Keisersnitt

[Gjest Gl@mB@be]

Nei, risikoen for å få astma avhenger av ulike faktorer, genetikk og sykdomshistorie i familien osv. Så hvis du har astma/allergi i familien, vil det å ta et KS øke den allerede forhøyede risikoen barnet ditt har. Igjen: Synes du det er greit?

Ingen i min familie har astma.

[Gjest Gjest]

Ingen i din manns familie heller antar jeg?

Du unngår spørsmålet mitt. Du synes tydeligvis at det å utsette barnet ditt for ulike risikofaktorer er helt greit, så lenge du slipper å føde vaginalt.

[Gjest ¤bella¤]

Ingen i min familie har astma.

At det er mulig å være så arrogant.

(nå er jeg ferdig å diskutere altså..)

[Gjest Gl@mB@be]

Ingen i din manns familie heller antar jeg?

Du unngår spørsmålet mitt. Du synes tydeligvis at det å utsette barnet ditt for ulike risikofaktorer er helt greit, så lenge du slipper å føde vaginalt.

Nei, faktisk ikke der heller. Jeg unngår ikke spørsmålet, jeg ser bare ingen grunn til å ta hensyn til en problemstilling som ikke er reell.

[Gjest Gl@mB@be]

"I de fleste tilfeller kan mor og barn forlate sykehuset etter en ukes tid, selv når keisersnitt er benyttet. Det er likevel litt større sjanse for komplikasjoner ved keisersnitt enn ved vanlig vaginal forløsning, dette gjelder spesielt ved hastesnitt. Problemene er først og fremst de samme som gjelder for alle typer operasjoner - en litt økt risiko for blødninger og infeksjoner. En undersøkelse ved norske sykehus i 2005 viste at infeksjon forekom i 7,5% av alle keisersnitt. Dette førte til gjennomsnittlig 2 dager forlenget sykehusopphold.

Sjansen for blodpropp er også litt høyere enn ved vanlig fødsel.

Dersom en har født med keisersnitt, er det en liten sjanse for at livmoren ikke er sterk nok til å tåle riene ved fremtidlige fødsler. Hvis legene tror dette er tilfelle, må også fremtidlige fødsler foregå med keisersnitt. I de aller fleste tilfellene er det ingenting i veien for at neste barn kan forløses via skjeden.

Barn som fødes med keisersnitt, slipper å presse seg gjennom den trange fødselsveien. En liten "ulempe" med å slippe dette er at vann barnet har i luftveiene, ikke i like stor grad blir presset ut under fødselen, og at barnet ikke får like sterke stimuli til å begynne å puste selv. Barn som forløses med keisersnitt, kan derfor ha litt startvansker med åndedrettet, men dette er som regel bagatellmessig."

Legg merke til uthevingene.

pasienthåndboka

[Gjest ¤bella¤]

men risikoen er der. Hvorfor utsette barnet sitt for den?

[Gjest Gl@mB@be]

men risikoen er der. Hvorfor utsette barnet sitt for den?

Man må se på hvor stor risikoen er. Hadde den vært stor hadde det blitt noe helt annet, men det er den ikke. Det er større risiko for å bli drept i morgen enn at barnet blir "skadet" ved ks.

[Gjest Gjest]

Så fint at ingen i familien din har astma, da. Men det som er reelt, er at vaginal fødsel er det beste for barnet ditt, av mange grunner som vi har vært inne på her. Det kan meget godt hende at barnet ditt får null problemer, men når du vet at det kan oppstå ulike problemer, f.eks. pustevansker, og at risikoen for komplikasjoner og død er større ved KS, og du ignorerer dette, da vil jeg si at du handler egoistisk og uten tanke for hva som er barnets beste.

[Gjest Gjest]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare de første sidene, men jeg kan si noe om min erfaring.

Jeg hadde planlagt ks pga forliggende morkake (ikke mulig å føde vaginalt da). Jeg hadde en super opplevelse av det hele, var på bena første dagen, tok meg av ungen første natta, sluttet med smertestillende 3.døgnet. I det hele tatt, alt gikk på skinner og jeg så på meg som en av de som slapp unna komplikasjoner.

Helt inntil nylig....

For et halvt år siden så fikk jeg så grusomme smerter, unner ikke min verste fiende disse smertene, det bar rett inn på sykehuset, jeg lå der en ukes tid uten at dem klarte å finne ut av det. det eneste legene visste at det hadde noe med mestruasjon å gjøre og muligens ks. Hver gang jeg har menstruasjon så kommer disse smertene, jeg lever på sterke piller som gjør at jeg ikke fungerer verken i arbeidslivet eller som mamma. Ligger rett ut i flere dager.

Etter maaaaange undersøkelser så har legene funnet ut årsaken. Da jeg ble sydd igjen etter ks, så tok nok kirurgene bitte litte granne ekstra vev som ikke skulle vært med, og hver gang jeg har menstruasjonen og livmoren tømmes så "rykkes" det i dette vevet og det gjør vondt. Det er ikke noe de kan gjøre med, de kan ikke åpne meg igjen på grunn av det, og jeg er nødt til å leve med de smertene.

Jeg forteller dette for å fortelle at komplikasjonene kan være mange og kan komme etter en stund. Tenk dere om før dere velger ks frivillig!

[Gjest Gjest]

Skulle egentlig tro at den lista med uthevinger ville få deg til å tenke deg om 2 ganger, jeg da...

Her er flere fakta fra nettet (Babyverden):

Ved planlagte keisersnitt er det for eksempel ca. 6,8% risiko for blodtap. Mellom fire og fem prosent behøver blodtransfusjon.

”Vi ble overrasket over at såpass mange fikk komplikasjoner. Aller høyest er risikoen når inngrepet gjøres sent under fødselen. I denne gruppen får rundt én av tre komplikasjoner. Ved planlagte inngrep får 16% komplikasjoner. Det er fortsatt høyt,” sier overlege Renate Häger ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet til ”Dagens Medisin”. Hun står bak den nye studien basert på gjennomgang av fødselsjournalene til nærmere 3000 norske kvinner som alle hadde født ved keisersnitt.

Klinikkoverlege Per Børdahl ved Kvinneklinikken på Haukeland mener Hägers studie er svært viktig. Han tror den høye frekvensen av komplikasjoner er lite kjent blant publikum, leger og jordmødre.

”De virkelig alvorlige komplikasjonene vi ser, er ikke knyttet til vanlige fødsler, men til keisersnitt. Vi vil at kvinner skal vite at det å føde vanlig, er trygt,” sier Børdahl til ”Dagens Medisin”.

De vanligste komplikasjonene er:

•Behov for blodtransfusjon

•Infeksjon i såret

•Behov for re-operasjon

•Blærekatarr

•Infeksjon i livmoren

•Hodepine etter epidural- eller spinalbedøvelsen

Andre, mer alvorlige komplikasjoner er sjeldne i Norge.

Disse komplikasjonene er jo ikke veldig alvorlige, men utrolig kjedelig når du akkurat har blitt mamma og helst vil bruke tida og kreftene på å bli kjent med den lille.

[Gjest Gl@mB@be]

"Forskning viser at det er foreldre med høy utdanning og inntekt som oftest går for planlagt keisersnitt. Vi tror ikke de mest ressurssterke ville ha valgt keisersnitt hvis det fantes avgjørende bevis som viste at det var mer skadelig eller hadde en større fare for dødelighet enn vaginal fødsel. I denne sammenheng er det interessant å trekke frem en norsk undersøkelse som viser at leger og jordmødre oftere blir forløst med keisersnitt enn andre kvinner. Justert for alder og tidligere fødsler var det 22 prosent høyere forekomst av keisersnitt blant leger, og for jordmødre var det 14 prosent høyere forekomst."

[Gjest Gl@mB@be]

Alle disse farene går på moren - kan noe linke til info om "farene" for barnet?

[Trekkoppfuglen]

Er det flere enn meg som syns denne tråden tar litt (masse!) av nå? Ja, Glambabe har sterke meninger om et tema mange kvinner lar seg provosere av og har mange meninger om. I tillegg har hun ikke selv født! Jeg tipper mange av oss som har svart i denne tråden er en gjeng hormonelle gravide kvinner som har sterke meninger og tanker rundt dette temaet. Det har jeg og, jeg er også som dere ser i signaturen min, veeeeeldig gravid.

Det må være helt forferdelig å ha så sterk fødselsangst at før man i det hele tatt har planlagt en graviditet, er så fast bestemt på ks. Jeg tror ikke noen kan sette seg inn i den følelsen uten at de selv har opplevd det.

Ks er ikke den beste løsningen, det tror jeg alle er enige om. Men for noen er ks det eneste alternativet, og da er det faktisk det beste. Både for mor og barn.

Jeg syns også mange av kommentarene ang ks er om de verste episodene. Kvinner som ikke kan løfte barnet sitt, ikke gå på flere dager osv.

Hører ikke dette til sjeldenhetene da? Det er ihvertfall ikke det normale utfallet etter et ks. Etter et ks vil de ha deg på beina så fort som overhodet mulig, nettopp for å unngå komplikasjoner.

Ja, jeg er sikkert hormonell og irritabel selv, men denne tråden begynner å irritere meg litt. Og jeg klarer ikke å holde meg unna.

Men nå skal jeg snart gå å legge meg, så dette er sikkert mitt siste innlegg her.

[Gjest Gjest]

Her sies det motsatte:

Keisersnitt reduserte sannsynligheten for at en kvinne fikk et nytt barn på et senere tidspunkt, og funnene tyder på at det var foreldrenes eget valg å unngå flere svangerskap. Dersom kvinnen ble gravid på nytt, var det også en betydelig høyere risiko for at det skulle oppstå potensielt alvorlige komplikasjoner under dette svangerskapet (blant annet problemer med morkaken). Barn født med keisersnitt hadde en moderat økt risiko for å utvikle alvorlig astma sammenlignet med andre barn.

Kvinner med lav utdannelse hadde oftere keisersnitt enn kvinner med høy utdannelse, og forskjellene økte over tid. Dette kan skyldes at kvinner med lav utdannelse oftere har kompliserte svangerskap, men funnene tyder også på at disse kvinnene oftere får keisersnitt uten medisinsk årsak. Det ble funnet en opphopning av keisersnitt i enkelte familier. Antageligvis skyldes dette ikke bare en ren biologisk arvelighet av årsaker til keisersnitt, der tilstander som for eksempel seteleie og for tidlig fødsel går i arv. ”Sosial arv” av holdninger kan også være medvirkende.

[Gjest Opa]

Uff og uff og UFF, så trist det er å se så mye skremselspropaganda om keisersnitt...

Og for dere som ikke har tatt ks eller født; det er jævlig vanskelig for dere å si hvordan det går med andre!

Jeg fikk innvilget ks. Etter "mas" fra meg. Jeg fikk det nemlig ikke innvilget første samtalen jeg var på. Legen jeg var hos hånlo av meg, en oppblåst, arrogant jævel. Og sånn er det faktisk man blir møtt på første samtalen! De skal nemlig "skremme" deg fra ks!

Jeg fikk en stor blødning etter keisersnittet. Og denne legen jeg var hos først kom da inn på rommet mitt da vi skulle dra fra sykehuset og sa til meg: "ja, du fikk jo en kjempeblødning, der ser du hvor farlig keisersnitt er!"

Jordmoren som fulgte meg gjennom svangerskapet gikk i taket da hun fikk høre hva han hadde sagt. Min blødning hadde nemlig ikke noe med selve ks å gjøre, men babyen. Hadde jeg født normalt hadde sannsynligvis blødningen blitt dobbelt så stor! Men på sykehuset ble det sikkert registrert som komplikasjon etter ks.

Og jeg var i kjempeform etter keisersnittet! Var oppe og gikk selvfølgelig samme dag (det vil de helst at du gjør uansett), var flere ganger på do (om noen skal mase om kateteret), og JEG HADDE IKKE MYE SMERTER.

Jeg er så LEI og blir så TRIST av at folk som ikke har vært igjennom det her skal fortelle deg hvordan det er!

"Du har kjempesmerter i lang tid, du kommer ikke opp av senga, du kan ikke sitte, du kan ikke ditt, du kan ikke datt, du får så vondt, blablabla"

Godt mulig jeg må ta ks neste gang også, helt greit for meg! Selvfølgelig "mangler" det noe når man ikke føder vaginalt, det innrømmer jeg gjerne. Spenningen, selve opplevelsen. Men ta det fra en som har vært igjennom planlagt snitt; det er helt greit!

Og husk når du leser statistikk om ks og komplikasjoner; der er det sjelden skilt mellom haste-, katastrofe- og planlagte snitt...

Og til dere som skriver "Revning? Det gror jo!" Joda, men hvor bra kommer jo og an på hvor mye du revner! Noen som så Puls her om dagen? (Tror det var det) Om hun som slet med analkontinens? Det er ganske vanlig ved totalruptur! Og det er ikke bare pytt pytt for den som går igjennom det!

Så slutt å bagatelliser vaginalfødsel og krisemaksimer keisersnitt. Stort sett går det bra, men det kan gå veldig galt også!

[Gjest Moonshadow]

Jeg ble fortalt av jordmor at jeg ikke ville kunne løfte barnet mitt de første dagene etter ett ks. Det var vist helt vanlig.

Jeg skrek etter ks under fødselen. jeg hadde en hard og vanskelig fødsel. Men jeg er utrolig glad i dag for at det ikke ble ks og vil mye heller føde en gang til enn å velge ks. Jeg vil være i stand til og ta meg 100% av babyen den første tiden.

[Gjest Opa]

Og jeg så noen skrive noen om "åpent sår i flere uker". Hvem i helvete går rundt med et åpent keisersnitt da??

[Gjest Gjest]

Hm.... Her var det mange sterke meninger!

OG utrolig mye usakligheter.....

Min mening er at man skal gjøre det som i en kombinasjon blir det beste for barnet og mor, på den måten at mor på best mulig måte blir i stand til å ta vare på barnet så fort det er født.

Dette mener jeg viser at vaginal fødsel er det beste. Mya statistikk viser at å bli født vaginalt har mange flere fordeler enn å bli født ved KS. Bla risiko for astma og infeksjoner som er større hos KS babyer.

Selv ønsker jeg å føde vaginalt når det blir min tur om alt ligger til rette for det. Men om jeg føler at ting går på tverke eller at noe ikke er som det skal så vil jeg vurdere KS.

Jeg er litt optatta av ikke å bestemme det før jeg vet mer om graviditeten jeg vil få osv osv. My som kan forandre seg på 9 måneder!

En ting jeg også vil si er at jeg har fått anbefalinger om ikke å lese så mye på nettet om slike ting som har med erfaringer å gjøre. En ting er å se etter tips og råd, men erfaringer som folk gidder å legge ut på nettet ang fødsel vil jeg tro veldig ofte er negative. Bare tenk selv, har man en god opplevelse og man ikke tenker spes på det så skriver man det ikke... Han man en jævlig opplevelse som man har behov for å bprate om, ja så skriver man det.

Poenget mitt er at de negative erfaringene gjenspeiler ike virkeligheten sånn mengdemessig på antall fødsler....

Har man ikke noe å fortelle så forteller man det ikke, ikke sant?

Men til TS. Ta ditt eget valg, men tål for all del at andre har en annen opfatning enn seg selv da. Hvis ike blir man lett sett på som litt egoistisk og ikke ha evne til å se utover seg selv. Og det er en dårlig start for noen som ønsker barn. Da blir det nemlig slutt på å sette seg selv først

[Gjest Opa]

Og å nevne hva jeg mener er småting; ikke løfte ungen på sykehuset/de første dagene, ikke se ham umiddelbart og hele tiden rett etter ks; det er da ikke alltid man kan det etter en vaginal fødsel heller! Det finnes da de som ikke klarer å sitte ordentlig, som syr i flere timer etterpå, osv. Skal man ta med småting får man ta med det ved vaginal fødsel også.

[Trekkoppfuglen]

Jeg ble fortalt av jordmor at jeg ikke ville kunne løfte barnet mitt de første dagene etter ett ks. Det var vist helt vanlig.

Jeg skrek etter ks under fødselen. jeg hadde en hard og vanskelig fødsel. Men jeg er utrolig glad i dag for at det ikke ble ks og vil mye heller føde en gang til enn å velge ks. Jeg vil være i stand til og ta meg 100% av babyen den første tiden.

Du skal ikke løfte mer enn 5-7 kg etter et ks. Regner ikke med barnet ditt veide mer enn det.....

Kjempe fint at kvinner stort sett vil føde vaginalt, men de som ikke vil det skal også respekteres.

Ja, det mangler noe når man ikke føder vaginalt. Men for meg har det hjulpet å ha fokus på at jeg tross alt har fått en velskapt gutt og snart har jeg to. I det store og det hele bør det ikke spille en veldig stor rolle hvordan barnet blir født, så lenge alt går fint.

Men det er min mening.