"Å leve normalt"

[Gjest Gjest_Nille_*]

Det er ganske interessant og nesten litt småmorsom lseing dette her! Det er "lett" å se hvem som har barnefamilie og hvem som ikke har det ennå.

Først: la oss være enige i at vi alle prøver,ønsker og vet at man bør leve sunt og samtidig trene /bevege kroppen vår. Dette, fordi ingen av oss ønsker oss livsstilsykdommer eller overvekt som igjen påvirker helse og selvfølelse osv..

La oss også være enige om at man ideelt sett kanskje burde trene 2-4 ganger i uken. Men, ærlig talt; i våre dager - hvem har egentlig tid til å gjøre dette, mellom studier/jobb, familie, barn og andre forpliktelser??? Hadde alle vært single, er det en helt annen sak. Hadde alle vært i parforhold med opp til ett barn, hadde det igjen vært en annen sak. Men i det sekundet man har barn som skal følges opp i sine liv, i tillegg til studier/jobb,partner osv.. Hvem har egentlig tid til dette?? En prioriteringssak, vil kanskje noen si. Mulig de har rett, og vi andre har feil, men det viktigste må være at man er i bevegelse, er aktiv med "noe"; jobbe i hagen, gå en tur, ta trappen-ikke heisen osv.. og ellers spiser sunt?

For det andre: La oss være enige i at kvinner er kvinner verst, og vi ønsker alle å se og å føle oss flotte. Mediabildet gjør at for noen er vanskelig å føle seg stilig med litt ekstra kilo, men de aller fleste jenter er flotte, uansett størrelse. Noen er spebygde og noen er tungt bygde; det er ikke størrelsen det kommer an på, men hvordan du "bærer den".

For det tredje: Overvekt/undervekt, har ikke alltid med livsstil å gjøre. Store mennesker bøtter ikke nødvendigvis innpå ti tonn mat per dag, og spebygde mennesker henger ikke 24-7 over doskålen og kvitter seg med potensielle kalorier som måtte ha lurt seg gjennom ganen. - Man må også huske på at man har gener som også regjerer her. enkelte familier er rett og slett tett/storbygde og småbygde.

For det fjerde: Skal man gå rundt å være bekymret over vekt og helse hele tiden, kan man heller bare legge seg ned å dø. Vi har, såvidt meg bekjent, kun ett liv, og det burde jo nytes?? Spise sunt? Ja, selvsagt!! Men også å kunne kose seg med god mat og godt drikke, og gjøre morsomme ting sammen!! En god tur, et par ganger i uken, spille fotball/basketball eller annen kardioaktivitet med barna, er god trening det også. Whatever makes the pump work a littlebit harder, egentlig!! SEX!!! Skal være god kardio det også!!

For det femte: Jeg synes mange tar den litt for langt når det gjelder vekt og helse hysteriet. Vi må tørre å leve slik det føles riktig for oss selv. Det som passer for en person, passer ikke nødvendigvis for en annen person. noen legger på seg av å spise brød, mens andre legger ikke på seg uansett hvor mange brød de stapper i seg. Så lenge man lever sunt og fornuftig, og har et øye på kroppens tilstand; gjerne går til en årlig helsjekk hos legen - så bør man ikke bekymre seg for mye.

Etter 4 barnefødsler, var jeg 105 kg. Før mitt første barn, var jeg 63. Unskyldningen min var; "Det er fordi jeg har fått barn, og jeg har ikke tid til å trene osv.... ". I tillegg hadde jeg ikke akkurat genene på min side. Min mor er D E N sylfiden, og det er ikke min far..... Jeg fikk selvsagt min fars gener - go figure!! Vet du hva; jeg har drevet med idrett helt siden jeg var 7 år gammel, og dette har også vært med på å forme kroppen min. Noen idrettsformer får kroppen din til å utvikle seg atletisk og "slim"( f.eks. turn og ballett), mens andre gjør kroppen din mer robust, f.eks. håndball, som jeg drev med aktivt fra 7-22 år. Da mine barn ble født, en etter en, ble det selvsagt mindre tid til "meg" og "oss". vi valgte derfor å prioritere " oss", fordi tiden ikke strakk til for alt. Det å holde ved like en lykkelig familie og et lykkelig ekteskap var viktigere for meg enn at "jeg" skulle ut å ha egentid hele tiden. Trening hadde jeg ihvertfall ikke tid til, og ikke drev jeg og stappet i meg heller.

Ifjor, tok jeg en avgjørelse. Jeg visste at vekten var der for en grunn, og jeg bet meg merke i hvilken mat som påvirket vekten min negativt og hvilken type som påvirket den positivt. Skrev ned i tre uker hva som gikk inn, og resultatet av inntaket. Jeg så fort hva som burde kuttes, og gjorde nettopp dette. Jeg begynte å gå tur 4 ganger i uken, og lekte aktivt med mine barn; løp og hoppet : de hadde det kjempegøy, og jeg hadde det kjempegøy. Det gikk ikke lenge før kiloene raste av, og jeg har i dag akkurat det samme fokuset. Jeg spiser hva jeg vil. Jeg har kuttet maten som ikke gjorde meg godt, men resten spiser jeg så mye jeg vil av. Drikker vin gjør jeg også - elsker vin, og drikker dette hver helg; namnam!! Kaker, sjokolade,chips og desserter, har jeg aldri vært noe stor fan av, men jeg tar et stykke sjokoladekake av og til - rett og slett fordi det er supergodt med et glass riktig rødvin til! Jeg lever kun en gang, og ser ingen grunn til å være fanatisk.

Ifjor tok jeg str. 48/50 i bukser. Jeg er nå 68 kg, og har ikke tenkt å miste en kilo mer. Jeg kunne sikkert fortsatt ned til 55-60 kilo, men hvorfor skulle jeg gjøre det?? Jeg er superfornøyd med hvordan jeg er; det samme er mannen min; jeg ser helt fantastisk ut, og vet det!! Skulle jeg da fortsatt å miste mer, fordi andre kanskje synes det?? Media?? Jeg er 170 høy, og glir rett inn i str. 40 -er superfornøyd med dette. Splitter ny garderobe har jeg selvsagt skaffet meg, men medlemskap på Elixia har jeg ikke tenkt å skaffe meg. Jeg lever sunt, og har en sunn sjel i et sunt legeme. Det har jeg hatt hele tiden, og har ikke tenkt å endre dette. De som trener 3 ganger i uken; flott for dere, men de aller fleste av oss har ikke tid til dette!! Det er mange måter å være sunn på, og jeg synes derfor at de her inne som har tydelige tendenser til å se ned på andre som ikke "gjør som dem". Forklaringen deres?? Helsegevinst? Joda, man får god helse, men det får man også ved andre grep. Vektgevinst?? Joda, man fåt kanskje mindre fett, men muskler gjør en også "stor" og veier litt - om man er opptatt av vekten. Vekten kan man passe ved andre grep også - ikke bare ved trening x antall ganger i uken. vis respekt for andres livsstil. vis respekt for andres livssituasjon vis respekt for at vi alle er skapt forskjellig med forkjellige utgangspunkt og vis respekt for at man ikke skal legge press på andres selvfølelse ved nedlatende holdninger til dem som ikke har anledning til å leve slik en "perfekt " tilværelse som noen later til å synes om seg selv her inne. La folk være glad i den de er, og vær glad i deg selv.

[Gjest Gjest]

Takk!

Signerer så absolutt denne

[Gjest Wildcat]

Først og fremst - gratulerer med at du har funnet deg en livvstil som passer for deg!

Langt innlegg, men fikk bare lyst til å kommentere en par ting:

Jeg spiser hva jeg vil. Jeg har kuttet maten som ikke gjorde meg godt, men resten spiser jeg så mye jeg vil av. Drikker vin gjør jeg også - elsker vin, og drikker dette hver helg; namnam!! Kaker, sjokolade,chips og desserter, har jeg aldri vært noe stor fan av, men jeg tar et stykke sjokoladekake av og til - rett og slett fordi det er supergodt med et glass riktig rødvin til! Jeg lever kun en gang, og ser ingen grunn til å være fanatisk.

Her er vi vel inne i kjernen av "problemet". Jeg er enig med deg, men mange synes ikke at de "spiser hva de vil" om de må tenke på hvilken mat som gjør dem godt og ikke og derfor velge bort den.

Vektgevinst?? Joda, man fåt kanskje mindre fett, men muskler gjør en også "stor" og veier litt - om man er opptatt av vekten. Vekten kan man passe ved andre grep også - ikke bare ved trening x antall ganger i uken.

Muskler gjør sjelden en kvinne stor, siden vi ikke har testosteron. Det skal mye til å bygge masse muskler som kvinne. Men du har helt rett i at muskler veier. Ta meg selv som eksempel - jeg veier ganske mye, men er rimelig muskuløs til å være dame. Men fettprosenten min er ganske lav og musklene mine er definerte. I følge BMI er jeg på grensen til overvektig, men jeg tviler sterkt på at noen ville kalt meg for feit...

Det er vel ganske "opplest og vedtatt" at kosthold utgjør brorparten av en vektnedgang. Men trening i tillegg vil gjøre at hvileforbrenningen din går opp og at det er enklere å holde vekten.

vis respekt for andres livsstil. vis respekt for andres livssituasjon vis respekt for at vi alle er skapt forskjellig med forkjellige utgangspunkt og vis respekt for at man ikke skal legge press på andres selvfølelse ved nedlatende holdninger til dem som ikke har anledning til å leve slik en "perfekt " tilværelse som noen later til å synes om seg selv her inne.

Viktig å vise respekt andre veien også - jeg møter ofte fordommer fordi jeg velger å trene masse og spise det jeg synes er bra for meg. Mitt liv blir bedre av det, nettopp fordi mye av de tingene jeg liker å gjøre fordrer at jeg er i god form.

Edit: trykkleif

Endret 18. juni 2008 av Wildcat

[Gjest Gjest_Nille_*]

Wildcat: du og andre som trener og har fokus på mat osv... var elvsagt inkludert i sitatet. Det har å gjøre med å vise respekt for andres livsstil å gjøre!

Klem

Nille

[Gjest Wildcat]

Wildcat: du og andre som trener og har fokus på mat osv... var elvsagt inkludert i sitatet. Det har å gjøre med å vise respekt for andres livsstil å gjøre!

Klem

Nille

Da er vi enige

[Gjest Gjest_Nille_*]

High five for det!!

[Gjest Gjest]

Her er trådstarter igjen.

Jeg vil bare IGJEN få presisere at jeg aldri har ønsket å angripe noen for deres livsstilsvalg.

Det jeg forsøkte å diskutere var hva som bør defineres som "normal livsstil" (og da særlig med henblikk på forventingene man har til livsstilen mhp om man holder vekten, går opp eller ned i vekt).

Jeg er nok slett ikke så ulik deg Gjest_nille. Jeg har også vært oppe i overvekt, og jeg er også fornøyd med å være str 40

Forskjellen er at jeg har blitt kritisert for å være "overfokusert" på å leve sunt. Og fått mange antydninger om at jeg ikke "lever livet" bare fordi jeg sier nei til et kakestykke.

Men det som "bikket meg over kanten" og fikk meg til å skrive denne tråden var de evindelige klagingene over at folk ikke "klarer" å gå ned i vekt selv om de (i følge seg selv) lever "helt normalt". (gjerne samtidig som de også kjefter på meg for å si nei til kake )

[Gjest Gjest]

"La folk være glad i den de er, og vær glad i deg selv."

Akkurat, men da må vi som liker å trene og velger sunne matvarer også få være som vi er uten å bli kalt hysteriske...

[Gjest Wildcat]

Ville bare føye til en ting for min egen del i denne tråden; for meg handler ikke det om å leve sunt (slik jeg definerer det) bare om vekt, faktisk langt fra det. For å illustrere med et eksempel:

En kollega av meg klager ofte over at hun er sliten og har vondt i hodet pga barn, lite søvn etc. Hun er på ingen måte overvektig, hun er slank og nett, og er i starten av tyveårene. Og spiser stort sett bare dritmat, iallefall på jobb. Aldri frokost, drikker kun masse kakao frem til lunsj, ofte mat fra McDonalds til lunsj pluss snop ila arbeidsdagen. Fisk og grønnsaker liker/spiser hun ikke. Hun trener heller aldri og er generelt lite i bevegelse i hverdagen.

Det klør inni meg etter å si til henne at hun burde ta en alvorlig kikk på kostholdet sitt. Helt klart at det er slitsomt å ha en krevende jobb og ha småbarn, men det forbauser meg at man ikke ser litt på hva man gjør for kroppen sin når man er sliten hele tiden. Sier ikke at det å spise sunt og bevege seg litt løser alle "energiproblemer", men de aller fleste får faktisk mer energi av det.

Ville egentlig bare ha frem det at det å "leve sunt" har så mange flere aspekter ved seg enn det å holde vekten/gå ned i vekt. Man kan være slank, men likevel synes at det er et ork å gå fire etasjer opp til leiligheten.

[Gjest Elfrida]

Ville egentlig bare ha frem det at det å "leve sunt" har så mange flere aspekter ved seg enn det å holde vekten/gå ned i vekt.

Veldig enig med deg! Jeg sliter med å gå ned i vekt men får uansett utrolig mye positivt ut av å trene - energi, overskudd, stressmestring, mer selvtillit - det er en lang liste. Jeg er også veldig opptatt av kosthold og spiser mye frukt, grønt og mat som er laget av ferske, sunne råvarer. Siden jeg er tjukk så slipper jeg tyn for å være 'fanatisk'...jeg får heller oppmuntring.

Jeg syns det er utrolig teit at folk skal rakke ned på dem som liker å trene og spise sunt! For det er kjempegode vaner, og de burde spre seg til hele befolkningen! Hurra! Ja, det mener jeg virkelig.

Jeg tror vi kommer lenger med oppmuntring og å støtte hverandre enn å se ned på de som ikke får til å være supersunne hele tiden.

Men å se ned på de som faktisk er kjempesunne skjønner jeg virkelig ikke vitsen med, og jeg forstår godt at man blir frustrert av det.

[Gjest Gjest]

Jeg tror vi kommer lenger med oppmuntring og å støtte hverandre enn å se ned på de som ikke får til å være supersunne hele tiden.

Absolutt. Det mener jeg også

Noe annet har jeg heller ikke påstått i denne tråden.

Men det jeg nekter er å "støtte" folk på at de har en "normal livsstil" når de dytter innpå kake i hver lunchpause og aldri trener.

Men å se ned på de som faktisk er kjempesunne skjønner jeg virkelig ikke vitsen med, og jeg forstår godt at man blir frustrert av det.

Bra at du forstår frustrasjonen.

[Gjest Mrs Smith]

For meg var det normalt å trene 2 - 3 ganger i uken, spise sunde måltider, men masse godteri på kveldene! Ikke bra. Jeg ble i dårlig humør, la på meg 4 kilo hver vinter og fikk kviser.

Det eneste som hjelper er å spise bedre og oftere måltider som er balanserte. Da får man ikke det sterke søtsuget. ..men det har vi alle hørt før.. Det eneste som fikk meg til å klare å slutte med godisene var et kostbalanseprogram som heter TTP40. Det er egentlig for damer i overgangsalderen. Jeg er bare 28 år, men modifiserte programmet litt så det passet meg. Det handler vist om balanse i hormonene hos kvinner. Skjønner ikke helt hvordan det virker, men for meg funket det virkelig! Man spiser alt man vil, men ofte og balansert. I tillegg tar man visse næringstilskudd som balanserer hormonene.

Fikk god hjelp av hun som driver med det også. www.nonifrukt.no

Jeg gikk blandt annet ned 3 kilo på en måned før bryllupet! Det var alt jeg trengte for å se flott ut i kjolen