Gå til innhold

Fremhevede innlegg

Skrevet

Bare gjentar dette, jeg:

Uansett om man føder vaginalt eller ved hjelp av kirurger, må man som gravid ta inn over seg at den kontrollen man har pleid å ha, tilhører fortida. Når man er gravid, vokser det et lite liv inne i magen, et barn som har helt egne forutsetninger og behov. Samme hvor mye man planlegger, kan ting gå forferdelig galt. Et barn kan være sykt, eller det kan dø plutselig (både før, under og etter fødsel), uhell (trafikkuhell, hjemmeulykker) kan få fryktelige konsekvenser.

Heldigvis går det som regel bra, uansett forløsningsmåte.

Keisersnittmotstandere og -forkjempere kan jo slå hverandre i hodene med statistikk til alle ligger flate, men dette er det umulig å få saklige og pålitelige tall om, fordi det ikke kan gjøres randomiserte studier. Men den som tror at den ene eller andre fødselsmåten er en trygg og problemfri garanti for et friskt og sunt barn, tar feil. Dødeligheten i forbindelse med fødsel/barsel øker jo både i USA og Storbritannia, det ville vel ikke skjedd hvis alle leger visste om en enkel og idiotsikker måte å få barnet trygt til verden på.

Videoannonse
Annonse
Skrevet
Det må være medisinsk grunn for å få innvilget et keisersnitt, angst kan man få hjelp til under svangerskapet..husk at vi kvinner er født til å føde. å være redd er alle, men tenk å gå glipp av en fødsel som er fantastisk, ja vondt men veldig naturlig og under en fødsel får man masse hjelpe midler:)

Dette stemmer ikke, man kan få pga. fødselsangst også. Det er forskjell på fødselsangst og å grue seg.. Angst er gjerne ikke rasjonelt, og derfor nytter det ikke å si at man skal ta seg sammen eller lignende teite utsagn.

Skrevet

Som flere har sagt, så får du sikkert innvilget KS hvis du har en så sterk angst. Men det blir litt spesielt å snakke om hvis ditt, hvis datt, flere år før du er gravid, hvordan kan du vite hva du kommer til å føle da?

Og ikke les så mange skrekkhistorier om fødsler, det er ikke bra.

Skrevet
Som flere har sagt, så får du sikkert innvilget KS hvis du har en så sterk angst. Men det blir litt spesielt å snakke om hvis ditt, hvis datt, flere år før du er gravid, hvordan kan du vite hva du kommer til å føle da?

Dette er et vesentlig poeng.

Fordi: Det er ikke meningen å minisere den angsten du har, TS, men for meg blir dette litt vanskelig å forholde meg til nettopp fordi du ikke en gang har plsner om å bli gravid. Det minner meg litt om den type angst man har for noe som ligger så langt fram i tid og er så "fjernt" at man ikke helt klarer å forholde seg til det.

Som for eksempel, hvis man har bestemt seg for å studere på universitetsnivå i Frankrike, og før avreise proklamerer at "Jeg kommer ikke til å TAKLE å ha muntlig avgangseksamen på fransk! Jeg kommer til å dø på meg, jeg fikser det ikke!"

Eller hvis man har sett en meniskoperasjon på TV, med roterende knivblader og "støvsuger" og hele pakka, og etterpå tenker at "Herregud, hvis jeg får en kneskade kommer jeg likevel ALDRI til å gjøre noe sånt!".

Poenget er ikke å trekke noen slags likhetslinje mellom fødsler, eksamener og kneoperasjoner, men når jeg hører om noen som ikke har planer om å få barn og allikevel er kjemperedd for å "klippe og revne og sy" (bare så det er sagt, så tror jeg ikke det finnes den kvinne som synes akkurat dette virker spesielt behagelig eller hyggelig. Det er også mange som gruer seg, uten at det er "angst" av den grunn), så tenker jeg at hun kanskje har glemt litt at veien blir til mens man går.

Igjen, ikke ment som kritikk, men jeg det er tanker jeg gjør meg når jeg leser denne tråden.

En annen ting: all verdens bekjente og fødselshistorier på nett og ditt og datt sier deg ingenting om hvordan verken en fødsel eller et KS ville blitt for deg. Absolutt ingenting.

Mitt lille råd er å legge dette litt på hylla til det blir aktuelt, og så se hva du føler om saken der og da. Skulle du fremdeles være fryktelig redd, så snakker du med fastlegen og tar det derfra.

Litt OT, og noe jeg egentlig ikke hadde tenkt å skrive på et forum: jeg har selv fire barn, og vet at fødsel både kan være en god og mindre god opplevelse. Jeg har lyst på en attpåklatt, men må ærlig si at jeg gruer meg til fødselen, og vet at det antageligvis vil kaste lange skygger både over graviditeten og etter fødselen. Jeg vet, fordi jeg har grint meg igjennom ni måneder før og fire måneder etterpå, og hatt det ganske pyton. Likevel: det har på ingen måte tatt fra meg gleden over en helt fantastisk unge, og jeg er beredt til å gjøre det en gang til, om det så koster blod, svette og tårer både i graviditeten, under fødselen og i barseltiden. Noen ganger i livet kommer det gode med det onde, men jeg gir meg faen ikke og møter opp kampberedt! Nemlig! :trampe:

Lykke til med deg og dine valg, og som sagt: det er ikke nødvendig å ta en beslutning eller ha veldig sterke meninger riktig ennå. Du har jo nok av tid foran deg til å finne den løsningen du ønsker når det en dag blir aktuelt.

Skrevet (endret)
Dette er et vesentlig poeng.

Fordi: Det er ikke meningen å minisere den angsten du har, TS, men for meg blir dette litt vanskelig å forholde meg til nettopp fordi du ikke en gang har plsner om å bli gravid. Det minner meg litt om den type angst man har for noe som ligger så langt fram i tid og er så "fjernt" at man ikke helt klarer å forholde seg til det.

Som for eksempel, hvis man har bestemt seg for å studere på universitetsnivå i Frankrike, og før avreise proklamerer at "Jeg kommer ikke til å TAKLE å ha muntlig avgangseksamen på fransk! Jeg kommer til å dø på meg, jeg fikser det ikke!"

Eller hvis man har sett en meniskoperasjon på TV, med roterende knivblader og "støvsuger" og hele pakka, og etterpå tenker at "Herregud, hvis jeg får en kneskade kommer jeg likevel ALDRI til å gjøre noe sånt!".

Poenget er ikke å trekke noen slags likhetslinje mellom fødsler, eksamener og kneoperasjoner, men når jeg hører om noen som ikke har planer om å få barn og allikevel er kjemperedd for å "klippe og revne og sy" (bare så det er sagt, så tror jeg ikke det finnes den kvinne som synes akkurat dette virker spesielt behagelig eller hyggelig. Det er også mange som gruer seg, uten at det er "angst" av den grunn), så tenker jeg at hun kanskje har glemt litt at veien blir til mens man går.

Igjen, ikke ment som kritikk, men jeg det er tanker jeg gjør meg når jeg leser denne tråden.

En annen ting: all verdens bekjente og fødselshistorier på nett og ditt og datt sier deg ingenting om hvordan verken en fødsel eller et KS ville blitt for deg. Absolutt ingenting.

Mitt lille råd er å legge dette litt på hylla til det blir aktuelt, og så se hva du føler om saken der og da. Skulle du fremdeles være fryktelig redd, så snakker du med fastlegen og tar det derfra.

Litt OT, og noe jeg egentlig ikke hadde tenkt å skrive på et forum: jeg har selv fire barn, og vet at fødsel både kan være en god og mindre god opplevelse. Jeg har lyst på en attpåklatt, men må ærlig si at jeg gruer meg til fødselen, og vet at det antageligvis vil kaste lange skygger både over graviditeten og etter fødselen. Jeg vet, fordi jeg har grint meg igjennom ni måneder før og fire måneder etterpå, og hatt det ganske pyton. Likevel: det har på ingen måte tatt fra meg gleden over en helt fantastisk unge, og jeg er beredt til å gjøre det en gang til, om det så koster blod, svette og tårer både i graviditeten, under fødselen og i barseltiden. Noen ganger i livet kommer det gode med det onde, men jeg gir meg faen ikke og møter opp kampberedt! Nemlig! :trampe:

Lykke til med deg og dine valg, og som sagt: det er ikke nødvendig å ta en beslutning eller ha veldig sterke meninger riktig ennå. Du har jo nok av tid foran deg til å finne den løsningen du ønsker når det en dag blir aktuelt.

Slike svar tar jeg til meg, dette er saklig og godt skrevet. Og jeg er enig i mye av det. Mange ser kanskje ikke poenget med å tenke på ting som dette lang tid i forveien, men jeg har alltid vært opptatt av å planlegge, ha kontroll osv. Jeg skjønner at veien blir til mens man går, følelser kan forandre seg osv, men jeg føler jeg må ha en plan sånn i tilfelle. Høres kanskje dumt ut for noen, men ikke for meg. Jeg vil også understreke at det ikke en en generell redsel for å "klippe, revne og sy." Det stikker litt dypere enn som så.

Endret av Gl@mB@be
Skrevet

Jeg var også en som likte å planlegge og å ha kontroll, men ting forandrer seg når man blir gravid og får barn. Man har rett og slett ikke full kontroll over den biten av livet. Ens eget liv blir satt litt på vent akkurat i de årene med små barn, men det er egentlig heeeelt greit, for de gir så mye tilbake. Du må gi slipp på kontrollen, så har du det så mye bedre med deg selv. Ikke bruk krefter på å grue deg nå - du har jo ikke tenkt å bli gravid på noen år, right?

Før du begynner prøvingen, ville jeg tatt opp angsten din med en lege, så kan du ta det derfra. Fagfolk klarer nok å skille mellom generell redsel og irrasjonell angst.

Skrevet

Mulig noen har skrevet dette før, men det er et vesentlig poeng ift all statistikk omkring KS som verserer:

De fleste rapporter og statistikk omkring KS blander alle typer KS: planlagt/haste/akutt. Dvs at i mange av tilfellene har både mor og barn vært igjennom en traumatisk nesten-fødsel allerede, før keisersnittet.

Ved planlagte KS er komplikasjonene mye færre.

I tillegg tar man i liten grad med i vektingen de komplikasjonene som kan oppstå ved vaginal fødsel, blant annet oksygenmangel.

Nå hadde jeg den type fødsel som fikk erfarne jordmødre til å gråte på pauserommet i etterkant (har de selv fortalt) og jeg kunne overhodet ikke hverken gå eller ta vare på barnet mitt med en gang, heller ikke den første uken. Babyen lå også på intensiven. Jeg skulle gladelig tatt de smertene som KS medfører hvis sønnen min hadde sluppet smertene han fikk fra vakum.

Og jeg har vurdert å føde vanlig også denne gangen, men frykten for de komplikasjonene som kan oppstå - for barnet - er mye større enn frykten min for en operasjon (KS). Hadde jeg derimot visst at jeg skulle få en "normal" fødsel denne gangen så hadde jeg gjort det. Selv om jeg hadde vært livredd. Nå har jeg fått innvilget KS, og har endelig begynt å glede meg over dette svangerskapet.

TS: du trenger ikke dra til utlandet for å få KS hvis det er det du ønsker. Det er fritt sykehusvalg i Norge og du kan velge et sykehus hvor de lar det endelige valget være opp til kvinnen.

Skrevet
Mulig noen har skrevet dette før, men det er et vesentlig poeng ift all statistikk omkring KS som verserer:

De fleste rapporter og statistikk omkring KS blander alle typer KS: planlagt/haste/akutt. Dvs at i mange av tilfellene har både mor og barn vært igjennom en traumatisk nesten-fødsel allerede, før keisersnittet.

Ved planlagte KS er komplikasjonene mye færre.

I tillegg tar man i liten grad med i vektingen de komplikasjonene som kan oppstå ved vaginal fødsel, blant annet oksygenmangel.

Nå hadde jeg den type fødsel som fikk erfarne jordmødre til å gråte på pauserommet i etterkant (har de selv fortalt) og jeg kunne overhodet ikke hverken gå eller ta vare på barnet mitt med en gang, heller ikke den første uken. Babyen lå også på intensiven. Jeg skulle gladelig tatt de smertene som KS medfører hvis sønnen min hadde sluppet smertene han fikk fra vakum.

Og jeg har vurdert å føde vanlig også denne gangen, men frykten for de komplikasjonene som kan oppstå - for barnet - er mye større enn frykten min for en operasjon (KS). Hadde jeg derimot visst at jeg skulle få en "normal" fødsel denne gangen så hadde jeg gjort det. Selv om jeg hadde vært livredd. Nå har jeg fått innvilget KS, og har endelig begynt å glede meg over dette svangerskapet.

TS: du trenger ikke dra til utlandet for å få KS hvis det er det du ønsker. Det er fritt sykehusvalg i Norge og du kan velge et sykehus hvor de lar det endelige valget være opp til kvinnen.

Veldig leit å høre at du hadde en vond fødsel, men :smilyblomst: til deg for innlegget ditt

Skrevet

Her var det mange som har skjønt hva angst er... :nei:

Kjære TS! Jeg vet litt om hvordan du har det, har det nemlig slik selv og vil bare si at du ikke må føle deg som en annenrangs kvinne fordi om du tar KS! Angående å bruke abort som "pressmiddel" så tror jeg ikke TS mente noe ondt med det slik det kanskje kan fremstå, men at man faktisk kan ha slik angst for fødsel at abort blir eneste utvei. Leste faktisk en gang at ca 10% av abortene ble utført pga fødselsangst..En skal ikke kimse av smertene ved fødsel-min egen mor hadde kjempeproblemer med tilknytningen til meg pga dette. Tok oppmot ett år å ordne opp i! :klem:

Skrevet
Her var det mange som har skjønt hva angst er... :nei:

Kjære TS! Jeg vet litt om hvordan du har det, har det nemlig slik selv og vil bare si at du ikke må føle deg som en annenrangs kvinne fordi om du tar KS! Angående å bruke abort som "pressmiddel" så tror jeg ikke TS mente noe ondt med det slik det kanskje kan fremstå, men at man faktisk kan ha slik angst for fødsel at abort blir eneste utvei. Leste faktisk en gang at ca 10% av abortene ble utført pga fødselsangst..En skal ikke kimse av smertene ved fødsel-min egen mor hadde kjempeproblemer med tilknytningen til meg pga dette. Tok oppmot ett år å ordne opp i! :klem:

:blomst:

Skrevet

All den tid vaginal fødsel faktisk er det beste, er mitt råd til deg å forsøke å gjøre noe med angsten- med sikte på å kunne se for deg tanken på å gjennomføre en vanlig fødsel. Hvis du ikke en gang er åpen for det, vil det jo være nesten umulig å endre tankegang.

Om det ikke skulle gå, og du plutselig sitter der gravid og med den samme angsten så får du keisersnitt. Det er ikke snakk om at folk tvinges til å føde normalt, men du må gjennom en vurdering for å slå fast at du faktisk lider av fødselsangst og ikke får gjort noe med denne. Fødselsangst er en helt legitim årsak til å få innvilget keisersnitt, og det er ikke noe å skamme seg over når du faktisk har gjort det du kan gjøre for å arbeide med deg selv. Når den tid kommer at du evnt skal søke om keisersnitt, er det viktig at du holder deg voksen og saklig og kan vise at du har satt deg inn i både hva en fødsel og et keisersnitt dreier seg om. Tror også det vil hjelpe bra på at du allerede har prøvd å få hjelp for angsten. Det vil ikke være til din fordel å "troppe opp på sykehuset og true med ks eller abort" som du skriver.

Enkelte sykehus har rykte på seg for å være vanskelige med å innvilge keisersnitt der det ikke er medisinske årsaker til grunn, men dette kan du jo undersøke på forhånd og søke et sted hvor de ikke har et slikt rykte. Vi har jo som de fleste vet fritt sykehusvalg.

Lykke til, håper du finner en måte å takle angsten på ;)

Skrevet
All den tid vaginal fødsel faktisk er det beste, er mitt råd til deg å forsøke å gjøre noe med angsten- med sikte på å kunne se for deg tanken på å gjennomføre en vanlig fødsel. Hvis du ikke en gang er åpen for det, vil det jo være nesten umulig å endre tankegang.

Om det ikke skulle gå, og du plutselig sitter der gravid og med den samme angsten så får du keisersnitt. Det er ikke snakk om at folk tvinges til å føde normalt, men du må gjennom en vurdering for å slå fast at du faktisk lider av fødselsangst og ikke får gjort noe med denne. Fødselsangst er en helt legitim årsak til å få innvilget keisersnitt, og det er ikke noe å skamme seg over når du faktisk har gjort det du kan gjøre for å arbeide med deg selv. Når den tid kommer at du evnt skal søke om keisersnitt, er det viktig at du holder deg voksen og saklig og kan vise at du har satt deg inn i både hva en fødsel og et keisersnitt dreier seg om. Tror også det vil hjelpe bra på at du allerede har prøvd å få hjelp for angsten. Det vil ikke være til din fordel å "troppe opp på sykehuset og true med ks eller abort" som du skriver.

Enkelte sykehus har rykte på seg for å være vanskelige med å innvilge keisersnitt der det ikke er medisinske årsaker til grunn, men dette kan du jo undersøke på forhånd og søke et sted hvor de ikke har et slikt rykte. Vi har jo som de fleste vet fritt sykehusvalg.

Lykke til, håper du finner en måte å takle angsten på ;)

Det noen " idioter " her ikke greier å forstå - er at angst ikke så lett lar seg behandle .......uansett hvor mye terapi en skulle få og samtalehjelp mot fødtselsangst .

Angst kan være 100 % PANIKK ANGST som f.ek er ofte KRONISK - for de som har det . Derfor er det utrolig arrogant og kunnskapsløst å " anbefale " folk å Jobbe med angsten sin før de blir gravide ....slik at de kan føde vaginalt som alle andre ..... Folk som gir slike NAIVE RÅD -aner ikke hva reell panikkangst ER ....Og hvor utrolig negativ innflytelse tilstanden gir både barnet og den gravides helse ....og at en person med en slik psykisk lidelse - neppe vil kunne få noen positiv fødtselsopplevelse ......heller vil de lide 100 ganger mer enn de uten denne tilstanden " panikkangst " . Derfor er ks et MYE BEDRE alternativ for dem .

Desuten har kvinner reell god grunn til å frykte vaginal fødtsel ......Se bare programmet som Puls .....hvor en ung kvinnes liv er ødelagt av fødtselsskade - ANAL -InKontinens ..... HVOR HUN ER 100 % ARBEIDSUFØR OG HAR ET STERKT HANDICAPET SOSIALT LIV pga fødtselsskaden sin pga ukontrollert revning og ukyndig fødtselshjelp i Norge ....

Ikke rart kvinner blir redde av slike alvorlige ulykker under vaginal fødtsel .....

Tross allt syns Jeg risikoene ved kS er BLÅBÆR i forhold til hvor jævlige stygge LIVSVARIGE skader en vaginal fødtsel kan forårsake .....er endel kvinner hvert år i Norge som blir arbeidsuføre grunnet alvorlige underlivsskader .

De som tør spille russisk rulett med sitt underliv.....vær så god ! FOR ER AkkURAT DET KVINNER OPPFORDRES TIL I DAG ! INGEN lege kan tross allt garantere for at en vaginal fødtsel vil gå bra og skadefritt ......ei heller et kS .Derfor må denne avgjørelsen tas av den som bærer konsekvensene fysisk selv - kvinnen selv .

Men jeg er ikke villig til den RISIKOEN , ber vennligst om respekt for det - tar derfor kS på privatklinikk utenlands uansett hva andre måtte mene om det ......jeg er VOKSEN og istand selv til å vurdere fordeler og ulemper ved mine egne valg .Hvorfor skal voksne kvinner umyndiggjøres over sin egen fødtsel og kropp i Norge ?? Vet dere at alle andre kvinner i engelsksprålige land som USA , AUSTRALIA , UK osv - får bestemme dette selv -da de har tilgang til ks mye lettere en norske kvinner har ...

Norge er et fryktelig underutviklet land med fryktelig gammeldagse holdninger innen FØDTSEL og respektløst syn på kvinner - kontra de store land som USA . AUSTRALIA , UK .Er jo SYKT underutviklet å tenke på at Norge mangler private ks klinikker - noe de har i de aller fleste andre land .

Norge er U - land når det gjelder helsetilbud .......

Derfor rart ikke flere reiser utenlands for å benytte privat helsetilbud utenlands ...

Mens mange bruker gjerne en hel formue på annen unødvendig luxus som flotte nye biler av nyeste årstall og Campingvogn og Bo Biler i 500 000 klassen ...DA ER DET INGEN SOM REAGERER PÅ SLØSING MED PENGER ......MERKELIG NOK!

Da er ks til 120 000 kr latterlig billig så en ungår totalruptur og analinontinens .....0.a Ekkle unødvendige plager i en moderne tid som vår ...... Er da bedre å bruke penger på helsen sin .....enn allt annet tull en Ikke trenger ....

Skrevet
All den tid vaginal fødsel faktisk er det beste, er mitt råd til deg å forsøke å gjøre noe med angsten- med sikte på å kunne se for deg tanken på å gjennomføre en vanlig fødsel. Hvis du ikke en gang er åpen for det, vil det jo være nesten umulig å endre tankegang.

Om det ikke skulle gå, og du plutselig sitter der gravid og med den samme angsten så får du keisersnitt. Det er ikke snakk om at folk tvinges til å føde normalt, men du må gjennom en vurdering for å slå fast at du faktisk lider av fødselsangst og ikke får gjort noe med denne. Fødselsangst er en helt legitim årsak til å få innvilget keisersnitt, og det er ikke noe å skamme seg over når du faktisk har gjort det du kan gjøre for å arbeide med deg selv. Når den tid kommer at du evnt skal søke om keisersnitt, er det viktig at du holder deg voksen og saklig og kan vise at du har satt deg inn i både hva en fødsel og et keisersnitt dreier seg om. Tror også det vil hjelpe bra på at du allerede har prøvd å få hjelp for angsten. Det vil ikke være til din fordel å "troppe opp på sykehuset og true med ks eller abort" som du skriver.

Enkelte sykehus har rykte på seg for å være vanskelige med å innvilge keisersnitt der det ikke er medisinske årsaker til grunn, men dette kan du jo undersøke på forhånd og søke et sted hvor de ikke har et slikt rykte. Vi har jo som de fleste vet fritt sykehusvalg.

Lykke til, håper du finner en måte å takle angsten på ;)

Det noen " idioter " her ikke greier å forstå - er at angst ikke så lett lar seg behandle .......uansett hvor mye terapi en skulle få og samtalehjelp mot fødtselsangst .

Angst kan være 100 % PANIKK ANGST som f.ek er ofte KRONISK - for de som har det . Derfor er det utrolig arrogant og kunnskapsløst å " anbefale " folk å Jobbe med angsten sin før de blir gravide ....slik at de kan føde vaginalt som alle andre ..... Folk som gir slike NAIVE RÅD -aner ikke hva reell panikkangst ER ....Og hvor utrolig negativ innflytelse tilstanden gir både barnet og den gravides helse ....og at en person med en slik psykisk lidelse - neppe vil kunne få noen positiv fødtselsopplevelse ......heller vil de lide 100 ganger mer enn de uten denne tilstanden " panikkangst " . Derfor er ks et MYE BEDRE alternativ for dem .

Desuten har kvinner reell god grunn til å frykte vaginal fødtsel ......Se bare programmet som Puls .....hvor en ung kvinnes liv er ødelagt av fødtselsskade - ANAL -InKontinens ..... HVOR HUN ER 100 % ARBEIDSUFØR OG HAR ET STERKT HANDICAPET SOSIALT LIV pga fødtselsskaden sin pga ukontrollert revning og ukyndig fødtselshjelp i Norge ....

Ikke rart kvinner blir redde av slike alvorlige ulykker under vaginal fødtsel .....

Tross allt syns Jeg risikoene ved kS er BLÅBÆR i forhold til hvor jævlige stygge LIVSVARIGE skader en vaginal fødtsel kan forårsake .....er endel kvinner hvert år i Norge som blir arbeidsuføre grunnet alvorlige underlivsskader .

De som tør spille russisk rulett med sitt underliv.....vær så god ! FOR ER AkkURAT DET KVINNER OPPFORDRES TIL I DAG ! INGEN lege kan tross allt garantere for at en vaginal fødtsel vil gå bra og skadefritt ......ei heller et kS .Derfor må denne avgjørelsen tas av den som bærer konsekvensene fysisk selv - kvinnen selv .

Men jeg er ikke villig til den RISIKOEN , ber vennligst om respekt for det - tar derfor kS på privatklinikk utenlands uansett hva andre måtte mene om det ......jeg er VOKSEN og istand selv til å vurdere fordeler og ulemper ved mine egne valg .Hvorfor skal voksne kvinner umyndiggjøres over sin egen fødtsel og kropp i Norge ?? Vet dere at alle andre kvinner i engelsksprålige land som USA , AUSTRALIA , UK osv - får bestemme dette selv -da de har tilgang til ks mye lettere en norske kvinner har ...

Norge er et fryktelig underutviklet land med fryktelig gammeldagse holdninger innen FØDTSEL og respektløst syn på kvinner - kontra de store land som USA . AUSTRALIA , UK .Er jo SYKT underutviklet å tenke på at Norge mangler private ks klinikker - noe de har i de aller fleste andre land .

Norge er U - land når det gjelder helsetilbud .......

Derfor rart ikke flere reiser utenlands for å benytte privat helsetilbud utenlands ...

Mens mange bruker gjerne en hel formue på annen unødvendig luxus som flotte nye biler av nyeste årstall og Campingvogn og Bo Biler i 500 000 klassen ...DA ER DET INGEN SOM REAGERER PÅ SLØSING MED PENGER ......MERKELIG NOK!

Da er ks til 120 000 kr latterlig billig så en ungår totalruptur og analinontinens .....0.a Ekkle unødvendige plager i en moderne tid som vår ...... Er da bedre å bruke penger på helsen sin .....enn allt annet tull en Ikke trenger ....

Skrevet

Det er en bekymringsverdig økning i keisersnitt verden over, og det kommer antakelig bare til å bli vanligere og vanligere, ja. Men jeg nekter å tro at det er fordi alle som én har panikkangst. Noen vil unngår rifter nedentil, noen har andre grunner... hva folk vil gjøre med pengene sine er meg revnende likegyldig, men jeg er glad for at vi i Norge tross alt er restriktive på KS. De som trenger det, får det! Skulle "alle" ta KS, bare i tilfelle de får totalruptur? Nei, det sier seg selv.

Jeg synes selvsagt det er ille at noen blir uføre pga fødselsskader. Sånt bør ikke skje, og det skjer nok heller ganske sjelden. Visstnok er jordmødre blitt flinkere nå til å forebygge og unngå det. De aller fleste føder uten nevneverdige skader, og har en fin opplevelse! De fleste barn har søsken, så det kan ikke være så ille!

Og slutt å skrive på den irriterende ...... måten!

Skrevet
Det er en bekymringsverdig økning i keisersnitt verden over, og det kommer antakelig bare til å bli vanligere og vanligere, ja. Men jeg nekter å tro at det er fordi alle som én har panikkangst. Noen vil unngår rifter nedentil, noen har andre grunner... hva folk vil gjøre med pengene sine er meg revnende likegyldig, men jeg er glad for at vi i Norge tross alt er restriktive på KS. De som trenger det, får det! Skulle "alle" ta KS, bare i tilfelle de får totalruptur? Nei, det sier seg selv.

Jeg synes selvsagt det er ille at noen blir uføre pga fødselsskader. Sånt bør ikke skje, og det skjer nok heller ganske sjelden. Visstnok er jordmødre blitt flinkere nå til å forebygge og unngå det. De aller fleste føder uten nevneverdige skader, og har en fin opplevelse! De fleste barn har søsken, så det kan ikke være så ille!

Og slutt å skrive på den irriterende ...... måten!

ER HELT UENIG ......

LEGER GREIER IKKE VURDERE HVEM SOM BØR FÅ KS OG IKKE ....PÅ EN RETTFERDIG OG TRYGG NOK MÅTE I DAG .ER ALLTFOR VANSKELIG OG STRENGT Å FÅ INNVILGET KS I DAG .

FINNS MANGE EKSEMPLER PÅ TIDLIGERE VOLDTEKTSOFRE , OFFRE FOR INCEST OG FOLK MED AVORLIGE PANIKKANGSTLIDELSER SOM LIKEVELL BLIR NEKTET KS -

SELV MED GODE REELLE GRUNNER SOM TILSIER DE BURDE FÅ INNVILGET PLANLAGT KS .

FINNS OG Kvinner med tidLigere gamle fødtselsskader ....som blr nektet ks -

tross gyldig fysiske medisinske grunner . Bare se på www.barnimagen.com ....folkets opplevelser med det Norske helsevesen ......skremmende lesning ....

Skrevet

Du baserer dette på uttalelsene til noen få uheldige kvinner? Hva med de tusener av kvinner om har født uten å få skader, og er fornøyde med det? Har du noen statistikk på dette?

Skrevet

Noen fakta:

Sitat fra Nasjonalt råd for fødselsomsorg:

Forekomst i Norge av sfinkterskader (skade på endetarmens lukkemuskel) er nå 4,3 %. I Finland er prosenten på 0,5. Dette skyldes i stor grad de finske jordmødrenes teknikk ved forløsning, der de støtter perineum og hodet til babyen aktivt.

Den "finske vrien" er nå pensum for jordmødre i Norge. Man håper å redusere antall skader ved denne teknikken.

Sfinkterskader skjer oftere ved tang/vakuumforløsning, og ved overvekt hos mor og barn.

Skrevet
Noen fakta:

Sitat fra Nasjonalt råd for fødselsomsorg:

Forekomst i Norge av sfinkterskader (skade på endetarmens lukkemuskel) er nå 4,3 %. I Finland er prosenten på 0,5. Dette skyldes i stor grad de finske jordmødrenes teknikk ved forløsning, der de støtter perineum og hodet til babyen aktivt.

Den "finske vrien" er nå pensum for jordmødre i Norge. Man håper å redusere antall skader ved denne teknikken.

Sfinkterskader skjer oftere ved tang/vakuumforløsning, og ved overvekt hos mor og barn.

VELL......VET DU AT : For de som har hatt SÅKALT normaLe uproblematiske greie fødtsler normalt ender opp med LIVMORFREMFALL ....Livmor siger ned og er på vei UT av skjedeåpningen ...i ettertid ....kan like gjerne skje 1 fødtsel som 2 .....

Skjedeprolaps ..... skjedevegg henger ut av åpningen ......og må dyttes inn ....

FOR IkkE å snakke om BLÆREFREMFALL .....

Har studert så mye info om dette at jeg snart kan melde meg opp til medisinsk eksamen som privatist ..... he he !

De som har slike plager får beskjed av legen at dette må en nesten bare leve med og rengne med etter å ha født barn ....rengnes som normale endringer i underliv etter fødtsler .... grøss ....

Pluss er ikke gøy å i tillegg få et stygt og slappt underliv etterpå ....særdeles ødeleggende for sexlivet og generell psyisk velvære / selvtillitt .....

Mange kvinner klager over dette og syns ikke det hjelper særlig mye med knipeøvelser .....desverre ....Ofte må RE - OPRASjON TIL ....for å reparere skadene vaginal fødtsel forårsaket .....

Dere trenger ikke tro på dette om dere ikke vil høre sannheten om vagina fødtsel ....bare fortsett å ROMANTISER fødtsel om dere vil ....

jeg har lest mer enn nok om dette emnet .....fra div ....gyn rapporter m.m innland og engelskspråklige gyn . studier på nett ......fra nyeste forskning .....

Skrevet

Latterlig. Om det hadde vært så vanlig å få slike skader ved fødsel så hadde det ikke vært mange barn i verden.

Du må huske på at de aller aller fleste setter barnet fremfor seg selv. Jeg ville aldri latt mitt barn gå igjennom et keisersnitt med mindre jeg MÅ, bare fordi at jeg har en ØRLITEN sjangse for å få skader på underlivet. Den sjangsen er jeg faktisk villig til å ta.

I mine øyne er det mye mer alvorlig at barnet får pustevansker pga vann i lungene for eksempel.

Uansett handlet fakitsk den reportasjen i PULS om at det finnes hjelp!

Har barnet først fått astma derimot er det ikke mye å gjøre med.

Gjest
Dette emnet er låst for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...