"Å leve normalt"

[Gjest Gjest]

Ser på ulike tråder her inne at folk har veldig ulik oppfatning om hva det vil si å leve "normalt".

Selv anser jeg der å trene minst tre ganger i uka og passe på kostholdet som en ytterst normalt livssførsel.

Å ha et stillesittende liv og spise mat etter "innfallsmetoden" uten å passe på at man ikke får i seg for mye kalorier anser jeg som å leve usunt.

Jeg anser slett ikke det å følge med på matinntaket som "å leve på diett", men som en helt vanlig ting man må gjøre om man merker at man legger på seg om man ikke følger med.

Min mor oppfatter det å ha dessert 2-3 dager i uka og "kake til kaffe`n" hver helg som "normalt". Hun anser også det å gå tur som "nok trening". Hun er følgelig overvektig -no surprise!

Min oppfatning om folk som sier de må leve "på diett" for å holde vekten er at de har en missoppfatning til hvor lett det skal være å holde vekten.

Det er ikke slik at vi som holder oss innenfor normal vekt "bare er sånn". Selv har jeg bikket over grensen til overvekt og måtte "ta meg inn igjen". Jeg må passe på å ikke spise for store porsjoner og jeg må passe på å trene regelmessig. Å holde vekte kommer ikke av seg selv, men det betyr ikke at "jeg må leve på diett". Jeg lever en helt normal livsstil -den livsstilen som gjør at jeg holder meg sunn og normalvektig. En livsstil som gjorde at jeg la på meg kunne ikke -etter min definisjon- kunne kalles "normal" for meg.

[Gjest Wildcat]

Jeg anser slett ikke det å følge med på matinntaket som "å leve på diett", men som en helt vanlig ting man må gjøre om man merker at man legger på seg om man ikke følger med.

Enig. I tillegg vil jeg for min del si at jeg spiser på en slik måte og trener på en slik måte at jeg føler meg bra og som gjør at jeg har overskudd, fysisk og psykisk. For meg er det å ha et bevisst forhold til hva jeg putter i meg ikke noe som har med diett å gjøre, men rett å slett noe jeg gjør for å fylle det som for meg er rett drivstoff på tanken. Selv om jeg digger sjokolade og junk, så kan det ikke for meg bli en normal livsstil å stort sett leve på det fordi kroppen og hodet/humøret mitt ikke liker at jeg spiser for mye av det.

Om man er frisk nok synes jeg det normale er å bruke kroppen sin, og siden jeg ikke har et fysisk krevende yrke så velger jeg å stimulere kroppen min kunstig med trening Kroppen min er iallefall ikke laget for å sitte i ro (selv om den liker det veldig godt).

[Gjest Tigress]

Eg er heilt samd med deg.

[Gjest Gjest]

Det kommer vel litt an på hva man tenker på - å leve normalt sunt, eller leve slik et flertall (?) av oss gjør i dag.

Jeg mener at det bør forventes at en har et litt bevisst forhold til kropp, helse og sammenhenger. Selv er jeg ganske opptatt av kosthold, og har oppdaget at det er utrolig mange som ikke forholder seg til dette i det hele tatt, f eks foreldrene mine. De tenker at tomatsuppe fra pose er like sunt som friske tomater Også virker det som mange har problemer med å finne informasjon riktige steder. Leser man bare om kosthold i tabloidene utvikler man antagelig både angst, mangelsykdommer og spiseforstyrrelser. Slike ting mener jeg at man burde kunne være bevisst på. Dessuten er det for meg naturlig å prøve å analysere årsaker til at f eks helsa blir dårligere og prøve å gjøre enkle (muligens mer kompliserte også?) grep for å få det bedre. Det er jo også noen forskjeller mellom normalt, å unne seg noe og nødvendigheter, som kan diskuteres på flere nivåe (ikke bare i kilo og kalorier).

Det sier seg også nesten selv at kroppen trenger mer fysisk aktivitet enn de fleste får gjennom en arbeidsdag - men for meg er det ikke naturlig å tenke at trening er "normalt" og noe en "må" bedrive. Det har sikkert endel med vaner fra oppveksten å gjøre (selv om jeg trente, men innen en idrett det er vanskelig for meg å skulle drive med nå), og hvilke miljøer jeg ferdes i. Å gå lengre turer o.l er imidlertid noe jeg ser på som innenfor normalen. I det hele tatt synes jeg det er mer normalt å gjøre et eller annet for å være i bevegelse, enn å bare dra hjem og dvaske seg hele kvelden. Men for meg går svømming en gang i uka, et par turer i marka og gode turer med hunden inn under normal og tilstrekkelig aktivitet...

Også er det jo ofte sammenheng mellom aktivitetsnivå og matinntak, og en bør sikkert prøve å tenke på det. Samtidig ser jeg på meg selv at så lenge jeg spiser sunt og ikke så voldsomme mengder mat, holder jeg meg slank - så da gidder jeg ikke trene, men fortsetter å gå tur. Det regnes som unormalt i deres øyne

[Gjest Gjest]

Det er ikke slik at vi som holder oss innenfor normal vekt "bare er sånn".

Jo.

Akkurat sånn er det.

Ellers er jeg enig i prinsippene dine, selv om jeg synes du er en smule tvangspreget med det. Vær litt snill med mamman din, det gjør vel ingenting om hun koser seg med kake? Det gjør da ingenting om hun har noen kilo ekstra!

Pass på din kropp og dine kilo du, så får andre velge hva de vil gjøre med sin kropp.

[Gjest Elfrida]

Å holde vekte kommer ikke av seg selv, men det betyr ikke at "jeg må leve på diett". Jeg lever en helt normal livsstil -den livsstilen som gjør at jeg holder meg sunn og normalvektig. En livsstil som gjorde at jeg la på meg kunne ikke -etter min definisjon- kunne kalles "normal" for meg.

Det du gjerne vil fram til er at vi som er over- eller undervektiger er unormale? Det vet vi da god fra før av.

[Gjest Tigress]

Det du gjerne vil fram til er at vi som er over- eller undervektiger er unormale? Det vet vi da god fra før av.

Poenget er vel heller det motsette, nemleg at det ikkje er noko fanatisk ved å måtte følgje med på kva ein et. Eg får ofte inntrykk av at folk meiner ein er fanatisk dersom ein passar på kva ein et og kor mykje ein et, men TS meiner at det er vanleg. Ein må passe på, og det er ikkje noko rart eller unormalt ved det.

[FrizzleSizzle]

For noen år siden ble jeg ansett som fanatisk fordi jeg passet på. Nå er det allmennt akseptert, og flere som gjør som jeg. tydeligvis en livsstil som er i ferd med å bli normalisert, ja.

Å gå sulten hele tida er derimot fanatisk (har gjort det også i sin tid) En tilstand som egentlig er uutholdelig kan vel neppe kalles normal.

[Gjest TS]

Ellers er jeg enig i prinsippene dine, selv om jeg synes du er en smule tvangspreget med det.

Hva i alle dager "tvangspreget" med å ha forstått at jeg ikke kan regne med å holde vekten dersom jeg ikke passer på kostholdet mitt og akitvitetsnivået mitt..? Trodde det var elementærkunnskaper, jeg..

Vær litt snill med mamman din, det gjør vel ingenting om hun koser seg med kake?

Hvor har du fått det fra at jeg ikke er "snill med mamman min"?? Selvfølgelig gjør det ikke meg noe om hun "koser seg med kake", men det gjør henne noe: hun legger på seg av det.

Det gjør da ingenting om hun har noen kilo ekstra!

Jo, hun synes vist det gjør det. Klager over det støtt og stadig.

Pass på din kropp og dine kilo du, så får andre velge hva de vil gjøre med sin kropp.

Absolutt. Jeg har ikke lagt meg opp i hva andre velger å gjøre. Jeg bare poengterer at det er nettopp det de gjør; de VELGER.

Jeg er lei av å høre at folk påstår at de ikke kan holde vekten ved å "leve normalt". Jeg er lei av at det å spise usunn blir ansett som mer "normalt" enn å passe på hva man putter i seg. Jeg synes det burde være motsatt.

Jeg syns "kosehysteriet" har tatt overhånd og sunn fornuft har fløyet ut av vinduet. Ingen kan forvente å holde vekten dersom de nekter å leve etter en livsstil som er sunn og fornuftig. Det er bare det jeg vil poengtere.

Dersom du VELGER å leve usunt, kom da ikke å klag over at "jeg klarer bare ikke å gå ned i vekt, jeg". Blæh!

[Gjest Gjest]

Poenget er vel heller det motsette, nemleg at det ikkje er noko fanatisk ved å måtte følgje med på kva ein et. Ein må passe på, og det er ikkje noko rart eller unormalt ved det.

Nettopp!

[Gjest Gjest]

Jeg er lei av å høre at folk påstår at de ikke kan holde vekten ved å "leve normalt". Jeg er lei av at det å spise usunn blir ansett som mer "normalt" enn å passe på hva man putter i seg. Jeg synes det burde være motsatt.

Jeg syns "kosehysteriet" har tatt overhånd og sunn fornuft har fløyet ut av vinduet. Ingen kan forvente å holde vekten dersom de nekter å leve etter en livsstil som er sunn og fornuftig. Det er bare det jeg vil poengtere.

Dersom du VELGER å leve usunt, kom da ikke å klag over at "jeg klarer bare ikke å gå ned i vekt, jeg". Blæh!

La oss ta for oss en vanlig dag i mitt liv:

Frokost: To skiver grovbrød, med f.eks. skinkepålegg, et glass skummet melk.

Lunsj: To skiver grovbrød med f.eks. skinkepålegg. Ei gulrot.

Middag: Et stykke laks, to kokte poteter. Kokt brokkoli og/eller gulrot.

Kveldsmat: Ei gulrot eller et eple.

Godteri: Max en gang i uka, helst sjeldnere. Og i små mengder.

Mosjon: Svømmer to ganger i uka, går ellers turer nesten daglig.

Vil du påstå at jeg lever usunt?

Jeg synes ikke jeg lever usunt. Men jeg er heller ikke fanatisk opptatt av kosthold og trening. Jeg synes jeg lever normalt. Likevel veier jeg for mye. Jeg KAN gå ned i vekt, men da må jeg trene mer og spise mindre enn det jeg føler er normalt for meg.

Det er ikke sånn at alle som er overvektige lever usunt. Vær så snill å slutte å antyde det da! Det er en helt annen sak at jeg ikke teller kalorier eller veier maten før jeg spiser den. Men det er ikke det samme som å leve usunt! På tide med litt nyanser kanskje?

[Gjest Gjest]

Synest du spiser for få måltider jeg, 3 om dagen (kveldsmat regnes som mellommåltid om det bare er ett eple)

Og hvor mange dager i uken er uvanlige?

[Gjest Gjest]

Synest du spiser for få måltider jeg, 3 om dagen (kveldsmat regnes som mellommåltid om det bare er ett eple)

Og hvor mange dager i uken er uvanlige?

Lørdag eller søndag (ikke begge to i samme uke) er "uvanlig" fordi middagen da kan ha en god saus eller fløtegratinerte poteter el.l. Pluss at jeg unner meg litt godteri (f.eks. ei lita skål med chilinøtter, yam!). Og jeg kan drikke et par glass vin eller øl. Andre dager i uka er "vanlige".

[Daria]

"Normalt" er et mildt sagt vidt og uklart begrep. Det som er vanlig og dagligdags for meg, kan være helt utenkelig for en annen, uten at noen av oss er unormale i en litt større sammenheng. Man skal være forsiktig med å sette en standard for alle -det er mange grunner til at folk velger som de gjør, uten at de blir unormale av den grunn.

Jeg teller ikke kalorier, trener ikke og spiser det jeg har lyst på. Andre jeg kjenner er opptatt av å spise sunt og riktig og trener jevnlig. Begge deler helt normale liv...

[Gjest Gjest]

Synest du spiser alt for lite vennen. Og du spiser veldig lite variert og deler det opp i få måltider.

Du kan umulig få i deg alt du trenger.

Jeg vet for lite om kosthold til å gi deg mye tips, men kanskje du skal introdusere litt mer belgfrukter, grønnsaker og lage gode magre sauser (uten sukker) osv.

[Gjest Gjest]

Synest du spiser alt for lite vennen. Og du spiser veldig lite variert og deler det opp i få måltider.

Du kan umulig få i deg alt du trenger.

Jeg vet for lite om kosthold til å gi deg mye tips, men kanskje du skal introdusere litt mer belgfrukter, grønnsaker og lage gode magre sauser (uten sukker) osv.

Nå er det ikke sånn at jeg spiser laks og poteter hver dag! Det var et eksempel... Jeg er sunn og frisk, får i meg alt jeg trenger.

Eksemplet mitt på en vanlig dag går utfra mengde mat og sunnhetsnivået i maten. For å gi et inntrykk av hva jeg spiser. Selvsagt varierer jeg mer!

[Gjest Gjest]

Jeg har tenkt litt på det som kommer fram i denne tråden, og tenkt litt på hva jeg skal skrive, og jeg må si meg enig med Daria: hva som er normalt for en, kan være helt utenkelig for en annen.

Jeg vil spesielt kommentere dette avsnittet:

Å ha et stillesittende liv og spise mat etter "innfallsmetoden" uten å passe på at man ikke får i seg for mye kalorier anser jeg som å leve usunt.

.

En sunn og fornuftig livsstil for deg, kan være direkte skadelig for en annen!

Jeg tenker like mye på hvor mye aktivitet jeg gjør, og hva jeg spiser, men av en helt annen grunn enn de fleste.

Det vil likevel ikke si at jeg lever "unormalt" selv om jeg lever på en måte som ikke passer andre.

Normalt for meg er å ikke trene, spise minst mulig fiberrik mat, spise minst mulig fett, men mest mulig energirik kost. Altså tvert i mot det som anses for å være normalt. Dette er tvingende nødvendig for meg for å fungere best mulig i hverdagen, og ikke et valg jeg har tatt.

En "unormal" tilstand krever en "unormal" livsstil, men det er normalen for meg, selv om andre kanskje ville "tatt døden" av en slik livsstil med tanke på mat og trening.

[Gjest Gjest]

En "unormal" tilstand krever en "unormal" livsstil, men det er normalen for meg, selv om andre kanskje ville "tatt døden" av en slik livsstil med tanke på mat og trening.

Absolutt.

Men det er jo det jeg forsøker å si. At en "normal lisvvstil" for en person er den livsstilen som FUNGERER for denne personen.

Å si at man ikke klarer å holde vekten ved "å leve normalt" blir da en litt merkelig påstand. Fordi det er ulikt fra person til person hva som er en god og normal livsstil for dem.

Men å si at "det er normalt for meg å ikke trene og å ikke passe på hva jeg putter i meg, og jeg klarer ikke å holde vekten når jeg lever normalt" blir for dumt. Da har du selv bare bestemt deg for å leve en livvstil som ikke fungerer for deg og da nytter det ikke å kommen med noen "men det er normalt" påstander.

Jeg vet om flere som klarer å holde vekten uten å "passe på". De lever normalt. Jeg må passe på hva jeg putter i meg for å klare å holde vekten. Derfor gjøre jeg det. Da lever jeg normalt.

[Gjest Jazzy]

Jeg prøver å spise det genene mine er tilpasset.

De har, så vidt jeg vet, ikke forandret seg noe særlig siden mine forfedre var jegere og sankere for mange tusen år siden.

Det betyr at jeg ikke regner melkeprodukter, siktet mel, sukker og kjemiske tilsetningsstoffer som mat.

Jeg spiser mest frukt, grønnsaker, fisk, kylling, egg, nøtter, frø og kjerner, uraffinerte kornprodukter (havregryn/puffet havre, fiber plus knekkebrød, usøtet müsli), linser og kikerter, bær og litt vilt, svin og rødt kjøtt innimellom. Bruker soyamelk i stedet for kumelk.

Er ikke helt fanatisk, og spiser gjerne litt kake i "kake"-anledninger (bursdager, konfirmasjoner etc.), når jeg har lyst på noe godt er mørk sjokolade, popcorn og salte nøtter (ikke bra med saltet, jeg vet) det jeg helst inntar litt av.

Spiser som oftest 4-6 ganger om dagen.

Som oftest er jeg ute og går på kveldstid flere ganger i uken, da ganske rask gange som får opp pulsen. Skulle gjerne gått mye, mye mer. Elsker å gå.

Liker å sykle også.

Trener litt med manualer hjemme et par ganger i uka for armenes skyld.

For meg er dette normalt, og en livsstil jeg har valgt for å beholde helsen på lang sikt. Jeg trives veldig godt med både kostholdet og aktiviteten.

For andre kan dette være enten fanatisk, eller for lite strengt (virkelige fanatikere lar jo aldri noe usunt passere leppene).

Endret 12. juni 2008 av Jazzy

[Gjest Gjest]

Absolutt.

Men det er jo det jeg forsøker å si. At en "normal lisvvstil" for en person er den livsstilen som FUNGERER for denne personen.

Å si at man ikke klarer å holde vekten ved "å leve normalt" blir da en litt merkelig påstand. Fordi det er ulikt fra person til person hva som er en god og normal livsstil for dem.

Men å si at "det er normalt for meg å ikke trene og å ikke passe på hva jeg putter i meg, og jeg klarer ikke å holde vekten når jeg lever normalt" blir for dumt. Da har du selv bare bestemt deg for å leve en livvstil som ikke fungerer for deg og da nytter det ikke å kommen med noen "men det er normalt" påstander.

Jeg vet om flere som klarer å holde vekten uten å "passe på". De lever normalt. Jeg må passe på hva jeg putter i meg for å klare å holde vekten. Derfor gjøre jeg det. Da lever jeg normalt.

Jeg ser hva du mener, men jeg tror vi snakker litt rundt hverandre.

De færreste har kunnskap nok til å finne ut hva som er "normalen" for akkurat dem, derfor gjør de som anbefalingene sier, og følger de den fastsatte "normalen" som passer de fleste, men absolutt ikke for alle.

Derfor kan de si at de lever normalt , selv om det for dem kanskje hadde vært riktigere å ha en annen normal...

for eksempel: alle sa til meg at jeg måtte trene mer, fordi anbefalingene var at man skulle være i aktivitet minst 1/2-1 time hver dag.

Så gjorde jeg det da... og resultatet ble ille!

Jeg visste ikke da at det var galt for meg, det var jo det som var anbefalt, det var det som var normalen.

Og alle sa til meg at jeg måtte spise mer fiber.

Jeg gjorde det også jeg... og resultatet gikk fra ille til katastrofalt!

Jeg visste ikke at det var galt for meg, det var jo det som var anbefalt, det var det som var normalen.

Jeg levde et liv som var ansett for å være "normalt", jeg visste ikke at det var totalt feil for meg. Jeg hadde ikke kunnskap nok.