Hva skjer?

[Honey Bee]

Er litt målløs her jeg sitter.Rettsak er over,anken er trukket og han vil ikke se barna sine mer.Den samme mannen som kjempet om omsorgen for 5 uker siden.Jeg har stor forståelse for at han er fortvila,men å ikke hente barna sine for samvær??

Det er jo ikke meg han straffer,bare barna.Noen sier han trenger å samle seg....er det på den måten man gjør det.Tenker hvis det var meg i samme situasjon.Jeg hadde vært fra meg av fortvilelse også,men hadde da hentet barna mine uansett.

Lurer på om han kommer til sans og samling,vi har fortsatt delt foreldreansvar og han har samvær annenhver torsdag til mandag.skjønner ikke at han vil kaste bort det

Endret 27. september 2008 av Honey Bee

[Gjest men]

Har dere muligens et så konfliktfylt forhold at han vurderer at det ikke er verdt å måtte forholde seg til deg, evt at barna lider under konflikten, eller at han føler seg uønsket som far av deg?

[Gjest Gjest]

Det er lite du kan gjøre. Kanskje han bare trenger litt tid? Han har ingen plikter. Det er du som har ansvaret også i de helgene barna skulle hatt samvær med faren.

Hvis jeg var i din situasjon (har vært det), så ville jeg gitt det litt tid. La barna få ro. Vær der for dem selv om faren svikter dem. De trenger din kjærlighet nå. De trenger å føle seg elsket og verdsatt.

Noen ganger kan det bli slitsomt å aldri få avlastning, men det går det også. Hvis han ikke ønsker samvær hadde nok ikke barna hatt det så bra der uansett. Man må bare prioritere vekk egentiden. Har du venner eller familie som av og til kan avlaste deg hvis du trenger litt voksentid med venninner en kveld?

Det du må være klar over er at barnebidraget vil begegnes utfra det samværet dere fikk i retten (selv om han i realiteten ikke har samvær i det hele tatt.) For å få forandret det må faren samtykke i forandringene eller du må gå til ny sak. Det kan jo bli noen økonomiske utfordringer. Men det er utrolig hva man klarer når man må... Det ordner seg alltid på en eller annen måte.

Klem fra meg

[Honey Bee]

Det er jo blitt svært høyt konfliktnivå naturligvis.Vi har gått til familieterapeut under rettsaken for å få hjelp til å samarbeide,men alt er nyttesløst.Jeg får støtte fra terapeuten i at jeg gjør det jeg kan,men det eneste som vil få han til å samarbeide med meg er hvis jeg lar han få 50/50.Det sier seg selv at under sånne forutsetninger så er det lite jeg får gjort,nå føler jeg det er opp til han.

Hvis han ofrer samvær med barna for å slippe å ha noe med meg å gjøre syns jeg er merkelig.Han trenger jo ikke ha noe særlig kontakt med meg.Hente og levere i barnehage gjør jo at vi ikke trenger og treffes.

Han tror jeg gjør dette pga penger så jeg litt der nå at jeg ikke vil ha penger av han,uansett hadde jeg tenkt å foreslå en symbolsk sum så kan han heller bidra litt til de større tingene de trenger.Nei er litt frustrert på barnas vegne nå.Avlastning osv kan jeg få av familie og venner,men aller mest trenger de jo faren sin.Håper det roer seg og at han tar til vettet snart.

[Henkama]

Hvorfor kan ikke far ha barna 50% av tiden?

[Gjest Gaia]

Det er jo blitt svært høyt konfliktnivå naturligvis.Vi har gått til familieterapeut under rettsaken for å få hjelp til å samarbeide,men alt er nyttesløst.Jeg får støtte fra terapeuten i at jeg gjør det jeg kan,men det eneste som vil få han til å samarbeide med meg er hvis jeg lar han få 50/50.Det sier seg selv at under sånne forutsetninger så er det lite jeg får gjort,nå føler jeg det er opp til han.

Hvis han ofrer samvær med barna for å slippe å ha noe med meg å gjøre syns jeg er merkelig.Han trenger jo ikke ha noe særlig kontakt med meg.Hente og levere i barnehage gjør jo at vi ikke trenger og treffes.

Han tror jeg gjør dette pga penger så jeg litt der nå at jeg ikke vil ha penger av han,uansett hadde jeg tenkt å foreslå en symbolsk sum så kan han heller bidra litt til de større tingene de trenger.Nei er litt frustrert på barnas vegne nå.Avlastning osv kan jeg få av familie og venner,men aller mest trenger de jo faren sin.Håper det roer seg og at han tar til vettet snart.

Jeg vet om fedre som har gått så til de grader i kjelleren etter tap som dette at de har gått til irasjonelle skritt, ja. Antagelig bunner dette i fortvilelse og smerte.

Nå vet jo ikke jeg hva som er bakgrunnen for at dere ikke har delt 50/50, en ordning jeg er tilhenger av skal være standard hvis ikke spesielle forhold tilsier at det bør fordeles annerledes, men jeg kan ikke fri meg for å undres litt over ordvalget ditt; hvis jeg lar han få 50/50.

[Honey Bee]

Jeg vet om fedre som har gått så til de grader i kjelleren etter tap som dette at de har gått til irasjonelle skritt, ja. Antagelig bunner dette i fortvilelse og smerte.

Nå vet jo ikke jeg hva som er bakgrunnen for at dere ikke har delt 50/50, en ordning jeg er tilhenger av skal være standard hvis ikke spesielle forhold tilsier at det bør fordeles annerledes, men jeg kan ikke fri meg for å undres litt over ordvalget ditt; hvis jeg lar han få 50/50.

Dårlig ordvalg ja...men det var slik det ble sagt på tirsdag da vi hadde time hos familieterapeuten.

Vi hadde delt omsorg i over ett år,men vi begynte for tidlig med det.Barna var da 1 1/2 og 2 1/2.De som skjedde var at de slet sosialt i barnehage,språkutvikling osv.Dessuten har både jeg og faren vært enige om barna bruker lang tid på å komme inn i rutiner ved bytte av uke.Noe som har ført til mye sutring og misnøye i flere dager.Barnehagen var til tider bekymret for utviklingen.Konfliktene begynte da vi naturligvis ikke var enige om hvor de skulle bo hvis vi skulle forandre samværsordningen.

[Gjest Gjest]

Jeg vet om fedre som har gått så til de grader i kjelleren etter tap som dette at de har gått til irasjonelle skritt, ja. Antagelig bunner dette i fortvilelse og smerte.

Nå synes jeg du skal være forsiktig med å forsvare fedre som svikter barna sine. Du må stole på at mor har gode grunner for at faren ikke skal ha barna 50% av tiden. Det at han er villig til å avstå fra samvær annenhver torsdag til søndag straks han ikke får 50/50-fordeling, vitner klart og tydelig om at han ikke har tilstrekkelig motivasjon for å ta seg av barna sine.

Samtidig er det viktig at moren får det bidraget hun har krav på - om ikke annet så av hensyn til barnas velferd.

[Gjest Også mor]

Tror kanskje du bør vise deg såpass voksen at du kommer han i møte, og ikke minst: fjern konfliktnivået.

Kanskje synes han at forholdet til deg er så vanskelig at han ikke kalrer mer? og kanskje var det nettoppderfor han jobbet så intenst for å få answvaret for barna selv, for da ville han muligens ha styrt forholdet ditt i en litt annen retning enn hva han synes du gjør.

Jeg synes du skal tenke grundig gjennom dette, og jeg er ikke helt sikker på om jeg opplever deg som en særlig ok person å forholde seg til - etter hva jeg har lest fra deg her på KG.

Er du opptatt av barnas beste (som du påberoper deg å være), så sørg for å få begravd konflikten en gang for alle (koste hva det koste vil) og hjelp ham til å etablere en kontakt til barnas beste.

Konflikter og rettssaker som inkluderer barn har aldri vinnere, selv om du ga uttrykk for å nærmest være den sierende part i et annet innlegg her.

Bruk hue, og vis deg ansvaret stort nok til å være en ansvarlig mor for dine barn.

[gruff]

Er litt målløs her jeg sitter.Rettsak er over,anken er trukket og han vil ikke se barna sine mer.Den samme mannen som kjempet om omsorgen for 5 uker siden.Jeg har stor forståelse for at han er fortvila,men å ikke hente barna sine for samvær??

Det er jo ikke meg han straffer,bare barna.Noen sier han trenger å samle seg....er det på den måten man gjør det.Tenker hvis det var meg i samme situasjon.Jeg hadde vært fra meg av fortvilelse også,men hadde da hentet barna mine uansett.

Lurer på om han kommer til sans og samling,vi har fortsatt delt foreldreansvar og han har samvær annenhver torsdag til mandag.skjønner ikke at han vil kaste bort det

Viser bare at han ikke var interessert i barna, bare makten det ga å kreve sin "rett". ikke uvanlig, dessverre.

ikke noe du kan, eller bør, gjøre med det, bare innse at sånn er det og prøv å forklar barna det så nøytralt som mulig.

hvis ingen forteller dem hvor forferdelig det er så takler de det som en del av hverdagens mange problemer som man bare må takle.

[Gjest Gaia]

Nå synes jeg du skal være forsiktig med å forsvare fedre som svikter barna sine. Du må stole på at mor har gode grunner for at faren ikke skal ha barna 50% av tiden. Det at han er villig til å avstå fra samvær annenhver torsdag til søndag straks han ikke får 50/50-fordeling, vitner klart og tydelig om at han ikke har tilstrekkelig motivasjon for å ta seg av barna sine.

Samtidig er det viktig at moren får det bidraget hun har krav på - om ikke annet så av hensyn til barnas velferd.

Jeg forsvarer på ingen måte fedre som svikter barna sine. Da har du nok lest endel mellom linjene her, og da helt etter eget hode. Ei heller stoler jeg på at mor har gode grunner for at far ikke skal ha samvær 50% av tiden, da jeg hverken kjenner mor, far eller konfliktens kjerne. Og det gjør vel kanskje ikke du heller?

Det jeg derimot gjorde et forsøk på, var å si noe om at irasjonelle reaksjoner som resultat av et slikt slag som denne rettssaken helt sikkert ble for far, kan forekomme, og er nok ikke så uvanlig. Det var jo dette temaet som var utgangspunktet for tråden.

Det er ikke mor som lar far få samvær. Denslags er det andre instanser som tar seg av.

Endret 26. september 2008 av Gaia

[Gjest Gjest]

Viser bare at han ikke var interessert i barna, bare makten det ga å kreve sin "rett". ikke uvanlig, dessverre.

Snakk om å være blottet for forståelse for andre mennesker.

Direkte skremmende at noen mener seg kvalifisert til å skrive noe sånt etter å ha lest noen linjer fra en subjektiv part på et nettforum. Må være vondt å være så full av bitterhet etter egne opplevleser.

[Honey Bee]

Tror kanskje du bør vise deg såpass voksen at du kommer han i møte, og ikke minst: fjern konfliktnivået.

Kanskje synes han at forholdet til deg er så vanskelig at han ikke kalrer mer? og kanskje var det nettoppderfor han jobbet så intenst for å få answvaret for barna selv, for da ville han muligens ha styrt forholdet ditt i en litt annen retning enn hva han synes du gjør.

Jeg synes du skal tenke grundig gjennom dette, og jeg er ikke helt sikker på om jeg opplever deg som en særlig ok person å forholde seg til - etter hva jeg har lest fra deg her på KG.

Er du opptatt av barnas beste (som du påberoper deg å være), så sørg for å få begravd konflikten en gang for alle (koste hva det koste vil) og hjelp ham til å etablere en kontakt til barnas beste.

Konflikter og rettssaker som inkluderer barn har aldri vinnere, selv om du ga uttrykk for å nærmest være den sierende part i et annet innlegg her.

Bruk hue, og vis deg ansvaret stort nok til å være en ansvarlig mor for dine barn.

Selvfølgelig skal jeg komme han i møte,men konfliktnivået vet jeg ikke helt hvordan man får ned.Da må jo begge parter gjøre en innsats ihvertfall.Delt omsorg er uansett ikke aktuelt før de er litt større.

Du kan oppleve meg som lite ok men jeg er faktisk opptatt av barna mine sitt ve og vel.Delt omsorg er ikke alltid det beste hele barndommen igjennom.

Det er heller ingen som seirer i barnefordelingssaker,litt feil ordvalg det og...(prøvde å gjøre overskriften kort)

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig skal jeg komme han i møte,men konfliktnivået vet jeg ikke helt hvordan man får ned.Da må jo begge parter gjøre en innsats ihvertfall.Delt omsorg er uansett ikke aktuelt før de er litt større.

Du kan oppleve meg som lite ok men jeg er faktisk opptatt av barna mine sitt ve og vel.Delt omsorg er ikke alltid det beste hele barndommen igjennom.

Det er heller ingen som seirer i barnefordelingssaker,litt feil ordvalg det og...(prøvde å gjøre overskriften kort)

Det er iallefall ikke til barnas beste at du bidrar til høyt konfliktnivå sånn at barnas far ikke lenger makter å ha kontakt emd barna sine, fordi belastningen han da opplever ved å ha kontakt med deg er for stor.

Du bør komme deg ned av hesten din, stikke fingeren i jorda, skaffe deg litt empati og bidra til den beste løsningen for barnas del. Og IKKE hover fordi du "vant" rettssaken. Dere er alle tapere.

Det må da være et familievernkontor e.l. som kan hjelpe dere i denne saken. Jeg tror neppe du klarer det på egenhånd.

[Gjest Gjest]

Det er iallefall ikke til barnas beste at du bidrar til høyt konfliktnivå sånn at barnas far ikke lenger makter å ha kontakt emd barna sine, fordi belastningen han da opplever ved å ha kontakt med deg er for stor.

Du bør komme deg ned av hesten din, stikke fingeren i jorda, skaffe deg litt empati og bidra til den beste løsningen for barnas del. Og IKKE hover fordi du "vant" rettssaken. Dere er alle tapere.

Enig med denne.

Dessuten: hvis dere voksne anstrenger dere litt, må dere klare å få til like rutiner i to hjem, som handler om at barna legger seg til samme tid i de to hjemmene, står opp til samme tid og spiser til nogenlunde samme tid. Det kan ikke være så vanskelig når barna er såpass små.

Hvis de faste rutinene er like i begge hjem, kan jeg ikke skjønne at barna behøver å bli sutrete. Og dette med språkutvikling, at de skulle henge etter ved å være hos far 50%: det henger jo ikke på greip.

Hva med en gradvis endring, slik at barna på sikt bor 50 - 50?

En ting er det ingen tvil om: i denne saken er det barna dine som lider mest. All den tid du og barnefaren ikke klarer å samarbeide om foreldrerollen, ofrer dere barna. Det er ikke sluk du går fram for å få trygge ungdommer og trygge unge voksne. Gjør en innsats nå, så er det mye lettere for dere alle om noen år!

[Honey Bee]

Det er iallefall ikke til barnas beste at du bidrar til høyt konfliktnivå sånn at barnas far ikke lenger makter å ha kontakt emd barna sine, fordi belastningen han da opplever ved å ha kontakt med deg er for stor.

Du bør komme deg ned av hesten din, stikke fingeren i jorda, skaffe deg litt empati og bidra til den beste løsningen for barnas del. Og IKKE hover fordi du "vant" rettssaken. Dere er alle tapere.

Det må da være et familievernkontor e.l. som kan hjelpe dere i denne saken. Jeg tror neppe du klarer det på egenhånd.

Syns du skal være litt forsiktig med hvilke egenskaper du tillegger meg.Vi har alle gått igjennom noe av det verste man bli utsatt for,og sitter overhodet ikke igjen med en følelse av å vinne.Ja for det er jo selvfølgelig jeg som holder konfliktnivået oppe,ene og alene.Forklar meg da hvordan jeg kan bidra til å holde det nede?Hvis det å gå i terapi er resultatløs,hva mener du jeg skal gjøre?Fortsette med delt omsorg selv om barna helt klart mistrives?Det kan jeg ikke sånn er det bare.

Syns du også skal komme deg ned av hesten din å stikke fingeren i jorda.På hvilket tidspunkt har jeg sagt at det er fordi de er 50% hos far??Det er fordi det er 50%,annenhver uke,det handler ikke om han det handler om barna og reaksjonene de har etter halvannet år med delt omsorg i 3 forskjellige varianter.De har vist misnøye selv om jeg og far ikke har vært i konflikt.

Vi har prøvd,lenge....kan du ikke forstå at for noen barn passer ikke en slik ordning???

[Gjest Frk.Freken]

Hei

Hvilke egenskaper som gjør seg gjeldene når det blir slik aner jeg ikke, og jeg skulle gjerne visst det selv. Vi har det på mye av den samme måten her, selv om vi ikke har gjennomgått en rettsak.

Nå husker ikke jeg hele saken din, men jeg synes du har virket reflektert og fornuftig i de innleggene jeg har skrevet. Virker som om du setter barnas velferd foran egen.

Når en far velger å velge bort egne barn er det et av to; enten fordi han har gått i kjeller'n som noen har sagt eller fordi han har mistet makten han hadde. Ingen av disse to tingene gagner ungene, det er de han velger bort uansett hvorfor han gjør det.

Det eneste du kan gjøre om far velger å holde avstand er å være der for ungene og begrense skaden det du kan. Det har jeg gjort gjennom et par år, og endelig ser det ut til at far kommer på banen igjen - litt. Og med halen mellom beina.

Det er så lett å sitte utenfor en konflikt å si at konflikten må dempes. Men jeg har selv vært av de som har svelget unna for at det ikke skal være konflikt, og konflikten har likevel vært der. Ergo var det ikke meg som bidro mest til konflikten. Sånn er det bare - det trengs bare en som ikke samarbeider så er det ikke samarbeid. Og det kan like gjerne være far som mor.

Til den som skrev at vi voksne må ha samme regler i huset:

Hvorfor det? Barn klarer da fint å forholde seg til forskjellige regler, enten det er forskjellige hjem eller mellom hjem og skole/barnehage.

[Gjest Gjest]

Barn trenger ikke nødvendigvis og ha like regler og rutiner både hos mor og far.

De har den fantastiske evnen til og tilpasse seg reglene der de er.

Ungene vet utmerket godt hvilke regler og rutiner som gjelder hvor.

Noen voksne folk klare bare ikke sette barna sine forran seg selv i slike saker som dette og tror de straffer den andre part med og være urimelig og vanskelige, synd at de ikke skjønner at det er barna som lider under dette.

Har dere noen gang satt dere ned med barna å hørt hva de føler oppi alt dette, uten og dra de mellom mor og far?

[Honey Bee]

Barn trenger ikke nødvendigvis og ha like regler og rutiner både hos mor og far.

De har den fantastiske evnen til og tilpasse seg reglene der de er.

Ungene vet utmerket godt hvilke regler og rutiner som gjelder hvor.

Noen voksne folk klare bare ikke sette barna sine forran seg selv i slike saker som dette og tror de straffer den andre part med og være urimelig og vanskelige, synd at de ikke skjønner at det er barna som lider under dette.

Har dere noen gang satt dere ned med barna å hørt hva de føler oppi alt dette, uten og dra de mellom mor og far?

Like regler og rutiner er ikke så viktig nei...Barna er bare 4 og snart 3,ikke så lett å snakke med de om samværsordningen.De gråter uansett hvem de skal til.Det er der hovedproblemet ligger.De har aldri fått roen og gleden av å se oss,før det er opp og hopp og flytt igjen.

Selv sakkyndig som egentlig er aktiv delt omsorg tilhenger,sa vi begynte for tidlig med en slik ordning.Håpet mitt er at de finner roen,føler en slags tilhørighet og etterhvert viser tegn til at de er trygge på andre arenaer enn hjemme.Når de nærmer seg skolealder+,kan vi utvide igjen.Da forstår de hva det innebærer og kan være med på å bestemme hva de selv ønsker.

[Gjest Gjest_Spirrevipp_*]

Selvfølgelig skal jeg komme han i møte,men konfliktnivået vet jeg ikke helt hvordan man får ned.Da må jo begge parter gjøre en innsats ihvertfall.Delt omsorg er uansett ikke aktuelt før de er litt større.

Du kan oppleve meg som lite ok men jeg er faktisk opptatt av barna mine sitt ve og vel.Delt omsorg er ikke alltid det beste hele barndommen igjennom.

Det er heller ingen som seirer i barnefordelingssaker,litt feil ordvalg det og...(prøvde å gjøre overskriften kort)

Jeg tror at det i en slik konfliktsituasjon er viktig å tørre å ta deg første steget - uten å tenke på hvem som har skyld i situasjonen.

Jeg har selv vært i en slik konfliktsituasjon og opplevde at jeg ble veldig "hevnlysten". En klok person sa til slutt til meg at jeg måtte glemme hvem som hadde startet konflikten og at det ikke spilte noen rolle hvem som var den første til å strekke hånda ut for å avslutte konflikten. Og hvorfor kunne ikke den personen som strakk ut hånda være meg? Jeg hadde tidligere stått på mitt og sagt at eksen min måtte ta initiativet (og skjerp seg) ettersom det (ifølge meg) var han som hadde startet konflikten.

Jeg bet i meg min standhaftighet, strakk ut hånda og vi har fått slutt på konflikten.

.....

Når en far velger å velge bort egne barn er det et av to; enten fordi han har gått i kjeller'n som noen har sagt eller fordi han har mistet makten han hadde. Ingen av disse to tingene gagner ungene, det er de han velger bort uansett hvorfor han gjør det.

....

Sånn jeg har forstått det så er det kun snakk om EN helg - og det er altså den første helgen etter at han tapte rettsaken.

Å konkludere med at han derfor velger bort sine barn synes jeg er vel drøyt.

Jeg synes moren/ts bør ta en telefon til faren jeg. Også er det vel meget sannsynlig at han er der igjen for barna sine neste helg han skal ha dem.

Jeg kan godt forstå faren jeg. Her har han vel sett frem til å få ha barna sine mer også blir det ikke slik... Det er lov å få en reaksjon selvom det for barna i dette tilfelle mest sannsynlig ikke er riktig med 50/50 (ennå..)