Jeg slo kjæresten min,

[Gjest Gjest_Ida_*]

Jeg har aldri slått noen før, og hadde aldri sett for meg at det skulle skje. Jeg skjønner ikke hva som skjedde, jeg var så sint og frustrert.

Vanligvis har vi et veldig godt forhold, han er mannen i mitt liv. Vi har bodd sammen i tre måneder, han er et fantastisk menneske.

Men som alle andre mennesker, har han feil. Han jobber og jobber og jobber. Jeg har forsøkt å si det mange ganger, at jeg føler meg nedprioritert. Som om jeg ikke er viktig. Han snakker alltid om pengene han tjener på å jobbe.

I dag toppet frustrasjonen seg da han kom hjem og fortalte at han skal jobbe denne helgen også. Vi har bestilt ferie og skulle reist på torsdag, men nei, han "måtte" jobbe, de hadde ingen andre.

Det ble en heftig krangel, og jeg følte at jeg ikke når frem. Jeg mistet besinnelsen og klappet til ham. Jeg er så flau, jeg skjønner ikke hvordan det kunne skje.

Han dro for noen timer siden, og jeg aner ikke når han kommer tilbake. Om han kommer tilbake. Det er vel helst om. Og han gjør nok ikke det.

Jeg skjønner ham godt i så fall. Jeg skjønner ikke hvordan dette kunne skje.

Jeg skriver ikke dette for å få medlidenhet, men jeg trengte å skrive av meg. Og dere er velkomne til å fortelle meg at jeg fortjener det om han går fra meg.

[LekeHusmor]

uff. jeg har også gjort det. det er lenge siden nå, og man kan vel kanskje si han fortjente det, selvom jeg selv syns det er helt forkastelig å bruke fysiske avstraffelser uansett grunn. det eneste jeg vil si til deg er at det er viktig at du forklarer samboeren din at du selv også syns dette var feil og grusomt, og at du vet at det gikk alt for langt, at du bare rett og slett mistet kontrollen.

jeg syns nå det er forskjell på å lappe til noen og det å slå noen med knytteneve. ingen av delene er greit, men det er absolutt en forskjell.

å fike til noen er et "slag" som blir utført med den hensikt å si fra, markere, ikke med et ønske om å skade. (er man ute etter å skade ville man jo slått med knytteneven, eller med gjenstand osv)

uansett så forstår jeg du har det jævlig, og jeg håper det ordner seg for deg!

[Annie]

*venter spent på hva slags svar som kommer denne gangen, da det er en dame som slår.. *

[Gjest Gjest]

Han kommer tilbake, men vær da ydmyk og be om unnskyld!

For det er ikke noe bedre et kvinnen slår mannen enn at mannen slår kvinnen!!!

[milla-mor]

*venter spent på hva slags svar som kommer denne gangen, da det er en dame som slår.. *

Det er like ille, uansett, men menn har jo et overtak som gjør det både farligere og skumlere. De er sterkere, rett og slett.

Vold er helt, helt galt, og kan aldri unnskyldes. Men det er stor forskjell på vold som et engangstilfelle i en krangel, og på systematisk, uprovosert vold.

[LekeHusmor]

Det er like ille, uansett, men menn har jo et overtak som gjør det både farligere og skumlere. De er sterkere, rett og slett.

Vold er helt, helt galt, og kan aldri unnskyldes. Men det er stor forskjell på vold som et engangstilfelle i en krangel, og på systematisk, uprovosert vold.

helt enig. det kan skje hvem som helst å bli så "hissig" at de ender opp med å ta hardt i noen eller fike til noen. damer og menn, jenter og gutter. det betyr ikke at de er voldspersoner av den grunn. det er bare viktig å aldri glemme den kjipe følelsen etterpå, og dermed heller aldri gjøre det igjen.

[Gjest Gjest]

Men som alle andre mennesker, har han feil. Han jobber og jobber og jobber. Jeg har forsøkt å si det mange ganger, at jeg føler meg nedprioritert. Som om jeg ikke er viktig. Han snakker alltid om pengene han tjener på å jobbe.

Fordi han jobber....

Har hørt om kvinner som slår fordi de har en latsabb til mann, men...

Og dere har bodd sammen i tre mnd. Hvordan skal da de neste 30 - 40 - 50 årene bli?

Du får heller forsøke å få han til å trappe ned p.g.a. hans helse, ikke fordi du føler deg nedprioritert.

[timi]

Jeg er kanskje helt dust her, men synes da virkelig ikke et klapp på kinnet er SÅ ille. Så lenge du angrer... Jeg synes det ville vært rart om han gikk fra deg pga dette.

[LekeHusmor]

Fordi han jobber....

Har hørt om kvinner som slår fordi de har en latsabb til mann, men...

Og dere har bodd sammen i tre mnd. Hvordan skal da de neste 30 - 40 - 50 årene bli?

Du får heller forsøke å få han til å trappe ned p.g.a. hans helse, ikke fordi du føler deg nedprioritert.

hun slo da ikke til han fordi han jobbet for lenge? hun fiket til ham fordi det rant over for henne, etter enda en debatt om noe som tydelig har gnagd en stund.

jeg forstår absolutt at du føler frustrasjon over å bli nedprioritert. det er ingen hemmelighet at mange forhold ryker pga at det ene parten føler at den ikke blir priortert. hvis man vil ha et godt og fungerende forhold, er man jo nødt å legge ned noe form for tid/innsats i det.

[Gjest Gjest_Ida_*]

uff. jeg har også gjort det. det er lenge siden nå, og man kan vel kanskje si han fortjente det, selvom jeg selv syns det er helt forkastelig å bruke fysiske avstraffelser uansett grunn.

Det var ikke ment som noen avstraffelse. Jeg var ikke sint, jeg var fortvilt. Jeg tror det var et siste desperat forsøk på å nå frem til ham. På å få en reaksjon på det jeg forsøker å fortelle ham. Han kan være jævlig kald innimellom. Jeg blir fortvilet.

hun slo da ikke til han fordi han jobbet for lenge? hun fiket til ham fordi det rant over for henne, etter enda en debatt om noe som tydelig har gnagd en stund.

Du har helt rett her. Jeg føler at jeg ikke når frem. Jeg er sliten og lei meg. Jeg er naiv nok til å glede meg hver gang vi endelig skal få en helg sammen, fordi han lover.

Det er ikke bare snakk om å jobbe litt overtid. Han reiser hjemmefra klokken 6 hver morgen og er hjemme i 19-20-tiden, hvis jeg er heldig. Som oftest senere. I helgene er han som regel på jobb fire-fem timer hver lørdag og søndag.

Jeg jobber deltid og studerer, så jeg har mye "fritid". Jeg gjør alt husarbeidet alene. Lager frokost, middag og lunsj (til dagen etter) hver dag.

Han er flink til å fortelle meg at han elsker meg, men forsøker å forklare ham at han må vise det på en måte jeg forstår. Ved å faktisk ta seg fri en helg. Men hvor mye kan han egentlig like meg hvis han må tvinges til å tilbringe tid sammen med meg?

[Gjest Gjest_Mann_*]

helt enig. det kan skje hvem som helst å bli så "hissig" at de ender opp med å ta hardt i noen eller fike til noen.

Det er det dummeste jeg har hørt. De aller fleste går gjennom livet sitt uten å slå partneren sin, uansett hvor sinte og provoserte de blir.

Personlig ville jeg pakket sakene mine og dratt umiddelbart. Ikke nødvendigvis fordi slaget er så ille i seg selv, men fordi det indikerer at personen har en ustabil psyke. Man sparer seg selv mye trøbbel ved å avslutte forholdet med en gang.

De aller fleste som slår selv én eneste gang under heftige krangler er irrasjonelle, sinnsforvirrede og hysteriske som personer. Det er sånne ting som ikke er så lett å få øye på med en gang, men når man ser varselsignalene bør man handle umiddelbart.

Alt dette gjelder for øvrig uavhengig av personens kjønn.

[Gjest Gjest]

Det er det dummeste jeg har hørt. De aller fleste går gjennom livet sitt uten å slå partneren sin, uansett hvor sinte og provoserte de blir.

Personlig ville jeg pakket sakene mine og dratt umiddelbart. Ikke nødvendigvis fordi slaget er så ille i seg selv, men fordi det indikerer at personen har en ustabil psyke. Man sparer seg selv mye trøbbel ved å avslutte forholdet med en gang.

De aller fleste som slår selv én eneste gang under heftige krangler er irrasjonelle, sinnsforvirrede og hysteriske som personer. Det er sånne ting som ikke er så lett å få øye på med en gang, men når man ser varselsignalene bør man handle umiddelbart.

Alt dette gjelder for øvrig uavhengig av personens kjønn.

Jeg er enig med deg i det jeg har uthevet!

Jeg kan skjønne lysten til å slå, men jeg fostår ikke de som gjør det.

Ellers sier jeg her som jeg sier til alle andre som slår, har blitt slått:

en gang kan være et uhell, to ganger er en vane.

Nå er det opp til deg trådstarter å bevise overfor samboeren din at dette var et engangstilfelle!

Han skal ikke behøve være redd for å få "en lusing" hver gang han gjør noe du ikke liker.

Slagkraftige argumenter oppnår sjelden sin hensikt, i alle fall hvis hensikten er å bli forstått.

Gjør hva du kan for å bevise at det ikke vil skje igjen. Meld deg på sinnemestringskurs, familierådgivning... hva som helst som viser at du gjør en innsats for at det ikke skal skje igjen.

[Paradokset]

hun slo da ikke til han fordi han jobbet for lenge? hun fiket til ham fordi det rant over for henne, etter enda en debatt om noe som tydelig har gnagd en stund.

jeg forstår absolutt at du føler frustrasjon over å bli nedprioritert. det er ingen hemmelighet at mange forhold ryker pga at det ene parten føler at den ikke blir priortert. hvis man vil ha et godt og fungerende forhold, er man jo nødt å legge ned noe form for tid/innsats i det.

Jeg skal vedde på at tonen hadde vært annerledes om det var han som fikte til henne fordi ikke maten sto på bordet når han kom hjem. Fordi han følte seg nedprioritert e.l

De som bruker vold har alltid en "god" unnskylding- uavhengig av om det er menn eller kvinner. Det er skremmende at flere her synes det er ok å bruke vold fordi man er frustrert.

[Gjest Lily1]

Jeg skal vedde på at tonen hadde vært annerledes om det var han som fikte til henne fordi ikke maten sto på bordet når han kom hjem. Fordi han følte seg nedprioritert e.l

De som bruker vold har alltid en "god" unnskylding- uavhengig av om det er menn eller kvinner. Det er skremmende at flere her synes det er ok å bruke vold fordi man er frustrert.

Jeg er veldig enig i dette!

Jeg skrev det jeg siterer under her i en annen tråd der en kvinne hadde blitt slått for første gang av sin samboer.

En god venninne av meg bruker å si: "en gang KAN være et uhell, to ganger er en vane!".

Du trenger ikke gå dersom du ikke ønsker det, jeg tror ikke jeg ville gått etter første slag dersom vi hadde en god fortid sammen, og jeg ikke var overvettes bekymret for at det ville skje igjen.

MEN, jeg ville stilt krav!

Det skal ikke være slik at en stresset situasjon skal frambringe en redsel for at det kan skje igjen.

Han hadde måttet gjenopprette den ødelagte tilliten, at han hadde måttet bevise for meg at han gjør alt han kan for at ikke det samme ville skje flere ganger. Og ord hadde ikke vært nok, han hadde måttet vise ved handling at han gjorde alt han kunne for at det ikke skjulle skje igjen.

Jeg ville stilt krav og sinnemestringskurs, eller samtale med en psykolog, fordi jeg ville visst at det lå noe mer bak enn sinne over noen ødelagte papirer.

Hadde han gjort dette frivillig (uten press og overtalelser) hadde han vist meg at han mente alvor, og jeg hadde gitt ham en ny sjanse.

Men han hadde også fått vite at andre gangen er jeg ute av døren før han får anledning til å si "unnskyld".

Da jeg skrev dette fikk jeg av enkelte kritikk for å være for "snill"... vold var vold, og hun som ble slått måtte komme seg bort med en eneste gang.

I denne tråden er tonen en helt annen, og jeg kan ikke for at jeg tenker at det er fordi det er en kvinne som har slått.

Til trådstarter:

Hvis du ser på det jeg har sitert over her, ser du også hvilke krav jeg ville stilt hvis jeg var samboeren din.

Jeg hadde ikke gått hvis dette var første gangen, og du viste med handling (ikke bare ord) at du angret og at du gjorde grep for at det ikke skulle skje igjen.

Lykke til!

[Annie]

Jeg skal vedde på at tonen hadde vært annerledes om det var han som fikte til henne fordi ikke maten sto på bordet når han kom hjem. Fordi han følte seg nedprioritert e.l

[Gjest Bellatrix]

Jeg skjønner at du var frustrert, men det er likvel ikke ok å slå. Meld deg på et sinnemestringskurs og bestill time for familierådgivning for deg og samboeren din.

[Gjest Gjest]

Å slå noen er helt uakseptabelt. Uansett kjønn på den som slår/blir slått. At "menn er sterkere" er ikke alltid sant, jeg er sterkere enn opptil flere av kameratene mine. Er det da mer ok at de slår meg enn at jeg slår dem? Skal man argumentere på den måten, må man også ta med i betraktningen skammen en mann føler ved å bli slått av en kvinne.

Når det gjelder en ørefik så er det i tillegg hips om haps om den som slår er sterk eller ikke. Og det er ikke hvor stor skade eller hvor mye smerte slaget medfører som er det viktigste. Det er det at man har gått til det steget der man fyfisk prøver å underkue en annen. Å skremme en annen med vold for å få dem til å gjøre som en sier.

Når det er en mann som slår en kvinne, så er det med en gang "har man slått en gang kan man gjøre det igjen - kom deg vekk!". Jeg blir litt kvalm av at det nå er "det er jo et engangstilfelle", og trøsteklemmer til den som har slått.

Jeg aksepterer ikke at noen prøver å underkue meg. Verken med ørefiker, dytting, eller ved å gripe fatt i meg og holde meg fast. Det spiller ingen rolle hvorfor du slo, så lenge det ikke var i fysisk selvforsvar. Jeg skjønner at du var frustrert, men det er likevel ingen unnskyldning for å slå. Å si at "Jamen han sa sånn og sånn" er bare tåpelige bortforklaringer.

[Gjest bejjinng]

Jeg gjorde også det....i fylla en gang.Kjæresten min begynte å blø neseblod,og jeg slo helt ut av det blå...men så skal det sies at jeg ikke tåler sprit,og det har ikke skjedd siden. angrer veldig og får vondt inne i meg av å tenke på det. Jeg skjønner følelsen du får av å "miste beherskelsen"...prøv å telle til ti neste gang...

[B.A.]

Hadde jeg vært din samboer hadde jeg ikke kommet hjem igjen! Vold er ALDRI ok. Og du burde prise deg lykkelig hvis han kommer hjem til deg igjen, og gjør som andre har sagt her kom deg på et sinnemestringskurs nå!

[Gjest Gjest]

Veldig så bastante folk er her da.

Alle kan feile. Og engangstilfeller kan ofte være nettopp engangstilfeller.

Selv slo jeg til min kjære en gang da vi hadde vært sammen i noen måneder. Jeg var fullstendig utslitt psykisk og fysiskt og det rant over.

Han tilgav meg (heldigvis!) og vi har nå levd lykkelig sammen i over 9 år etter det. Uten at noen av oss har slått den andre.