Gjest ¤bella¤ Skrevet 17. september 2008 #181 Skrevet 17. september 2008 Jeg tar til meg alt som er skrevet. Grunnen til at jeg er så bastant er at dere ks-motstandere ikke er villig til å se det fra min side og helliggjør vaginal fødsel. Da blir jeg veldig lite imøtekommende. Du har hvertfall ikke nevnt med et ord at du er villig til å prøve å endre tankemønsteret ditt. Jeg er ingen ks-motstander, der det er medisinsk nødvendig.
Fibonacci Skrevet 17. september 2008 #182 Skrevet 17. september 2008 Jeg er av den oppfatning at keiersnitt er den siste utveien, når alt annet er prøvd. Om mor har en lammende fødselsangst, så vil vel de fleste leger se hva som er best, men i tilfeller hvor fødselsangsten kan bearbeides så vil det helt klart komme mor og barn til gode med vanlig fødsel. Se bare på de komplikasjonene som er nevnt over her, det er ikke bagatellmessige ting. Til trådstarter: Det virker som du har bestemt deg, og du tar bare til deg det som er positivt om KS, så hvorfor lager du denne tråden? Hvis det er for å skape en stormende debatt, så har du i hvert fall greid det! Men jeg håper at hvis du en gang blir gravid, at du tenker litt annerledes, og i hvert fall prøver å gjøre det som er best for barnet. Personlig syntes jeg det var mye verre å gå gjennom en graviditet enn å føde. Kroppen forandrer seg, og det kommer du ikke utenom om du ikke adopterer!
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #183 Skrevet 17. september 2008 Det er tydelig at du ikke har en anelse om hva du snakker om. Jeg har fått med meg alle farene ved ks. Ihverfall de som har blitt nevnt i denne diskusjonen. I mine øyne er disse sjansene så små at jeg ser ikke på de som noen grunn til (på nåværende tidspunkt) å gå bort fra tanken om ks. Sjansen er større for at barnet dør på en trilletur i vogna enn at det skal få alvorlige komplikasjoner pgs ks. Men holder man barnet innelåst av den grunn? Nei. Den sjansen tar man.
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #184 Skrevet 17. september 2008 Du har hvertfall ikke nevnt med et ord at du er villig til å prøve å endre tankemønsteret ditt. Jeg er ingen ks-motstander, der det er medisinsk nødvendig. Jeg har heller ikke nevnt med et ord at jeg IKKE er villig. Men der har du den typiske nordmannen igjen.
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #185 Skrevet 17. september 2008 Jeg er av den oppfatning at keiersnitt er den siste utveien, når alt annet er prøvd. Om mor har en lammende fødselsangst, så vil vel de fleste leger se hva som er best, men i tilfeller hvor fødselsangsten kan bearbeides så vil det helt klart komme mor og barn til gode med vanlig fødsel. Se bare på de komplikasjonene som er nevnt over her, det er ikke bagatellmessige ting. Til trådstarter: Det virker som du har bestemt deg, og du tar bare til deg det som er positivt om KS, så hvorfor lager du denne tråden? Hvis det er for å skape en stormende debatt, så har du i hvert fall greid det! Men jeg håper at hvis du en gang blir gravid, at du tenker litt annerledes, og i hvert fall prøver å gjøre det som er best for barnet. Personlig syntes jeg det var mye verre å gå gjennom en graviditet enn å føde. Kroppen forandrer seg, og det kommer du ikke utenom om du ikke adopterer! Hvis du ser på startinnlegget så spurte jeg egentlig bare om hva slags muligheter jeg hadde til å få ks. Dette var egentlig IKKE en slik debatt som det har blitt.
Gjest Elastica Skrevet 17. september 2008 #186 Skrevet 17. september 2008 Det gleder meg iallefall å se at ts er ung - og at det dermed fremdeles er håp om at hun endrer holdning litt etterhvert. Å true med å ta abort dersom man ikke får keisersnitt er intet mindre enn sjokkerende, og viser med all mulig tydelighet at ts muligens burde legge barneplanene på hyllen en stund. Dette er ikke annet enn totalt mangel på respekt for liv.
Gjest Tufte Skrevet 17. september 2008 #187 Skrevet 17. september 2008 Det må være medisinsk grunn for å få innvilget et keisersnitt, angst kan man få hjelp til under svangerskapet..husk at vi kvinner er født til å føde. å være redd er alle, men tenk å gå glipp av en fødsel som er fantastisk, ja vondt men veldig naturlig og under en fødsel får man masse hjelpe midler:)
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #188 Skrevet 17. september 2008 Det gleder meg iallefall å se at ts er ung - og at det dermed fremdeles er håp om at hun endrer holdning litt etterhvert. Å true med å ta abort dersom man ikke får keisersnitt er intet mindre enn sjokkerende, og viser med all mulig tydelighet at ts muligens burde legge barneplanene på hyllen en stund. Dette er ikke annet enn totalt mangel på respekt for liv. Om jeg blir gravid kommer jeg ikke til å ta abort. Bare så det er sagt. Jeg kan allikevel bruke det som pressmiddel hvis jeg ønsker ks like sterkt som nå og det er vanskelig å få det innvilget.
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #189 Skrevet 17. september 2008 Det er for øvrig ikke et holdningsspørsmål, men en reel angst! Slutt å bagatellisere det!
Gjest ¤bella¤ Skrevet 17. september 2008 #190 Skrevet 17. september 2008 Om jeg blir gravid kommer jeg ikke til å ta abort. Bare så det er sagt. Jeg kan allikevel bruke det som pressmiddel hvis jeg ønsker ks like sterkt som nå og det er vanskelig å få det innvilget. Å i det hele tatt planlegge å bruke dette som pressmiddel er hårreisende, og lyser umodenhet.
Gjest Elastica Skrevet 17. september 2008 #191 Skrevet 17. september 2008 Det er for øvrig ikke et holdningsspørsmål, men en reel angst! Slutt å bagatellisere det! Når jeg skrev holdningen din refererte jeg til det du har skrevet tidligere, og bekrefter nå; nemlig at du skal bruke abort som pressmiddel for å gjennomføre keisersnitt. Det er hårreisende.
Fibonacci Skrevet 17. september 2008 #192 Skrevet 17. september 2008 Kan jeg få spørre hvor gammel du er? Hvis du har så reell angst for å føde, så får du sikkert KS, men å bruke ungen som pressmiddel, det er å gå laaangt over streken....
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #193 Skrevet 17. september 2008 Det må dere gjerne få mene. Så lenge jeg faktisk ikke kommer til å ta abort så ser jeg rett og slett ikke noe galt i det så lenge angsten er like sterk.
Gjest ¤bella¤ Skrevet 17. september 2008 #194 Skrevet 17. september 2008 Det må dere gjerne få mene. Så lenge jeg faktisk ikke kommer til å ta abort så ser jeg rett og slett ikke noe galt i det så lenge angsten er like sterk. Hva om du ikke får ks?
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #195 Skrevet 17. september 2008 (endret) Hva om du ikke får ks? Da har jeg ikke noe annet valg enn å føde naturlig. Det er IKKE det samme som å si at det er hipp som happ for meg. Abort kommer jeg ikke til å ta, men jeg kommer til å kjempe som bare det for å få det (KS). Endret 17. september 2008 av Gl@mB@be
Gjest ¤bella¤ Skrevet 17. september 2008 #196 Skrevet 17. september 2008 men jeg kommer til å kjempe som bare det for å få det (KS). Hvordan kan du si det, uten at du har forsøkt å få hjelp? Nettopp derfor sa skrev jeg det jeg skrev i stad, om det virker som at du ikke er interisert i å få hjelp ti lå endre tankemønsteret ditt. Om du dukker opp på sykehuset med holdningen "gi meg ks, ellers tar jeg abort" er jeg hvertfall ganske sikker på at respekt er ikke noe du blir møtt med.
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2008 #197 Skrevet 17. september 2008 Om jeg blir gravid kommer jeg ikke til å ta abort. Bare så det er sagt. Jeg kan allikevel bruke det som pressmiddel hvis jeg ønsker ks like sterkt som nå og det er vanskelig å få det innvilget. Ta kontakt med en jordmor eller lege og snakk om dette før du blir gravid, det er det beste rådet jeg kan gi! Og voks opp litt først...
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #198 Skrevet 17. september 2008 Hvordan kan du si det, uten at du har forsøkt å få hjelp? Nettopp derfor sa skrev jeg det jeg skrev i stad, om det virker som at du ikke er interisert i å få hjelp ti lå endre tankemønsteret ditt. Om du dukker opp på sykehuset med holdningen "gi meg ks, ellers tar jeg abort" er jeg hvertfall ganske sikker på at respekt er ikke noe du blir møtt med. Fordi jeg føler at dette ikke er noe å gjøre noe med. Samtaler er jeg uansett pålagt, så hvis noen på mirakuløst vis klarer å forandre meg så flott. Men jeg tviler. ---- Hvorfor er det ingen som kommenterer deg jeg skrev tidligere? Er det det beste for barnet at jeg går i flere måneder før fødselen, redd og stresset, ikke klarer å spise eller sove, blir deprimert osv?
Vera Vinge Skrevet 17. september 2008 #199 Skrevet 17. september 2008 Fordi jeg føler at dette ikke er noe å gjøre noe med. Samtaler er jeg uansett pålagt, så hvis noen på mirakuløst vis klarer å forandre meg så flott. Men jeg tviler. ---- Hvorfor er det ingen som kommenterer deg jeg skrev tidligere? Er det det beste for barnet at jeg går i flere måneder før fødselen, redd og stresset, ikke klarer å spise eller sove, blir deprimert osv? Nei, det er selvsagt ikke bra for barnet. Som nevnt tidligere her, så er det stor sjanse for at man får innvilget keisersnitt om man har ordentlig fødselsangst. Men som med mange andre medisinske problemer, forsøker man det som gjør minst skade først. Siden du er redd nå, høres det ut som om du ikke klarer å se for deg en situasjon hvor du er mindre redd. Men det er jo nettopp det som er poenget med disse samtalene, og jeg syns du burde være åpen for at ting kan endre seg. Jeg har også hørt om flere som har vært redde, men som har fått god hjelp av å få ordentlig informasjon om fødselen, samt å få luftet følelsene. Jeg syns det er dumt å være så bastant på keisersnitt før du har forsøkt det. Om du så faktisk ikke klarer å spise, sove, og du er konstant stresset, blir jo saken en annen.
Gjest Gl@mB@be Skrevet 17. september 2008 #200 Skrevet 17. september 2008 Nei, det er selvsagt ikke bra for barnet. Som nevnt tidligere her, så er det stor sjanse for at man får innvilget keisersnitt om man har ordentlig fødselsangst. Men som med mange andre medisinske problemer, forsøker man det som gjør minst skade først. Siden du er redd nå, høres det ut som om du ikke klarer å se for deg en situasjon hvor du er mindre redd. Men det er jo nettopp det som er poenget med disse samtalene, og jeg syns du burde være åpen for at ting kan endre seg. Jeg har også hørt om flere som har vært redde, men som har fått god hjelp av å få ordentlig informasjon om fødselen, samt å få luftet følelsene. Jeg syns det er dumt å være så bastant på keisersnitt før du har forsøkt det. Om du så faktisk ikke klarer å spise, sove, og du er konstant stresset, blir jo saken en annen. Du har rett i at jeg vanskelig kan se for meg en situasjon hvor jeg er mindre redd, men skulle det skje så er det jo flott. "Problemet" er at det ikke er vanskelig å gå andre veien, planlegge ks men ombestemme seg. Jeg ønsker å vite med sikkerhet at er angsten lik så vil jeg få ks. "Om du så faktisk ikke klarer å spise, sove, og du er konstant stresset, blir jo saken en annen." Det er det jeg mener, men som få er villig til å ta med i vurderingen. Merket jo fort at det ble stille her etter den uttalelsen.
Fremhevede innlegg