Har dere ALDRI gått over grensen?

[Oppslukt av frykt]

Min post om mine reine 7 år var også ærlig, usminka og rett fra levra. :blunke:

Du sier utroskap ofte er et tegn på at noe mangler i forholdet, men tror du ikke at det også kan finnes en del forhold hvor det faktisk ikke mangler noe? Eller forhold hvor man tar tak i ting og jobber med dem FØR man trår over streken og kommer hjem med halen mellom beina?

Men det er klart, en del skriver ikke i denne tråden fordi de kanskje har vært utro og heller unngår enn å innrømme. Men at vi som skriver her ikke er ærlige, det skal du nok ikke tenke. Men det er jo ganske typisk også at om man selv er utro så forventer og tror man også at andre er det. På den måten er ikke det man selv har gjort så galt.

Helt enig.. og det er selvfølgelig det beste.. vet bare helt 100% at ikke alle er slik.. derfor så så det så vanvittig sprøtt ut å lese alle disse altfor korrekte svarene til en person som egentlig er helt normal;) .. seff ute etter å provosere litt.. og for å appelere til litt ærlighet...og ja jeg ser den med selv utro da er alle andre det oså.. men jeg er noik ikke så selvsentrert.. jeg skriver det jeg skriver for di jeg nylig har sett at de mest utrolige mennseker man aldri ville trodd var utro faktisk er det.. det sjokkerte meg like mye som alle andre her.. men det er faktisk tilfellet... sorry;) tror ikke mitt miljø er så unikt eller tvilsomt.. eller unormalt....

[Gjest Gjest_gjest_*]

Nei er svaret mitt. For hodestupt forelsket i min kjæreste. Bare tanken på å flørte med andre gjør meg litt kvalm. Jeg er bare hans ja

[Gjest Gjest]

jeg skriver det jeg skriver for di jeg nylig har sett at de mest utrolige mennseker man aldri ville trodd var utro faktisk er det.. det sjokkerte meg like mye som alle andre her.. men det er faktisk tilfellet... sorry;) tror ikke mitt miljø er så unikt eller tvilsomt.. eller unormalt....

Akkurat det tror jeg du kan ha rett i. Jeg har også sett (eller hørt via andre som kjenner dem bedre) folk jeg har trodd var rolige, trofaste og med "høy moral" være utro eller gjøre andre ting som definitivt oppfattes som over streken, så jeg tror ikke man kan skue hunden på hårene akkurat. Samtidig finnes det masse mennesker som ikke går over streken.

[Nabodama]

ja siden det er sånn at alle som er her inn aldri har gjort noe galt.. eller kanskje ikke vil inrømme det.. så får du her noen sannhetens ord.. Jeg kan faktisk ikke forstå at ingen her inne har svin på skogen.. den verden som har åpenbart seg for meg den siste tiden sier noe om at de som er representert her inne på denne tråden....her er ikke akkurat normalen represtentert kan jeg si.... Er kg en samling av prektige sniper som aldri gjør feil??? eller er det sånn at de tilogmed her inne ikke vil frem¨stå som det de egentlig er? mennesker??? Poenget med en sånn side som dette ,er ikke å dømme hverandre.. men å kunne fortelle og komme med ting som er for nært til å ta med veninna.. eller kompisen din.. hvor du kan får råd om de mest utrolige ting å situasjoner...så kjære tråd starter.. Jeg vil si du har vært flink i forhold til normalen... Det finnes utallige menn som har gjort mye værre ting enn deg.. noen av de har jeg vært borti eller hørt om... ikke noe jeg roper høyt om .. men her inne kan jeg si det.. Mange velger å bli i forholdet sitt på grunn av barn eller at de i bunn og grunn ønsker å holde seg til partneren de har.. men spenningen tar folk.. ønske om å utnytte verden til det fulle uten å måtte ta konsekvensen av det .( egoistisk jeg vet.. men likevel..) oppleve aksept... få oppmerksomhet... få bekreftelse... bli tent... ja...oppleve gode spennende opplevelser.. jeg tror mange ønsker og er svake der.. tilogmed de som slakter deg mest her inne.. så til meg selv.. i løpet av mitt forhold kan jeg vel si at jeg ikke har vært snill jente alltid.. jeg har hatt to forelskelser..tre kysse situasjoner.. en runde i høyet... og nei jeg trenger ingen flotte sinte komentarer her inne.. vet hva jeg har gjort.. og står for det!!!! Vær menneskelige sier nå jeg.. ikke vær for kritisk til deg selv.. stå for den du er.. men kjenn etter? er det behovet du har et tegn på at du ikke får det du ønsker hjemme? Tøffe valg står foran deg kan jeg tenke... jeg har tatt konsekvensen av mitt behov og er nå ute.. det holdt ikke... så jeg tror kanskje jeg kan si at det er en del triste mennesker der ute.. i feil forhold.. Jeg mener utroskap er et tegn på at man mangler noe. Til slutt.. om det er gjentagende... bør man ta konsekvensen av det...jobbe med forholdet eller se i øynene at det man har ikke holder.. mine sikkert "utpåviddene" meninger.. men de er ærlige, usminket og rett fra levra..

Du har helt sikkert rett i at ikke alle "skyldige" vil stå fram her, for alle er ikke like anonyme som du er. Jeg har f.eks to døtre som begge kjenner brukernavnet mitt, og som jeg av og til får hilsninger fra her inne.

Det er ikke alt jeg vil at de skal lese om når det gjelder meg, og jeg holder meg som regel unna slike tråder som dette av den grunn.

Selvfølgelig kunne jeg ha skrevet her som gjest, men jeg gjør nå ikke det da.

I noen forhold har jeg vært litt på kanten. Da har jeg vært betatt, og kanskje gjort noe med det også, uten å gjøre verre ting enn å kysse litt.

I forholdet jeg har nå, har jeg stort sett hatt øynene på mannen min. I forhold til ham har ingen vært særlig interessante, selv om jeg hadde en crush på en annen en stund, men som det ikke ble noe av på noen som helst måte. Den vet han forresten om:)

Endret 19. juni 2008 av Nabodama

[Gjest Gjest]

Man er vel ikke akkurat prektig bare fordi man ikke sprer bena for alle og enhver.

Utroskap skjer, akkurat som tyveri, men det betyr ikke at det bør bejubles.

[Duplex]

Beklager til de provoserbare at jeg må si dette,

men nei; jeg har aldri vært utro. Vil jeg hekke rundt ville jeg forblitt singel,

da jeg anser min samboer som mer enn bare en jeg deler regninger med.

[Tabris]

Samboer og jeg har vært sammen i 3,5 år og jeg har ikke gått over noen grense. Jeg tror jeg er litt som et par andre har nevnt - jeg drar inn antennene.

[Gjest på ære og...]

ja siden det er sånn at alle som er her inn aldri har gjort noe galt.. eller kanskje ikke vil inrømme det.. så får du her noen sannhetens ord.. Jeg kan faktisk ikke forstå at ingen her inne har svin på skogen.. den verden som har åpenbart seg for meg den siste tiden sier noe om at de som er representert her inne på denne tråden....her er ikke akkurat normalen represtentert kan jeg si.... Er kg en samling av prektige sniper som aldri gjør feil??? eller er det sånn at de tilogmed her inne ikke vil frem¨stå som det de egentlig er? mennesker??? Poenget med en sånn side som dette ,er ikke å dømme hverandre.. men å kunne fortelle og komme med ting som er for nært til å ta med veninna.. eller kompisen din.. hvor du kan får råd om de mest utrolige ting å situasjoner...så kjære tråd starter.. Jeg vil si du har vært flink i forhold til normalen... Det finnes utallige menn som har gjort mye værre ting enn deg.. noen av de har jeg vært borti eller hørt om... ikke noe jeg roper høyt om .. men her inne kan jeg si det.. Mange velger å bli i forholdet sitt på grunn av barn eller at de i bunn og grunn ønsker å holde seg til partneren de har.. men spenningen tar folk.. ønske om å utnytte verden til det fulle uten å måtte ta konsekvensen av det .( egoistisk jeg vet.. men likevel..) oppleve aksept... få oppmerksomhet... få bekreftelse... bli tent... ja...oppleve gode spennende opplevelser.. jeg tror mange ønsker og er svake der.. tilogmed de som slakter deg mest her inne.. så til meg selv.. i løpet av mitt forhold kan jeg vel si at jeg ikke har vært snill jente alltid.. jeg har hatt to forelskelser..tre kysse situasjoner.. en runde i høyet... og nei jeg trenger ingen flotte sinte komentarer her inne.. vet hva jeg har gjort.. og står for det!!!! Vær menneskelige sier nå jeg.. ikke vær for kritisk til deg selv.. stå for den du er.. men kjenn etter? er det behovet du har et tegn på at du ikke får det du ønsker hjemme? Tøffe valg står foran deg kan jeg tenke... jeg har tatt konsekvensen av mitt behov og er nå ute.. det holdt ikke... så jeg tror kanskje jeg kan si at det er en del triste mennesker der ute.. i feil forhold.. Jeg mener utroskap er et tegn på at man mangler noe. Til slutt.. om det er gjentagende... bør man ta konsekvensen av det...jobbe med forholdet eller se i øynene at det man har ikke holder.. mine sikkert "utpåviddene" meninger.. men de er ærlige, usminket og rett fra levra..

Unnskyld meg, det er jo ikke hele landet som skriver inn her heller da og jeg velger å tro at de som sier at de ikke har vært fristet faktisk snakker sant.

Jeg for min del har vært samboer i 18 år men jeg ser da at det finnes tiltrekkende mannfolk rundt omkring for det. Men nå er ikke jeg den typen som har så lett for å bli forelsket og ikke er jeg ute på så mange festligheter heller. Å rote med kolleger jeg har rundt meg til daglig er heller ikke meg, jeg kjenner for godt deres sære sider. Men klart jeg ser at noen menn er mer sexy enn andre og jeg kan godt tullesnakke med menn men liker å bli tafset på.

Du velger å se innleggene her på den måten at de måå lyve siden du er som du er, for man er jo selv malen for andre. Jeg kan velge å se det på den måten at du helst vil at andre skal være like "ille" som deg, for da blir du mer "vanlig". Men jeg velger å ikke gjøre det, vi er forskjellige og har våre grunner til både å være utro og til å velge å ikke være det.

[Gjest på ære og s..]

Min post om mine reine 7 år var også ærlig, usminka og rett fra levra. :blunke:

Du sier utroskap ofte er et tegn på at noe mangler i forholdet, men tror du ikke at det også kan finnes en del forhold hvor det faktisk ikke mangler noe? Eller forhold hvor man tar tak i ting og jobber med dem FØR man trår over streken og kommer hjem med halen mellom beina?

Men det er klart, en del skriver ikke i denne tråden fordi de kanskje har vært utro og heller unngår enn å innrømme. Men at vi som skriver her ikke er ærlige, det skal du nok ikke tenke. Men det er jo ganske typisk også at om man selv er utro så forventer og tror man også at andre er det. På den måten er ikke det man selv har gjort så galt.

Jeg tror det er like mange grunner til utroskap som det finnes utro kjærester. I mine yngre dager bodde jeg sammen med en kronisk utro mann og han hadde en historie med utroskap fra hvert eneste forhold han hadde vært i. For han var jakten noe han var avhengig av, samt at han ikke var av den mest empatiske typen. En nyttig erfaring.

Noen er utro etter et lengre svermeri hvor anledningen plutselig byr seg, mens andre igjen er det helt impulsivt kanskje pga. alkoholinntak. Noen er utro over lengre tid for de klarer ikke å bestemme seg for de vet hva de har og ikke hva de får, eller borte bra men hjemme best. Og atter andre igjen er utro fordi det mangler noe i forholdet, de har det ikke helt bra og trenger noe å koble vekk det vonde med før de tar en avgjørelse.

Min samboer og jeg har snakket om hva slags utroskap vil ville kunne akseptert og der landet vi på uplanlagt utroskap, selv om vi selvfølgelig ønsker at vi ikke kommer i en situasjon hvor vi må akseptere noe. Og så håper vi også at vi er i stand til å snakke sammen den dagen forholdet blir alt for vanskelig, men garantier har vi ikke på noe her i livet.

[Gjest på ære og s...]

Unnskyld meg, det er jo ikke hele landet som skriver inn her heller da og jeg velger å tro at de som sier at de ikke har vært fristet faktisk snakker sant.

Jeg for min del har vært samboer i 18 år men jeg ser da at det finnes tiltrekkende mannfolk rundt omkring for det. Men nå er ikke jeg den typen som har så lett for å bli forelsket og ikke er jeg ute på så mange festligheter heller. Å rote med kolleger jeg har rundt meg til daglig er heller ikke meg, jeg kjenner for godt deres sære sider. Men klart jeg ser at noen menn er mer sexy enn andre og jeg kan godt tullesnakke med menn men liker IKKE å bli tafset på.

Du velger å se innleggene her på den måten at de måå lyve siden du er som du er, for man er jo selv malen for andre. Jeg kan velge å se det på den måten at du helst vil at andre skal være like "ille" som deg, for da blir du mer "vanlig". Men jeg velger å ikke gjøre det, vi er forskjellige og har våre grunner til både å være utro og til å velge å ikke være det.

Rettet av meg selv, det manglet et helt vesentlig ord oppi der - nemlig et ikke. Jeg liker ikke å bli tafset på, skulle det være.

[Gjest Tigress]

Dømmer ikke, bare lurer: Gjør du det, eller har du bare lyst? Er jo relativt stor forskjell.

Det svarar eg ikkje på, det er mi sak, og berre mi.

Stor skilnad ja.

[Lissi]

Nei, jeg har aldri gått over streken. Min samboer er min soulmate, jeg ville aldri krøllet det til med utroskap. Vi har hatt utfordringer nok

[viren]

Vi har vært sammen i 6 år, har ikke gått over grensen for hva han hadde synes var greit. Men jeg tror dette har litt med innstilling i utgangspunktet: jeg har bestemt meg for hva som er greit og hva som ikke er greit, og en generell regel er at jeg ikke gjør noe jeg ikke kunne gjort eller sagt med min kjære til stede. Det går fint ann å ta et standpunkt og å holde seg til det, jeg lurer på om det er vanskeligere å stå imot (hvis man feks har drukket litt e.l) om man ikke har tenkt igjennom hvor grensene går og hva man risikerer.

[Gjest Gjest74]

Hei igjen.

TS her. Takk for mange tilbakemeldinger.

Jeg vil bare presisere at mn klønete formulering med "BARE" i setningen ikke var ment som en bagatellisering. Det var ikke ment slik.

Ellers registrerer jeg at det er mange som aldri trår over grensen, og en del som mener dette er forholdsvis normalt.

Jeg konkluderer derfor med:

70% holder seg på matta

30% har svin på skogen

Uansett er jo ikke dette greit, og vi som er i 30% andelen bør skjerpe oss.

Det er ikke lett.

[Gjest Tigress]

Kjære Tigress. Det er stor forskjell på å ha lyst til og å gjøre og å gjøre, og jeg synes slettes ikke at TS er særlig normal. Det er kanskje normalt å bli fristet, men ikke å omsette fristelsen til handling. Jeg vil ihvertfall ikke være med på å kalle en slik respektløs og forkastelig oppførsel som det TS beskriver for normal.

Eg er ikkje samd med deg. Eg trur det TS har gjort/gjør er heilt normalt, i ei deskriptiv om ikkje normativ form.

Ikkje sei "kjære" til meg, er du snill. Vi kjenner ikkje kvarandre, og dermed får det eit litt sånt "lille venn, du som ikkje skjønar så mykje"-preg, og det er ein måte å diskutere på som eg ikkje trur du vil henge deg på - du plar då ha betre teknikkar enn som så.

[Gjest Gjest]

Det svarar eg ikkje på, det er mi sak, og berre mi.

Stor skilnad ja.

Dersom du ikke vil ut med det så er det bare tull at du skriver her inne! For det er om man faktisk har gjort noe som er TS sitt spørsmål.

[Gjest Tigress]

Dersom du ikke vil ut med det så er det bare tull at du skriver her inne! For det er om man faktisk har gjort noe som er TS sitt spørsmål.

Då skal eg gå, då. Eg kommenterte TS sitt innlegg til å begynne med, eg trudde det var greit, eg, men då får eg vel finne nokre andre å leike med.

[Gjest Gjest]

Då skal eg gå, då. Eg kommenterte TS sitt innlegg til å begynne med, eg trudde det var greit, eg, men då får eg vel finne nokre andre å leike med.

Ikkje dumt!

[Alice Ayres]

Eg er ikkje samd med deg. Eg trur det TS har gjort/gjør er heilt normalt, i ei deskriptiv om ikkje normativ form.

Ikkje sei "kjære" til meg, er du snill. Vi kjenner ikkje kvarandre, og dermed får det eit litt sånt "lille venn, du som ikkje skjønar så mykje"-preg, og det er ein måte å diskutere på som eg ikkje trur du vil henge deg på - du plar då ha betre teknikkar enn som så.

Og det tror jeg du også gjør... ikke sant?

[Gjest Tigress]

Og det tror jeg du også gjør... ikke sant?

Kva del av sitatet referer du til?