Tid for meg selv

[Gjest Gjest_Sophia_*]

Det er ikke for alle at det å være mamma er den ultimate rollen. Livet er så mye mer enn bare barna. Barn er det viktigste i livet for foreldrene men jeg synes ingen skal skamme seg av å innrømme at familien ikke dekker alle behov, for eksempel intellektuelle og sosiale.

Enig, så sant som det er sagt. Livet er veldig mye mer enn barn, så en må sørge for å skaffe seg tid til andre ting også. Ta fri, send barna vekk, la noen andre passe, reis og drikk vin med venner. Dere behøver absolutt ikke bli amøber bare fordi dere har fått barn. Mange jeg kjenner som har fått barna har dessverre blitt råkjedelige. Kanskje de var slik før også? Håper ikke jeg forandrer meg vesentlig etter å ha fått barn!

[Gjest Gjest_caskr_*]

Har masse tid til meg selv, jeg, selv om jeg har barn. Synes det er så smooth, så.

[Vera Vinge]

Klar det handler om å ha noe til felles- det er jo nettopp det som er poenget mitt. En maskulin mann på 45- har ikke så mange felles interesser med en jentebaby. I noen få tilfeller kan han kanskje dele noen med en 15-åring: ja.. - men tror ikke det er tilfellet ofte med ei tenåringsjente.

Jeg kan ikke forstå at jeg skal ha så mye mer "til felles" med en jentebaby enn hva enn voksen mann har. Hvilke interesser er det en baby har da, annet enn å spise, sove, kjenne nærhet f.eks? Babyen har behov, som de voksne tar seg av - det er ikke snakk om et gjensidig forhold der man deler interesser.

Når barnet blir eldre, kan man fint ha et nært forhold selv om datteren liker å lese jenteblader og drive med hester, mens faren løper i skogen. Noen ganger kan man ikke sette fingeren på akkurat hva som gjør at noen har et godt forhold, og det trenger ikke å handle om konkrete interesser en gang. Da jeg var tenåring var jeg en del ute og løp og gikk på ski sammen med min far. Det var en fin måte å tilbringe tid sammen på, og det er ett eksempel på en interesse en mann og en ungjente kan ha felles. Men de næreste båndene ble nok likevel knyttet gjennom sene samtaler i stua mens de andre hadde lagt seg, og det handlet mye om at vi tenker likt på en del områder og har noen personlighetstrekk som ligner. Det var ikke noen motsetning mellom det, og at jeg også hadde mer typiske tenåringsinteresser som han ikke delte.

Ikke alle har et nært forhold til sin far, men det betyr ikke at han ikke er en viktig person i jenters liv. Han kan oppfylle en viktig rolle selv om man ikke er fullstendig på nett. Det handler om å stille opp for sine barn, og gjøre det man kan for å vise at man er der og er glad i dem. Det kan man klare selv om man skulle være ganske ulike som personer elle rha ulike interesser.

[Gjest Stjernedryss]

Jeg har tid til meg selv hver dag fordi jeg ikke har barn. Det er ikke så enkelt det heller som det kanskje virker for dere som har barn. Dagene (når jeg ikke skal på jobb) starter med at jeg tenker "Hmm...hva skal jeg gjøre i dag?" Tenker at jeg burde stå opp for å få noe ut av dagen, men kommer meg bare til sofaen. Det blir veldig mye tid til å tenke når man er mye alene, og når man tenker mye blir tankene ofte bestående av drømmer eller bekymringer.

Jeg skjønner at alle synes det er deilig med en dag for seg selv av og til, men jeg låner tantebarna mine så ofte som mulig for å dekke det tomrommet jeg vanligvis starter dagen med.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Jeg har tid til meg selv hver dag fordi jeg ikke har barn. Det er ikke så enkelt det heller som det kanskje virker for dere som har barn. Dagene (når jeg ikke skal på jobb) starter med at jeg tenker "Hmm...hva skal jeg gjøre i dag?" Tenker at jeg burde stå opp for å få noe ut av dagen, men kommer meg bare til sofaen. Det blir veldig mye tid til å tenke når man er mye alene, og når man tenker mye blir tankene ofte bestående av drømmer eller bekymringer.

Jeg skjønner at alle synes det er deilig med en dag for seg selv av og til, men jeg låner tantebarna mine så ofte som mulig for å dekke det tomrommet jeg vanligvis starter dagen med.

Husker litt av det der fra da jeg ikke hadde barn. SÅ mye mas og "skryt" fra småbarnsforeldre og i media om tidsklemma og supereffektivitet og "unn deg egenpleie" og fanden vet hva. Bare tull, vettu, det er ikke no' slitsomt å ha barn.

[Gjest Stjernedryss]

Husker litt av det der fra da jeg ikke hadde barn. SÅ mye mas og "skryt" fra småbarnsforeldre og i media om tidsklemma og supereffektivitet og "unn deg egenpleie" og fanden vet hva. Bare tull, vettu, det er ikke no' slitsomt å ha barn.

Jeg sier ikke at det ikke er slitsomt å ha barn, jeg sier bare at det å være alene hver dag ikke er så mye å misunne det heller.

[Marikke]

Han skal ikke hjelpe til, men han skal føle det på seg at nå er det på tide å rydde i stua f.eks. Han skal ikke trenge å vente på instrukser fra mor. Sånn er hvertfall ikke jeg interessert i å ha det.

Enig!

DET tror jeg er en bra idé! Dersom man i utgangspunktet vurderer om den ene skal være "hjemmearbeidende" (og ulønnet), tror jeg definitivt at en redusert stilling for begge parter må være verdt å vurdere! Det hadde ihvertfall jeg trivdes med! Vil tro begge da hadde hatt mer energi og mindre følelse av at døgnet og uka er for kort. Noen som vil være med meg på en slik avtale? :love:

Jeg er med!

En kan jo også tenkte på det andre veien. Hvor tiltrekkende ville det vært for menn dersom kvinner sluttet å pynte seg, brukte ettermiddagene til å mekke på bilen før du tok rifla og gikk ut i skogen for å jakte på bjørn. Dagen etter var det øl og fotball med jentene, før de skrudde litt på gamle datamaskiner i forsøk på å bygge en ny... (?) Noe slikt ville utvilsomt undergravd kvinnens feminine-fremtoning...

Jammen godt vi er forskjellige, du! Jeg mekker bil og pc og drikker heller øl med gutta enn vin med overfladiske jenter som bare tenker på om de er sexy eller ei. Jeg føler overhodet ikke at min femininitet er undergravd, som du sier det. På den annen side så bryr det meg midt bak om du synes jeg er feminin. Mannen min synes jeg er sexy, og det er det viktigste for oss.

Jeg synes det hadde vært befriende om flere kvinner dreit lang i gammeldagse forventinger om hvordan de skal være. Hva er galt med kvinner som drikker øl, spiller fotball og mekker datamaskin?

Takker for den.

Men for å komme inn på sporet igjen:

Når man setter i gang med å produsere barn, må man forvente at livet blir annerledes. Noen takler overgangen på strak arm, mens andre blir mer slitne og trenger mer pusterom.

Til TS:

Jeg synes du bør sette av en fast tid til deg selv hver uke eller måned, alt etter hva som passer. Jeg tror ikke det sunt å holde pusten og dykke ned i selvutslettelsen i fem år til. Du har et behov for å være deg selv helt alene, og det synes jeg du skal ta hensyn til. Snakk med mannen din om det, så finner dere sikkert en løsning. Det er ingen som er tjent med at du ikke har det bra.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Jeg sier ikke at det ikke er slitsomt å ha barn, jeg sier bare at det å være alene hver dag ikke er så mye å misunne det heller.

Nei, jeg husker det. Det jeg prøvde å si var at dette maset fra omgivelsene om hvor slitsomt det er å ha barn, kan gi en slags følelse av mislykkethet fordi man ikke henger i fra morgen til kveld selv.

[Sjefs-snipa]

Han traff ikke tilfeldigvis deg mens han var sammen med henne?

Vi traff hverandre ja - men innledet ikke noe forhold (verken seksuelt eller emosjonelt)

[Sjefs-snipa]

Jeg kan ikke forstå at jeg skal ha så mye mer "til felles" med en jentebaby enn hva enn voksen mann har. Hvilke interesser er det en baby har da, annet enn å spise, sove, kjenne nærhet f.eks? Babyen har behov, som de voksne tar seg av - det er ikke snakk om et gjensidig forhold der man deler interesser.

Da jeg var tenåring var jeg en del ute og løp og gikk på ski sammen med min far.

Med jentebabyer handler det ikke så mye om felles interesser- som at omgang med dem ikke er innenfor den ordentlige mannens interessefelt. Ordentlig maskuline menn er ikke de første til å løpe bort til en baby å hyle "så søøøøt den var" - slik kvinner ofte gjør. Babyer er mer innenfor interessefeltet til kvinner enn menn, helt enkelt (snakker selvsagt fremdeles om "alfa-mannen"). På samme måte som en ultrafeminin frøken ikke vil synes det er kjempegøy å gå gjennom "helvetesuka" i det militære - vil ikke en typisk matchomann synes det er interessant å trille på, leke med, mate og bade en baby.

Sa ett sted at jeg trodde enkelte tenåringsjenter kunne ha et nært forhold til sin far. Løp/ski er jo et godt eksempel på det- noe jeg i voksen alder ofte gjør med min far.

[Gjest Helen Parr]

Samme her - og det er jeg glad for. Høres forferdelig ut det mødre forteller her.

Om jeg får barn tror jeg at cluet er å finne en eldre mann som har tid og roen, slik at ikke jeg blir gående alene med barna sammen med en jevnaldrende mann til karrierejeger. Og en praktikant som går hjem hver ettermiddag. Man kan ikke ha livet sitt på vent i mange år bare fordi man får barn, det er uakseptabelt.

Hvis man da ikke tilfeldigvis ser på det som selve livet å få barn.

For meg er det ikke i nærheten "å sette livet på vent" selvom jeg har fått barn og har mindre tid til meg selv i en periode. Livet er dynamisk og takk og lov for det.

[Karry]

Hvis man da ikke tilfeldigvis ser på det som selve livet å få barn.

For meg er det ikke i nærheten "å sette livet på vent" selvom jeg har fått barn og har mindre tid til meg selv i en periode. Livet er dynamisk og takk og lov for det.

Jepp. på mange måter tror jeg kanskje at det blir færre konflikter i heimen der mødre nettopp ser det som sin hovedoppgave og interesse å fokusere på barna. Jeg på min side blir lei meg når barna spør etter pappa, lurer på når han kommer hjem eller hvorfor han er mye borte. Det stikker i mitt hjerte.

[Sjefs-snipa]

Om jeg får barn tror jeg at cluet er å finne en eldre mann som har tid og roen, slik at ikke jeg blir gående alene med barna sammen med en jevnaldrende mann til karrierejeger. Og en praktikant som går hjem hver ettermiddag. Man kan ikke ha livet sitt på vent i mange år bare fordi man får barn, det er uakseptabelt.

Nei, nei, nei, nei, nei, nei, NEI.

(Det kommer imidlertid an på hva du anser som en eldre mann...)

Men- for de fleste menn som har rundet 40: er småbarn det SISTE de vil bruke livet sitt på. SÆRLIG om de har barn fra før. For det første er eldre menn gjerne mer modne/maskuline enn deres yngre brødre - og har dermed langt lavere interesse for barn. For det andre er det nå de ønsker å leve livet! Etter å ha jobbet hardt i sine første yrkesår- kan de nå nyte fruktene av innsatsen sin. Reise på eksotiske ferier med gutta eller kjæresten, bygge nytt hus, prøve nye interesser etc etc. Det SISTE som passer inn i denne drømmen er ansvar for en liten baby (!)

De unge "guttehvalpene" passer deg nok MYE bedre. De er mer feminine, mer interessert i barn, mer "likestilte" - "mindre baller" rett og slett.

[Gjest Helen Parr]

Jepp. på mange måter tror jeg kanskje at det blir færre konflikter i heimen der mødre nettopp ser det som sin hovedoppgave og interesse å fokusere på barna. Jeg på min side blir lei meg når barna spør etter pappa, lurer på når han kommer hjem eller hvorfor han er mye borte. Det stikker i mitt hjerte.

Hvorfor det, egentlig? Jeg blir glad dersom ungene mine spør etter pappa. Da vet jeg at vi har lykkes i å skape gode relasjoner til ungene begge to.

Dessuten ser jeg for meg at jeg kan få trent den ettermiddagen.

[Karry]

Hvorfor det, egentlig? Jeg blir glad dersom ungene mine spør etter pappa. Da vet jeg at vi har lykkes i å skape gode relasjoner til ungene begge to.

Dessuten ser jeg for meg at jeg kan få trent den ettermiddagen.

Nei det har du helt rett i. Bra måte å tenke på. Skjerpings!

[Gjest kona]

Nei, nei, nei, nei, nei, nei, NEI.

(Det kommer imidlertid an på hva du anser som en eldre mann...)

Men- for de fleste menn som har rundet 40: er småbarn det SISTE de vil bruke livet sitt på. SÆRLIG om de har barn fra før. For det første er eldre menn gjerne mer modne/maskuline enn deres yngre brødre - og har dermed langt lavere interesse for barn. For det andre er det nå de ønsker å leve livet! Etter å ha jobbet hardt i sine første yrkesår- kan de nå nyte fruktene av innsatsen sin. Reise på eksotiske ferier med gutta eller kjæresten, bygge nytt hus, prøve nye interesser etc etc. Det SISTE som passer inn i denne drømmen er ansvar for en liten baby (!)

De unge "guttehvalpene" passer deg nok MYE bedre. De er mer feminine, mer interessert i barn, mer "likestilte" - "mindre baller" rett og slett.

Jeg tror dette er veldig individuelt, du treffer på alfahannen i alle aldersgrupper og det gjelder også for barneinteressen. Du har truffet en mann som passer deg og det er hyggelig for deg, men han er ikke malen for oss andre eller for menn generelt. Nabokona hadde ledd rått hvis jeg hadde sagt til henne at mannen hennes har mindre baller fordi han liker å ta seg av barna sine. Det er så mye mer i verden enn enten eller...., mange nyanser blant både kvinner og menn.

[Gjest Gjest]

Nei, nei, nei, nei, nei, nei, NEI.

(Det kommer imidlertid an på hva du anser som en eldre mann...)

Men- for de fleste menn som har rundet 40: er småbarn det SISTE de vil bruke livet sitt på. SÆRLIG om de har barn fra før. For det første er eldre menn gjerne mer modne/maskuline enn deres yngre brødre - og har dermed langt lavere interesse for barn. For det andre er det nå de ønsker å leve livet! Etter å ha jobbet hardt i sine første yrkesår- kan de nå nyte fruktene av innsatsen sin. Reise på eksotiske ferier med gutta eller kjæresten, bygge nytt hus, prøve nye interesser etc etc. Det SISTE som passer inn i denne drømmen er ansvar for en liten baby (!)

De unge "guttehvalpene" passer deg nok MYE bedre. De er mer feminine, mer interessert i barn, mer "likestilte" - "mindre baller" rett og slett.

Hvem er du til å diktere hva som er best for andre? Vet du bedre hva folk ønsker enn de selv gjør?

[Gjest Gjest]

Nei, nei, nei, nei, nei, nei, NEI.

(Det kommer imidlertid an på hva du anser som en eldre mann...)

Men- for de fleste menn som har rundet 40: er småbarn det SISTE de vil bruke livet sitt på. SÆRLIG om de har barn fra før. For det første er eldre menn gjerne mer modne/maskuline enn deres yngre brødre - og har dermed langt lavere interesse for barn. For det andre er det nå de ønsker å leve livet! Etter å ha jobbet hardt i sine første yrkesår- kan de nå nyte fruktene av innsatsen sin. Reise på eksotiske ferier med gutta eller kjæresten, bygge nytt hus, prøve nye interesser etc etc. Det SISTE som passer inn i denne drømmen er ansvar for en liten baby (!)

De unge "guttehvalpene" passer deg nok MYE bedre. De er mer feminine, mer interessert i barn, mer "likestilte" - "mindre baller" rett og slett.

Bare så det er sagt, så er mannen min 40 år og ønsker seg fortsatt flere barn. Selv om han har to voksne barn fra før. Og han er vel det man kan kalle en mann etter gammelt kjønnsrollemønster. Så det finnes slike menn også...

[mari]

Jeg tar utgangspunkt i TS sitt innlegg:

Jeg elsker barna mine kjmpe høyt, men de siste mnd så har jeg skjønt at jeg trenger litt tid for meg selv, så jeg begynte med 3 dager i London, helt alene, noe mannen min unnet meg, uten at det var en diskusjon engang (har alltdi tenkt at det er skummelt å reise alene, men det var faktisk bare deilig!!!)

Nå på fredag reiser jeg bort med moren min til Dublin i 6 dager, for å spille golf, shoppe, spise god mat etc. skal bli kjempe deilig!!!!

Maser på mannen min at han skal gjøre det samme, men han trives bedre hjemme, så da er det hans valg!

Til den andre diskusjonen som har utartet seg her; Da jeg fikk barna mine var jeg ikke i stand til å ta vare på de, så mannen min var nødt til å være hjemme de første 6 mnd, og mitt bidrag var stortsett amming, betyr det da at jeg har et dårligere forhold til mine barn??? Jeg velger å tro at jeg ikke har det.

Jeg er derimot velsignet med en mann som aldri har tenkt tanken om at husarbeid er mitt ansvar, så det deler vi 50/50. Syns de som ser verden i svart/hvit og mener at kvinner hører til i huset burde lese en bok som heter "Egalias Døtre", den kan nok være en øyen åpner for mange!

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt....roduktId=145086