En tuttifruttitilværelse

[absinthia]

Der hadde mannen kommet hjem..... og dratt på neste jobb igjen, jeg savner ham allerede.

[absinthia]

Har ridd barbak fordi det var så kaldt i vinden og kan med hånden på hjertet si at ingenting er mer effektivt å varme rumpa på enn en god og varm hest. Er så sjeldent jeg rir barbak nå for tiden at jeg nesten hadde glemt det. Da jeg var barn og ungdom red jeg bare barbak fordi de som late opp nordlandshestene jeg red, ikke hadde passende saler tilgjengelig.

[absinthia]

Hurra!

For litt over tre uker siden kom hun vi hadde ventet på til verden; - en frisk og fin jente som hittil har vært den roligste av mine barn. Hun sier i fra når det er noe hun vil, men blir rolig når noen prøver å få skikk på det hun klager på. Tror det meste hun har grått tilsammen, i løpet av en hel dag er ca ti minutter og det var en dag der hun igrunn var urolig til å være seg selv,

Det ble en fin fødsel, som riktignok ikke var spesielt kjapp til å være femte gang, før jordmor og co, (inkludert oss) bestemte seg for å ta vannet - da kom hun i løpet av under en halvtime og skrek før hun hadde kommet helt ut. Hadde med hyggelig jordmorstudent og barnepleierstudent også og hadde sånn flaks, at jordmora som jeg hadde gått til kontroll oss i svangerskapet, var den som hadde hovedansvaret for fødselen også. Artige folk! Under andre omstendigheter er dette en gjeng jeg godt kunne hatt en festlig rødvinskveld med og åpningsriene var igrunn preget av at vi alle hadde glimti øyet - for min del' spesielt etter at jeg fikk lystgass.

Mannen har dessverre høysesong i jobben på denne tiden, så da hun var litt over en uke, var det tid for å legge ut på reise igjen. Jeg ble alene med tre barn og hund i kanskje en og en halv uke, men nå er han heldigvis hjemme noen dager. Det har gått fint, selv om det iblant er litt av et puslespill med å kombinere leggetid, amming sikkert 10-20 ganger i døgnet, lekser, lufting av hund, middagslaging og å passe på minste storebrors innfall mens jeg sitter i sofaen og ammer. Var aldri i tvil om at vi kom til å ha det ok, har tross alt vært alene før, men ikke med denne kombinasjonen av barn. Alle burde igrunn forsøke å klare seg litt på egenhånd i perioder, man får en del mestringsfølelse av å se hva man faktisk klarer. Synes litt synd på en jeg kjenner som aldri har fått sjansen til å gjøre dette, fordi hun er "velsignet" med noen svært ivrige foreldre, som liker å være så nyttige at de gjør sine voksne barn totalt avhengige av dem ( her snakker jeg om relativt ekstreme forhold etter mitt syn). Det er godt med hjelp, men kanskje ikke helt sunt når folk hjelper deg så mye at de nesten overtar livet ditt,

Endret 6. juni 2015 av absinthia