Malamas nye liv

[Malama]

I dag har jeg ingen sovegutt. Faktisk har han sovet minimalt. For en type som pleier sove myyyyyye, men neida. Våken når jeg ville spise, våken når jeg ville stelle meg. Fikk da gjennomført på et vis.

Han sov litt da, etter at jeg hadde spist. Så våkna han, og vi ammet, sliftet bleie, tok på lue og satte i bilstolen. Noe som betydde illsint gutt. Men han roet seg når jeg bar stolen ut i bilen. Vi kjørter nemlig til Flesland, hvor min far var på møte hele dagen, og koste med besten i lunsjen hans. Så da sov han i bilen da, helt til jeg skulle parkere (på en smaaaaaaal plass i et trangt parkeringshus, med en gutt som skrek i baksetet av en bil som jeg fortsatt ikke er trygg på størrelsen på) Så sovna han igjen mens vi gikk over til hotellet. Sov seg gjennom timen med kos med besten, og sov seg gjennom kjøreturen tilbake, våkna omtrent oppe ved postkassa (Ikke noe personnummer i posten i dag heller) Våken, våken, våken og sutrete, våken, sulten, ny bleie, sulten, våken, våken og grinete. Sliten mamma, som klarte å spise et par boller (som jeg tinter i ovnen før han våknet i morges, og husket å slå av ovnen i løpet av morgenen, så de sto nå der til jeg kom hjem, ferdig tinet....) og så kom mannen hjem. Og stort sett våken og grinete gutt fortsatt, nå virker det som om han muligens sovner på pappa'n sin. For all del, kos med våken gutt man kan snakke med og kose med. Men slitsomt i lengden med våken gutt som griner om man ikke går frem og tilbake på gulvet.

Har ikke turt meg på å prøve sjalet slik jeg hadde planer om i dag (Har brukt det et par ganger før, bare en gang vellykket...) for jeg vil han skal være rolig før jeg prøver, ikke grinete, da blir vi bare stresset begge to...)

Og i morgen kommer helsesøstra. Hun har prøvd å ringe meg mange ganger, men ikke fått tak i meg på mobilen.... muligens fordi det ikke er 82 men 28 som er de to nest siste sifrene i mitt telefonnummer...

Dumt hun ikke kommer før mannen har begynt på jobb da, menmen, hun kommer altså i morgen litt etter tolv, så da bør jeg være anstendig kledd, helst ha spist, gutten påkledd og matet og med relativt tørr bleie...

[Malama]

Sovna ja, men ikke akkturat lang, sammenhengende søvn, han sover og våkner, sutrer, får smokk/trøst/byssing/alternativt noe annet sånn jevnt og trutt.

Nok til at jeg ikke tørr spise de deilige druene mannen fant frem, i tilfelle han skulle reagere på dem. Jeg ORKER IKKE en gråtenatt etter en våken dag, og i alle fall ikke med helsesøstra som kommer i morgen, da må jeg ha litt overskudd. Hadde hun ikke skullet komme hadde jeg kanskje turt, ble det våkenatt så ble det våkenatt, så fikk vi heller sove hele dagen i morgen da, bare bli i senga, med vann og boller til meg når han våkna for amming, og ellers bare ligge i senga begge to (flytte sauefellen hans og dyna hans opp i senga vår, når mannen går på jobb ville vi fått stor plass (lot junior sove i vår seng, med sin dyne, når mannen gikk på jobb i dag, så slapp jeg gå ut av senga for å putte ham opp i vugga si, og hente ham igjen til neste amming, passet meg fint det)

Men vi må være våkne, opplangte, påkledde og helst ha spist begge to til hun kommer, og da passer det ikke med en våkenatt om jeg kan slippe det. Før eller siden må jo denne karen bli TRØTT, så lite som han har sovet i dag...

[Saeria]

Er ikke bare enkelt med liten kar i hus, men det ser nå ut til at du klarer av brasene på en veldig god måte da.

[Malama]

Tja, om alle dager blir så slitsomme som i dag, dvs at han e så oppmerksomhetskrevende som i dag, så blir han definitvt enebarn, for å si det sånn...

De sier at du glemmer smerten ved å føde når de legger ungen på brystet. Det er meget mulig. Ja, det var vondt, men jeg husker vel ikke helt detaljene, og hadde uansett vondt så kort tid, bare 5 timer, det er jo ingenting, og absolutt verd det for å få en nydelig liten baby.

Men glemmer man hvor innmari SLITEN man blir av å være mamma til en gutt på to uker? For om det fortsetter å være så slitsomt, og jeg ikke glemmer det.... ja så blir det ikke særlig fristende å gjenta dette nei.

Klokka er ikke åtte, og jeg føler meg helt absolutt klar for senga. Men jeg hadde tenkt å få rydda kjøkkenbenkene og sånn før jeg legger meg. For det blir neppe gjort i morgen tidelig, med mindre gutten plutselig bestemmer seg for å sove på morgenen da, det ville være noe nytt, men det er jo sånnsett denne våken-dagen også...

[Pasha]

ja, man glemmer.

jeg hadde en veldig slitsom barselstid (unge som aldri sov om natta blant annet) og der og da tenkte jeg at dette blir leeeenge til jeg gjentar.. men nå husker jeg i grunn ikke hvor slitsomt det var.. og det er under 1 år siden

[Saeria]

Vel...min søster var alene med guttungen når han hadde 3 månederskolikk. Hun sov bare noen få timer i døgnet (2-3). Gutten gråt hele natta og nesten hele dagen, såfremt hun ikke gikk tur eller vugget på han.

I dag er hun mamma til to og ønsker seg en tredje.

[Malama]

Så man glemmer dette også... det er derfor folk flest ikke er enebarn da...

Akkurat nå hadde jeg gladelig importert min mor for en måneds opphold jeg... et par armer til å holde når jeg er sliten, og et menneske MED de husmorgenene jeg mangler, til å se til at ting ble gjort.

Vel, jeg hadde sikkert gått på veggene av det også, men på den lyse side, mannen HAR hele sommerferien sin (minst en måned) tilgode, og å ha ham hjemme er jo egentlig enda bedre... vel og merke har han ikke stort flere husmorgener enn meg, men han har en engels tolmodighet med en gråtende guttunge, hvilket er akkurat hva en sliten mamma trenger...

(Akkurat nå er de to på badet en tur på stellebordet de... jeg hører hyling, men har fått beskjed om at "de" skal rope om jeg trengs, hvilket betyr at PAPPA'N skal rope, ikke sønnen, så derved sitter jeg stille her... dvs, ligger på sofaen og slapper av egentlig.

[Saeria]

Da er det bare å ligge.

Ja, det er litt av hvert man som mor kan glemme. Min søster husker jo at hun var dønn sliten, men det tok ikke knekken på lysten å bære frem nummer to, som dog ikke var planlagt, men ønsket. Dette barnet var en drøm som baby, noe som har forsterket lysten på nummer tre.

[Malama]

I kveld er i alle fall lysten på nummer to og tre, som jeg EGENTLIG har lyst på, slett ikke tilstede... derimot er den helt utenkelige tanken på å la ham være enebarn meget fristende....

Jaja, om en times tid kan vi forsøke å legge oss, ikke at jeg tror han er villig til det heller, og skrikende unge på soverommet er ikke sååå mye mer gøy enn skrikende unge på stua, men i det minste kan jeg ligge i senga da... ja, velske på å ligge og å sitte og å gynge, og å gå rundt den, i alle fall...

Hvorfor det skal friste mer enn å ligge på sofaen vet jeg ikke... egentlig burde jeg gjort en innsats med husarbeidet, siden mannen bærer guttungen, men merkelig nok gjør han begge deler, mens jeg beordres til å hvile på sofaen. Hvilket jeg gjør, med en gnagende dårlig samvittighet...

[jente 79]

Man glemmer fort ja. Jeg sliter allerede med å huske begynnelsen med lillegutt

Men slapp av og steng gråten ute. Har gjort det mange ganger mens pappan har holdt på med sin sønn jeg også. Så lenge pappan ikke roper så kan lillegutt gråte. Vet pappan roper hvis det ikke går, og det er egnetlig ganske god trening for dem begge to.

Får håpe dere sover godt i natt

[Nótt]

Får håpe han og du får sove godt til natten og er opplagt til helsesøster kommer hjem til dere.

[Malama]

Får håpe dere sover godt i natt

DET håper jeg også, ellers er jeg kake allerede når vi begynner på morgendagen, og hvordan skal jeg da klare det om han er like krevende da? Og helsesøstra kommer?

Nja, jeg klarer det nok. Rett og slett fordi jeg MÅ! Må man, så må man. Da legger man junior på et par håndklær på baderomsgulvet mens man sitter på toalettet, så ammer man men man spiser frokost (og middag, jeg har blitt god på å holde ham med en hånd, og spise med den andre...) Alt går om man må. Det er bare å tenke at... det blir lettere. Det blir det jo, når man får mer rutine på dagene, finner mer ut av ting, blir mer erfaren. Og ungen blir jo eldre, kan etterhvert sitte i vippestolen sin (hvor gammel må han være da tro?) mens jeg spiser, kan ligge på teppe/gymmatte på gulvet med leker og kose seg (selvsagt med meg i nærheten, og selvsagt skal jeg tilbringe mange timer på gulvet jeg også, men muligens kan han etterhvert bli gammel nok til å underholde seg selv i to minutter

[Kamille86]

Håper dere får litt søvn i natt Ikke greit i det hele tatt når han sutrer mye og ikke sover. Husarbeidet må du ikke tenke på Drt springer ikke av selv om det sikkert er utrolig irriterende å se på det.

Ungen er viktigere så ikke bli stresset. Hvil mens mannen er på trilletur eller noe slik at du ikke går helt uten søvn. Siden han bare er 2 uker går det seg sikkert bedre til skal du se

[Linn3c]

[Malama]

Husarbeidet stikker ikke av nei, men det er jo greit om huset ikke ser ut somen grisesti akkurat i dag da, når helsesøstra kommer.

Jeg vet hun kommer for å se på ungen og snakke med meg, ikke sjekke etter støv under sofaen, men det er jo greit om oppvasken er tatt og det ikke flyter av matrester på benkene likevel da. Ikke superryddig, men hygiensik og greit, ikke sant?

(Jada, det er jo ikke som om det er uhygienisk her til vanlig heller, men det flyter litt ekstra ut nå disse dagene, så plutselig så står middagsrestene fra i forgårs på benken uten at jeg har merket det...)

Men nå er her relativt greit da. Rotete, småstøvete, men greit nok.

Lille Harald sover faktisk i sjalet på magen min, så jeg har hatt ham med meg litt rundtom i huset, tatt ut søpla, plukket ned noen bleier fra snora (så tenkte jeg å bytte på ham ikke så lenge før hun kommer. Sånn at han ikke har "full pakke-bleie" når hun kommer, da er han så lite fornøyd med meg.)

Vasket ham jo da jeg kledde på ham i morges, men han virra sånn ved puppen (Muligens fordi jeg spiste frokost samtidig, og derfor ikke satt helt stille?) og fikk melk i hele ansiktet, så en ny ansiktsvaks må nok til (Jeg tørket selvsagt bort, men jeg synes han begynner å lukte om jeg ikke får vasket skikkelig... gammel, sur melk? (Selv om den aldri rekker å bli gammel, han er da regelmessig vasket....) Så en våt klut i ansiktet, ja, i håret også, er nok en nødvenighet ved neste stell.

6 ukerskontroll er bestilt hos legen min, 7 uker etter fødsel, for 6 uker etter min fødsel er "midt i høstferien" det. Jaha, jeg visste ikke at legekontor hadde høstferie jeg da, det er et grunnskolefenomen, menmen

Prøvde å ringe kirkekontoret for å avtale dåp (sorry, dårlig samvittighet for at E ikke har fått dåpsgsave enda, Linn3c. Lover, hun SKAL få... før hun blir konfiormert ) men fikk bare telefonsvarer om at de er åpent mandag til fredag åtte til tre. Ja, for onsdag klokka halv 11 er ikke i de tidene??? Får prøve igjen om litt, kanskje de var opptatt med noe annet akkurat.

[Saeria]

Du må da vel skjønne at onsdag halv elleve er laaangt utenfor de fastsatte åpningstider vel!

Nei, de var nok bare litt opptatt. Får håpe du får tak i dem snart da.

[Linn3c]

Herlighet, Malama, ikkje tenk på dåpsgåve då! Det har eg ikkje reflektert over i det heile tatt.

Nyt den tida de har no! Den kjem aldri tilbake med vesle Harald.

[Malama]

De ringte meg likegodt tilbake fra kirkekontoret, snille, hjelpsomme dama. Jeg bare hørte henne ikke så godt, for Harald sover ikke STILLE på magen min, så jeg syntes hun sa ligningkontoret, og lurte på hvilket FYLKE jeg ville døpe ham i.... hun synes sikkert jeg er lettere på jorde, men dåp er nå avtalt 23.11

Så da er den delen i boks, så er det bare å få sendt henne papirene da (skjemaet jeg fikk i posten og kopi av fødselsattest) så snart jeg faktsik har fått en fødselsattest da, men da må jeg jo først få det arket fra folkeregisteret som vi skal skrive navnet på og sende til dem (det med det magiske PERSONNUMMERET!)

Sende det før 6. november i alle fall, for da er det dåpssamtale, og de vil ha papirene før da (liste over faddere og sånn). Det skal vi nok klare.

Sånn, da er alle de tre telefonene jeg skulle ta i går unnagjort.

Jeg skulle ringe helsestasjonen, de ringte meg. Jeg skulle ringe legen, men kom aldri så langt, siden guttungen var så våken og krevende, og jeg skulle ringe kirka, men fant ikke papirene med telefonnummeret på, rett og slett igjen fordi det var ryddet bort, og ja... guttungen var så våken og krevende at jeg ikke fikk lett skikkelig etter det før på kvelden.

Men nå er det unnagjort. OG jeg har husket å finne frem papiret jeg fikk fra sykehuset som jeg skal gi til helsesøstra.

Og bildet av den vesle familien er i alle fall kommet i nettutgaven av OA (lokalavisa der mannen kommer fra) så da håper vi det sikkert er på plass i papiravisa også (får sjekke med svigermor) og etterhvert kommer på plass i de andre avisene vi sendte det til også, skal ta en telefon til mamma og sjekke, men det blir etter at helsesøstra har vært her, for når jeg snakker med mamma går tida fort, og nå har jeg altså en god time på meg, på denne tiden skal guttungen antakelig ammes (fordi 1: Det er et par timer siden sist, og 2: jeg har tenkt å bytte bleien hans, just in case, og da våkner han. Og da krever han somregel mat. Men sånn helt typisk, så er vel bleien bare lett fuktig når jeg bytter den, men han fyller den vel mens han spiser... så ideelt sett burde han våkne nå, spise, og SÅ få ren bleie på

Og kanskje jeg få i meg noe mat også? Finne noen boller i fryseren og hive i ovnen til tining, så kan jeg spise dem loitt innimellom, tenker jeg.

For gutten begynner med lyder og bevegelser som tyder på at ahn våkner nedi sjalet...

[Malama]

Og så har helsesøstra vært her, og Harald er veid til 3730 gram i dag, 330 mer enn den dagen han ble født, for 15 dager siden. 350 mer enn han veide 6 dager gammel.

Første gruppemøte på helsestasjonen er allerede neste onsdag, så da blir han veid igjen, for å se at han går opp de anbefalte 150-200 grammene pr uke.

Og i dag er ikke faren for at han skal bli enebarn like overhengende, i dag har han nemlig sovet litt. Og nå har vi gått tur med vogna, og han sover på altanen nå. Hvor lenge han blir liggende der vet jeg ikke, men han sover i alle fall nå, og da føler jeg meg straks bedre

[Saeria]

Så fine dere var! Han så litt betenkt ut, guttungen, men kjempesøt for det om.