Nei til norsk barnevern!

[geirha]

Legg ned barnevernet!

Barnevernet i Norge har forlengst spilt fallitt og må legges ned! En studie ved HEMIL-senteret på Universitetet i Bergen viser at det offentlige i fjor brukte svimlende 10,6 milliarder kroner på "barnevern". Studien viser videre at tidligere barnevernsbarn har dårligere utdanning, lavere lønn og langt større risiko for å bli arbeidsledige eller sosialklienter enn andre. Bare hvert tredje barnevernsbarn fullfører videregående skole, mens blant øvrige elever er andelen 80 prosent. Tidligere barnevernsbarn har over tre ganger så stor risiko for å dø en tidlig død (før 34 år) enn andre, og de er ni ganger mer utsatt for å bli uføretrygdet enn øvrige i samme alder.

Av

barnevernsmotstander

Vi kan ikke lenger tillate et barnevern som bryter seg inn i private hjem og tar barn med makt. Et slikt barnevern har for lengst utspilt sin rolle og mangler all troverdighet. Det finnes alt for mange eksempler på barnevernets overgrep, hvor grov uforstand og maktmisbruk har ødelagt både barn og foreldre. Selv om det finnes en og annen sak, der både barn og foreldre kan ha opplevd at barnevernet har hjulpet dem, er det en utbredt oppfatning blant folk flest at barnevernet ”tar barn” fra foreldrene. Tillitskrisen i barnevernet har også nær sammenheng med barnevernets ukultur for tilfeldig synsing, fremsetting av meningsløse hypoteser uten virkelighetsforankring samt frie og fordomsfulle tolkninger av barns atferd, utvikling, ferdigheter, samspill med foreldre med mer.

De mange skrekkeksemplene som finnes, hvor barnevernet tropper opp med politi og loven i hånd og henter barn med makt, er så skremmende og hinsides det forsvarlige at nok er nok. En rapport fra Norsk Institutt for By og Regionsforskning (NIBR) viser at 150 barn og mer enn 1000 foreldre, der barnevernet hadde overtatt omsorgen, tok sitt eget liv i perioden 1990 – 2002. Dette er skremmende og alene god nok grunn til å avvikle hele uvesenet.

Fylkesnemnda for sosiale saker er barnevernets forlengede arm og undergraver barn og foreldres rettssikkerhet. Autorisert som faglig sammensatt team, forholder fylkesnemndendene seg til barnevernets hypoteser og konklusjoner som ubestridelige sannheter, og barnevernets påstander behandles som rettskraftige domsavsigeleser. I 90 prosent av sakene vinner barnevernet frem, uten at det blir stilt kritiske spørsmål ved barnevernets metoder eller konklusjoner. Ppplysninger som kan skape tvil eller motbevise barnevernets påstander vurderes sjelden eller aldri. Derfor er de fleste sakene barnevernet fremmer for fylkesnemndene i realiteten avgjort på forhånd.

Det er ellers et alvorlig paradoks at såkalte barnevernsfaglige vurderinger forsvarer brutal maktutøvelse og traumatisk tvangsflytting av barn fra omsorgspersoner de er sterkt knyttet til. Når foreldre / foresatte som er fratatt omsorgen fremmer krav om å få sine barn tilbakeført, blir de møtt med at det kan skade barnet å bli (frivillig) skilt fra fosterforeldre som barnet (kanskje) har knyttet seg til. Hvor er logikken her?

Bruk av makt eller tvang mot barn må ikke forekomme, med mindre det beviselig begås overgrep, utøves vold mot barnet eller det befinner seg i livsfare. Kan det dokumenteres alvorlig grad av rusproblemer, psykiske lidelser eller andre forhold som er til skade for barnet, må det settes inn hjembaserte pleie- eller omsorgstjenester på lik linje med andre som trenger det. Dersom tvangstiltak må benyttes, skal disse kun tas i bruk overfor voksne.

Dersom et barn på grunn av forhold som beskrevet i avsnittet ovenfor må plasseres hos andre omsorgspersoner for kortere eller lengre tid, må det tidligst mulig avklares om noen i barnets familie, eller andre som barnet kjenner og er fortrolig med, kan ivareta omsorgen for barnet inntil barnets foreldre selv kan gjenoppta sin omsorgsoppgave.

Norges Lover har i dag en omfattende tjenestelovgivning som sikrer alle rett til ulike typer hjelpetiltak for alle som trenger det. I forhold til barn og deres foreldre (foresatte), må hjelpen tilpasses behovene til den enkelte familie som helhet. Det er unaturlig å hjelpe barn uten også å hjelpe foreldre som trenger det. Hjelper man foreldrene, hjelper man også barna og ved det hele familien. Å ta barn med makt og tvang fra foreldrene er et overgrep mot både barn og foreldre. Sosialtjenesteloven, kommunehelsetjenesteloven, psykisk helsetjenesteloven, pasientrettighetsloven, vergemålsloven med flere hjemler en rekke lovbestemmelser som fullt ut kan ivareta barn og foreldre, uten frihetsberøvelse, maktmisbruk og andre overgrep mot barn som strider mot grunnleggende menneskerettigheter.

Endret 7. november 2008 av Scorpina

[thapara]

Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne. Barn elsker foreldrene sine, stort sett uansett. Alle erfaringer jeg har med bv er at de er for treige, stoler for blindt på foreldre, og er redde for å gjøre noe galt.

I sommer hentet de en jente (etter flere år med bekymringsmeldinger) på seks fra en mor som konstant var full eller dopet, og brant ungen med sneiper (alle blåmerkene kom fra fall mente jenta selv). Hun var sånn som ungene på den ene videoen, hysterisk. Og brukte hele sommeren på å si at hun ville hjem og savnet mamma. "Stakkars mamma som må være alene, hun klarer seg ikke uten meg".

Når foreldrene hele veien har omtalt barnevernet som djevelen er det ikke så rart at ungene ikke blir med frivillig, men du mener at de bør få bli? Hvis det er det de vil?

Og har det falt deg inn at den negative statistikken for barnevernsbarn sannsynligvis hadde vært hakket mørkere om barnevernet ikke hadde kommet inn?

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne. Barn elsker foreldrene sine, stort sett uansett. Alle erfaringer jeg har med bv er at de er for treige, stoler for blindt på foreldre, og er redde for å gjøre noe galt.

I sommer hentet de en jente (etter flere år med bekymringsmeldinger) på seks fra en mor som konstant var full eller dopet, og brant ungen med sneiper (alle blåmerkene kom fra fall mente jenta selv). Hun var sånn som ungene på den ene videoen, hysterisk. Og brukte hele sommeren på å si at hun ville hjem og savnet mamma. "Stakkars mamma som må være alene, hun klarer seg ikke uten meg".

Når foreldrene hele veien har omtalt barnevernet som djevelen er det ikke så rart at ungene ikke blir med frivillig, men du mener at de bør få bli? Hvis det er det de vil?

Og har det falt deg inn at den negative statistikken for barnevernsbarn sannsynligvis hadde vært hakket mørkere om barnevernet ikke hadde kommet inn?

Hvordan vet du at hun brant jenta med sneiper?

[nessi]

Jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne. Barn elsker foreldrene sine, stort sett uansett. Alle erfaringer jeg har med bv er at de er for treige, stoler for blindt på foreldre, og er redde for å gjøre noe galt.

I sommer hentet de en jente (etter flere år med bekymringsmeldinger) på seks fra en mor som konstant var full eller dopet, og brant ungen med sneiper (alle blåmerkene kom fra fall mente jenta selv). Hun var sånn som ungene på den ene videoen, hysterisk. Og brukte hele sommeren på å si at hun ville hjem og savnet mamma. "Stakkars mamma som må være alene, hun klarer seg ikke uten meg".

Når foreldrene hele veien har omtalt barnevernet som djevelen er det ikke så rart at ungene ikke blir med frivillig, men du mener at de bør få bli? Hvis det er det de vil?

Og har det falt deg inn at den negative statistikken for barnevernsbarn sannsynligvis hadde vært hakket mørkere om barnevernet ikke hadde kommet inn?

:klappe:

Ja, barnevernet gjør feil, men barnevernet hjelper også mange barn. Problemet er at de sakene som kommer frem i media ofte er de som setter bv i et dårlig lys. Noen barn må hentes ut av hjemmet for sin egen sikkerhet, men ikke alltid barnet skjønner det der og da. Du hører da ofte om ungdom/voksne som sier de ville fått en bedre oppvekst hvis barnevernet hadde grepet inn når de var unge.

Jeg synes faktisk bv skulle gått fortere inn i flere saker, slik at så mange barn slipper å få en oppvekst uten kjærlighet og trygghet. Det er skremmende mange barn i dag som må bli for fort voksne, fordi de ikke har en trygg hverdag. Jeg vet om mange barn som har vokst opp som fosterbarn, som har et veldig godt liv i fosterhjem (flere vil ikke engang ha samvær med biologiske foreldre).

[nessi]

I sommer hentet de en jente (etter flere år med bekymringsmeldinger) på seks fra en mor som konstant var full eller dopet, og brant ungen med sneiper (alle blåmerkene kom fra fall mente jenta selv). Hun var sånn som ungene på den ene videoen, hysterisk. Og brukte hele sommeren på å si at hun ville hjem og savnet mamma. "Stakkars mamma som må være alene, hun klarer seg ikke uten meg".

Når ei jente på seks år sier hun må hjem til mamma, fordi "mamma ikke klarer seg uten henne", er jo det et godt eksempel på et barn som ikke får være barn. Det er barnet som skal trenge den voksne for å komme gjennom hverdagen, ikke omvendt. Bra hvis denne jenta kan få komme til en fosterfamilie hvor hun kan få leve som det hun er - et barn.

[geirha]

Synd du ikke fatter poenget mitt. "Barnevernet" er ikke løsningen for familier som sliter. Foreldre som av en eller annen grunn ikke fungerer, f. eks. slik du beskriver (og dersom situasjonen faktisk er slik som beskrevet) skal ha hjelp på lik linje med andre som er syke eller ikke fungerer. De skal ikke streffes for det og ytterligere sviktes av et hjelpeapparat som tydeligvis ikke har stilt opp tidligere.

Mennesker som er syke, eller på annen måte ikke fungerer, har rettigheter! Hva i himmelens navn er det som tilsier at ikke barn og foreldre kan hjelpes der de er??? Prysseluskene i barnevernet med sine ofte paranoide tolkninger og oppfatninger, som de formulerer i akademiske termer til ugjenskjennelig virkelighet, er selv ofre for en ukultur der det kun svakheter og begrensninger hos foreldrene som skal fram. Positive opplysninger om foreldrene som kan rokke ved det bildet de har skapt er ikke noe tema for barnevernets suverene maktutøvere. Dette er dokumentert i utallige saker, og norsk barnevern er dømt for dette av menneskerettighetsdomstolen.

Metodene barnevernet benytter er fullstendig uholdbare og uforsvarlige og tilfredsstiller ikke elementære krav til hverken rettsikkerhet eller vitenskapsbasert dokumentasjon. Det handler ikke om faktisk å HA rett, det handler om å "få" rett. I det vesentligste er det komparente opplysninger basrte på subjektive oppfatninger, antipatier og fordommer som legges til grunn for barnevernets "forskning" (undersøkelse - sjkking av realiteter og kvalitetskontroll forekommer ikke. Alt som taler FOR barnevernet og MOT foreldrene er "sannheter" i dette vanvittige systemet som vi MÅ bli kvitt.

[Scorpina]

Tråden ryddet.

Scorpina

-mod-

[Gjest Gjest]

Har det skjedd noe merkelig i denne tråden, eller er det bare jeg som ikke skjønner? Ser ut som startinnlegget er borte... ?

[Gjest Gjest]

Et voksent menneske skal i utgangspunktet være mer moden, reflektert og bedre utviklet enn et barn. Også bedre egnet til å tale sin sak, henvende seg til sakkyndige/hjelpeapparat og også advokater til å fremme sin sak. Barnevernet er der for å tale den svake parten sak, beskytte og hjelpe denne - nemlig barnet. Det ligger i ordet barnevern. At noen voksne kan bli forbannet og fortvilet over barnevernet tviler jeg ikke på, men å ha omsorgen for et barn er altså ikke en rett man har og kan beholde uansett omstendigheter.

Og det at en del som har i mot barnevernet uttaler seg på den måten de gjør ("prysselysker" som er paranoide, "barnevernet" i hermetegn osv, osv) reflekterer et modenhetsnivå (eller kansje heller mangel på slikt) som gjør at man ser vedkommende som lite reflektert og mentalt voksen, og dermed sliter med å ta vedkommende seriøst.

HURRA for norsk barnevern sier jeg. HURRA for alle de som orker å jobbe i barnevernet og takk gud for at slike fins!!

[Gjest AnneShirley]

Jeg synes slike ting som beskrives i startinnlegget bare viser at barnevernet trenger større ressurser, jeg.

[Gjest Gjest]

Jeg er selv mor til ett barn som er "litt annerledes", født med en genetisk betinget lyte som gjør ting vanskelig.

Har blitt behandlet skikkelig dårlig av mennesker som skulle hjelpe oss og hadde ikke det vært for at andre kunne gå god for meg, eller min bakgrunn ( som er uten problemer ) er jeg redd det kunne gått skikkelig gale.

Vi trenger ett barnevern, men de skal virkelig ha mye livserfaring, være reflekterte, empatiske og dyktige i arbeidet sitt.

Har studert barnevern og noe av det ER basert på fordommer.. kan nevne sosial arv, marginaliserte grupper og atferd hos barn som ikke er a4... i sitt arbeid skal de ikke glemme at miljøet rundt barnet kan misforstå dem eller at det finnes medfødte defekter som fører til risiko.

Jeg mener at vi har ett kollektivt ansvar for å forstå disse barna, ikke ødelegge for dem og foreldre slik at de ikke makter mer.

[Bellatrix]

Selvsagt trenger vi et barnevern. Noen familier trenger ekstra hjelp og støtte i hverdagen, og noen må ta vare på de barna som lever under omsorgssvikt.

[nessi]

Mange familier får i dag hjelp i hjemmet. Barnevernet tar ikke barnet ut av en familie uten å ha vurdert hjelp i hjemmet. Dessverre er ikke dette alltid nok.

[Gjest Gjest]

Kan noen fortelle meg hvor startinnlegget er???

Det står i oversikten over tråder i barn og familie at geirha har startet denne tråden, men når man kommer inn her er første innlegg av thapara som åpenbart svarer på noe en annen har skrevet.

:klø:

[Gjest Gjest]

Kan noen fortelle meg hvor startinnlegget er???

Det er åpenbart blitt slettet.

Jeg rakk å lese det. Det var masse oppgulp om barnevernet som "valser inn i private hjem" og "tar barna våre". Omtrent som barnevernet skulle være tyver som stjeler folks private eiendeler.

Enkelte ser ut til å betrakte barna som sine private eiendeler som de kan gjøre hva de vil med, og blir tydeligvis provosert når samfunnet ikke tillater dem det.

[Gjest Gjest]

Mange familier får i dag hjelp i hjemmet. Barnevernet tar ikke barnet ut av en familie uten å ha vurdert hjelp i hjemmet. Dessverre er ikke dette alltid nok.

Jeg har lest sakspapirene i en sak der barnevernet mente det ikke ville hjelpe med tiltak i hjemmet, så de orket ikke engang å prøve. Og her var det ikke snakk om alvorlig omsorgssvikt i form av rus, mishandling eller lignende. Tingene barnevernet reagerte på var reelle nok, men av en sånn grad at barnet og familien kunne fått hjelp i hjemmet. Det var ingen kritisk eller akutt situasjon. Likevel ble barnet flyttet hjemmefra og fikk minimalt med samvær med biologiske foreldre.

Kan man ikke bare innse at barnevernet gjør feil, som alle andre gjør. Barnevernet er ikke i noen særstilling som gjør at de aldri eller svært sjelden gjør feil. Og det er det liten aksept for blant dem som ikke har opplevd barnevernet "på kroppen" selv.

[Gjest Gjest]

Det er åpenbart blitt slettet.

Jeg rakk å lese det. Det var masse oppgulp om barnevernet som "valser inn i private hjem" og "tar barna våre". Omtrent som barnevernet skulle være tyver som stjeler folks private eiendeler.

Enkelte ser ut til å betrakte barna som sine private eiendeler som de kan gjøre hva de vil med, og blir tydeligvis provosert når samfunnet ikke tillater dem det.

Hvis hele startinnlegget er slettet bør jo resten av tråden det også. Dette blir for dumt.

Klart foreldre opplever det som at barnevernet valser inn i deres private hjem og tar barna deres når det er snakk om saker der foreldrene er uriktig beskyldt for omsorgssvikt. Ville DU lent deg rolig tilbake i stolen og sagt at "hvis barnevernet mener barnet mitt ikke har godt av å bo hos meg så aksepterer jeg selvsagt det helt rolig" dersom de hentet ditt barn uten at du forsto hvorfor?

[Gjest Gjest_geirha_*]

Anne Shirly, du snakker selvsagt fra et ståsted der du aldri selv har opplevd maktmisbruket og uforstanden i norsk barnevern. Hvis du tror debatten handler om at, sitat: "Et voksent menneske skal i utgangspunktet være mer moden, reflektert og bedre utviklet enn et barn. Også bedre egnet til å tale sin sak, henvende seg til sakkyndige/hjelpeapparat og også advokater til å fremme sin sak"........... Hjelpe meg. Da har du ikke mye livserfaring og livsrealiteter å bygge på! Hva vet du om hvor godt syke eller på annen måte svakt fungerende foreldre er "bedre egnet" til å tale sin sak???? Og når de ikke er det, da skal de i tillegg STRAFFES for det ved å bli fratatt sine barn????

"On the sunny side of the street" ser sikkert verden ut slik den gjør i ditt perspektiv.

Du sier: "Barnevernet er der for å tale den svake parten sak, beskytte og hjelpe denne - nemlig barnet. Det ligger i ordet barnevern. At noen voksne kan bli forbannet og fortvilet over barnevernet tviler jeg ikke på, men å ha omsorgen for et barn er altså ikke en rett man har og kan beholde uansett omstendigheter". DU GLEMMER DET VESENTLIGSTE: Barn har krav / rett på å ha foreldre - og når du da ikke en gang har forstått at også FORELDRE kan være den svake part og ha behov for hjelp til å være FORELDRE blir det jo helt håpløst.

"Og det at en del som har i mot barnevernet uttaler seg på den måten de gjør ("prysselysker" som er paranoide, "barnevernet" i hermetegn osv, osv) reflekterer et modenhetsnivå (eller kansje heller mangel på slikt) som gjør at man ser vedkommende som lite reflektert og mentalt voksen, og dermed sliter med å ta vedkommende seriøst". Jeg sier bare he he og tusen takk for at jeg IKKE befinner meg på et så arrogant og nedlatende nivå at jeg ikke har kontakt med virkeligheten. Å si HURRA til norsk barnevern er det samme som å si: HURRA FOR AT NOEN VIL ØDELEGGE BÅDE BARN OG FAMILIER!

NIBR's dokumentasjon av 150 selvmord blant barnevernsbarn og 1000 selvmord blant foreldre som barnevernet har fratatt barna i perioden 1990 - 2002, og HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergens dokumentasjon av at det offentlige i fjor brukte svimlende 10,6 milliarder kroner på "barnevern", samtidig som de kan dokumentere at tidligere barnevernsbarn har dårligere utdanning, lavere lønn og langt større risiko for å bli arbeidsledige eller sosialklienter enn andre, at bare hvert tredje barnevernsbarn fullfører videregående skole, mens blant øvrige elever er andelen 80 prosent samt at tidligere barnevernsbarn har over tre ganger så stor risiko for å dø en tidlig død (før 34 år) enn andre og er ni ganger mer utsatt for å bli uføretrygdet enn øvrige i samme alder....... DET ER SENNELIG NOE Å ROPE HURRA FOR!

Dream on, girl!!!!!

FORØVRIG

Selv om barn kan ha det vanskelig hos sine foreldre, er sjansene på lengre sikt for at de klarer seg bra i livet, langt større om de blir boende hjemme enn om de blir plassert i fosterhjem.

(Åge Simonsen er dr. scient. i biologi)

DESSUTEN:

- Barneverntjenestens hovedoppgave er å forebygge omsorgsovertakelser.

- Det synes som problemene i barnevernet i første rekke skyldes en kunnskapskrise. I sin rapport «Kompetanse- og utdanningsbehov i barnevernet » konkluderer for eksempel forskergruppen Asplan Analyse A/S med at grunnutdannelsen for sosionomer og barnevernpedagoger er utilstrekkelig.

- Uavhengig av årsak representerer en omsorgsovertakelse en stor belastning på barnet. Etter omplasseringen vil det være hjelpetrengende. Uberettigede omsorgsovertakelser kan høyst sannsynlig bidra til at barnet kan bli både psykisk og sosialt invalidisert.

(Stortinget - Dok.nr. 8:999 (1995 - 1996)

[Gjest AnneShirley]

Jeg vil anbefale "gjest_geirha" å se hvem som har skrevet hva.

[Gjest Gjest]

Klart foreldre opplever det som at barnevernet valser inn i deres private hjem og tar barna deres når det er snakk om saker der foreldrene er uriktig beskyldt for omsorgssvikt. Ville DU lent deg rolig tilbake i stolen og sagt at "hvis barnevernet mener barnet mitt ikke har godt av å bo hos meg så aksepterer jeg selvsagt det helt rolig" dersom de hentet ditt barn uten at du forsto hvorfor?

Nei, selvfølgelig ikke.

Men derfra og til å frata barnevernet muligheten for tvangstiltak er det en lang vei. Det var ikke en stakkars uriktig behandlet forelder som sto frem. Det var et generelt angrep på barnevernets adgang til å gripe inn i et hjem med tvang.