Tid for meg selv

[Sjefs-snipa]

Nå blir jeg nesten fascinert. Hvor tar du det fra? Rart å ha så generelle oppfatninger av kvinner og menn. Og faktisk trist å høre om dine tanker rundt hva en far er. Selv om mor naturlig nok har visse oppgaver den første tiden av barnets liv, som mannen ikke kan overta, ser jeg ingen grunn til at mor skal ha noen nærmere tilknytning til barnet sitt. Hvertfall ikke kanskje utover den første perioden.

Forskning og mannen min (far til 3)

[lille katt]

Jeg foretrekker at mine barn vokser opp og føler seg elsket av sin far, framfor at han betaler språkkurs for dem.

[Vera Vinge]

Diskuterte det med morsrolle/betydning med en mannlig venn av meg som er psykolog. Han hadde nylig vært på en internasjonal konferanse om emnet- mer vet jeg ikke: men han vet nok hva han snakker om.

Vel, jeg klarer ikke å fri meg fra tanken at du her kommer med en meget fri gjenfortelling av det han kunne fortelle, som tilfeldigvis passer inn i dine tanker om familieliv.

Som sagt, hva som passer for deg og dere, er deres privatsak. Men å komme med de påstandene du gjør, uten å ha noe belegg, blir veldig rart når man diskuterer mer på generelt grunnlag.

[Gjest Caya]

Det ER forskjell på menn og kvinner. Visst ikke hadde vi alle vært bilfile- og tenkt at et menneske er et menneske. I tillegg til fysikk og genetikk- er interessefeltet og egenskapene også forskjellige i varierende grad. Det er forskjellene som tiltrekker meg med MENN.

Mht husarbeid- egner kvinner seg bedre fordi de er større estetikere. Selvsagt kan menn hjelpe litt til av og til- men det er en kvinnes hovedansvar.

At jobb er meningen med livet- er gjerne noe man kan tro på når man er ung, ubestridt og naiv. Det endrer seg med alderen.

Morsinnstinktet. En mann har ikke samme tilknytning til barna sine som kvinnen naturlig nok. Hans tilknytning er mer basert på ansvar. Ansvar for at de har tak over hodet, klær på kroppen og en trygg ramme rundt livet.

Kvinner er større estetikere. Jada. Og de mest kjente kunsterne og arkitektene er ikke menn. Det er INGEN grunn til at man skal hevde at kvinner er flinkere på å vaske fra naturens side.

Jeg sa ikke at jobb er meningen med livet for alle eller for meg. At du ikke ser at det kan være det for noen er sneversynt fra din side vil jeg si. Alle jobber handler ikke om å sitte på et kontor. Det finnes f.eks. folk som jobber med bistand, barn, forskning osv. som naturlig nok kanskje vil se det som en viktig del av deres liv.

At menn ikke kan ha samme tilknytning til sine barn som en kvinne er en påstand uten grunnlag i virkeligheten. At din mann kanskje ikke bryr seg like mye om barna dine som deg vil ikke si at dette er malen for alle menns forhold til sine barn.

Jeg har studert psykologi i to år og det med at faren ikke er viktig for et barns velbefinnende er bare tull. Faktisk er det slik at mange som får psykiske problemer senere i livet har hatt et mangelfullt eller trøblete forhold til sin far.

[Sjefs-snipa]

Jeg foretrekker at mine barn vokser opp og føler seg elsket av sin far, framfor at han betaler språkkurs for dem.

Tro meg- de føler seg elsket. Men mor og far viser det på forskjellige måter. Far trenger ikke å "dikke" og "dalle" for å vise kjærlighet.

Jeg føler meg selv elsket av min far- selv om han aldri kom i nærheten av å skifte bleier på meg i sin tid. Vi har et fantastisk forhold nå som jeg er voksen. Det er lettere for ham å forholde seg til meg nå som jeg er "moden nok til å føre en samtale om annet enn skolevenniner, sminke og fest" - og jeg synes det er lettere å forholde meg til ham nå som jeg vet hva menn interesserer seg for. Vi går bla mye på fjellet sammen - og jeg har ved flere anledninger tatt ham med for å se favorittfotballaget spille på hjemmbane i Italia.

[Gjest *Mim*]

Fint at du har det bra, Sjefs-snipa.

Vi andre kommer sikkert etter "med alderen" - når vi blir like kloke som deg. For argumentene dine overbeviser svært lite.

Verken jeg eller mannen min er interessert i at han skal fly ute og jakte på elg eller et eller annet genetisk. Vi samarbeider om hus og unger, og jeg synes du tråkker på mange menn når du sier at de har en dårligere tilknytning til barna sine.

[Gjest Gjest]

Det høres ut som "sjefs snipa" ikke har noe annet liv utenom mannen sin siden de er et par 99% av tiden.Hvis du ikke får barn pga.frykt at dere skal skli fra hverandre er vel ikke forholdet det sterkeste?

[Sjefs-snipa]

Jeg sa ikke at jobb er meningen med livet for alle eller for meg. At du ikke ser at det kan være det for noen er sneversynt fra din side vil jeg si. Alle jobber handler ikke om å sitte på et kontor. Det finnes f.eks. folk som jobber med bistand, barn, forskning osv. som naturlig nok kanskje vil se det som en viktig del av deres liv.

Jeg har studert psykologi i to år og det med at faren ikke er viktig for et barns velbefinnende er bare tull. Faktisk er det slik at mange som får psykiske problemer senere i livet har hatt et mangelfullt eller trøblete forhold til sin far.

Klarer ikke å fri meg fra tanken om at du ikke har studert psykologi- men nevner det for å gi ubegrunnet styrke til argumentene dine...

Dessuten synes jeg du er like sneversynt (jada: det kan hende jeg er sneversynt også) når du sier at å jobbe med bistand og barn er mer givende enn å sitte på et kontor.. Det er også sneversynt å slå alle "som sitter på kontor" over samme kam... Noen kan ha gått rett ut av videregående å jobbe med kunderservice - mens andre har 5-årige utdannelser og tar beslutninger i milliard-klassen daglig...

[Gjest Caya]

Klarer ikke å fri meg fra tanken om at du ikke har studert psykologi- men nevner det for å gi ubegrunnet styrke til argumentene dine...

Dessuten synes jeg du er like sneversynt (jada: det kan hende jeg er sneversynt også) når du sier at å jobbe med bistand og barn er mer givende enn å sitte på et kontor.. Det er også sneversynt å slå alle "som sitter på kontor" over samme kam... Noen kan ha gått rett ut av videregående å jobbe med kunderservice - mens andre har 5-årige utdannelser og tar beslutninger i milliard-klassen daglig...

Nå må du bestemme deg. Det var du som latterliggjorde tanken på at jobben er meningen med livet.

Bare tvil i vei på jeg studerer psykologi du. Det er revnende likegyldig for meg,

[Sjefs-snipa]

Det høres ut som "sjefs snipa" ikke har noe annet liv utenom mannen sin siden de er et par 99% av tiden.Hvis du ikke får barn pga.frykt at dere skal skli fra hverandre er vel ikke forholdet det sterkeste?

Egentlig imot å kommentere usaklige innlegg- men la det sli for denne gang....

Vi har ikke barn fordi:

* barn ville blitt mitt hovedansvar- og jeg liker ikke barn/ønsker ikke barn/ har sterilisert meg.

* Han ikke ønsker flere barn

* Vi ønsker å nyte hverandre - dyrke våre felles interesser - leve et lykkelig liv

* "Frykten for å skli fra hverandre" er ikke noe hovedelement. Med det mente jeg at vi begge ville blitt ulykkelige av det. Jeg fordi jeg ikke liker barn, og ville opplevd hver dag som en liten lidelse- og dermed neppe blitt veldig koselig å ha med å gjøre. Det ville ødelagt livene våre rett og slett.

[Sjefs-snipa]

Nå må du bestemme deg. Det var du som latterliggjorde tanken på at jobben er meningen med livet.

Bare tvil i vei på jeg studerer psykologi du. Det er revnende likegyldig for meg,

Ok- klartekst versjonen kommer:

JEG mener at jobb ikke er meningen med livet- uansett hvilket yrke du har. DU mente at enkelte jobber var meningen med livet- andre IKKE. Ergo: du begynner med moralrelativisme hvilket er mer hyklerisk enn mine "tradisjonelle" holdninger til kjønn.

[Gjest Caya]

Ok- klartekst versjonen kommer:

JEG mener at jobb ikke er meningen med livet- uansett hvilket yrke du har. DU mente at enkelte jobber var meningen med livet- andre IKKE. Ergo: du begynner med moralrelativisme hvilket er mer hyklerisk enn mine "tradisjonelle" holdninger til kjønn.

JEG mener at i grunnen alle jobber kan være meget viktige for de som har den. DU mente det ikke gikk an at jobben er det viktigste i livet. JEG prøvde å gjøre det klarere for deg ved å nevne disse jobbene slik at du kunne se at noen legger mye verdi i jobben sin.

[Sjefs-snipa]

Fint at du har det bra, Sjefs-snipa.

Vi andre kommer sikkert etter "med alderen" - når vi blir like kloke som deg. For argumentene dine overbeviser svært lite.

Verken jeg eller mannen min er interessert i at han skal fly ute og jakte på elg eller et eller annet genetisk. Vi samarbeider om hus og unger, og jeg synes du tråkker på mange menn når du sier at de har en dårligere tilknytning til barna sine.

De som kjenner meg vet at jeg har sterke meninger. Jeg synes metromann-typen du snakker om er vanvittig usexy. Jeg verdsetter kjønnsforskjellene - og kunne ikke levd i et forhold uten dem.

(Mannen min jakter ikke elg- han jakter ingenting... Men om det passet bedre inn i verdenen din om han gjorde det så: sure )

[Sjefs-snipa]

JEG mener at i grunnen alle jobber kan være meget viktige for de som har den. DU mente det ikke gikk an at jobben er det viktigste i livet. JEG prøvde å gjøre det klarere for deg ved å nevne disse jobbene slik at du kunne se at noen legger mye verdi i jobben sin.

Vis meg det mennesket over 40, som mener at jobben er viktigere enn kjærligheten/familielivet...

Er selv 29, og er glad jeg ble ferdig med karrierejaget såpass tidlig.

[Sjefs-snipa]

Vel, jeg klarer ikke å fri meg fra tanken at du her kommer med en meget fri gjenfortelling av det han kunne fortelle, som tilfeldigvis passer inn i dine tanker om familieliv.

Som sagt, hva som passer for deg og dere, er deres privatsak. Men å komme med de påstandene du gjør, uten å ha noe belegg, blir veldig rart når man diskuterer mer på generelt grunnlag.

Igjen- jeg er ikke psykolog og kan ikke gjenfortelle 100%. Men- essensen var den jeg forsøkte å beskrive: Mor er viktigst. De først 2-3 leveårene er viktigst.

[Gjest Caya]

Vis meg det mennesket over 40, som mener at jobben er viktigere enn kjærligheten/familielivet...

Er selv 29, og er glad jeg ble ferdig med karrierejaget såpass tidlig.

...og der kommer vi tilbake til at du er sneversynt som ikke kan se at for noen er jobben det viktigste de har. Fint at du forfølger denne bittelille delen av diskusjonen i stedet for å svare på alt det andre som faktisk er tema her.

[Sjefs-snipa]

...og der kommer vi tilbake til at du er sneversynt som ikke kan se at for noen er jobben det viktigste de har. Fint at du forfølger denne bittelille delen av diskusjonen i stedet for å svare på alt det andre som faktisk er tema her.

Er det flere ting du føler at jeg trenger å utbrodere slik at det blir klart for deg - er det bare å spørre !

[Gjest Caya]

Igjen- jeg er ikke psykolog og kan ikke gjenfortelle 100%. Men- essensen var den jeg forsøkte å beskrive: Mor er viktigst. De først 2-3 leveårene er viktigst.

De 2-3 første levårene er viktigst for hva? Hvis jeg ikke hadde kjente min far fra jeg liten ville det nok ha betydd noe for resten av livet.

Og man kan ikke si at det som skjer etter 2-3 årsalder ikke er minst like viktig.

[Gjest Lily1]

...og der kommer vi tilbake til at du er sneversynt som ikke kan se at for noen er jobben det viktigste de har. Fint at du forfølger denne bittelille delen av diskusjonen i stedet for å svare på alt det andre som faktisk er tema her.

Jeg er uenig i veldig mye av det "Sjef-snipa" sier, men jeg er faktisk veldig enig i at de som mener jobben er det viktigste i livet bør ikke ha barn!

Jobben skal ikke være det viktigste i livet for de som har barn, uansett hvilken jobb de har.

[Vera Vinge]

De som kjenner meg vet at jeg har sterke meninger. Jeg synes metromann-typen du snakker om er vanvittig usexy. Jeg verdsetter kjønnsforskjellene - og kunne ikke levd i et forhold uten dem.

(Mannen min jakter ikke elg- han jakter ingenting... Men om det passet bedre inn i verdenen din om han gjorde det så: sure )

Nå har vi tydeligvis ulike oppfatninger av hva en metromann er. Min mann er en moderne mann som jeg vet vil stille opp for sine barn på samme måte som jeg vil når vi formerer oss. Han kommer til å skifte bleier og trille vogn. Det vil likevel ikke være så at vi blir prikk like, eller at tiltrekningen vil forsvinne fordi han på mystisk vis blir en kvinne. Om man ønsker maskulinitet, kan det vises på så mange andre måter enn gjennom hvordan man forholder seg til barn og husarbeid. Mener jeg. Dette blir igjen snakk om personlige preferanser, men for meg er det viktigst at han utstråler en maskulinitet i den generelle væremåten enn i de aktivitenene han bedriver i hverdagen. Det er ikke hva en mann gjør som avgjør om han er maskulin eller ikke, i mine øyne.

Du må jo legge hva du vil i maskulinitet, altså - jeg bare nevner at man kan ha ulike oppfatninger av dette.