Hvorfor er selvmord så tabubelagt?

[Gjest Gjest]

Skriver kjendiser bøker for å sikre sitt eget omdømme? Eller.....

[Gjest Lykkeliky]

Lykkeligky: Jeg syns du skal passe deg litt for hvordan du omtaler selvmord i et åpent forum. Det er ikke bra å idyllisere slik jeg opplever at du gjør.

Ser du hva du selv gjorde nå? Det er akkurat det du sier nå som er med på å gjøre det så tabubelagt! Jeg idylliserer ikke selvmord i det heletatt, men mener at man må respektere mennesker som velger å ta dette valget. Ingen kan helt sette seg inn i hva andre mennesker føler og tenker. Noen mennesker velger dette og det kan neppe være ett enkelt valg, slik mange tror. Jeg tror bare ikke noe på at det er den letteste utveien og en feig handling.

[Vera Vinge]

Ser du hva du selv gjorde nå? Det er akkurat det du sier nå som er med på å gjøre det så tabubelagt! Jeg idylliserer ikke selvmord i det heletatt, men mener at man må respektere mennesker som velger å ta dette valget. Ingen kan helt sette seg inn i hva andre mennesker føler og tenker. Noen mennesker velger dette og det kan neppe være ett enkelt valg, slik mange tror. Jeg tror bare ikke noe på at det er den letteste utveien og en feig handling.

Er oppheving av tabuer viktigere enn å forhindre at sårbare sjeler får ideer? Det er flere grunner enn skam som gjør at det skrives lite om selvmord i media. Nemlig den berømte smitteeffekten. Jeg sier ikke nødvendigvis at innlegget ditt skal modereres bort - det får moderatorene vurdere. Men jeg vet at KG har regler for hva som skal tillates av skriverier om selvmord. Og det er jeg glad for.

Jeg skulle virkelig ønske at selvmord var mer akseptert å snakke om, og at det kunne nevnes på lik linje med andre dødsårsaker. Men ikke om det betyr at flere mennesker tipper over kanten fordi de i et sårbart øyeblikk blir "inspirert" av ting de leser. Når du skriver om selvmord som noe som kan nærmest ses på som et modig valg, så blir jeg skeptisk.

[Gjest Bellatrix]

Jeg er enig med VV. Selvmord må aldri idylliseres. Det er feil å omtale folk som har begått selvmord som feige, men jeg mener det er riv ruskende galt å idyllisere selvmord. Selvmord er tragisk og vi skal ha respekt for både pårørende og den det gjelder etter et selvmord. Selv om jeg skjønner at vennen min begikk selvmord mener jeg ikke det var en flott ting, for det var det slettes ikke.

[Gjest Wolfmoon]

Jeg er også enig med Vera Vinge her, å si at selvmord er et modig valg og at man bare går over i en ny tilstand (eller hvordan det nå skal forstås) er absolutt ikke noe jeg ville sagt til noen med slike tanker. Og siden dette er et åpent forum, så er det umulig å vite om noen med slike tanker leser her inne.

Hvis noen hadde sagt til meg den gang jeg var langt nede at det er modig gjort å ta det valget, og at døden bare er en overgang til noe annet, så ville jeg vel neppe ha sittet her i dag!

[Mann 42]

Folk som begår selvmord gjør ikke det fordi de ønsker å dø per se. Høres kanskje dumt ut, men det er ikke slik at de ønsker å oppnå tilstanden død. Døden er ikke et mål, men et middel. Målet er å slippe unna noe. Det kan være skam, det kan være lidelse, depresjon, galskap etc, etc. Når det ender med selvmord, er det ofte slik at personen har gått gjennom en prosess der h*n opplever at alternativene blir færre og færre og der selvmordet står igjen som den eneste løsningen på problemet.

Det blir komplett meningsløst å snakke om dette som noe greit eller modig. Det er ingen av delene, iallfall innen vår kultur. I noen kulturer har det vært vanlig å velge død fremfor skam, og i noen urfolkskulturer har det nærmest vært forventet at gamle og syke tar sitt eget liv heller enn å ligge stammen til last.

Men vi er hverken samuraier eller eskimoer, og hos oss er selvmordet oftest den dårligste av mange mulige løsninger, begått i fortvilelse av et menneske som kanskje kunne vært hjulpet. Det er ikke bare selvmordet som er tabu, det er også meget vanskelig for folk å snakke om, og søke hjelp for de problemene som gjør at de vurderer alvorlig å avslutte sitt liv.

[mysan]

Det er vel som Mann42 sier, at de som velger å avslutte livet, gjør det for å slippe unna, ikke for å oppnå døden.

Jeg har også hørt noen si at de ville ta livet av seg, ikke bare for sin egen del, men fordi de selv har følt at de har ligget familien til byrde. "Alt blir bedre for alle hvis jeg blir borte". Dette er personer som er langt nede psykisk.

Når folk som står utenfor mener at dette MÅ og SKAL snakkes om, så tror jeg faktisk at dette først og fremst bunner i deres egen nysgjerrighet, og veldig lite annet.

At folk som har mistet noen som har stått dem nær på den måten velger å gå ut offentlig med det, tror jeg kan være en sorgbearbeiding, som med ham som nå gir ut en bok i kjølvannet av sin datters selvmord. Der er det ingen som har krevd det, han har valgt dette helt selv.

Gro Harlem Brundtland valgte også å være ganske åpen rundt sin sønns selvmord husker jeg, og antakelig var dette godt for henne i hennes sorgprosess.

[Gjest Gjest_Emmi_*]

Riktig det dere to siste skriver.

Da jeg var som lengst nede var heller aldri selvmord en utvei, selv om jeg ofte ønsket "å bare dø". Jeg ville ikke dø, jeg ville bare ikke ha det vondt mer. Heldigvis visste jeg at det var hjelp å få, og at ting ville bli bedre.

Og det ble de.

Jeg føler vel egentlig at man som skikkelig deprimert selv har et ansvar for å la de nærmeste få vite hvordan man har det. Ikke alle kan/vil forstå, men det er alltid noen som gjør det. Hvordan skal man få hjelp til å få det bedre dersom man bare holder kjeft?

Tell them please, how could they know

hurts inside, no scars to show

Det skrev Lene Marlin i sangen sin, Story.

-

Hvordan pårørende velger å taklke reaksjonen sin på, er jo opp til dem. At Ballo ønsket å skrive en bok er sikkert helt riktig for HAM. Og da ser jeg ikke noe galt i at han gjør det. Noen ønsker å være mer private, og det er også helt greit.

En ting til. Jeg er så lei av å lese om "mislykkede selvmordsforsøk". Det er da for faen ikke mislykket at man overlevde!

[Gjest Lykkeliky]

Jeg er også enig med Vera Vinge her, å si at selvmord er et modig valg og at man bare går over i en ny tilstand (eller hvordan det nå skal forstås) er absolutt ikke noe jeg ville sagt til noen med slike tanker. Og siden dette er et åpent forum, så er det umulig å vite om noen med slike tanker leser her inne.

Hvis noen hadde sagt til meg den gang jeg var langt nede at det er modig gjort å ta det valget, og at døden bare er en overgang til noe annet, så ville jeg vel neppe ha sittet her i dag!

Jeg har ikke sagt noe om at man er modig dersom man tar sitt eget liv, men at det er feil å si at det er feigt og en lettvint løsning. Det er en stor forskjell på det. En nær meg hadde problemer i mange år og valgte å gjøre det slutt, og jeg er ganske sikker på at han har det bedre der han er nå enn slik som han sleit. Vi som sitter igjen tenker selvsagt at kanskje vi kunne gjort noe mer, men han tok det valget og han er ingen feiging.

[Vera Vinge]

Jeg har ikke sagt noe om at man er modig dersom man tar sitt eget liv, men at det er feil å si at det er feigt og en lettvint løsning. Det er en stor forskjell på det. En nær meg hadde problemer i mange år og valgte å gjøre det slutt, og jeg er ganske sikker på at han har det bedre der han er nå enn slik som han sleit. Vi som sitter igjen tenker selvsagt at kanskje vi kunne gjort noe mer, men han tok det valget og han er ingen feiging.

Jeg sier heller ikke at det å begå selvmord er en lettvint løsning eller at de er feige. De har det veldig vanskelig, og da blir det for meg umulig å snakke om feigt og modig. Døden er én måte å slippe smerte på - det kommer man ikke unna. Å få god hjelp er en annen, hvor man til og med kan oppleve lykke med tiden (noe man knapt kan si at døden bringer, siden man ikke kan vite at man vil føle noe som helst etter det fatale). Noen ganger kan ikke omgivelsene gjøre mer enn de gjorde, og jeg syns ikke man skal klandre seg selv i ettertid. Men om man vet at noen sliter med selvmordstanker, syns jeg heller ikke man kan tenke at det er deres valg og at de ikke hadde noe annet alternativ (jeg sier ikke at du tenkte det - jeg snakker generelt). Man har alltid et annet alternativ.

Jeg kjenner en som forsøkte å ta livet sitt for en god del år siden. Selv om hun da forsøkte å skjule det, er hun selvfølgelig i dag sjeleglad for at noen grep inn, selv om hun ikke så andre alternativer da. At hun i en slik tilstand skulle ta så avgjørende og endelige valg for seg selv, føles helt feil for henne nå. Det må være rart å tenke på at det var så nære på at hun ikke fikk oppleve det gode livet hun har i dag.

[Gjest Peachbud]

Jeg mener det er feil å kalle det en feig handling.

Synes det blir urettferdig å dømme folk som har det så jævlig at de ikke ser noen annen utvei enn å ta livet sitt. Dersom en er psykisk syk, ser en kanskje ingen annen utvei.

[mysan]

Enig med Peachbud. Jeg tror det sitter ganske langt inne hos de fleste å faktisk ta livet sitt.

Jeg tenkte også tidligere at det var en feig handling, pga de etterlatte, men etter å ha lest litt mer om temaet, og hørt noen av argumentene til de som ønsker dette som løsning, så har jeg skiftet mening.

[punkyB]

Fant en veileder her for hvordan man skal omtale selvmord

http://presse.no/Spesial/Skjulte_artikler/...DS7V9hRzGXK.ips

Jeg skriver at jeg synes det er en feig handling å begå selvmord. Jeg skjønner jo at det IKKE er det - men det er jo også en reaksjon som en pårørende mest sannsynlig vil kunne oppleve. En irrasjonell sådan man vil vel føle at man kunne ha gjort mer for vedkommende feks.

Det jeg IKKE skjønner er at man 'hermer' etter andre som har tatt selvmord. Spesielt de tilfeller hvor mange tilsynelatende normale ungdommer tar selvmord en etter en. Den handlingen får jo ganske drastiske konsekvenser og den virker ikke å være helt gjennomtenkt. Men litt vanskelig å angre seg.

Skjer noe sånt så vil jo alle i samme område få det med seg - hjelper ikke da å ikke skrive om det - eller? Ønsker man å komme i avisen - selv om man mp begå selvmord for å gjøre det? Jeg skjønner liksom ikke helt poenget.

[Bønna]

Jeg tenkte også tidligere at det var en feig handling, pga de etterlatte, men etter å ha lest litt mer om temaet, og hørt noen av argumentene til de som ønsker dette som løsning, så har jeg skiftet mening.

Ja, det feige er egentlig å kreve at selvmordere, som har et så jævlig liv at de ikke ser noen utvei, skal fortsette å leve det jævlige livet så man selv slipper å takle de vonde følelsene.

Bare sånn for å presisere så er det ikke dermed sagt at jeg støtter selvmord, bare fordi jeg synes det er feigt å anse det som en feig handling.

[Gjest *smak*]

Det finnes da så mye vakkert i denne verden det gjelder bare å være åpen for det. Å ta livet sitt vil alltid være feil, uansett situasjon så kan livet alltid bli bedre. Dere som nærmest "forsvarer" dem som desverre har tatt livet sitt, har ikke forståelse for hvordan tanker kan endres til å bli positive igjen etter en krise.

Vel er det mye sykdom og forferdelse i verden, men alle kan trenes opp til å se de små positiv ting i tilværelsen som også er en del av livet.

[Bønna]

Vel er det mye sykdom og forferdelse i verden, men alle kan trenes opp til å se de små positiv ting i tilværelsen som også er en del av livet.

Jeg synes dette er et svar som eksemplifiserer uvitenheten rundt psykiske lidelser. Problemet til mennesker med psykiske lidelser, som ønsker å avslutte sitt eget liv, er at de ikke har denne positiviteten som driver normalt veltilpassede mennesker gjennom hverdagen.

Enten det eller så er de godt utstyrt med negative knagger, som normalt veltilpassede mennesker ikke har, og ikke trenger å forholde seg til. Med andre ord så er ikke denne positiviteten en del av deres liv, slik den er for normalt veltilpassede mennesker, og som de av en eller annen grunn enda ikke har funnet, bare fordi denne positiviteten er en del av livet til normalt veltilpassede mennesker.

Det er ikke akkurat slik at normalt veltilpassede mennesker er lært opp til å oppleve positiviteten som driver dem gjennom livet. I virkeligheten er det noe som bare er der. Du preiker som om dette dreier seg om å ta seg sammen. Men det avslører jo bare hvor lite du vet og hvor lite du forstår.

[Gjest Wolfmoon]

Trodde aldri i mitt liv jeg skulle skrive denne setningen; Jeg er helt enig med Bønna!

Det er ingen lettvinte løsninger for å bedre de depresjonene som ligger bak selvmordstanker/planer. Desverre er det mange innenfor helsevesenet også som tror dette er lett å endre, "det er jo bare å tenke positivt". Men det er det jo selvfølgelig ikke, hadde det vært så lett så hadde vi ikke hatt kø innenfor psykiatrien.

[Vera Vinge]

Trodde aldri i mitt liv jeg skulle skrive denne setningen; Jeg er helt enig med Bønna!

Ikke jeg heller, men her har han noen gode poeng.

[Bønna]

Trodde aldri i mitt liv jeg skulle skrive denne setningen; Jeg er helt enig med Bønna!

Ikke jeg heller, men her har han noen gode poeng.

Av og til, tror jeg at jeg at jeg er den eneste i hele verden som virkelig skjønner, hva Jokke mener når han synger i kjøleskapet hjemme er det øl.

[Gjest Gjest_Tinka_*]

Selvmord kan da være så mye. Hvorfor er det sånn at jo lengre tid man bruker på å ta livet av seg, jo mer akseptert er det?

Ut fra et humant synspunkt burde det vært mer akseptert å stikke en pistol i munnen enn å kjøre i seg alle slags gifter i årevis, bli sykere og sykere mens man lider!

Mye dobbelmoral ute og går syns jeg!