Har dere ALDRI gått over grensen?

[Alice Ayres]

Hei alle sammen!

Etter å ha lest mange innlegg angående utroskap, sms-flørting og mistenksomhet lurer jeg på følgende:

Er det mange som ALDRI har gått over grensen med det andre kjønn når dere er i langvarige "lykkelige" forhold?

La meg bruke meg selv som eksempel. Jeg er gift, har vært det i noen år nå. Har vært i et seriøst forhold med min kone i over 9 år.

Jeg kan dessverre ikke si at jeg aldri har latt meg lokke ut på kanten.

Jeg har aldri hatt samleie med noen andre på disse 9+ årene, men det har vært noen andre tvilsomme opplevelser.

-tafsing på bryster til andre kvinner utenpå klær ca en 10-talls ganger

-kyssing av annen kvinne 1 gang

-heftig SMS-flørt med minst 3 andre kvinner i korte perioder

-blitt tafset på av kvinner 3 ganger uten å protestere. Utenpå klær.

Jeg elsker min kone, og jeg er lykkelig i forholdet mitt, men jeg må innrømme at selvdisiplinen min ved disse anledningene ikke har vært god.

Spenningen får meg til å ta urimelige sjanser.

Spørsmålet er da:

Er det virkelig slik at de fleste mennesker som har vært/er i seriøse langvarige forhold ALLTID har klart å holde seg på matta?

Bare en liten undring fra meg.

Det du skriver om her er normalt i ditt forhold. Jeg tror ikke du er særlig lykkelig, og det at du beskriver forholdet ditt som "lykkelig" - bekrefter dette for meg. En som ikke er lykkelig med sin partner, vil oppføre seg som det du har gjort - så spørsmålet ditt burde heller være stilt til dine likemenn: Til de som ikke er lykkelige sammen med sine partnere.

Jeg tror mennesker som er i seriøse GODE forhold sjelden har problemer med å "holde seg på matta".

[Gjest Gjest]

Tja, det er ikke så vanskelig å styre unna. Man må bare ikke oppsøke situasjoner der man er nødt til å styre unna, skjønner? Personlig var jeg i et forhold i syv år- og så aldri så mye som en fristelse på min vei.

[Gjest Tigress]

Eg trur folk i lykkelege forhold er mindre utru, men dei kan sikkert gjere feil dei også.

Eg går ut i frå at TS sjølv veit om han er i eit godt forhold eller ikkje, og at det blir litt søkt om vi skal fortelje han noko anna. "Du trur du har det bra, men det er feil" - lykke må vel vere den mest subjektive kjensla som finst...

[Gjest Gjest_Karen_*]

Det du skriver om her er normalt i ditt forhold. Jeg tror ikke du er særlig lykkelig, og det at du beskriver forholdet ditt som "lykkelig" - bekrefter dette for meg. En som ikke er lykkelig med sin partner, vil oppføre seg som det du har gjort - så spørsmålet ditt burde heller være stilt til dine likemenn: Til de som ikke er lykkelige sammen med sine partnere.

Jeg tror mennesker som er i seriøse GODE forhold sjelden har problemer med å "holde seg på matta".

Unnskyld meg .. men du er temmelig uvitende ved å uttale deg som du gjør. Jeg er i et godt forhold .. er veldig glad i mannen min - til tross for at jeg har gjort de tingene med andre menn .. Det er mannen min jeg vil være med resten av livet .. men jeg garanterer allikevel ikke at jeg aldri kommer til å gjøre slikt igjen .. Og jeg er en selvstendig kvinne - med jobb og store jordiske verdier, det er f.eks. meg som eier både villa og bil .. samt alt innbo av større verdi .. Så grunnen til at jeg blir hos min mann er ikke redsel for å miste huset mitt eller bilen ..

Noen mennesker er sånn og noen er ikke sånn .. De mennene jeg har vært sammen med har alle som en vært gifte eller samboende .. Så de mennene kan være hvem som helst .. til og med mannen deres .. Tenk over det før dere dømmer andre ..

[broadwaygirl]

Mange forskjellige svar på innlegget her. Jeg har vært med min kjære i "bare" 1år og 6mnd, vi har gifteplaner og han legger ut hele tiden at vi skal være sammen for alltid! Jeg er i begynnelsen av 20åra, og fikk litt panikk da han begynte med den "være sammen for alltid" snakken sin etter bare 1år. Og Poenget kommer her: Jeg hadde et lite sidesprang, uten sex! men med resten av pakka og følte at det var rett fordi da fikk jeg "ristet" litt av meg og fant ut at han jeg er sammen med nå betyr så utrolig mye for meg. Men likevel så ville jeg selv aldri godtatt utroskap, så jeg fortalte han om det, og alt er greit, gifteplanene er der ennå. Min unnskylding for det lille sidespranget er at jeg freaker ut ofte når folk snakker veldig mye om følelser, og at det andre vennskapet var nytt og spennede. Men er utrolig glad for at jeg forsatt er sammen med kjæresten min ennå!

[Gjest Gjest]

Er alltid spennende menn der ute. Mange er kjekke, atletiske og sexy. Så tanken pirrer og det er fristende å ligge med andre menn. Samtidig er det ikke fristende. Det er ikke fristende med tanke på at hva konsekvensene hadde blitt. Altså, det kunne jo foregått i stillhet, men likevel er det konsekvenser der. Tanken på at man hadde såret sin kjære er ikke god.

Så derfor....ja, det er mange fristelser, og noen ganger er det pinefult. Men...jeg kommer nok alltid til å holde meg på matta. ( Det er jeg ganske sikker på, selv om jeg fortsatt er "ung" og ugift og uetablert). Det er moralen som sigrer, og selvsagt samvittigheten. Og det er jeg ganske glad for, men det krever jo selvdisiplin.

Fordi lysten og begjæret vil, mens fornuften og følelsene for partneren vil ikke.

Litt dumt at man tiltrekkes av andre selv om man er i forhold, det burde egentlig vært slik at man ikke tiltrektes av andre, da hadde alt vært mye lettere.

[Possibly]

Jeg har vært i et forhold i 5 år, og kan ikke si at jeg har gjort noe "tvilsomt". Litt småflørting kanskje, men jeg har aldri kysset andre, tafset på andre eller gjort noe annet som min samboer ville ha reagert på.

[Alice Ayres]

Unnskyld meg .. men du er temmelig uvitende ved å uttale deg som du gjør. Jeg er i et godt forhold .. er veldig glad i mannen min - til tross for at jeg har gjort de tingene med andre menn .. Det er mannen min jeg vil være med resten av livet .. men jeg garanterer allikevel ikke at jeg aldri kommer til å gjøre slikt igjen .. Og jeg er en selvstendig kvinne - med jobb og store jordiske verdier, det er f.eks. meg som eier både villa og bil .. samt alt innbo av større verdi .. Så grunnen til at jeg blir hos min mann er ikke redsel for å miste huset mitt eller bilen ..

Noen mennesker er sånn og noen er ikke sånn .. De mennene jeg har vært sammen med har alle som en vært gifte eller samboende .. Så de mennene kan være hvem som helst .. til og med mannen deres .. Tenk over det før dere dømmer andre ..

Jeg synes synd på mannen din, jeg.

[asterix]

Eg trur folk i lykkelege forhold er mindre utru, men dei kan sikkert gjere feil dei også.

...

Man har da vitterlig fri vilje. Er jo ikke akkurat sånn at man kan være utro ved et uhell heller da.

Har selv vært sammen med mannen min i over 18 år og har aldri gått over noen som helst grense.

Jeg greier ikke se noen som helst grunn til å svikte den man er sammen med. Vil man prøve ut/gå inn i et nytt forhold avslutter man det man er i først!

[Alice Ayres]

Eg trur folk i lykkelege forhold er mindre utru, men dei kan sikkert gjere feil dei også.

Eg går ut i frå at TS sjølv veit om han er i eit godt forhold eller ikkje, og at det blir litt søkt om vi skal fortelje han noko anna. "Du trur du har det bra, men det er feil" - lykke må vel vere den mest subjektive kjensla som finst...

Utroskap havner ikke i kategorien "Feil" hos meg. En feil er å glemme å skru av strykejernet eller å glømme en avtale. Feil er noe man ikke kan noe for. Utroskap kan man noe for.

Jeg er uenig med deg i at det er søkt å si at TS umulig kan være i et bra forhold, når bevisene stirrer en i fleisen. En som er i et godt forhold tafser ikke på andre. Selvsagt er lykke subjektivt, men lykke på bekostning av andres lykke - og da spesielt en som man liksom elsker - er ikke ekte lykke i min bok.

[Nigo-san]

Jeg kan faktisk ikke forstå at ingen her inne har svin på skogen.. den verden som har åpenbart seg for meg den siste tiden sier noe om at de som er representert her inne på denne tråden....her er ikke akkurat normalen represtentert kan jeg si.... Er kg en samling av prektige sniper som aldri gjør feil??? eller er det sånn at de tilogmed her inne ikke vil frem¨stå som det de egentlig er? mennesker???

Altså, trådstarter spør om vi som er i et lengre forhold, aldri har gått over streken i forhold til vår partner.

Prektig eller ei, svaret er nei, og jeg har ikke lyst en gang.

Men før du mister tiltro til det svaret der, så kan jeg "menneskeliggjøre" meg selv litt (er man ikke menneskelig hvis man ikke kliner i kroken på fest?) ved å innrømme at jeg dumpet min første store kjærlighet på den verst tenkelige måten: å fortelle ham at jeg var gravid med en annen. Ikke pent.

Men poenget er: han er jeg ikke sammen med lenger! Med god grunn, også utenom utroskapen.

Han som i dag er min partner, startet sitt forhold til meg ved å bedra sin daværende kone. Over lang tid. Ikke pent det heller- faktisk enda styggere.

Men igjen: de er heller ikke sammen lenger, med god grunn også utenom utroskapen.

Det er ikke sånn at alle som ikke er utro er lissom-perfekte. Noen av oss har trampet i salaten og lært litt av det: både kunsten å dumpe en partner før du synes det er greit å bedra vedkommende, og leksa ved at utroskap kan komme til å koste dyrt og ikke minst er vanvittig slitsomt.

Og ja, vårt forhold har vart lenge, og ja, det finnes andre flotte menn i verden, men nei- jeg er rett og slett ikke interessert i å være utro. Å garantere at det aldri, under noen omstendighet, kan komme til å skje blir bare dumt. Men jeg er ganske sikker på både meg selv og han når det kommer til dette.

[Lissi]

Unnskyld meg .. men du er temmelig uvitende ved å uttale deg som du gjør. Jeg er i et godt forhold .. er veldig glad i mannen min - til tross for at jeg har gjort de tingene med andre menn .. Det er mannen min jeg vil være med resten av livet .. men jeg garanterer allikevel ikke at jeg aldri kommer til å gjøre slikt igjen .. Og jeg er en selvstendig kvinne - med jobb og store jordiske verdier, det er f.eks. meg som eier både villa og bil .. samt alt innbo av større verdi .. Så grunnen til at jeg blir hos min mann er ikke redsel for å miste huset mitt eller bilen ..

Noen mennesker er sånn og noen er ikke sånn .. De mennene jeg har vært sammen med har alle som en vært gifte eller samboende .. Så de mennene kan være hvem som helst .. til og med mannen deres .. Tenk over det før dere dømmer andre ..

Du har ikke sjans på mannen min!!

Han liker ikke opptatte, utroe tøser

[Gjest Tigress]

Eg trur poenget til TS nett var å poengtere at utruskap i den graden han snakka om kan skje i eit lykkeleg forhold? Men det er greit, vi er ikkje samde i kven som skal definere lykkegraden i forholdet hans, og vi blir det neppe heller, så eg sluttar å debattere det her.

Folk kan gjere feil sjølv om dei er intelligente og har fri vilje. Dei fleste av oss gjer vel feila våre i vaken tilstand, ikkje heilt medvitslause, og eg trur at det gjeld feil som utruskap også. Nok ein gong snakkar eg deskriptivt, ikkje normativt.

Det er no litt slik at viss ein tråkkar i salaten bør ein stå stille, og begrense skadane så mykje som muleg. Eg trur ikkje min partnar ville vore ein dårlegare partnar for meg om han harva nokon i skjul, såsant han ikkje insisterte på å dele det med meg så eg også måtte handsamast med det. Overfor meg ville han vore den same.

[Gjest Gjest_Karen_*]

Du har ikke sjans på mannen min!!

Han liker ikke opptatte, utroe tøser

Nå er jeg slett ikke så desperat at jeg tar rått og råde dessuten så er jeg veldig fornøyd med mannen min gjennom 20 år, selvom jeg nok av og til kan føle meg veldig tiltrukket av andre menn .. Det har ikke vært mange, det har skjedd 2-3 ganger i løpet av de 20 årene jeg har tilbragt med mannen min ..

[Gjest Gjest_lolita_*]

Jeg kaller det for spenning i hverdagen.., har flere menn som jeg kaller "mine", det er sexy menn med glimt i øyet og masse sjarm, men som selv også er gift el samboende. En av dem, en i nabolaget, falt jeg enda mere for, det ble heftig dansing på en fest,-klemmer og kyss på kinn, sms'er med deilig innhold, besøk.., men aldri over den mest heftige streken.

Mitt forhold til samboer etter 8 år er veldig bra, han er mye borte, så kanskje derfor er det lett å hengi seg til andre menn både med blikk, dans og fantasi.

Vår moral er innprentet i vår kultur som sier det er galt å være utro. og det er jo vel og bra. Men ofte lurer jeg på om menneskene egentlig er skapt slik, til å være sammen med EN hele livet, når hormoner og følelser sliter oss imange retninger.

[la Flaca]

Vår moral er innprentet i vår kultur som sier det er galt å være utro. og det er jo vel og bra. Men ofte lurer jeg på om menneskene egentlig er skapt slik, til å være sammen med EN hele livet, når hormoner og følelser sliter oss imange retninger.

Selvfølgelig er vi ikke skapt for å være monogame i samme forhold mange titalls år i strekk. Men det som virker mer realistisk og har tatt over samfunnet nå er seriemonigami. Vi er tro mot partneren til vi finner en ny å være tro mot.

[Gjest Gjest_lolita_*]

Selvfølgelig er vi ikke skapt for å være monogame i samme forhold mange titalls år i strekk. Men det som virker mer realistisk og har tatt over samfunnet nå er seriemonigami. Vi er tro mot partneren til vi finner en ny å være tro mot.

Hvorfor dømmer vi så hardt de som er utro da når det er så selvfølgelig at vi ikke er skapt til å være monogame?

[Gjest Fisk73]

Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg en gang var utro mot en tidligere samboer. Vi hadde ikke et godt forhold, selv om det ikke er noen unnskyldning. Jeg valgte den gang å si det, og jeg må ærlig talt si at jeg, og han, hadde det helt for jævlig. Til mitt "forsvar" må jeg si jeg var 22 og visste dette ikke var mannen i "mitt liv".

Personlig synes jeg utroskap er grusomt, jeg fikk en lærdom på det og har aldri vært utro mot noen av mine kjærester i etterkant. I dag er jeg i et langvarig forhold, og vi er begge enige om at utroskap aksepteres ikke.

Men jeg er klar over at mange der ute har ulikt syn på saken, mange er utro, og de om det. Ingen av oss kjenner den hele og fulle sannheten på hvorfor noen velger å være utro, men jeg må si meg enig med Alice Ayres, jeg tror det kommer litt an på hvordan forholdet mellom partene er i utgangspunktet. I mange tilfeller tror jeg vi velger en partner bare for å slippe å være alene... Da tror jeg man er mer mottagelig for flørt og utroskap enn om man har funnet "den store kjærligheten".

[Gjest Gjest]

Vår moral er innprentet i vår kultur som sier det er galt å være utro. og det er jo vel og bra. Men ofte lurer jeg på om menneskene egentlig er skapt slik, til å være sammen med EN hele livet, når hormoner og følelser sliter oss imange retninger.

Det er galt å være utro fordi man da lyver og bedrar sin partner. De som ønsker å være i åpne forhold har jo all mulighet til det; da kan man ha flere partnere uten at man lyver til noen. Så de som mener at vi ikke er skapt til å være trofaste bør velge denne samlivsformen.

Det er altså ikke det å ha sex med mange på en gang som er problemet - det er at man lyver til partneren sin om det. Men hvis man ikke lyver er det selvsagt helt greit.

[Nigo-san]

Du har ikke sjans på mannen min!!

Han liker ikke opptatte, utroe tøser

Nå var ikke dette rettet mot meg, men jeg provoseres likevel.

Har det falt deg inn at utro kvinner ikke trenger å være spesielt tøsete?

Eller enda bedre, at utro kvinner ikke trenger å ha særlig mye til felles i det hele tatt, og i hvert fall ikke ting som kan generaliseres over på den måten du gjør ("jeg er bra og du er dårlig")? Synes du Gunda fra Konnerud er tøsete, hvis hun lar seg forføre av en ekskollega etter 20 års ekteskap, de siste fem uten interesse fra mannen?

For all del, jeg liker heller ikke damer som med vitende og vilje legger seg etter opptatte menn. Men dog...