Gjest Gl@mB@be Skrevet 16. september 2008 #61 Skrevet 16. september 2008 Uansett om man føder vaginalt eller ved hjelp av kirurger, må man som gravid ta inn over seg at den kontrollen man har pleid å ha, tilhører fortida. Når man er gravid, vokser det et lite liv inne i magen, et barn som har helt egne forutsetninger og behov. Samme hvor mye man planlegger, kan ting gå forferdelig galt. Et barn kan være sykt, eller det kan dø plutselig (både før, under og etter fødsel), uhell (trafikkuhell, hjemmeulykker) kan få fryktelige konsekvenser. Heldigvis går det som regel bra, uansett forløsningsmåte. Keisersnittmotstandere og -forkjempere kan jo slå hverandre i hodene med statistikk til alle ligger flate, men dette er det umulig å få saklige og pålitelige tall om, fordi det ikke kan gjøres randomiserte studier. Men den som tror at den ene eller andre fødselsmåten er en trygg og problemfri garanti for et friskt og sunt barn, tar feil. Dødeligheten i forbindelse med fødsel/barsel øker jo både i USA og Storbritannia, det ville vel ikke skjedd hvis alle leger visste om en enkel og idiotsikker måte å få barnet trygt til verden på. For min egen del ville jeg aldri ønsket keisersnitt (har født vaginalt to ganger, og det var fine opplevelser). Fint og saklig innlegg
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #62 Skrevet 16. september 2008 De fleste med planlagt ks får barnet til seg med en gang. Det er ikke det jeg mener... jeg snakker om den opplevelsen en fødsel er. Det er kjempevondt, men det er en helt utrolig følelse når babyen kommer ut. Da er alle smertene over! Du skjønner det ikke før du har gjort det
Gjest Gl@mB@be Skrevet 16. september 2008 #63 Skrevet 16. september 2008 Det er ikke det jeg mener... jeg snakker om den opplevelsen en fødsel er. Det er kjempevondt, men det er en helt utrolig følelse når babyen kommer ut. Da er alle smertene over! Du skjønner det ikke før du har gjort det Nei jeg kan ikke forstå det siden jeg ikke har født. Men er det noe poeng i å ha det jævligst mulig får man får ungen til seg? Blir man gladere i ungen da? Blir den mer verdt? Nei.
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #64 Skrevet 16. september 2008 Nei jeg kan ikke forstå det siden jeg ikke har født. Men er det noe poeng i å ha det jævligst mulig får man får ungen til seg? Blir man gladere i ungen da? Blir den mer verdt? Nei. Selvfølgelig ikke, men jeg kan med hånden på hjertet si at det å føde er det største jeg har opplevd, klart det var fordi vi endelig fikk møte den nydelige babyen, men også fordi det var en stor opplevelse. Hva er det du er så redd for? Hvorfor skal du ha KS? Kan du si meg det?
Umuriel Skrevet 16. september 2008 #65 Skrevet 16. september 2008 Nei jeg kan ikke forstå det siden jeg ikke har født. Men er det noe poeng i å ha det jævligst mulig får man får ungen til seg? Blir man gladere i ungen da? Blir den mer verdt? Nei. Du får det jo til å høres ut som om man ligger på slaktebenken mens man føder. Og du har aldri født! Å føde er ikke det vondeste jeg har opplevd, og det var helt overkommelig! Og jeg fødte uten smertestillende.
Gjest Gl@mB@be Skrevet 16. september 2008 #66 Skrevet 16. september 2008 Selv om det å føde ikke er det vondeste DU har opplevd, så er det virkelig det vondeste mange andre har opplevd. Ikke sitt der på din høye hest og tro du vet hva som er best for andre. Jeg har lest mye om fødsel, og selv om det går bra for mange er det også mange som har en grusom opplevelse. Til gjest: jeg er livredd for vaginal fødsel. sånn er det bare. lar heller være å bli gravid enn å måtte føde normalt.
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #67 Skrevet 16. september 2008 Prøv å sette ord på det du er redd for. Er det smertene, riene? Tanken på å evt. revne eller bli klipt? Jeg kjente ikke at jeg revna, det var bare en liten del av et stort hele. Kjente nesten ikke at jeg ble sydd etterpå heller. Ved min andre fødsel revna jeg ingenting (selv om babyen var stor). Er du redd for smerter generelt? Hvordan takler du menssmerter, tannlegebesøk etc? Det finnes jo lystgass, epidural og mye annet fint. Og du vet jo ikke hvordan det kommer til å bli, kan hende går det over all forventning.
Trekkoppfuglen Skrevet 16. september 2008 #68 Skrevet 16. september 2008 Jeg syns du skal snakke med fastlege evt jordmor der du bor før du evt planlegger en graviditet hvis du har så sterk fødselsangst som du beskriver. Veldig mange får hjelp til å takle angsten uten ks, mens andre ikke blir kvitt den og får innvilget ks på bakgrunn av det. Mitt råd til deg er å unngå å lese om de verste fødselshistoriene. Selvfølgelig må du bare lese hvis du tror det kan hjelpe, men jeg hadde holdt meg unna. Jeg tror uansett det er viktig at man setter seg godt inn i hva et keisersnitt er, og hvordan tida etterpå kan være. Lykke til!
Gjest Gl@mB@be Skrevet 16. september 2008 #69 Skrevet 16. september 2008 Prøv å sette ord på det du er redd for. Er det smertene, riene? Tanken på å evt. revne eller bli klipt? Jeg kjente ikke at jeg revna, det var bare en liten del av et stort hele. Kjente nesten ikke at jeg ble sydd etterpå heller. Ved min andre fødsel revna jeg ingenting (selv om babyen var stor). Er du redd for smerter generelt? Hvordan takler du menssmerter, tannlegebesøk etc? Det finnes jo lystgass, epidural og mye annet fint. Og du vet jo ikke hvordan det kommer til å bli, kan hende går det over all forventning. Vanskelig å forklare, for det er ikke smertene i seg selv jeg er redd for. Da går det mer på ting som klipping, revning osv. Å "ødelegge" kroppen. Mangelen på kontroll. Jeg får lyst til å hyle og løpe min vei bare noen knekker fingre, for å ta et eksempel på hvor jeg jeg "er."
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #70 Skrevet 16. september 2008 Å herregud - jeg har ikke lest alle svarene, men blir helt satt ut av fjortisnivået her på noen. Jeg har tatt keisersnitt på et nedslitt norsk sykehus og vi fikk trygg og fantastisk behandling hele veien. Det var ikke planlagt og ikke haste, noe midtimelom. Og jeg fikk som helt vanlig er, en sykehusinfeksjon, og ble på sykehuset i en uke. Tror du jg vill gitt 120' norske kroner for å være oppegående og frisk for å ta vare på barnet mitt med en gang isteden? Ja og ja og JA. Herregud, har aldri vært så syk jeg og jeg har hatt mange operajsoner i maven og andre steder og trodde jeg visste hva det var å være operasjonspasient. Så sånne fjortiskommentarer og pappaer som betaler etc er bare å overse, kanskje pppa kan betale for en ny rosa skolesekk i steden for - for ikke snakke om litteratur som jentungen faktisk kan sette seg inn i 1: hva det er å få et barn 2: hva det er å føde 3: hvorfor man ønsker det beste for barnet og vil føde vaginalt. Og dette var ikke en innlegg til de som har reell fødselsangst, skjønt endel ting bør man kanskje oppsøke egnete instanser for fremfor KG.
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #71 Skrevet 16. september 2008 Vanskelig å forklare, for det er ikke smertene i seg selv jeg er redd for. Da går det mer på ting som klipping, revning osv. Å "ødelegge" kroppen. Mangelen på kontroll. Jeg får lyst til å hyle og løpe min vei bare noen knekker fingre, for å ta et eksempel på hvor jeg jeg "er." Det kan du helt sikkert snakke med lege/jordmor om når det blir aktuelt. Men jeg vil tippe at om du skulle revne litt så tenker du svært lite over det når du akkurat har født en liten baby - da er det den som står i fokus! Om tanken på å skulle føde vaginalt får deg til å revurdere barneønsket, så kanskje det er bedre å la være...?
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #72 Skrevet 16. september 2008 De aller fleste som har barn, nevner barna veldig tidlig i enhver oppramsing av hva som gir livet mening. Så hvis du ønsker deg barn, må du ikke la frykten for en eventuell fødsel hindre deg i å prøve å bli gravid. Du kan være helt trygg på at hvis svangerskapet er et faktum og du fremdeles føler slik du gjør nå, er det hjelp å få. Og hvis samtaleterapi osv. ikke tar bort frykten, er det naturligvis mulig å få keisersnitt. Keisersnitt tas på medisinsk indikasjon, og hvis du er så redd at du går helt i lås, kan jeg ikke tenke meg at noen vil prøve å tvinge deg til å føde vaginalt. Risikoen for din mentale og fysiske helse øker jo hvis du møter fødselen med ren panikk. Ang. lesing om fødsel: Det er en underlig tradisjon at fødselshistorier skal være så forferdelige, alle ekle/vonde/skremmende detaljer utbroderes osv. Så hvis lesingen din hovedsakelig består av medsøstres fortellinger, vil jeg også råde deg til å begrense lesingen. Lån heller ei bra bok på biblioteket, ei med nøktern og saklig info. Kunnskap er makt på dette området også, jeg tror det er bra å vite så mye som mulig om ting. Men tap av kontroll er en uunngåelig del av fødsel, enten den skjer vaginalt eller ved keisersnitt, og det er nok kanskje det mange opplever som verst. (Kanskje særlig "flinke" jenter som har hatt full kontroll på kroppen, treninga, skolen, matinntaket - uten at jeg skal si at du er en av dem.) Lykke til!
Gjest Gl@mB@be Skrevet 16. september 2008 #73 Skrevet 16. september 2008 (endret) De aller fleste som har barn, nevner barna veldig tidlig i enhver oppramsing av hva som gir livet mening. Så hvis du ønsker deg barn, må du ikke la frykten for en eventuell fødsel hindre deg i å prøve å bli gravid. Du kan være helt trygg på at hvis svangerskapet er et faktum og du fremdeles føler slik du gjør nå, er det hjelp å få. Og hvis samtaleterapi osv. ikke tar bort frykten, er det naturligvis mulig å få keisersnitt. Keisersnitt tas på medisinsk indikasjon, og hvis du er så redd at du går helt i lås, kan jeg ikke tenke meg at noen vil prøve å tvinge deg til å føde vaginalt. Risikoen for din mentale og fysiske helse øker jo hvis du møter fødselen med ren panikk. Ang. lesing om fødsel: Det er en underlig tradisjon at fødselshistorier skal være så forferdelige, alle ekle/vonde/skremmende detaljer utbroderes osv. Så hvis lesingen din hovedsakelig består av medsøstres fortellinger, vil jeg også råde deg til å begrense lesingen. Lån heller ei bra bok på biblioteket, ei med nøktern og saklig info. Kunnskap er makt på dette området også, jeg tror det er bra å vite så mye som mulig om ting. Men tap av kontroll er en uunngåelig del av fødsel, enten den skjer vaginalt eller ved keisersnitt, og det er nok kanskje det mange opplever som verst. (Kanskje særlig "flinke" jenter som har hatt full kontroll på kroppen, treninga, skolen, matinntaket - uten at jeg skal si at du er en av dem.) Lykke til! Takk for svar Ja jeg har fryktelig lyst på barn, men tanken på vaginal fødsel skremmer som sagt vannet av meg. Å insinuere at jeg burde revurdere å bli mor istedenfor å kjempe for keisersnitt, ja, jeg blir bare helt paff av sånne uttalelser. En ting er å lese om fødsel i faktabok. Jeg føler det er mer relevant å lese om folks faktiske erfaringer, da ingen fødsel er lik. Det er mye skremmende å lese, men også mye fint. Uansett er jeg veldig klar på at jeg ønsker planlagt ks. Jeg er nok en slik "flink jente" som du beskriver.. Endret 16. september 2008 av Gl@mB@be
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #74 Skrevet 16. september 2008 Sorry hvis det kom ut feil... men sa du ikke at du ville ha enten KS eller abort? Det skremmer meg å lese sånt...
Gjest Gl@mB@be Skrevet 16. september 2008 #75 Skrevet 16. september 2008 Sorry hvis det kom ut feil... men sa du ikke at du ville ha enten KS eller abort? Det skremmer meg å lese sånt... Jeg kan ikke sitte her og si hva jeg kommer til å gjøre hvis jeg blir gravid og nektet ks, det er helt umulig. Uansett, hvorfor "skremmer" det deg?
Gjest imli Skrevet 16. september 2008 #76 Skrevet 16. september 2008 Jeg ville aldri valgt keisersnitt... Det er vondt å føde, men jeg synes det høres mer skremmende ut å bli skåret opp. Ville helst føde vanlig,før jeg hadde født, og nå, når jeg har født, mener jeg fortsatt det samme. Vil aldri ha KS med mindre det er medisinsk uforsvalig å føde vanlig. Kvinner er jo faktisk skapt for å føde... Til TS, så tror jeg du burde få snakket med en jordmor om angsten din før du blir gravid, fremfor å bruke ungen som pressmiddel...
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #77 Skrevet 16. september 2008 Eeehhh... det at du ikke skjønner hvorfor jeg reagerer, sier en del. Mener du virkelig at du har veldig lyst på barn, men kommer til å fjerne babyen hvis du ikke får KS? På meg virker du veldig egoistisk. Hilsen en som har spontanabortert flere ganger, har vondt inni meg nå.
Gjest imli Skrevet 16. september 2008 #78 Skrevet 16. september 2008 Ang revning og klipping, så gror det sammen igjen. Og i de aller fleste tilfeller blir du helt som før
Gjest Gl@mB@be Skrevet 16. september 2008 #79 Skrevet 16. september 2008 ..og det er mange som har tatt ks og aldri i verden ville født på vanlig måte igjen. Det har jeg sitert og linket til. Folk er så forskjellige! Hvorfor i alle dager er man så motstander av ks??
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2008 #80 Skrevet 16. september 2008 Grunnen til at jeg svarer deg i denne tråden, er at du allerede før du er gravid har bestemt deg for dette, og jeg synes det er unødvendig med KS hvis du kan få hjelp til å bearbeide angsten din. Jeg prøver å dele mine erfaringer her. Men hvis du ikke vil ha svar fra folk som synes en vaginal fødsel er verdt slitet, så skal jeg pent og stille trekke meg tilbake.
Fremhevede innlegg