"Å leve normalt"

[Gjest gjestenick]

Hva er det som ikke er "så enkelt"?

Merker man ikke om man går opp i vekt?

Føyer meg inn i Tigress sitt ønske om å vite hva det er vi har gått glipp av..?

Det eneste jeg har påstått er:

- man velger selv sin livsstil

- kalorioverskudd medfører vektøkning uansett om man er flink til å trene og spise grønt

- å påstå at man "ikke klarer å gå ned i vekt ved å leve normalt" er en merkelig påstand i og med at man da definerer det som "normalt" å leve med kalorioverskudd.

Så klart merker man at man går opp i vekt, men når du sier at den eneste grunnen til at noen øker vekten er at personen har et energioverskudd, og at det derfor ikke er nødvendig å finne ut HVORFOR man øker vekten, forbeholder jeg meg retten til å si at du tar feil!

Dette kan i verste fall være en direkte helseskadelig holdning.

Det finnes mange grunner til vektøkning, og energioverskudd er bare EN av årsakene.

Energiunderskudd er en annen årsak, ulike hormonelle endringer er en tredje, endringer i forbrenning er en fjerde, medisinering er en femte årsak... jeg kan ramse opp mange årsaker til vektendringer som ikke skyldes et energioverskudd.

Det er derfor nødvendig å finne årsaken til en vektendring, uansett om det er vektnedgang eller oppgang, og eneste måten å gjøre det på, er å beregne hvor stort energiinntak man har behov for, så å sammenligne med hvor stort energiinntak man faktisk har.

Da kan man finne ut om vektøkningen skyldes et energioverskudd, eller om det finnes en bakenforliggende årsak.

Og da kommer utfordringen som jeg skrev i et tidligere innlegg: hvordan beregne energibehovet, og til det behøves dybdekunnskap.

Men siden du ikke er interessert i å se andres synspunkter enn de som samsvarer med dine egne takker jeg for meg i denne debatten.

[Gjest Elfrida]

- kalorioverskudd medfører vektøkning uansett om man er flink til å trene og spise grønt

Vel, for mange som har vansker med å komme seg opp i vekt pga undervekt har det vist seg at det kroppen i mange tilfeller gjør er å respondere på økt kaloriinntak med rett og slett å sette opp forbrenningen.

Å tro at kroppen er en perfekt termodynamisk maskin er en sannhet med modifikasjoner. Et menneske er ikke et regnestykke.

[Gjest Gjest]

Å tro at kroppen er en perfekt termodynamisk maskin er en sannhet med modifikasjoner. Et menneske er ikke et regnestykke.

Du klarte å si med to setninger det jeg har prøvd å si gjennom mange innlegg!

[Gjest Gjest]

Å tro at kroppen er en perfekt termodynamisk maskin er en sannhet med modifikasjoner. Et menneske er ikke et regnestykke.

Det har jeg da heller ikke påstått.

Men enten er man i overskudd eller så er man i underskudd eller så er man i balanse.

Selvfølgelig spiller nivået på forbrenningen inn på denne balansen.

Det jeg snakker om er IKKE særtilfeller.

Det jeg snakker om er at folk påstår de lever "normalt" når de lever med et tydelig kalorioverskudd.

Det jeg forsøker å diskuter (se overskriften) er hva som definerers som "normalt".

[Gjest Gjest]

Så klart merker man at man går opp i vekt, men når du sier at den eneste grunnen til at noen øker vekten er at personen har et energioverskudd, og at det derfor ikke er nødvendig å finne ut HVORFOR man øker vekten, forbeholder jeg meg retten til å si at du tar feil!

Dette kan i verste fall være en direkte helseskadelig holdning.

Jeg har da aldri påstått at noen ikke skal prøve å finne ut hvorfor de går opp i vekt! (hvor i alle dager har du fått det i fra???)

Dersom man går opp i vekt, så ER det en grunn til det. Akkurat det jeg sier jo

[Gjest Gjest]

TS, har eg rett i mi oppfatning av at du ønskjar å få fram at det er heilt normalt å måtte passe på vekta/kosten og at det ikkje treng å tyde at ein ikkje kan leve livet? Det treng ikkje vere noko motsetning mellom å passe vekta og å ha høg livskvalitet. Tvert i mot er poenget ditt at med den overfloden av mat som vi lev med i dag, så er det å passe vekta naudsynt om ein skal halde ei stabil vekt? Har eg fatta deg rett?

My point exaclty!!

I så fall er eg heilt samd, men så er eg også lei av å bli stappa mat i, "du som er så tynn" (eg er heilt normal), før eg får ei lang lekse om eg skulle seie at eg passar vekta, eller at eg ikkje kan ete så mykje på ein dag eg ikkje trener...

Vet du hva? Dette får til og med jeg høre.. Og jeg ligger fremdeles i overkant av hvor jeg bør være vektmessig.

Det å ta tak i sin egen helse er vist grusom provoserende. Ikke grenser for hvor "lettet" folk har uttrykt at de har vært når jeg en sjelden gang har tatt et kakestykke på fredag. (??)

[Gjest Tigress]

Men, om forbrenninga endrar seg, pga hormoner, medisinering etc., så er det jo likevel eit spørsmål om forbruk versus inntak!? Viss forbrenninga mi går til helvete så er det jo fortsatt energioverskot som gjer at eg lagrar feitt! Kor skal feittet kome fra, feitt er jo lagra energi, og viss energien kan lagrast må det jo vere noko til overs? Energi kan jo verken oppstå eller bli borte.

Uansett, det er sikkert dei færraste som slit med overvekt som ikkje skyldast for stort inntak, og poenget til TS er (såvidt eg har skjøna) a) at det er ganske normalt å passe på kva ein et, og b) om det er normalt å leve med energioverskot, framfor å prøve å halde balanse.

Trur TS ønskjer å sukke litt over dei som faktisk et altfor mykje i forhold til forbruket, som stadig fortel verda at det er umogleg å gå ned i vekt (kvifor dei fortel alle om dette kan ein jo lure på, det blei jo nedkjempa at det var for å få sympati eller å få dele ei unnskylding) og som insisterer på at deira livsstil er det normale. Det interessante her er sjølvsagt kven eller kva som definerer det normale.

Endret 16. juni 2008 av Tigress

[Gjest Gjest]

Det interessante her er sjølvsagt kven eller kva som definerer det normale.

Jepp.

Det er definisjonen av "normal livsstil" jeg forsøker å "ta tak i" i denne tråden.

Jeg oppfatter det ikke som "normalt" å kunne forvente å holde en sunn vekt dersom man ikke følger med på verken hva man putter i seg eller aktivitetsnivået. Selvfølgelig finnes det personer som fungerer slik, men i moderne menneskers hverdag er det absolutt mest vanlig å måtte følge med selv for å passe på dette.

[Gjest Thera]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, TS. Og er enig.

Jeg har vært borti mange som tilsynelatende så gjerne vil gå ned i vekt, men som tviholder på sin oppfatning av et "normalt kosthold" og at det må være bra nok. "Jeg spiser helt vanlig sunt"... Poenget er jo at dersom du da er overvektig, er det noe feil med mengdene eller sammensetningen, og det hjelper ikke at din oppfatning er at det er "vanlig" og "sunt".

Jeg får også høre dette med at jeg passer på hva jeg spiser, og for ikke å snakke om at jeg sjelden drikker alkohol. Det er visst utrolig vanskelig å svelge for de fleste.

[Gjest Tigress]

Drikk du ikkje! Herregud, er du heilt fanatisk, eller?!?

Det var altså ein fleip.

Eg har også høyrt mange som seier at dei ikkje klarar å gå ned. Ofte gjer dei same folka eit poeng ut av at det ikkje er fint med tynne folk, og at det er viktig å kose seg litt. Og det er eg heilt samd i, det er viktig å kose seg litt, men eg synest ikkje eigentleg det er naudsynt å kose seg kvar dag, eller at ein fortener raudvin berre fordi ein har stått han av ein dag til. Det er synd at det har blitt så vanleg å ete for mykje at ein verkar sjuk om ein passar på inntaket, for det gjer det nok enda hardare å begynne å passe vekta.

[Gjest Thera]

Drikk du ikkje! Herregud, er du heilt fanatisk, eller?!?

Jeg burde nok snart legges inn.

Og det er eg heilt samd i, det er viktig å kose seg litt, men eg synest ikkje eigentleg det er naudsynt å kose seg kvar dag, eller at ein fortener raudvin berre fordi ein har stått han av ein dag til. Det er synd at det har blitt så vanleg å ete for mykje at ein verkar sjuk om ein passar på inntaket, for det gjer det nok enda hardare å begynne å passe vekta.

For ikke å snakke om at for f.eks. meg, så er det normalt å spise kylling, ris, egg osv. Det er slik mat jeg liker best, og det er den maten som er best for meg. Det er ingen kamp å spise denne typen mat for meg, så jeg lurer litt på hva som er problemet.

[Gjest Tigress]

Det er nok ei vane. Men vi skal ikkje gløyme at menneske SKAL like sukker og feitt, det har vi i oss frå steinalderen. Det er eigentleg genialt å kunne leggje på seg masse raskt, og å kunne ete mykje når maten er der. Alle likar feitt og sukker, vi skal det. Det som er unormalt er ikkje apetitten på feitt og sukker, men at det er nok av det til ei kvar tid. Vi er jo laga for å kunne sulte i lange periodar også, men det er det ikkje mange i Noreg som gjer, så då mistar ein jo ikkje det ein har lagt på seg av reservar. Det er vel derfor det er vanskeleg å senke apetitten, men til sjuande og sist er det berre å gjere det. Sjølv om det kan vere hardt nok, altså.

[Registrertgjest]

Synest det er alt for mye fokus på kropp og hva som er sunt og ikke for tiden. Supermange har spiseforstyrrelser, og det er garantert pga denne overfokuseringen på hva man skal og ikke spise. Kroppen trenger da vel litt av alt?? Selv om det er sunt med grønnsaker, er det jo ikke sunt å spise BARE grønnsaker?? Og vi trenger vel litt fett og karbohydrater også? Jeg har i grunnen ikke peiling på hva kalorier og karbohydrater er eller hva de gjør, men opplever at alt for mange er veldig opptatt av dette. Så lenge man spiser et variert kosthold, har faste måltider og trimmer litt er man vel sunn etter min mening. Jeg har en veninne som lider av denne "nye" spiseforstyrrelsen som går ut på at man er ALT for opptatt av å være sunn, man har et veldig unormalt forhold til mat og det å spise.. For man må passe på å absolutt ikke få i seg noe som kan være i "usunn-kategorien".. Det er fælt å se på veninna mi, hun har blitt så tynn, og kan aldri kose seg sammen med oss andre lenger. I tillegg til at kroppen har endret seg, har hun blitt en helt annen person enn hva hun pleide å være. Fra en livlig og energisk artig veninne har hun blitt en person som kun konsentrerer seg om mat og trening, og vi føler i grunnen at vi på en måte har mistet henne litt.. Hun hører ikke på oss hvis vi nevner noe om dette. Er det noen andre som har noe erfaring med dette? Som har hatt det sånn selv, eller har veninner som er i denne kategorien?

[Gjest Thera]

Men vi skal ikkje gløyme at menneske SKAL like sukker og feitt, det har vi i oss frå steinalderen. Det er eigentleg genialt å kunne leggje på seg masse raskt, og å kunne ete mykje når maten er der. Alle likar feitt og sukker, vi skal det.

Jo - selvfølgelig. Poenget mitt er at det ikke er noe offer for meg å spise som jeg gjør, og da skjønner jeg ikke helt hvorfor folk skal kommentere det som om det var det heller.

[Gjest Gjest]

Så utrolig hyggelig å "møte dere" Tigress og Thera

Takk for at dere var med å belyste det jeg forsøkte å få frem.

mvh TS

[Gjest Tigress]

Jo - selvfølgelig. Poenget mitt er at det ikke er noe offer for meg å spise som jeg gjør, og da skjønner jeg ikke helt hvorfor folk skal kommentere det som om det var det heller.

Klart ikkje, det var ikkje slik meint, altså! Eg er heilt med på det du seier!.

[Gjest Tigress]

Jeg har i grunnen ikke peiling på hva kalorier og karbohydrater er eller hva de gjør, men opplever at alt for mange er veldig opptatt av dette. Så lenge man spiser et variert kosthold, har faste måltider og trimmer litt er man vel sunn etter min mening. Jeg har en veninne som lider av denne "nye" spiseforstyrrelsen som går ut på at man er ALT for opptatt av å være sunn, man har et veldig unormalt forhold til mat og det å spise..

Viss du ikkje veit kva kaloriar og karbohydratar er er det vel litt tidleg å uttale seg om det er greit eller ikkje å vere oppteken av det?

Er det eigentleg "normalt" og sunt å ha energioverskot, sunn mat eller ikkje?

Kven definerer kva som er normalt oppteken av mat og trening?

Trening blir ein hobby for mange, og då blir ein oppteken av det, er det så unormalt? Kan hende synest venninna deira at dei tidlegare interessene som ho hadde saman med dykk er blitt keisame i forhold til den nye hobbyen? Er det unormalt? Kvifor?

[Registrertgjest]

Viss du ikkje veit kva kaloriar og karbohydratar er er det vel litt tidleg å uttale seg om det er greit eller ikkje å vere oppteken av det?

Er det eigentleg "normalt" og sunt å ha energioverskot, sunn mat eller ikkje?

Kven definerer kva som er normalt oppteken av mat og trening?

Trening blir ein hobby for mange, og då blir ein oppteken av det, er det så unormalt? Kan hende synest venninna deira at dei tidlegare interessene som ho hadde saman med dykk er blitt keisame i forhold til den nye hobbyen? Er det unormalt? Kvifor?

Selvfølgelig har vi ikke noe imot at hun trener og vil være sunn, men når faktisk hele livet dreier seg kun rundt det å trene i alle ledige stunder, og kun spise grønnsaker til mat, synes jeg det begynner å ta litt overhånd. Og vi er bekymret for henne.

Poenget er jo bare det at når man ikke spiser et variert kosthold, kan man veldig gjerne få mangelsykdommer av ulike slag, og jeg vil ikke si at det er sunt å gå ned 10 kg i en schvupp, når hun i utgangspunktet var sunn og frisk og ikke overvektig.. Mener du at dette ikke er farlig, og at det kan være en overfokusering på at man må spise sunt, sunt, sunt?

[Gjest TS]

Mener du at dette ikke er farlig, og at det kan være en overfokusering på at man må spise sunt, sunt, sunt?

Trodde du skrev at hun ikke levde sunt, jeg? (dersom hun har et kosthold som kan føre til mangelsykdommer, så lever hun vel ikke akkurat "sunt sunt sunt"??)

Uansett; det er klart det er mulig å reduserer livskvaliteten med å fokusere vel mye på å leve sunt. Men jeg har ennå ikke sett noen eksempler på det. Jeg har derimot sett MANGE eksempler på det motsatte (redusert livskvalitet pga for usunn livsstil).

Og jeg er selv blitt beskylt av mange for å være for fokusert på en sunn livsstil, noe som er fullstendig latterlig. (jeg er jo minst 5-6 kg tyngre enn jeg burde være, trener kun 3 dager i uka og unner meg både rødvin og sjokolade hver helg)

Jeg mener derfor at "normalitets begrepet" er blitt skjøvet vekk fra det å leve sunt og over på å det å "kooose seg" osv.

Det burde ikke være noe unormalt og rart ved det å velge en sunn livsstil. Og med "sunn" så mener jeg selvfølgelig ikke et kosthold som kan føre til mangelsykdommer. (ikke det at jeg tror det er noen stor fare for at venninnen din får magelsydommer av å spise "for mye grønnsaker" da.. det pleier vel heller å være motsatt )

[Gjest Wildcat]

Jeg mener derfor at "normalitets begrepet" er blitt skjøvet vekk fra det å leve sunt og over på å det å "kooose seg" osv.

Det burde ikke være noe unormalt og rart ved det å velge en sunn livsstil.

Fullstendig enig med deg (ref tidligere innlegg fra meg også). Selvfølgelig ulikt hva man legger i begrepet "sunn" (og det er jo også det som er utgangspunktet for denne tråden), men jeg er iallefall overbevist om at kroppen vår er skapt til kroppsarbeid (som ofte erstattes av trening i vår kontorjobbende tid). Mennesket har neppe utviklet seg så mye genetisk sett de siste hundre årene - eller siden steinalderen for den saks skyld - behovet for hvile/stillesitting er langt større nå.

I tillegg så kan man trygt si at tilgangen på fett og kjappe karbohydrater var langt mindre før i tiden. Å spise fett og kjappe karbohydrater sammen er en effektiv måte å legge på seg på, og dermed en utrolig gunstig måte å legge seg opp litt opplagsnæring til skrinnere tider. Jeg tror mao at mennesket har et ekstra sug etter dette, siden det var gunstig for evnen til å overleve perioder med lite mat. Nå har vi derimot konstant tilgang på dette, og i vår del av verden opplever vi sjelden sult og hungersnød. Dermed har samfunnet gått menneskets utvikling i forkjøpet - vi har fortsatt suget, men det er ikke lenger nødvendig.

Og med "sunn" så mener jeg selvfølgelig ikke et kosthold som kan føre til mangelsykdommer. (ikke det at jeg tror det er noen stor fare for at venninnen din får magelsydommer av å spise "for mye grønnsaker" da.. det pleier vel heller å være motsatt )

Her er jeg ikke ikke helt enig, Dvs., det er vel bortimot umulig å spise for mye grønnsaker, men problemstillingen er jo hvordan grønnsaksrettene dine er sammensatt eller om du har noe ved siden av. Du skal være rimelig oppegående i kunnskap om veganermat for å klare å få i deg tilstrekkelig med fett og proteiner ved å "bare spise grønnsaker".