg vel bare ta et tåredryppende farvel med deg og ønske deg lykke til videre på din blinde ferd

[geirha]

Og din løsning på omsorgssvikt er å legge ned barnevernet?

Jepp! Helt korrekt oppfattet! Rydd barnevernet av veien og slipp til et faglig oppegående hjelpeapparat med forankring i et lovverk som er der for ALLE!