Gå til innhold

To skal bli tre


RoadQueen

Anbefalte innlegg

Jeg prøver meg som dagbokskriver i tiden framover – mens vi venter på at to skal bli tre. Dagbok har alltid vært en sånn sporadisk og tidsbegrenset ting for meg – men vi får se hvor inspirert jeg blir til å følge opp.

Vi giftet oss i begynnelsen av Mai og er nå klare for å lage familie. Dette har vi tenkt godt gjennom og diskutert, og vi gleder oss veldig begge to og håper at vi får det til, det er jo ingen selvfølge. Siste pillen ble fortært 11 Mai, sluttet brått på slutten av et brett – det ble så mye kluss med ferie og reise om natten og mannen sa ”Gi f.. da vel! Vi skal jo lage barn” Meningen var å fullføre det brettet.

Skremmende nok så er da dette vårt første ordentlige forsøk. Selv om vi har pratet mye om dette så slår brått angsten inn i korte øyeblikk – hva i all verden er det nå vi begir oss ut på!!! Tør vi dette – er dette noe for oss? I neste øyeblikk er tanken på at vi ikke får noe barn vel så skremmende.

Så – jeg har begynt å spise folsyre i tillegg til omega-tabletter og multivitaminer som jeg har gumlet til daglig i årevis. Røyken er kuttet – frem til vi eventuelt venter på å bli foreldre er nok ikke staheten større enn at jeg nok kommer til å være fest- og selskapsrøyker, tror jeg – vi får se. Ellers har jeg tenkt å leve som normalt.

Innsatsen denne måneden er det ikke noe å utsette på – nå gjenstår det å vente og se om det har gitt resultater…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Lykke til!!!!!

Krysser fingrene for at du får dine to blå fort (for det er ikke alltid like gøy å drive på i månedsvis - det vet jeg litt om selv).

Klem fra (28+2)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for hilsenen.

Nå er det 3 1/2 uke siden pilleslutt. Veldig spent - sikkert også siden dette er første forsøk. Mannen er helt sikker på at vi får full klaff på første forsøk, ikke den minste tvil på ham.

Har vært på nettet og lest om hva som er sunt og ikke, første symptomer og denslags - bare jeg nå ikke går hen og innbiller meg en hel masse :lol:

Har i alle fall kuttet ned på kaffeforbruket, i tilfelle. Det var sikkert usunt høyt - spesielt i hektiske jobbperioder. Prøver også å spise sunnere - mer frukt og grønt enn jeg vanligvis får i meg.

Den som venter på noe godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Spennende dager for dere nå :) Leste gjennom dagboken din, litt morsomt å følge en som er sånn ca der vi er..

Når har du tenkt å teste? Jeg vet ikke helt - tok ut hormonspiral 23. mai, men vet ikke hvordan syklusen egentlig er..

Håper vi får det til fort begge to (eh, fire :blunke: )

Ha en fortsatt fin kveld! :vinke:

- Tuneland -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øyeblikket er jeg på jobbreise - og jeg har ikke lyst til å teste uten at mannen er i nærheten. Nå ble ikke det aktuelt denne gangen siden jeg fikk mensen i dag. Har kjent litt murring i magen siste to - tre dagene, våknet i natt med smerter og hadde vansker for å sovne igjen, hetetokter og småkvalm. Jeg hadde glemt hvordan det var - p- pillene har dempet mye av mensplagene. Og så godtesyk som jeg har vært dagene før jeg fikk mensen; desperat på jakt etter sjokolade - det har jeg ikke opplevd før, og på jobbreise i "middle of nowhere" med begrenset tilgang på favorittsjokoladene ble det jo en minikrise. Spiste tom Bounty - som ligger veeeeldig langt nede på rankinglisten.

Skuffet er jeg i dag, selvfølgelig - spesielt siden mannen har vært så sikker på full klaff. Har ikke fått snakket med ham i dag da han ikke er tilgjengelig på telefonen. Men vi gir oss ikke, og håper vi får det til neste gang. Får i alle fall sjanse til å finne ut av syklus, samt å leve opp til alle gode forsetter og råd mtp kosthold, røyk, alkohol osb osb.

Lykke til til deg og din også Tuneland, håper på full klaff for oss snart :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Lite action i dagboken – prøvingen har ikke gitt resultater enda og da begrenser innleggene seg selv, synes jeg. Men vi holder på – gir oss ikke og prøver å ikke tenke så hardt over ønsket men leve som normalt. Plutselig en dag er det forhåpentligvis vår tur til å bli foreldre.

Røykekuttet gikk skeis – kom dårlig ut nå i sommer med et par utekvelder og dermed var det i full gang. Nå er det kutt igjen – får se hvor lenge det holder… Det der med festrøyk er ikke lett – dvs det er lett å ta videre.

Sommeren er uansett en herlig tid - har fått fram igjen godklumpen - motorsykkelen min. Den ble sørgelig nok alvorlig nedprioritert i våres under og etter bryllupet. Jeg har fått meg noen herlige befriende dagsturer. Og beklagelig nok så er det så deilig å sige ned på en benk på en rasteplass, tenne en røyk, skue utover naturen og filosofere.... Må da gå an å leve og tenke uten røyk???

Fiskedillaen er i ferd med å komme tilbake. I år blir det ingen kystfisketur, men fjellvannene er inspisert og prøvefisket. Og de virker i år også. Juhuuu!! Inspirert av siste turs fangst måtte jeg på sporten og investere i flere ørretsluker.

Har fått golfdilla også. Nå blir det grønt kort kurs. Jaktprøven er unnagjort og avgiften betalt så nå er det bare å vente på høsten og hjortejakten.

Har jeg tid til barn jeg da? Jo det har jeg definitivt - kun en prioriteringssak og inntil videre er det fritiden min jeg prioriterer og fyller opp. Forhåpentligvis blir det mindre av den med tiden :kgblunk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Annonse

Nå har jeg vært på jobbreise en drøy uke - og ikke røykt på nesten to uker. Reiser hjem til helgen og da bærer det rett avgårde på tur - familietreff med festlig middag. Åssen går det med røykinga da??? Vi får vel se. Helgen etter er det også tur - da skal en større vennegjeng samles i trivelig lag - hageselskap med grilling og kos.

Jeg har så lyst på fisketur at jeg holder på å dø - men det blir nok en stund til - siden de to førstkommende helgene er reservert...

Mannen har stelt hjemme og har hatt en krise med oppvaskmaskinen; den dro til hvitevarehimmelen. Mens han rastløst venter på å få en ny i hus sliter han med å få bestikket til å rekke - oppvaskbørsten er nær ved fienden...

Gleder meg til å komme hjem nå altså - de er traumatiske disse jobbreisene midtsommers - når det er så mye gøy å finne på hjemme. Som min far alltid sa; "skulle vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat lest gjennom dagboken din :hoho:

Ser deg for meg jeg.... Tenker på om du kan tenke uten røyk??? :ler:

Du klarer nok det skal du se. Det er bare litt uvant i starten.

Uansett ønsker jeg dere lykke til med prøvingen. Kan jo være morsomt å prøve litt også da :ler:

Klem fra Wit 25+1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dolphina

Hei!

Hvordan har du tid til alt du driver med?

Blir imponert jeg...

Ville bare ønske dere lykke til med prøvingen!

Og god sommer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En klok mann din far! :briller:

Har du lyst på kystfisketur kan du komme hit en tur :wink:

Lykke til med prøving og røykeslutt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for koselige hilsener alle sammen!

Nå er jeg nesten på vei hjem etter endt jobbreise - det er snakk om timer - Juhuu! Litt stress å komme hjem i kveld for å suse videre på ny tur i morgen - men det er heldigvis ikke jobb, men familiefest og det skal bli så moro. Håper jeg.

I dag har jeg tatt meg en røyk. En eneste ussel illeluktende ekkel røyk. Godt var det også. Det var en sånn "reise hjem og ferdig med stresset"-røyk. Lam unnskyldning men slik ble det.

Mannen sitter og venter på det nye oppvaskvidunderet - etter noen dagers intens tråling etter en bra kombinasjon av forholdene kvalitet og pris får han kjørt hjem et vidunder av en maskin i dag. Oppvasken som stod i den gamle har han stablet pent på benken visstnok mens han de siste dagene kun har levd med en smørekniv - i påvente av å få ta i bruk den nye og dermed få såpass mye ren oppvask at han kan ta i affære med noen kulinariske kreasjoner som krever mer enn brødkniv... Godt jeg ikke var hjemme da den konket - jeg vet nemlig hvem som hadde vasket opp fordi hun nektet å leve på brødskiver i tre dager. Mannfolk :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Enda er det ikke blitt noe resultat av prøvingen - men vi holder på :sjarmor:

Jeg nyter sommeren jeg nå - vi har vært på helgeturer og kost oss med slekt og gode venner - kjempetrivelig!!! Fisketur har jeg fått klemt inn i programmet også. Ikke at det heller har gitt så mye resultater - men har da fått fersk ørret til kvelds. Det er snadder det! Det er snadder å fiske også - med kaffe på termos og sjokolade i sekken.

Og så var det denne røykingen da.... Sukk. Jeg røykte noe alvorlig på helgeturene. Litt å drikke, god mat og gode venner. Og så røyker mannen - i bilen også - da blir jeg så irritert at jeg tar meg en røyk jeg også. Nå har jeg trappet ned - om driver og motiverer meg for å slutte. Trenger bedre kondis til jakten kjenner jeg - høres ut som en hval - på høyfjellet på fisketur..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Neida, vi har ikke fått til noe enda. Hmmf. Prøver å ikke tenke så veldig på det, slappe av og håper at vi får klaff snart.

Nå skal jeg slutte å røyke. Har bestemt meg, men klarer jeg å være sta nok?

Høsten er her, har vært på mange fjellfisketurer og fanget en del søndagsmiddager som ligger og venter i fryseren. Desserten er også sikret; har multesyltetøy så det holder i vinter. Skal ut og fange noen tyttebær å ha til vinteren også. Sammen med selvskutt hjort håper jeg... Jeg skulle ha vært og plukket kantareller også men det rakk jeg ikke før jeg dro på jobbreise - forhåpentligvis er det noen igjen når jeg kommer hjem igjen.

Jeg har tatt grøntkortteorien og bestått den prøven, nå skal det øves golfsving til den store gullmedaljen for målet er å spille opp til grønt kort i løpet av høsten før golfbanen stenger, og dette innimellom hjortejakt og bærplukking.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei, RoadQueen!

Vil bare ønske lykke til med røykeslutt!

Lillen klarte det!

Skulle ønske jeg kunne skrive at det har gitt meg raske resultater på graviditetsfronten, men det kommer vi tilbake til senere...

Håper du klarer det, og at det gir resulteter. Flott motivasjon å ville bli gravid, er det ihvertfall...

Lillen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker. Håper selvfølgelig at det bidrar til at vi får full klaff snart. Nå har jeg også sagt til mannen at han ikke får røyke når vi kjører bil. Jeg røyker ikke i min bil, han røyker i sin og det er den vi vanligvis bruker på tur. Nå skal vi også kjøpe oss en felles og moderne bil til vinter- og turbruk - og forhåpentligvis familiebruk, og klausulen for godkjenning av dette innkjøpet var som følger; ingen røyking i denne bilen. Og det var greit sa han. Så nå må jeg bare slutte, og oppfordre mannen noe alvorlig til å følge etter.

Denne uken har jeg truffet igjen en del kolleger jeg ikke har sett siden før vi giftet oss, og en av de kommer med en masse bemerkninger om ikke jeg nå er gravid, om jeg snart skal handle barnevogn osv. Akkurat dette synes jeg ikke noe om, selv om det ikke er vondt ment fra vedkommende. At vi prøver å få barn har ikke han noe med, hva han heller ikke vet er om at vi i det hele tatt kan få barn - det vet vi jo ikke selv engang - uansett et tilfelle hvor akkurat slike kommentarer er heller upassende. Har forsøkt å sette ham litt tilbake på kommentarfronten uten å være stygg og avvisende i munnbruken - heller det enn å forklare hva jeg synes om kommentarene og få en masse spekulasjoner på den reaksjonen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 år senere...

Neimen, sjå der - dagboki mi. Det var lenge sida, phuuui (blåse vekk støvet).

Det gjekk trått å skriva når ikkje det var so mykje so skjedde, eg prøver igjen eg, for no har eg meir å skriva om. Juhuuu!!!

Den 22 juli testa eg positivt, eg trudde knapt det eg såg, og so vart eg so glad og samtidig so redd, eller spent er meir beskrivande, at eg skolv. No har det hendt det eg og mannen har ønskt oss so lenge - men - torer me detta?

For det gjekk lenge, over eit år utan resultat. I fjor haust var dog prøvingen nesten under lavmål i eit par månader då me hadde store konfliktar i heimen. Eg var byrja å tenka på utredning, finna ut om det var noko gale med ein av oss før både alder og biologisk klokka tikka for langt - men først ville me nyta sommar og fri. So smått byrja eg å kjenna at mensen var på veg, murrande smerter i magen, litt uvel og uopplagt. Dette varde i fleire dagar og ingen mens kom, og so slo det meg brått - tenk om!!! Me var stad og handla test og jammen fekk me to blå strekar. Glad og spent som sagt, eg hadde jo ikkje klart å slutta å røyka då dette inntraff, så det første eg gjorde etter å ha konstatert positiv test var å ta meg ein blås for å roa meg ned... Neste dag tok eg ein røyk om morgonen, og det vart den aller siste. Mannen tok heile nyhenda med stoisk ro og nesten litt tvilande - som om han ikkje leit på at testen var rett. Men etter nokre dagar gjekk det meir opp for han og, kanskje i takt med at hormonane byrja å virka inn på humør og lynne?

Ein tur til legen nokre veker seinare bekrefta testen - me venta barn, termin 31 Mars 2005.

Formen har vore bra - noko kvalm dei første månadane men til å leva med likavel. Litt trøytt, nærtakande og ustabil i humøret. Det kunde ha vore verre, trøstar eg mannen når han tykkjer eg er urimeleg - eg kunde ha vore irasjonell heile tiden og ikkje berre ein gong i blant. Kaffi smakte plutseleg ikkje lenger, greit nok det, det er jo heller ikkje bra med for mykje kaffe. Men når det brått ein dag smakte hy å eta kaviar vart eg skuffa - favorittpålegget mitt - sunt og allting! Søren og....

I veke 12 var eg til jordmor for første gong. Dama er kjempekoseleg, men det første ho opdaga var at eg hadde urinvegsinfeksjon, so då bar det rett på antibiotika i ei veke. Mannen var med til denne timen han og, og jordmora fann hjertelyden til småttet - wow!!!! Heilt uverkeleg at eit lite menneske bur i meg og lever! Eg meinar - eg merkar so lite til graviditeten at det nesten går an å gløyma at eg er gravid.

I skrivande stund er eg 15 +5, veit eg. Kvalmen er borte, eg er framleis noko trøytt. Blir lett sleten tykkjer eg. Dongeribuksene er vekkgøymde, det gjekk ikkje lenge før dei vart ukomfortable å ha på seg. No soknar eg inst i klesskåpet etter rommelege bukser, helst i strechstoff. Men me gledar oss enormt til å bli familie, og familien ellers gler seg med oss. Eg er og so smått byrja å handla inn eit klesplagg her og eit klesplagg der når eg er på utanbygdsturar. Det er jo so artig å mysa på alle dei gode fine barnekleda, og jøje kor liten småtten er når han er ny, men på den andre sida, sikkert stor nok når han skal ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Nokon morgonfugl har eg aldri vore, men eg er so ekstremt trøytt om morgonen... Enda eg legg meg tidleg og allting. Eg ser til og med mitt snitt til å ta ein liten høneblund i lunsjpausen. Trudde detta og skulle avta no etter kvert. Ellers er formen fin, dei fleste plagene er heilt vekke, slit litt med hovudverk enkelte dagar, og tett nase.

På jobben er det enno berre nokon få som veit noko, lurer på kor lenge det går før ryktene spring lause - egentleg er det rart dei ikkje gjer det enno. Eg ser ingen grunn til å gå og informera alle om detta, det er då kolleger og ikkje nære venner. Det går vel ikkje so veldig lenge før det synes godt heller. Eg er ellers irritert på leiinga mi, jobben er slek at etter 7 månader får eg ikkje fortsette i min daglege jobb, det klarar dei å fortelja meg men ingen kan gje meg informasjon om kva som skjer etterpå, om eg vert omplassert eller sendt heim. Det svaret eg får er at eg kan gå og spørja kolleger som har vore gravide. Det tykte eg var uhøyrt - dei har da ikkje noko ansvar for å informera meg - eller ta avgjersler for meg. No er bedriftshelsetenesta noko involvert, men om ikkje dei og leiinga mi kan gje meg svar kjem eg til å ta saka heilt til toppsjefen. Ikkje kødd med meg og hormonane mine :ler:

Mannen er i full gang med å leita fram ein nyare og betre familiebil. Den me har er ikkje heilt til å lita på. Eg er ikkje so kravstor når det gjeld bilen - men ønsker meg ein rommeleg familiebil, gjerne stasjonsvogn. Klimaanlegg vert naudsynt med små barn tykkjer eg, automat hadde vore fint men slett ikkje naudsynt. So han har fått nærast frie tøyler innanfor ei økonomisk ramme - og eg har fått ansvaret for å handla barnevogn - med frie tøylar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj oj, eg trur eg kjende livstegn frå knøttet i går kveld. Har lege og kjent etter om kvelden når eg har lagt meg dei siste kveldane, og i går var det so anleis enn tarmfunksjonar - meir som eit knuff innefrå. Ko spennadne og ko moro!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No har eg omsider funne ut kva arbeidsplassen min gjer med meg etter 7. månad - dei gjev meg permisjon fram til svangerskapspermisjonen startar sidan dei ikkje kan omplassera meg. Men eg laut sjølv ringa personalavdelinga for å få svar. Min næraste overordna med personalansvar hadde lova å finna ut av detta for meg, men det skjedde jo aldri noko. Når eg vart lei av å venta ringde eg sjølv og etterpå spurde eg sjefen om han hadde ringt. Då vart han noko spak - men det samma skjer neste gong og tenker eg. So eg sa det eg, at han måtte ikkje lova noko viktigt ovanfor einkvan og so ikkje holda det - det var dårlege eigenskapar hjå min ledar tykte eg.

Trur knøttet veks noko kaldigt no - eg er heilt stram i bukskinnet. Eg har ikkje kjent meir livstegn heller, men eg kjenner etter kvar kveld. Plutseleg går det opp for meg at det er eit barn i magen min, og eg gledar meg slek over det, og til å bli mor og bli familie; og so går eg rundt med eit stort glis. Eg undrast på om eg kan ha forstrekt ein magemuskel, merka det i dag tidleg då eg skulle setta meg opp i sengi for å slå av klokka, då var det ilt på eine sida når eg prøvde å setta meg opp. Laut velta meg rundt og reisa meg opp.

I morgon reiser eg heim frå jobb. 14 dagar går utruleg fort, men jammen skal det bli godt å komma heim og ha fri heile dagane og få sova lenge om morgonen! Mest truleg blir det ein weekend tur på mannen og meg, og muligens bror min og kona blir med og. Eg hadde nokon dagar gått og tenkt at kanskje me skulle hiva oss på ein liten tur no på hausten medan formen var fin og me enno var berre to. Men eg gløymde å sei det til mannen når eg snakka med han i telefonen. So plutselig ein dag foreslår han det samma som eg har gløymt å foreslå - weekendtur! Kosa oss med ein betre midda med vin, alkohofri for meg sjølvsagt, og handla litt til jul og baby. Jau det skal bli artig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Deileg å vera heima att, sova lenge om morgonen, det vil sei - eg vaknar tidleg likavel, men klokka ringer ikkje og eg må ikkje stå opp men kan ligga og dra meg så lenge eg vil.

Mannen har vore misunneleg på meg som har handla barneklede så smått når eg har vore på tur. Laurdag var me begge på handletur og mannen fekk endeleg kjøpa noko til knøttet han og. I blått med bil på... Trur nok han ønskar seg ein motorinteressert son ja.

Eg var hjå jordmor i dag og alt er berre bra, hjertelyden er alltid fascinerande å høyra. I dag høyrde ho lyd med jordmorstetoskopet sitt og, ikkje berre med dopplerinstrumentet.

Til helgi reiser me på weekwnd - til england. Det skal bli fint å komma vekk litt - sjølv om eg nett er komen heim. rtig å reisa vekk og oppleva noko, sjå andre folk og stader. Gledar meg, eg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...