Tid for meg selv

[Gjest Caya]

Jeg er uenig i veldig mye av det "Sjef-snipa" sier, men jeg er faktisk veldig enig i at de som mener jobben er det viktigste i livet bør ikke ha barn!

Jobben skal ikke være det viktigste i livet for de som har barn, uansett hvilken jobb de har.

Nå sa jeg ikke noe om hvorvidt disse skal ha barn eller ikke. Bare at de finnes.

[Sjefs-snipa]

Jeg er uenig i veldig mye av det "Sjef-snipa" sier, men jeg er faktisk veldig enig i at de som mener jobben er det viktigste i livet bør ikke ha barn!

Jobben skal ikke være det viktigste i livet for de som har barn, uansett hvilken jobb de har.

... det samme må en kunne si om ekteskap: en bør ikke gifte seg om man prioriterer jobben over partneren... (men igjen: jeg tror ikke en eneste sjel som har opplevd ekte kjærlighet vil si at jobb er viktigere enn det)

[Gjest Lily1]

Nå sa jeg ikke noe om hvorvidt disse skal ha barn eller ikke. Bare at de finnes.

Siden dette er forumet for barn og familie, og siden trådstarter snakket om hvor deilig det er å ha barnefri og pause fra hverdagens stress og mas tok jeg egentlig det for gitt at det her var snakk om mennesker med barn... :klø:

[Vera Vinge]

Igjen- jeg er ikke psykolog og kan ikke gjenfortelle 100%. Men- essensen var den jeg forsøkte å beskrive: Mor er viktigst. De først 2-3 leveårene er viktigst.

Min personlige tolkning av dette: I følge disse forskerne tenker man seg at de første 2-3 leveårene er viktige for et barns videre utvikling. At det opplever trygghet osv. Mor blir dermed viktig for mange barn fordi hun er den som i mange tilfeller er der mest de første årene (hvertfall hvis jeg tar hensyn til at dette var en internasjonal konferanse, med land som er mindre likestile enn Norge). Om de første årene er viktige, og far er mindre til stede enn mor, blir det jo automatisk sånn at mor har mest påvirkning. Det betyr ikke dermed at far ikke ville være viktig om han er til stede. Det betyr heller ikke at far ikke er viktig selv om mor er mest med barnet. Kanskje bare at mor har mest påvirkning på barnets utvikling om hun er den som har mest kontakt med det.

[Gjest *Mim*]

De som kjenner meg vet at jeg har sterke meninger. Jeg synes metromann-typen du snakker om er vanvittig usexy. Jeg verdsetter kjønnsforskjellene - og kunne ikke levd i et forhold uten dem.

(Mannen min jakter ikke elg- han jakter ingenting... Men om det passet bedre inn i verdenen din om han gjorde det så: sure )

Jeg har definitivt ingen metromann, men en svært maskulin, praktisk rettet mann. Og han er trygg nok på seg selv til å støvsuge, lage middag og å være med på en fødsel (og du har rett i at det er en svært usexy affære ).

Jeg er noen år eldre enn deg, ser jeg. Du kommer nok til å modnes med tiden.

[Sjefs-snipa]

Nå har vi tydeligvis ulike oppfatninger av hva en metromann er. Min mann er en moderne mann som jeg vet vil stille opp for sine barn på samme måte som jeg vil når vi formerer oss. Han kommer til å skifte bleier og trille vogn. Det vil likevel ikke være så at vi blir prikk like, eller at tiltrekningen vil forsvinne fordi han på mystisk vis blir en kvinne. Om man ønsker maskulinitet, kan det vises på så mange andre måter enn gjennom hvordan man forholder seg til barn og husarbeid. Mener jeg. Dette blir igjen snakk om personlige preferanser, men for meg er det viktigst at han utstråler en maskulinitet i den generelle væremåten enn i de aktivitenene han bedriver i hverdagen. Det er ikke hva en mann gjør som avgjør om han er maskulin eller ikke, i mine øyne.

Du må jo legge hva du vil i maskulinitet, altså - jeg bare nevner at man kan ha ulike oppfatninger av dette.

Klart man kan ha ulike oppfatninger! Jeg synes det du beskriver er metro-seksuelt. Jeg synes all maskulin utstråling brytes ned av slike aktiviteter som du beskriver. Jeg tiltrekkes av "ape-mannen"... (Mannen min vet at jeg tøyser med å kategorisere ham som det ) - og "ape-mannen" ser bare dum ut ved siden av en barnevogn. Men som sagt- vi har ikke det "problemet" da vi er såkalt frivillig barnløse (sammen).

En kan jo også tenkte på det andre veien. Hvor tiltrekkende ville det vært for menn dersom kvinner sluttet å pynte seg, brukte ettermiddagene til å mekke på bilen før du tok rifla og gikk ut i skogen for å jakte på bjørn. Dagen etter var det øl og fotball med jentene, før de skrudde litt på gamle datamaskiner i forsøk på å bygge en ny... (?) Noe slikt ville utvilsomt undergravd kvinnens feminine-fremtoning...

[Gjest Caya]

Siden dette er forumet for barn og familie, og siden trådstarter snakket om hvor deilig det er å ha barnefri og pause fra hverdagens stress og mas tok jeg egentlig det for gitt at det her var snakk om mennesker med barn... :klø:

Det var snakk om fordeling av arbeid mellom mann og kvinne hjemme og kjønnsroller generelt. Det trenger ikke nødvendigvis være barn inne i bildet. da

Dette ble tatt ut av at jeg skrev dette:

Og det provoserer meg at du sier at en kvinne som går ut i jobb påtar seg et "meransvar" akkurat som de egentlig hører hjemme på kjøkkenet og har forvillet seg ut i arbeidslivet. For mange er en jobb meningen med livet, nødvendig økonomisk eller noe man ser på som et ansvar for å ta del i samfunnet.

Synes det kanskje ikke er verdt å forfølge mer da det utgjorde kun en brøkdel av meningsinnholdet.

[Sjefs-snipa]

Jeg har definitivt ingen metromann, men en svært maskulin, praktisk rettet mann. Og han er trygg nok på seg selv til å støvsuge, lage middag og å være med på en fødsel (og du har rett i at det er en svært usexy affære ).

Jeg er noen år eldre enn deg, ser jeg. Du kommer nok til å modnes med tiden.

Klassisk hersketeknikk- brukte den selv her i sted.......

Mannen min er 52 - så kanskje du mener at han kommer til å "modnes" han også ?

[Sjefs-snipa]

Min personlige tolkning av dette: I følge disse forskerne tenker man seg at de første 2-3 leveårene er viktige for et barns videre utvikling. At det opplever trygghet osv. Mor blir dermed viktig for mange barn fordi hun er den som i mange tilfeller er der mest de første årene (hvertfall hvis jeg tar hensyn til at dette var en internasjonal konferanse, med land som er mindre likestile enn Norge). Om de første årene er viktige, og far er mindre til stede enn mor, blir det jo automatisk sånn at mor har mest påvirkning. Det betyr ikke dermed at far ikke ville være viktig om han er til stede. Det betyr heller ikke at far ikke er viktig selv om mor er mest med barnet. Kanskje bare at mor har mest påvirkning på barnets utvikling om hun er den som har mest kontakt med det.

Noe sånt! Du formulerte det mer diplomatisk enn meg- som liker å sette ting på spissen

[Gjest Lily1]

... det samme må en kunne si om ekteskap: en bør ikke gifte seg om man prioriterer jobben over partneren... (men igjen: jeg tror ikke en eneste sjel som har opplevd ekte kjærlighet vil si at jobb er viktigere enn det)

Jeg er uenig med deg!

Kreditorene bryr seg ikke om at "jeg må prioritere partner/familien", de skal ha pengene sine uansett, og derfor må jobben prioriteres.

Men det betyr ikke at jobben er viktigere enn partner/familie, jobben er en plikt, en nødvendighet for overlevelse.

[Vera Vinge]

Klart man kan ha ulike oppfatninger! Jeg synes det du beskriver er metro-seksuelt. Jeg synes all maskulin utstråling brytes ned av slike aktiviteter som du beskriver. Jeg tiltrekkes av "ape-mannen"... (Mannen min vet at jeg tøyser med å kategorisere ham som det ) - og "ape-mannen" ser bare dum ut ved siden av en barnevogn. Men som sagt- vi har ikke det "problemet" da vi er såkalt frivillig barnløse (sammen).

En kan jo også tenkte på det andre veien. Hvor tiltrekkende ville det vært for menn dersom kvinner sluttet å pynte seg, brukte ettermiddagene til å mekke på bilen før du tok rifla og gikk ut i skogen for å jakte på bjørn. Dagen etter var det øl og fotball med jentene, før de skrudde litt på gamle datamaskiner i forsøk på å bygge en ny... (?) Noe slikt ville utvilsomt undergravd kvinnens feminine-fremtoning...

Jeg er enig i at utseendet kan ha en del å si for hvor maskuline og feminine man oppfatter folk. Jeg syns som sagt at aktiviteter har lite å si for dette. Jeg syns det minner for mye om båssetting av kjønn når man har så lite fleksible rammer, og det har jeg ikke sansen for generelt. Når det gjelder hva man ser etter i en partner, så blir jo det et personlig valg.

[Sjefs-snipa]

Jeg er uenig med deg!

Kreditorene bryr seg ikke om at "jeg må prioritere partner/familien", de skal ha pengene sine uansett, og derfor må jobben prioriteres.

Men det betyr ikke at jobben er viktigere enn partner/familie, jobben er en plikt, en nødvendighet for overlevelse.

Dette ble litt usammenhengende...

Kreditorene vil vel strengt tatt ikke bry seg om at du sier "jeg må prioritere en baby....." (!)

Økonomi har heldigvis vi vært heldig nok til å kunne holde utenfor beslutningslikningen.

[Gjest Caya]

En kan jo også tenkte på det andre veien. Hvor tiltrekkende ville det vært for menn dersom kvinner sluttet å pynte seg, brukte ettermiddagene til å mekke på bilen før du tok rifla og gikk ut i skogen for å jakte på bjørn. Dagen etter var det øl og fotball med jentene, før de skrudde litt på gamle datamaskiner i forsøk på å bygge en ny... (?) Noe slikt ville utvilsomt undergravd kvinnens feminine-fremtoning...

Jeg synes det hadde vært befriende om flere kvinner dreit lang i gammeldagse forventinger om hvordan de skal være. Hva er galt med kvinner som drikker øl, spiller fotball og mekker datamaskin?

Endret 3. august 2008 av Caya

[Sjefs-snipa]

Jeg er enig i at utseendet kan ha en del å si for hvor maskuline og feminine man oppfatter folk. Jeg syns som sagt at aktiviteter har lite å si for dette. Jeg syns det minner for mye om båssetting av kjønn når man har så lite fleksible rammer, og det har jeg ikke sansen for generelt. Når det gjelder hva man ser etter i en partner, så blir jo det et personlig valg.

Bås og bås. Når jeg diskuterer generaliserer jeg/ setter mennesker i bås. Det betyr ikke at alt er 100% svart/hvitt i virkeligheten- men de grunnleggende trekkene vil jo være der.

[Sjefs-snipa]

Jeg synes det hadde vært befriende om flere kvinner dreit lang i gammeldagse forventinger om hvordan de skal være. Hva er galt med kvinner som drikker øl, spiller fotball og mekker datamaskin?

For min del ser jeg ingenting befriende i å "frigjøre meg selv ved å opptre som noen jeg ikke er/en mann"....

Men, det er typisk ungdommelig å ville "sette verden på hodet" for å skape en ny og bedre en :-)

[Gjest Caya]

For min del ser jeg ingenting befriende i å "frigjøre meg selv ved å opptre som noen jeg ikke er/en mann"....

Men, det er typisk ungdommelig å ville "sette verden på hodet" for å skape en ny og bedre en :-)

Der kom den hersketeknikken igjen. Klassisk når man har sluppet opp for gode argumenter.

Hva om jenta vil mekke data, spille fotball og drikke øl med jentene? Er hun da falsk(/later som hun er noe hun ikke er? Problemer oppstår når noen skal dømmes negativt fordi de har disse interessene på tross av "feil" kjønn.

[Sjefs-snipa]

Der kom den hersketeknikken igjen. Klassisk når man har sluppet opp for gode argumenter.

Hva om jenta vil mekke data, spille fotball og drikke øl med jentene? Er hun da falsk(/later som hun er noe hun ikke er? Problemer oppstår når noen skal dømmes negativt fordi de har disse interessene på tross av "feil" kjønn.

Det må hun gjerne gjøre- men hun må godta at hun bli oppfattet som mindre feminin av det. Akkurat som menn som duller med babyer og tøfler rundt med husarbeid hele dagen- blir oppfattet som mindre maskuline.

[Gjest Caya]

Det må hun gjerne gjøre- men hun må godta at hun bli oppfattet som mindre feminin av det. Akkurat som menn som duller med babyer og tøfler rundt med husarbeid hele dagen- blir oppfattet som mindre maskuline.

Deg om det.

Synes at folk skal få ha rett til å være hva de vil uten å bli stemplet som mindre kvinne/mann på grunn av det. Hadde det ikke vært fint å leve i denne verden med et litt mer åpent sinn? Tror man blir mindre bitter og sneversynt av det. Prøv det

[ringblomst]

Og så tilbake til hovedinnlegget . Synes det er flott å høre at mødre og fedre kan huske på å ta seg tid til seg selv, selv om man er opptatt med full jobb, hus og barn.

Har ikke barn selv, men ser at de parene vi kjenner med barn som priorterer feks en langhelg bare de to eller at mor får et par timer en søndag til å spise brunsj med venninnene eller far får en fredags kveld ute på byen med gutta - er de som også er mest fornøyde med familielivet sitt.

De fleste foreldre har riktignok ikke mulighet til spontanitet feks bli med på kino på 1 times varsel, men med litt planlegging og ikke minst prioritering er jo virkelig alt mulig, mener nå jeg.

[Sjefs-snipa]

Og så tilbake til hovedinnlegget . Synes det er flott å høre at mødre og fedre kan huske på å ta seg tid til seg selv, selv om man er opptatt med full jobb, hus og barn.

Har ikke barn selv, men ser at de parene vi kjenner med barn som priorterer feks en langhelg bare de to eller at mor får et par timer en søndag til å spise brunsj med venninnene eller far får en fredags kveld ute på byen med gutta - er de som også er mest fornøyde med familielivet sitt.

De fleste foreldre har riktignok ikke mulighet til spontanitet feks bli med på kino på 1 times varsel, men med litt planlegging og ikke minst prioritering er jo virkelig alt mulig, mener nå jeg.

Det kan nok bedre på situasjonen - men forutsetter at begge ønsket seg det familielivet de havnet opp i. Mannen min fikk ikke være med på beslutningen "vi skal ha barn" med sin eks-samboer. Da hjalp en ølkveld i måneden lite på lykken. Han følte at han ofret seg selv de resterende 29 dagene i måneden - mistet seg selv og sitt liv rett og slett. Nå- med ungene på andre siden av landet- har han fått seg selv tilbake 100%: istedetfor en kveld i måneden....