Tid for meg selv

[Karry]

Det kan nok bedre på situasjonen - men forutsetter at begge ønsket seg det familielivet de havnet opp i. Mannen min fikk ikke være med på beslutningen "vi skal ha barn" med sin eks-samboer. Da hjalp en ølkveld i måneden lite på lykken. Han følte at han ofret seg selv de resterende 29 dagene i måneden - mistet seg selv og sitt liv rett og slett. Nå- med ungene på andre siden av landet- har han fått seg selv tilbake 100%: istedetfor en kveld i måneden....

Oj. Som forlatt av egen far kjenner jeg at jeg koker litt over det du skriver??? så lenge man ikke bruker prevensjon så har man da virkelig ikke gjort noe for å unngå å havne i situasjonen heller? Dette leser jeg mer som uansvarlig og rømme fra det ansvaret man har pådratt seg mer enn å skaffe seg litt alenetid. Det er i allefall en god beslutning at dere ikke har valgt å få barn da.

[Gjest Gjest]

Mye interessant lesning her! Jeg vil anbefale boka "Bitterfitte" til alle dere kvinner med og uten barn( spesielt dere med)

[Karry]

Mye interessant lesning her! Jeg vil anbefale boka "Bitterfitte" til alle dere kvinner med og uten barn( spesielt dere med)

Du verden! Høres ut som en komplett uinteressant bok skrevet av en bittergubbe

[Sjefs-snipa]

Oj. Som forlatt av egen far kjenner jeg at jeg koker litt over det du skriver??? så lenge man ikke bruker prevensjon så har man da virkelig ikke gjort noe for å unngå å havne i situasjonen heller? Dette leser jeg mer som uansvarlig og rømme fra det ansvaret man har pådratt seg mer enn å skaffe seg litt alenetid. Det er i allefall en god beslutning at dere ikke har valgt å få barn da.

Han trodde kvinnen brukte p-piller. Hun løy... = lurt

[Karry]

Han trodde kvinnen brukte p-piller. Hun løy... = lurt

Enig, det er skikkelig dårlig gjort.

[Vera Vinge]

Han trodde kvinnen brukte p-piller. Hun løy... = lurt

Det er et enormt svik. Men barnet kan ikke noe for det, så det unnskylder ikke en eventuell ansvarsfraskrivelse (jeg snakker generelt, jeg vet ikke hva som har skjedd i ditt tilfelle).

[Gjest Gjest]

Du verden! Høres ut som en komplett uinteressant bok skrevet av en bittergubbe

Nei da, det er en bok skrevet av Maria Sveland, en svensk feminist. Tror nok en del kvinner kan kjenne seg igjen i boka

[løve70]

Han trodde kvinnen brukte p-piller. Hun løy... = lurt

Og han lot seg lure 3 ganger?? Ja,ja

[Sjefs-snipa]

Og han lot seg lure 3 ganger?? Ja,ja

Første gang

[lille katt]

Det må hun gjerne gjøre- men hun må godta at hun bli oppfattet som mindre feminin av det. Akkurat som menn som duller med babyer og tøfler rundt med husarbeid hele dagen- blir oppfattet som mindre maskuline.

Fint om du spesifiserer: blir oppfattet av meg som mindre maskuline. Disse generaliseringene dine blir lett litt flåsete.

Det kan nok bedre på situasjonen - men forutsetter at begge ønsket seg det familielivet de havnet opp i. Mannen min fikk ikke være med på beslutningen "vi skal ha barn" med sin eks-samboer. Da hjalp en ølkveld i måneden lite på lykken. Han følte at han ofret seg selv de resterende 29 dagene i måneden - mistet seg selv og sitt liv rett og slett. Nå- med ungene på andre siden av landet- har han fått seg selv tilbake 100%: istedetfor en kveld i måneden....

Og du mener fortsatt at disse stakkars barna har følt seg elsket? Åh ja - han betalte jo språkkursene deres.... stemmer....

Og han lot seg lure 3 ganger?? Ja,ja

[Gjest Gjest]

Jeg synes det er usexy med menn som er kvinne-aktig oppslukt i barn.. Særlig i jentebabyer. Hva har en mann på 45 år tilfelles med en jente i tenårene f.eks?? Veldig lite å snakke om kan jeg tenke meg. Babyer er heller ikke en veldig Mannlig (med stor M) syssel... Nok en gang: typisk oppgave for mor/kvinner.

Hvorfor skal alt være så sexy? Du som påstår at du er så moden burde da vite bedre - at livet handler om mer enn å fremstå som sexy.

Hørt om hobbyer? Mange hobbyer kan deles enten man er 15 eller 50.

Jeg føler meg selv elsket av min far- selv om han aldri kom i nærheten av å skifte bleier på meg i sin tid. Vi har et fantastisk forhold nå som jeg er voksen. Det er lettere for ham å forholde seg til meg nå som jeg er "moden nok til å føre en samtale om annet enn skolevenniner, sminke og fest" - og jeg synes det er lettere å forholde meg til ham nå som jeg vet hva menn interesserer seg for. Vi går bla mye på fjellet sammen - og jeg har ved flere anledninger tatt ham med for å se favorittfotballaget spille på hjemmbane i Italia.

Man trenger ikke være voksen selv for å ha god kontakt med voksne. Nok en gang handler det om å ha noe til felles.

Tillært eller medfødt? Menn er sterkere, kvinner mer emosjonelle. Det ligger i genene- og opp gjennom hele historien har rollefordelingen vært likere det jeg beskriver enn det som er "in" nå. 10.000 år med historie + genetiske forskjeller teller ganske mye synes nå jeg.

Her er antakeligvis jeg rimelig heldig. Jeg tjente nok til å livberge meg selv for resten av livet mens jeg jobbet i utlandet. I tillegg har bedriften til mannen min gjort det rimelig bra opp gjennom årene. Økonomien i det hele er derfor ikke en beslutningsfaktor vi har trengt å forholde oss til.

Du baserer deg kun på generaliseringer, tillegger folk egenskaper basert på kjønnet deres og skjønner tydeligvis ikke at vi lever i en nyansert verden full av variasjoner. Hvis du hadde begynt å se personligheten til folk istedet, ville nok hele virkelighetssynet ditt fått seg en støkk.

[Gjest Gjest]

1. Mannen min har barn fra ett tidligere ekteskap- og han er selvsagt glad i dem. Men- ikke på den "kvinne-aktige" måten som jeg synes er usjarmerende og lite mandig.

Har det streifet deg at han kanskje bagatelliserer forholdet til sine barn litt, spesielt når han vet hva slags holdninger du har. Du som vet så mye om menns og kvinners egenskaper vet vel at dette er vanlig når man treffer en ny? Hvem er det som forresten går rundt og sier at de ble lurt til å få barn etter at barna er født?

[Sjefs-snipa]

Har det streifet deg at han kanskje bagatelliserer forholdet til sine barn litt, spesielt når han vet hva slags holdninger du har. Du som vet så mye om menns og kvinners egenskaper vet vel at dette er vanlig når man treffer en ny? Hvem er det som forresten går rundt og sier at de ble lurt til å få barn etter at barna er født?

Vel, han forteller det til meg (som sine nye kone- og kjæreste gjennom de 10 siste årene) for å være eh...- ærlig (!) Ganske flott egenskap.

Har jo også sett (med egne øyne) hvilket forhold han har til sine barn gjennom alle disse årene - så det kan vel ikke kalles en bagatellisering.

[Sjefs-snipa]

Hvorfor skal alt være så sexy? Du som påstår at du er så moden burde da vite bedre - at livet handler om mer enn å fremstå som sexy.

Hørt om hobbyer? Mange hobbyer kan deles enten man er 15 eller 50.

Man trenger ikke være voksen selv for å ha god kontakt med voksne. Nok en gang handler det om å ha noe til felles.

Klar det handler om å ha noe til felles- det er jo nettopp det som er poenget mitt. En maskulin mann på 45- har ikke så mange felles interesser med en jentebaby. I noen få tilfeller kan han kanskje dele noen med en 15-åring: ja.. - men tror ikke det er tilfellet ofte med ei tenåringsjente.

For meg handler livt om kjærlighet. Lidenskap/det å fremstå som sexy/tiltrekkende- er en viktig del av kjærligheten. Ikke alt- på langt nær - men en viktig del for å holde forelskelsen og forholdet i live. Vi er like forelsket i hverandre etter over 10 år - og jeg skal gjøre mitt for at vi skal fortsette å være det de neste 10. Er glad vi ikke er et slikt par der den lidenskapelige forelskelsen legger seg etter et par år med samliv.

[Sjefs-snipa]

Og du mener fortsatt at disse stakkars barna har følt seg elsket?

Ja- det ligger i begrepet "han ofret" seg. Hadde han ikke "ofret" seg- ville de neppe følt seg elsket. Men- han gjorde det: for deres del. Tro meg: i dette tilfellet var det ikke barna som led (!)

[Sjefs-snipa]

Første gang

Første gang hun ble gravid ble han lurt. Preget av en enorm ansvarsfølelse som denne mannen er - bestemte han seg da for å forsøke å få til et forhold med denne kvinnen. Han ville jo så inderlig at barnet skulle vokse opp med en mor og en far.

Så- han innledet et forhold til henne. Flyttet sammen. Prøvde i det lengste. Så gav han opp- han innså at han ikke kom til å elske denne kvinnen. Likevel holdt han sammen med henne- for barnets skyld. Gav på sett og vis opp sitt eget liv- og jakten på kjærligheten: nettop for barna.

Selvsagt kan en fra utsiden si at det da var dumt av han å få flere barn (jeg synes også det). Men, han var knekt. Hun ønsket flere- og siden han uansett var "fanget" gikk han med på å få flere. Så slapp han ihvertfall maset fra samboeren han ikke elsket.

Det er en vanvittig trist historie. Men jeg tror sikkert det er flere menn som havner i slike umulige situasjoner. Mangler man styrken fra seg selv og omverdnen- er det lett å bare resignere.

[Deidre]

Det er så trist å lese at så mange føler at de "ofrer seg" for barna, og at "livet er på vent" mens barna trenger dem. Vel, jeg kjenner igjen tankegangen fra da jeg selv svevet i den villfarelse at det viktigste i livet var å pleie mitt ego fremfor å vie min tid og oppmerksomhet til det viktigste og mest vidunderlige i livet mitt: min lille datter.

Jeg tror mye av grunnen til at både kvinner og menn føler at de "mister seg selv" er at de fokuserer feil i livet sitt. For meg betyr ikke det å tilbringe tid med barna at jeg ofrer meg på noe vis. Jeg har bare lært meg å endre fokus. Barna tilfører livet mitt så enormt mye, og jeg lever i nuet og nyter dem. Om noen år er det over, og den tiden går så altfor fort

Jeg synes flere burde gå i seg selv og forsøke å sortere ut hva som tross alt er det viktigste i livet. Forsøk å ta det litt roligere i hverdagen, nyt øyeblikkene, slå av TV, la internett og aviser være. Vær fri, og vær sammen med familien og lær å nyte det for alt det er verdt

[Karry]

Det er så trist å lese at så mange føler at de "ofrer seg" for barna, og at "livet er på vent" mens barna trenger dem. Vel, jeg kjenner igjen tankegangen fra da jeg selv svevet i den villfarelse at det viktigste i livet var å pleie mitt ego fremfor å vie min tid og oppmerksomhet til det viktigste og mest vidunderlige i livet mitt: min lille datter.

Jeg tror mye av grunnen til at både kvinner og menn føler at de "mister seg selv" er at de fokuserer feil i livet sitt. For meg betyr ikke det å tilbringe tid med barna at jeg ofrer meg på noe vis. Jeg har bare lært meg å endre fokus. Barna tilfører livet mitt så enormt mye, og jeg lever i nuet og nyter dem. Om noen år er det over, og den tiden går så altfor fort

Jeg synes flere burde gå i seg selv og forsøke å sortere ut hva som tross alt er det viktigste i livet. Forsøk å ta det litt roligere i hverdagen, nyt øyeblikkene, slå av TV, la internett og aviser være. Vær fri, og vær sammen med familien og lær å nyte det for alt det er verdt

Hmm. Til ettertanke. Du har nok rett i mye her altså:-).

Men jeg føler ikke at jeg ofrer altså. Iallfall tenker jeg ikke sånn på det. Skulle ikke byttet, absolutt ikke. Og jeg ser helt klart hvor lite kult det er for single venninner som nærmer seg 35 og som virkelig ønsker seg mann og barn. Men jeg konstaterer at det innimellom er litt deilig å bare være meg:-)

[Gjest Gjest]

Det er så trist å lese at så mange føler at de "ofrer seg" for barna, og at "livet er på vent" mens barna trenger dem. Vel, jeg kjenner igjen tankegangen fra da jeg selv svevet i den villfarelse at det viktigste i livet var å pleie mitt ego fremfor å vie min tid og oppmerksomhet til det viktigste og mest vidunderlige i livet mitt: min lille datter.

Jeg tror mye av grunnen til at både kvinner og menn føler at de "mister seg selv" er at de fokuserer feil i livet sitt. For meg betyr ikke det å tilbringe tid med barna at jeg ofrer meg på noe vis. Jeg har bare lært meg å endre fokus. Barna tilfører livet mitt så enormt mye, og jeg lever i nuet og nyter dem. Om noen år er det over, og den tiden går så altfor fort

Jeg synes flere burde gå i seg selv og forsøke å sortere ut hva som tross alt er det viktigste i livet. Forsøk å ta det litt roligere i hverdagen, nyt øyeblikkene, slå av TV, la internett og aviser være. Vær fri, og vær sammen med familien og lær å nyte det for alt det er verdt

Det er fint at du nyter å være mamma. Men det er ikke for alle at det å være mamma er den ultimate rollen. Livet er så mye mer enn bare barna. Barn er det viktigste i livet for foreldrene men jeg synes ingen skal skamme seg av å innrømme at familien ikke dekker alle behov, for eksempel intellektuelle og sosiale.

[Gjest Gjest]

Så- han innledet et forhold til henne. Flyttet sammen. Prøvde i det lengste. Så gav han opp- han innså at han ikke kom til å elske denne kvinnen. Likevel holdt han sammen med henne- for barnets skyld. Gav på sett og vis opp sitt eget liv- og jakten på kjærligheten: nettop for barna.

Selvsagt kan en fra utsiden si at det da var dumt av han å få flere barn (jeg synes også det). Men, han var knekt. Hun ønsket flere- og siden han uansett var "fanget" gikk han med på å få flere. Så slapp han ihvertfall maset fra samboeren han ikke elsket.

Han traff ikke tilfeldigvis deg mens han var sammen med henne?