Jeg slo kjæresten min,

[LekeHusmor]

Alle kan gjøre feil, men man har faktisk trådd over en viktig terskel når man bruker vold mot et annet menneske.

Og det som kanskje er mest skremmende er om man forsøker å rettferdiggjøre det - det er det samme om vedkommende har vært utro med 100 andre personer.

Ja - man kan bli sint og skjelle vedkommende ut, men det finnes ALDRI noen unskyldning for å bruke vold.

Lurer på hvor mange ganger jeg må si at det ikke er en UNNSKYLDNING, men et forsøk på FORKLARING. Jeg forsvarer overhode ikke voldsbruk, og prøver ikke å rettferdiggjøre det. syns det er forkastelig og det bør selvfølgelig aldri forkomme, uansett hva. syns bare det er utrolig "lettvint" av folk å si "man skal aldri slå". Verden er ikke så sort/hvit.

Syns man også trår over en viktig terskel når man knuser et menneske fullstendig psykisk.. Det er alt for lite fokus på slike ting, "uff så grusomt å slå" men det psykiske, som kan ødelegge mye lenger og mye dypere blir det satt alt for lite fokus på. Personlig tror jeg mennesker som har vært gjennom slike ting, heller ville hatt seg en ørefik enn å bli fullstendig ødelagt og lurt psykisk av en person man trodde man kjente. Litt OT, men måtte bare si det

[Gjest Gjest]

Jeg er også litt undrende over denne absolutte svart-hvitt holdningen til alt som minner om et slag. Samtidig som man anser ting som utroskap, utskjelling osv som ting man bare må leve med.

Takke meg til en ørefik mot å bli bedratt, sier nå jeg.

Poenget er at vi er alle menneskelige. Vi er alle i stand til det meste. Det er ikke et sort-hvitt skille mellom dem som "kan finne på å gå over grensen å slå" og "oss andre".

Hvem har vel ikke sloss med søsken i oppveksten?

Hvor mange kjente personer har ikke innrømmet at de en gang har driti seg ut og klapset til et av barna sine?

Alt dette er er ting som forekommer hos helt vanlige folk.

Ingen her har påstått at "det er ok" eller kommet med "unnskyldninger". Vi bare reagerer litt på denne "kom deg vekk fra en voldelig partner"-holdningen etter en engangsforetredelse som man skal legge godviljen til for å kalle vold.

[LekeHusmor]

Jeg er også litt undrende over denne absolutte svart-hvitt holdningen til alt som minner om et slag. Samtidig som man anser ting som utroskap, utskjelling osv som ting man bare må leve med.

Takke meg til en ørefik mot å bli bedratt, sier nå jeg.

Poenget er at vi er alle menneskelige. Vi er alle i stand til det meste. Det er ikke et sort-hvitt skille mellom dem som "kan finne på å gå over grensen å slå" og "oss andre".

Hvem har vel ikke sloss med søsken i oppveksten?

Hvor mange kjente personer har ikke innrømmet at de en gang har driti seg ut og klapset til et av barna sine?

Alt dette er er ting som forekommer hos helt vanlige folk.

Ingen her har påstått at "det er ok" eller kommet med "unnskyldninger". Vi bare reagerer litt på denne "kom deg vekk fra en voldelig partner"-holdningen etter en engangsforetredelse som man skal legge godviljen til for å kalle vold.

takk! endelig en som tok poenget!

[Gjest *.*]

vel, det er kanskje vanskelig å forbli stabil i en slik absurd og grusom situasjon.

med mindre du er superwoman da.

Hand dropper ferien for å jobbe -> hun føler seg oversett -> de begynner å krangle -> hun føler hun ikke når fram, mister besinnelsen og slår.

Dette er ikke en absurd og grusom situasjon... Slik jeg ser det så handler dette om at TS håndterte en stresset situasjon dårlig. Når ordene tok slutt og de ikke nådde igjennom reagerte hun på første og "beste" negative impuls.

[Gjest Gjest]

Jeg er også litt undrende over denne absolutte svart-hvitt holdningen til alt som minner om et slag. Samtidig som man anser ting som utroskap, utskjelling osv som ting man bare må leve med.

Jeg kjenner ingen som mener utroskap og utskjelling er "ting man bare må leve med". Hvor har du det fra egentlig?

Utskjelling/krangling/mobbing i forholdet fører nesten alltid til brudd, og utroskap er enda mindre akseptert. Så den som ser ting svart/hvitt her er nok deg.

Jeg er forøvrig heller ikke vant med at man som barn sloss (en ting er 2, 3 åringer som dytter litt på hverandre, men barn fra 4årsalderen og oppover skal da ikke sloss!)

[Gjest Gjest]

Poenget er at de som slår (selv én gang) som oftest også har andre ting "feil" med seg, og dette kommer gjerne til uttrykk i en ustabil personlighet. Selv om de aldri slår igjen.

Det er altså ikke bare slaget det handler om. Dette er typisk personer som har et følsesliv som sliter ut andre, og da er det lurt å komme seg unna.

[LekeHusmor]

Hand dropper ferien for å jobbe -> hun føler seg oversett -> de begynner å krangle -> hun føler hun ikke når fram, mister besinnelsen og slår.

Dette er ikke en absurd og grusom situasjon... Slik jeg ser det så handler dette om at TS håndterte en stresset situasjon dårlig. Når ordene tok slutt og de ikke nådde igjennom reagerte hun på første og "beste" negative impuls.

situasjonen jeg snakket om var min mor som fant ut at hennes ektemann gjennom 20 år levde et fullstendig dobbeltliv, lurte henne trill rundt og svindlet henne.

er absolutt enig i at TS sin situasjon ikke var absurd og grusom

[Jalp]

Jeg synes det virker som om det er mer aksept for at kvinner slår enn at menn slår. Her deles det ut trøsteklemmer og det bagatelliseres, UTEN at noen er i stand til å tenke seg hvordan den som er blitt slått har det. For det er den som blir slått sin oppfatning som faktisk må legges til grunn når man vurderer riktig/ galt i en slik situasjon.

I dette tilfellet er det altså HAN som sitter på fasiten på om hvor krenket han faktisk føler seg, og IKKE trådstarters bortforklaringer og forsøk på å vinne forståelse.

I dette tilfellet er altså hans forbrytelse at han har jobbet mye. Slik jeg kjenner de fleste menn i parforhold, så jobber de mye fordi de tror at materiell standard og god økonomi er noe hun etterspør. Og hvis man i fellesskap har tatt på seg økonomiske forpliktelser, så kan man ikke etterpå klage på at det jobbes for mye med å forsvare dem.

Det kan jo være fristende å spørre rent generelt:

-Når er det greit at man slår?

-Holder det i det hele tatt å påberope seg forståelse på bakgrunn av frustrasjon?

Til TS vil jeg si:

Du har slått en annen person. Jeg synes du må ta det fulle ansvaret for den handlingen, og jeg synes ikke du skal forsøke å bortforklare og rettferdiggjøre at du slo. Du bør gi din sambo en uforbeholden unnskyldning, og jeg mener det er helt bak mål at han skal unnskylde noe som helst. Det virker som om dere har "skværet" opp, men det blir helt feil for meg at du sidestiller det at han jobber mye som en like stor feil som at du slo. Han har ingenting å be om unnskyldning for. Men det har du.

[Paradokset]

Jeg lurer også på dette; Hvor er "forståelsen" for at en mann denger kona?

[Gjest Gjest]

Jeg lurer også på dette; Hvor er "forståelsen" for at en mann denger kona?

Det er da ingen som har vist "forståelse" for noen denging. Hvor har du fått dette fra??

Å ikke automatisk rope ut "du er et grusomt menneske som ikke fortjener å få ha noen å være glad i" er da ikke det samme som å "vise forståelse".

Selvfølgelig skal TS beklage og be om unnskyldning. Selvfølgelig skal TS gjøres sitt beste for å aldri gjøre noe slik igjen (akkurat som vi andre gjør vårt beste for å ikke gjøre slike ting).

Men man kan jo forsøke å se LITT nyansert på ting. Og nå snakker jeg ikke om menn/kvinner eller slag. Jeg snakker om det generelle faktum at folk gjør feil. Helt vanlige folk har som oftest gjort opp til flere "alvorlige feil" i sitt liv.

Poenget er at livet går videre. Og om man bryter med kjæresten eller ei er en sak mellom disse to personene, ikke mellom 40 bedrevitere på et diskusjonsforum.

[Paradokset]

Men man kan jo forsøke å se LITT nyansert på ting. Og nå snakker jeg ikke om menn/kvinner eller slag. Jeg snakker om det generelle faktum at folk gjør feil. Helt vanlige folk har som oftest gjort opp til flere "alvorlige feil" i sitt liv.

Det er nettopp det jeg mener. Jeg kan ikke huske å noengang ha hørt at; "joda, jeg skjønner at du ble frustrert og banka kona di.

Det kan ikke unnskyldes at du gjorde det, men vi forstår deg godt."

Møtes denne typen overgep med for mye forståelse blir det til slutt en normaltilstand.

Poenget er at livet går videre. Og om man bryter med kjæresten eller ei er en sak mellom disse to personene, ikke mellom 40 bedrevitere på et diskusjonsforum.

Da burde vedkommende kanskje ikke skrevet et innlegg om dette på et diskusjonsforum?

I steden for å finne på unnskyldninger så burde TS gå i seg selv og tenke litt over hvordan hun skal unngå dette i fremtiden, uansett om det er i dette forholdet eller et annet forhold. Sinnemestringskurs ble nevnt her. Hun må akseptere at dette er HENNES problem og det er HUN som må gjøre noe med det.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp det jeg mener. Jeg kan ikke huske å noengang ha hørt at; "joda, jeg skjønner at du ble frustrert og banka kona di.

Det kan ikke unnskyldes at du gjorde det, men vi forstår deg godt."

Nei.. det var da enda godt.. Hørtes ut som en merkelig samtale det der. '

La meg gjennta: jeg har ikke foreslått verken forståelse eller unskyldning for å slå.

Møtes denne typen overgep med for mye forståelse blir det til slutt en normaltilstand.

Igjen: ingen forståelse for oppførselen.

Det jeg snakker om er ikke "forståelse". Jeg har aldri foreslått at man skal "vise forståesle" for å slå. Ser ikke at noen andre har foreslått det heller.

Men jeg synes likefult at det er rart å påstå at kjæresten BØR gå fra henne med en gang osv. Det er for det første 100% opp til han. Og for det andre ganske usannsynlig (de fleste forhold overlever den type småting om det er et engangstilfelle)

I steden for å finne på unnskyldninger så burde TS gå i seg selv og tenke litt over hvordan hun skal unngå dette i fremtiden, uansett om det er i dette forholdet eller et annet forhold.

Selvfølgelig. Hvem har sagt at TS skal "finne på unnskyldinger??" Nå synes jeg du dikter en smule her.

TS skal beklage og be om unnskyldning. TS skal ikke bortforklare. OK?

Men TS er likevel et verdifult menneske som skal gå videre med livet sitt. Det er mitt hovedpoeng.

[Jalp]

(de fleste forhold overlever den type småting om det er et engangstilfelle)

Nå motsier du deg selv her. Hva mener du egentlig?

Du mener faktisk at dette er å regne som "småting"? Akkurat det synes jeg ikke noen av oss bør mene, for der er det kun han som ble slått som har svaret. Hvis han mener dette er det motsatte av "småting" så må faktisk vi forholde oss til det. Men du har rett i at det å gå fra henne er 100% opp til han. Jeg kan imidlertid opplyse deg om at jeg har gått fra en kvinne som slo. Selv om slaget ikke gjorde fysisk skade.

Hvis du eller andre bagatelliserer det slaget i ansiktet, så gjør vi han som ble slått enda en urett.

[Gjest Gjest]

Nå motsier du deg selv her. Hva mener du egentlig?

Jeg mener at de fleste forhold overlever ting som en lett ørefik. Og at det er en "småting" sammenlignet med oppbanking (som du "oversatte" det til), voldtekt osv som også er ting som skjer i forhold (som da forholdene ikke pleier å overleve).

Hvis du eller andre bagatelliserer det slaget i ansiktet, så gjør vi han som ble slått enda en urett.

Jeg har opplevd å bli slått. Og jeg har opplevd mange virkelig vonde ting i livet. De som mener at en ørefik er høyt oppe på listen av vonde ting som kan skje en i livet har levd et meget beskyttet liv. Å fortelle folk om hvordan livet faktisk arter seg er ikke å gjøre noen urett. Å laget et stort nummer av noe slikt er derimot å gjøre dem som opplever virkelig vonde ting utrett. Mener jeg.

[Jalp]

Jeg mener at de fleste forhold overlever ting som en lett ørefik. Og at det er en "småting" sammenlignet med oppbanking (som du "oversatte" det til), voldtekt osv som også er ting som skjer i forhold (som da forholdene ikke pleier å overleve).

Jeg har opplevd å bli slått. Og jeg har opplevd mange virkelig vonde ting i livet. De som mener at en ørefik er høyt oppe på listen av vonde ting som kan skje en i livet har levd et meget beskyttet liv. Å fortelle folk om hvordan livet faktisk arter seg er ikke å gjøre noen urett. Å laget et stort nummer av noe slikt er derimot å gjøre dem som opplever virkelig vonde ting utrett. Mener jeg.

Hvis jeg forsøkte å bagatellisere det vonde som du har opplevd i livet ditt, ville jeg framstått som en drittsekk med null forståelse for DIN opplevelse av det. Derfor ville det ikke falle meg inn å gjøre det, fordi det ville være respektløst.

Teorietisk sett kan en person oppleve en ørefik fra sin samboer som meget krenkende og svært alvorlig. Både i forhold til ydmykelsen og det faktum at den du setter høyest slår deg. Et alvorlig svik.

Derfor mener jeg man aldri bør bagatellisere noen andres oppfatning av et overgrep som et slag faktisk kan være.

[Gjest Gjest]

Teorietisk sett kan en person oppleve en ørefik fra sin samboer som meget krenkende og svært alvorlig. Både i forhold til ydmykelsen og det faktum at den du setter høyest slår deg. Et alvorlig svik.

Teoretisk sett kan din kone gå fra deg fordi du slo av TV`n midt i en reklame hun ville se. Men da gidder jeg ikke akkurat han sympati med henne.. Klart det kan oppfattes krenkende osv. Men det er det kun han og ikke vi som vet. Og det er ingen grunn til at vi skal sitte her å si at det ER såååå alvorlig når det ikke er sikkert han oppfatter det slik. Sette ting i perspektiv er alltid lurt.

Derfor mener jeg man aldri bør bagatellisere noen andres oppfatning av et overgrep som et slag faktisk kan være.

Ordet KAN er vesentlig her.

Og livet går videre selv etter ting som oppfattes som overgrep.

[Gjest Lily1 ikke innlogget]

Men jeg synes likefult at det er rart å påstå at kjæresten BØR gå fra henne med en gang osv. .

Men det er jo nettopp dette kvinner får høre når de har blitt slått av en mann, hvorfor skal ikke en mann som har blitt slått av en kvinne få nøyaktig samme råd?

Jeg personlig har flere ganger sagt at jeg mener at første slag ikke alltid er utslagsgivende, og at det finnes gode argumenter for å fortsette et godt samliv til tross for et slag. Men jeg har også sagt at andre slag bør være en grunn til å gå, og har alltid fått "pepper" fordi jeg er for "snill" mot voldsutøveren, for selvfølgelig skal alle gå etter første slag.

Jeg blir temmelig overrasket når jeg, som altså alltid får kjeft for å være for "snill" nå får kjeft for å være for streng, og det bare fordi det er en kvinne som er "voldsutøveren", og mannen som ble slått.

Da er det plutselig ikke nødvendig å gå etter første slag, da er det plutselig ikke så alvorlig lenger.

Det er dobbeltmoralen i dette jeg reagerer på!

[Gjest Gjest]

Men det er jo nettopp dette kvinner får høre når de har blitt slått av en mann, hvorfor skal ikke en mann som har blitt slått av en kvinne få nøyaktig samme råd?

Jeg synes rådet er like tåpelig om det gjelder en kvinne. Så det dobbeltmoral-preiket kan du bare droppe med en gang.

Jeg personlig har flere ganger sagt at jeg mener at første slag ikke alltid er utslagsgivende, og at det finnes gode argumenter for å fortsette et godt samliv til tross for et slag. Men jeg har også sagt at andre slag bør være en grunn til å gå, og har alltid fått "pepper" fordi jeg er for "snill" mot voldsutøveren, for selvfølgelig skal alle gå etter første slag.

Da ligger nok jeg og du på samme linje. Jeg mener det er stor forskjell på noe som skjer en gang og noe som gjentar seg. Men jeg mener også det er stor forskjell på slag og slag. Noen slag kan være vold, mens andre slag er nesten ikke merkbare.

Det er dobbeltmoralen i dette jeg reagerer på!

Dobbeltmoral er jeg også i mot. Men jeg er samtidig for å skille på harde slag og "så vidt et klapp". Så en som blir BANKET ville jeg også anbefale å gå etter første gang. Uansett kjønn.

Og til slutt så mener jeg det er en forskjell på om den som slår er fysisk overlegen den h*n slår eller ikke. Det vil du kanskje kalle dobbeltmoral, men for meg er det en klar forskjell som ikke har noe med dobbeltmoral å gjøre.

[Gjest Lily1 ikke innlogget]

Jeg synes rådet er like tåpelig om det gjelder en kvinne. Så det dobbeltmoral-preiket kan du bare droppe med en gang.

Da ligger nok jeg og du på samme linje. Jeg mener det er stor forskjell på noe som skjer en gang og noe som gjentar seg. Men jeg mener også det er stor forskjell på slag og slag. Noen slag kan være vold, mens andre slag er nesten ikke merkbare.

Dobbeltmoral er jeg også i mot. Men jeg er samtidig for å skille på harde slag og "så vidt et klapp". Så en som blir BANKET ville jeg også anbefale å gå etter første gang. Uansett kjønn.

Og til slutt så mener jeg det er en forskjell på om den som slår er fysisk overlegen den h*n slår eller ikke. Det vil du kanskje kalle dobbeltmoral, men for meg er det en klar forskjell som ikke har noe med dobbeltmoral å gjøre.

Du leser ikke hva jeg skriver: dobbeltmoralen ligger i at kvinner og menn får ulike råd selv om de befinneer seg i nøyaktig samme situasjon.

Dette kan ikke kalles annet enn dobbeltmoral!

Og jeg skiller ikke på "klaps" og slag, fordi krenkelsen og tillitsbruddet kan oppleves like stor uansett styrken på slaget, og uansett kjønnet på den som slår eller blir slått.

[Paradokset]

Og jeg skiller ikke på "klaps" og slag, fordi krenkelsen og tillitsbruddet kan oppleves like stor uansett styrken på slaget, og uansett kjønnet på den som slår eller blir slått.

Det tror jeg er viktig. Og at med en gang man åpner for en subjektiv vurdering av vold så er man inne på et farlig spor. Voldsmenn- og voldskvinner vil alltid ha en helt bedømming av hva som er vold og ikke. "Et lett klaps" for dem kan fort være det samme som det andre ville beskrive som grisebank.

Tror det må være en nulltoleranse på dette punktet(selv om det selvfølgelig er forskjell på alvorlighetsgrad på vold).