En tuttifruttitilværelse

[absinthia]

Nå om dagen skal det litt av et tempo til for å kombinere barn, kjæresterier, studier og jobb kjenner jeg.. heldigvis er det moro og mannen sniker seg bare mer og mer inn i det andre hverdagslivet mitt, så det blir nok litt lettere å kombinere etterhvert.

Så min dagsform er for tiden: lykkelig, tåpelig, distre og vrangsovd

- men jeg bare elsker det!

Hva var egentlig oddsen for at jeg skulle finne en mann som passet meg så godt, tydeligvis har han den samme oppfatningen; -da jeg var på ferie sendte han meg en melding som sa omtrent dette:

"Hva er oddsen for at jeg skulle treffe DEN nydelige dama, som er intelligent, har hærlig humor, er behagelig å henge sammen med, nerdete, olympisk mester i senga og i tillegg er glad i meg????

Sånt skjer bare ikke, ihvertfall ikke med meg."

..søte mannen :rødme: ..han sa faktisk det jeg tenker om han.

Åå.. nå ble jeg så glad igjen at jeg tror jeg drar og vekker ham (han har jobbet til ca 3 i natt og nå tror jeg at han er klar for å bli vekket)

[absinthia]

Før i dag trodde jeg at jeg var i ferd med å få influensa. Men etter at kjæresten stakk innom, midt mellom sine plikter som lydperson og vi fikk kost litt, før han dro avgårde igjen fordi bandet snart skulle på scenen.. så følte jeg meg straks bedre. Heldigvis kommer han når de er ferdige. Han har vært travel i dag med lydsjekk o.l. så jeg har bare sett ham i knappe to timer i løpet av dagen.

Tror nok det blir litt nattmat på oss ja... Husmorinstinktene mine har blomstret i det siste og det florerer både av nybakt brød og annen matlaging her i huset for tiden. Merkelige greier.....

[absinthia]

Nok en dag med lite kjærestetid.. at jeg ikke bare holder ham fanget! Bandet kan jo likevel ikke begynne før lydmannen kommer

[absinthia]

I dag skal jeg faktisk på konsert sammen med kjæresten, uten at han skal stå i "boksen" sin og skru på knotter, mens jeg rocker løs. Det blir fint!

Ellers har kjærestelivet små "problemer" som jeg har glemt av, feks: Hvordan finne ut hvilken vei man skal ta rundt søyler og mennesker, når man er ute og går hånd i hånd på kjøpesenter? Hva gjør man når ingen vil bestemme hvilken restaurant man skal gå på og begge synes det er helt ok, uansett hva den andre måtte bestemme? ...skal man begynne å skrive restaurantnavn på lapper og trekke de fra en boks? Hvilken vei skal man rulle seg i senga, når man skifter stilling?

Rare hårsveiser fordi man koser sånn med håret til hverandre er også et "problem", samt sær internhumor og medfølgende hysteriske latteranfall.

[absinthia]

Hm.. utrolig hvor fort tiden går, jeg har ikke vært innom kvinneguiden på kjempelenge. Tiden går med til å være heltidsstudent, jobbe mellom forelesningene, være 3-barnsmor og kjæreste, men også venninne for vennene mine, skrive bacheloroppgave, konsertgjengeri, turer i friluft, hestesurfing på finn.no o.l. steder.

Det blir jammen godt når jeg kommer meg ut i jobb! - Da kan jeg ihvertfall slippe unna oppgaver på kveldstid og i tillegg ha en anstendig økonomi.

[absinthia]

Jeg er vel ikke akkurat en ivrig dagbokskriver, nei..

Akkurat nå skriver jeg her mens jeg gjør mitt beste for å ignorere en illsint 3-åring som remjer høyt fra soverommet sitt, - hans "grusomme" mor ( altså meg) , la ikke dyna over ham på korrekt måte, da hun var innom og skaden var visst helt uopprettelig...

Ellers lurer jeg litt på hvorfor kjæresten ikke har dukket opp enda, jeg snakket med ham rundt 16.30 og da sa han at han hadde tenkt å komme (det gjør han hver dag altså...) men han har enda ikke dukket opp. En mulig forklaring er at han har sovnet, siden mannen har det med å sovne til de merkeligste tider (noe som skyldes en tidvis merkelig døgnrytme p.g.a. jobb og ganske stort behov for søvn). Så nå har jeg bestemt meg for at han bare kan få drive på med det han enn driver på med, jeg gidder ikke å være en sånn masedame (dessuten vet jeg at han blir litt lei seg når han har forsovet seg fra meg, og derfor passer bedre på å ikke slokne unødig isteden for å bruke tid med meg, i lang tid fremover dersom jeg lar ham få gjøre akkurat det....... ) - Bare for å ha det på det rene, så har han ikke jobbet til ugunstige tider de siste ukene..

Det blir spennende å se hva jeg gjør til høsten, håper på en bra jobb, men det kan hende at jeg tar enda mer utdanning på deltid de neste par årene - har ikke riktig bestemt meg enda og vet ikke helt om jeg orker. Har litt lyst på et år der jeg bare jobber, uten å levere oppgaver i hytt og pine.

[absinthia]

Nå er det spennende tider med jobbsøking og flytteplaner med kjæresten.

Vi bor forsåvidt halvveis sammen, dvs at vi spiser middag, sover og henger sammen det meste av ettermiddagen og kvelden.

I natt passer han på en venn som sliter hardt for tiden, - snille, flinke mannen, som skjønner når noen trenger ham Jeg må finne på noe koselig for ham i morgen, siden jeg merker at det sliter på ham når vennen ikke har det bra.

Eventuelle forslag til hva jeg kan gjøre, fra folk som ramler innom her tas i mot med stor takk, bare de ikke koster skjorta. Han trenger noe som både er avslappende og får tankene over på noe annet, tror jeg.

Et spørsmål jeg har stilt meg i det siste er: Hva er det slags samfunnsendringer som har skjedd, som har ført til at så mange fine mennesker (ofte menn som er et par år yngre enn meg) sliter sånn med seg selv? Jeg synes jeg har sett tendenser til opphopning av psykiske lidelser i denne gruppen i det siste. Det bekymrer meg!

[absinthia]

Håper den normale døgnrytmen min kommer tilbake i morgen, når lillemann kommer hjem.

Ellers etterlyser jeg noen som vil gi meg en halv årslønn i året, slik at jeg bare trenger å jobbe 50% og får tid til alle prosjektene jeg har i årene fremover.

Som deltidsarbeidende fulltidsstudent, mor og kjæreste har jeg litt å ta igjen. Jeg må dessuten ha tid til familien + hestene og hunden jeg burde ha hatt + småbruket m. drivhus (også ønsketenkning) hvor min kjære skal ha lydstudioet sitt og jeg skal farte rundt i vedskogen og på åkeren med traktor. Dessuten ligger det et imaginært fiskevann en times gåtur unna småbruket, dit jeg har tenkt meg med barn, mann, hest (er), hund og et par (også imaginære) store unger jeg har til avlastning en gang i mellom.. - for ikke å snakke om min kjæres venn, som trenger å komme seg ut i frisk luft.

I tillegg til dette, burde jeg ha vært på terapihestkurs på Starum, med jevne mellomrom. Forresten, så tror jeg det er best at vi bosetter vennen i det gamle kårhuset, der han også kan ha atelieet sitt, samtidig som han jobber deltid.

Rundt småbruket, vandrer min lille flokk med fantasihøylandsfe, året rundt. ( Ja, jeg har utdanning og erfaring til å ta meg av denne naturbruksdelen, - ikke "bare" grønne romantiske griller dette altså!

Med disse planene har jeg dessverre ikke tid til å jobbe heltid, men er avhengig av en viss sum for å ha råd til det hele. - Oppdrett av noen skarve høylandsfe, kommer ikke til å innbringe nok til at det utgjør den halve årslønna jeg savner.

Kjære stat - gi meg penger til dette, så kan jeg gladelig overlate 50% av stillingen jeg egentlig må ha, til noen andre som er dårligere til å finne på ting å bruke tid på ! Jeg lover til gjengjeld å bruke tid på å dyrke landet og passe på at de rundt meg har det bra.

Puh.. jeg blir helt sliten!

Ja,ja .. jeg får vel heller se hva jeg kan få tid til, tenker jeg...

[absinthia]

I dag har jeg vært på tur i fjæra med minstemann og kjæresten. Vi har kost oss i sola, grillet, kokt kakao og bare hatt det fint.

[absinthia]

I går hadde vi en fin kveld.

Minstemann var hos besteforeldrene og storesøskene dro til sin far etter inntak av taco sammen med meg og kjæresten.

Etterhvert som timene skred frem, fant vi ut at vi skulle tusle nedover til stampuben, det var ikke akkurat mange mennesker der, men vi traff kjærestens barndomsvenn, en fhv. studievenninne av meg, 3 omgangsvenner og et par stykker til, som vi ble sittende sammen med. Det skjedde egentlig ingenting spesielt, men stemningen var generelt bare veldig fin. Kvelden ble avsluttet på et spisested som holder oppe til etter at puben har stengt, der vi spiste burger og utvekslet vitser med et nytt bekjentskap fra Alaska.

Plutselig ble det satt på noe black metal over høytalerne - noe som er ganske bemerkelsesverdig når de som driver denne plassen er fra land der black metal er ulovlig. Dette la vi svært godt merke til alle sammen og den ene av våre omgangsvenner spurte min kjære: Hm!? Er det du som har satt på musikken?

Men det var det ikke.. selv om det var et av yndlingsbandene. Vi syntes faktisk at det var litt besynderlig alle sammen.

- Jeg tror jammen de tilpasset musikken etter klientellet, fordi så mange av de som spiste var mørke langhårede menn? Kanskje også fordi enkelte har det med å frekventere stedet når de er ferdig med lydjobber/ spilling? - Bra service ihvertfall!!

Til slutt ruslet vi hjemover, mens vi som vanlig var enige om at vi var et skikkelig funn for hverandre og hadde jevnlige kyssestopp langs ruta.

Når vi er ute på byen, blir vi alltid mer og mer "klissete" og finner i 9 av 10 tilfeller ut at vi bare må¨rett hjem etterpå. Når vi kommer hjem er vi alltid veldig fornøyde med hvor lure vi har vært, så spiser vi litt, hopper til sengs og kommer med all verdens kjærlighetsærklæringer.

Slik endte det også denne gangen, bortsett fra at vi hadde en felles nerdehalvtime foran dataen i steden for mat.

Jeg lurer på om vi begynner å bli noen ordentlige vanedyr, men denne vanen setter jeg pris på.

I kveld mistenker jeg at min kjære har sovnet av på sofaen, hjemme hos seg selv. Det hender at han gjør det, når han har sovet litt lite og så våkner han ca kl 3-4 og sender melding til meg. Jeg kunne ha ringt og vekket ham, men synes igrunn at det er greit at han får sove i fred, døgnrytmen hans bruker å rette på seg på denne måten og da kan jeg se frem til en stund med en mann med samme døgnrytme som oss til det igjen dukker opp en del lydjobber på nattestid som kludrer den til igjen.

[absinthia]

Det er merkelig å være alene hjemme! Ihvertfall i dag ettersom minstemann nettopp dro til sin far, størstemann skal være i nabobyen hos sin far der han går på skole og den mellomste ikke er kommet hjem fra samme sted. Så her sitter jeg med KG og venter på at det skal skje noe interessant.

Kjæresten er heller ikke her, han øver sammen med en kompis og dukker heldigvis snart opp han også.

Egentlig burde jeg ha lest til eksamen.. i steden for å sitte her og tulle, men det gjør jeg ikke...

[absinthia]

Siden sist jeg skrev i dagboken så har jeg blitt samboer og hundeeier. Hunden er en krysning mellom Grand Danois og Pyreneerhund og er i skrivende stund ca 3 mnd, 17,5 kilo og er 10 cm over min knehøyde høy (har forlagt målbåndet så jeg har ikke fått målt). Dette er selvfølgelig verdens beste valp og er i tillegg en svært avbalansert liten mann som tar det meste med stor ro, selv om han har et par "valpetullete" perioder på dagen - en litt etter frokost og en litt før leggetid.

Kjæresten har overrasket sine foreldre med å komme hjem på ferie med hund, samboer og barn (mine barn) og med at han til tider har befunnet seg på fottur på fjellet når de ringer Det er ikke så veldig lenge siden de fikk vite om meg og de boe langt unna, men nå har vi altså vært der på ferie. Det var litt av en forskjell å komme fra studentbolig på 60 m2 til foreldrenes hus med tre bad, mange soverom, et par stuer, veranda rundt hele huset og alskens tekniske finesser. Vi var også noen netter i sommerhuset deres.

- Jammen bra at kjæresten, til tross for mye mer luksuriøse oppvekstvillkår, ikke er avhengig av å ha like høy standard!Heldigvis er han fornnøyd bare han har gitarutstyret og datamaskinen sin å holde på med.

Dette er himmelvid forskjell fra hvordan jeg vokste opp; med alenemor og mormor + tante i samme hus eller leid bolig i studentmiljø og uten bil, men samtidig har jeg fått andre ting

For tiden er jeg jobbsøkende og vi er også på flyttefot, der jeg eventuelt måtte få en jobb. Til tross for klassens beste karakterer (har et snitt på ca B) går folk med et snitt på D og et halvt års praksis som Ped. leder eller førskolelærer foran meg og det er litt irriterende, jeg har jo tross alt A i Pedagogikk og Norsk .. men jeg får nok jobb, når arbeidsmarkedet har forsynt seg med de med erfaring fra før. Forsåvidt kunne jeg hatt en jobb, men den var på et sted som ble for vanskelig å bo på, når det gjaldt barn som skulle besøke sin far jevnlig, så den sa jeg fra meg.

Blir spennende å se hvordan dette går og hva som er planen om et par uker.

Endret 26. juli 2009 av absinthia

[absinthia]

Det har jammen skjedd en del ting siden sist jeg skrev her. Nå jobber jeg som ped.leder, har flyttet til et nytt sted, i en leilighet på ca 110 m2 sammen med min kjære, og den lille valpen vår har blitt en ung herremann på 8 måneder, 83cm i mankehøyde og i underkant av 50 kg. Vi har det fint, men savner vennene. Det er ikke så lett å bli kjent med folk her vi bor, - jeg jobber jo i en annen kommune, mens kjæresten jobber både her og der (han er lydmann).

..men det er godt at økonomien fikk en oppsving da og jeg trives på jobb.

Endret 3. januar 2010 av absinthia

[absinthia]

Jøss, som tiden går! Foreløpig siste kapittel i denne sagaen er at vi venter et nytt tilskudd til familien i januar. Vi gleder oss!

[absinthia]

Håper den normale døgnrytmen min kommer tilbake i morgen, når lillemann kommer hjem.

Ellers etterlyser jeg noen som vil gi meg en halv årslønn i året, slik at jeg bare trenger å jobbe 50% og får tid til alle prosjektene jeg har i årene fremover.

Som deltidsarbeidende fulltidsstudent, mor og kjæreste har jeg litt å ta igjen. Jeg må dessuten ha tid til familien + hestene og hunden jeg burde ha hatt + småbruket m. drivhus (også ønsketenkning) hvor min kjære skal ha lydstudioet sitt og jeg skal farte rundt i vedskogen og på åkeren med traktor. Dessuten ligger det et imaginært fiskevann en times gåtur unna småbruket, dit jeg har tenkt meg med barn, mann, hest (er), hund og et par (også imaginære) store unger jeg har til avlastning en gang i mellom.. - for ikke å snakke om min kjæres venn, som trenger å komme seg ut i frisk luft.

I tillegg til dette, burde jeg ha vært på terapihestkurs på Starum, med jevne mellomrom. Forresten, så tror jeg det er best at vi bosetter vennen i det gamle kårhuset, der han også kan ha atelieet sitt, samtidig som han jobber deltid.

Rundt småbruket, vandrer min lille flokk med fantasihøylandsfe, året rundt. ( Ja, jeg har utdanning og erfaring til å ta meg av denne naturbruksdelen, - ikke "bare" grønne romantiske griller dette altså!

Med disse planene har jeg dessverre ikke tid til å jobbe heltid, men er avhengig av en viss sum for å ha råd til det hele. - Oppdrett av noen skarve høylandsfe, kommer ikke til å innbringe nok til at det utgjør den halve årslønna jeg savner.

Kjære stat - gi meg penger til dette, så kan jeg gladelig overlate 50% av stillingen jeg egentlig må ha, til noen andre som er dårligere til å finne på ting å bruke tid på ! Jeg lover til gjengjeld å bruke tid på å dyrke landet og passe på at de rundt meg har det bra.

Puh.. jeg blir helt sliten!

Ja,ja .. jeg får vel heller se hva jeg kan få tid til, tenker jeg...

Kjære Absinthia fra fortiden - du er herved i ferd med å få dine drømmer oppfylt!

[absinthia]

Spennende tider i møte - vi skal flytte til et småbruk ved havet og hodet mitt er opptatt av flytting, hagerestaurasjon, fremtidlig omgjøring av gammel melkekufjøs til stall mm. samt framtidlige hesteplaner.

Min kjære tror selvfølgelig at vi i løpet av kort tid kommer til å ende opp med alpakka, hester, høylandsfe, en påfugl eller to, angorakaniner, kashmirgeiter osv, fordi jeg har dratt frem mine gamle bøker om landbruk og ellers surfet på nettet om alternative ting som man kan drive i småskala, samt tjene det inn, men jeg har ikke tenkt å skaffe oss mer jobb enn at vi kan stikke av på reiser osv og at vi ikke sliter oss ut ved siden av annen jobb. - Så det blir nok bare et par familiehester og kanskje etterhvert noen kjøttfe. Det er uansett for lite jord til å dyrke for til noe særlig mer, selv om det er rikelig med utmarksbeite. Kan realisere mine gamle bær, urtedyrking og noen få dyr, men jeg skal jo også jobbe utenom, så det spørs om jeg rett og slett orker med alt - har erfaring med å jobbe for mye og endte da opp med å bli totalt utbrent (noe som jeg faktisk sliter litt med enda i form av dårligere hukommelse, konsentrasjon og muligens et par andre ting også, men jeg har jo dårlig hukommelse så jeg husker ikke helt hva det var :gjeiper: )

Gleder meg! Utrolig hvordan vendinger ting kan ta!

Endret 24. oktober 2011 av absinthia

[absinthia]

Siden jeg ellers vagger rundt med stor mage og bekkenløsning for øyeblikket, planlegger jeg altså en funksjonabel hage, samtidig som jeg skal ta vare på det jeg eventuelt finner av skjulte skatter i min samboers bestemors gamle hage, når jeg begynner å luke til sommeren.Det er alltid spennende å se hva man finner i eldre hager.

Den skal få være en gammel nordlandshage mht. rosesorter, stauder,busker og nyttevekster, mens vi samtidig skal ha den nogenlunde lettstelt, inndelt i forskjellige hagerom og grei når det gjelder ugrasbekjemping.

[absinthia]

Veldig, veldig dum situasjon, når man ikke har tillitt til den tillittsvalgte på jobb. Har ikke hatt det før heller, fordi mennesket kjører sin egen agenda og lurer bak ryggen på folk for å fremme egne interesser - glad vikariatet mitt er over rett etter svangerskapspermisjonen begynner og for at jeg slipper å jobbe med dette mennesket mer! Jeg skal jo flytte!.

[absinthia]

Viste seg at jeg hadde veldig rett når det gjaldt mistanken angående kollega som forsøkte å late som om hun tenkte på mitt ve og vel, men egentlig var ute etter å manipulere meg slik at hun kunne få kjøre sin egen agenda. "Under søt tale ligger falskhet i dvale"

Dessverre er metodene vedkommende bruker for å holde andre nede slik at hun kan klatre på dem, såpass diffuse at man virker paranoid om man tar det opp blant folk som ikke har vært utsatt for dette selv eller jobbet lenge nok med denne skapningen.

90% av kollegiet har problemer med å forholde seg til vedkommende og et par har lyst til å finne et annet sted å jobbe p.g.a. dette - bare så synd at lederen er venn med vedkommende og tar det som en personlig fornærmelse når noen har noe å utsette.

Utrolig glad for at jeg skal slutte og det er bare på grunn av dette!

[absinthia]

Har fått pakket 12 esker fra kjøkken, sjenk og bokhylle + bilder vi har på veggen og plutselig virket huset mye ryddigere. Tror det var fjerningen av bilder som gav det største utslaget - får satse på å ha en eneste vegg med bilder, når vi kommer i nyhuset, siden det var deilig med litt roligere vegger.

Synes det er litt kjedelig at jeg ikke får begynt å pynte ordentlig til jul i dette huset, skal bare ha lilla duk, adventsstake og stjerne + en dekorasjon/sammenplanting i grønn og lillatoner.

Tror jeg hopper i seng, er for trøtt til å skrive noe som helst fornuftig.