"Å leve normalt"

[Gjest Gjest]

Hva i alle dager "tvangspreget" med å ha forstått at jeg ikke kan regne med å holde vekten dersom jeg ikke passer på kostholdet mitt og akitvitetsnivået mitt..? Trodde det var elementærkunnskaper, jeg..

Jeg opplever deg som tvangspreget, fordi det ikke er nok for deg at du har et sunt kosthold. Du vil trykke det på andre. Som mamman din.

Hvor har du fått det fra at jeg ikke er "snill med mamman min"?? Selvfølgelig gjør det ikke meg noe om hun "koser seg med kake", men det gjør henne noe: hun legger på seg av det.

Jeg synes det er usjarmerende å legge frem mamman din som eksempel på usunn livsstil, og synes ikke du er snill med mamman din når du gjør det. Jeg synes du viser deg fra en av dine dårlige sider ved å gjøre det. Min personlige mening.

Jo, hun synes vist det gjør det. Klager over det støtt og stadig.

Absolutt. Jeg har ikke lagt meg opp i hva andre velger å gjøre. Jeg bare poengterer at det er nettopp det de gjør; de VELGER.

Så velger hun det. Hva så? Hennes liv. Ikke ditt.

Jeg er lei av å høre at folk påstår at de ikke kan holde vekten ved å "leve normalt". Jeg er lei av at det å spise usunn blir ansett som mer "normalt" enn å passe på hva man putter i seg. Jeg synes det burde være motsatt.

Pass på ditt eget liv du. La andre passe på sitt eget. Ting er som regel ikke som de burde. Gjør din innsats for å snu det. La andre gjøre sin innsats ut i fra deres egen motivasjon. Ikke misjonér!

Jeg syns "kosehysteriet" har tatt overhånd og sunn fornuft har fløyet ut av vinduet. Ingen kan forvente å holde vekten dersom de nekter å leve etter en livsstil som er sunn og fornuftig. Det er bare det jeg vil poengtere.

Til tross er kosthold og trening i vinden som aldri før. Tidene endrer seg hele tiden. Folk er forskjellige. Takk Gud!

Dersom du VELGER å leve usunt, kom da ikke å klag over at "jeg klarer bare ikke å gå ned i vekt, jeg". Blæh!

Rar påstand. Jeg lever ikke usunt. Jeg lever veldig sunt. Jeg bare poengterte at jeg har en genetisk sammensetning som gjør at jeg kan spise hva jeg vil uten å gå opp i vekt. Du påstod i ditt første innlegg at folk som holder vekten nede må jobbe for det. Og det er jo selvfølgelig ikke riktig. For da hadde alle mennesker måttet være like. Som deg kanskje? Synes du skal lese deg opp litt på theory of mind. Google det.

Jeg ville forøvrig aldri nedverdiget meg selv til å klage over vekten min. Jeg er veldig fornøyd med kroppen min, akkurat som den er. Dersom jeg på den andre siden HADDE hatt behov for å klage over det, så er det ingenting du kan gjøre med det. Du kan ikke bestemme over hva folk velger å si.

Så ja, jeg opplever deg som tvangspreget.

[Gjest Gjest]

Jeg levde et liv som var ansett for å være "normalt", jeg visste ikke at det var totalt feil for meg. Jeg hadde ikke kunnskap nok.

Noen har det nok slik at de ikke lever så bra som de kunne pga manglende kunnskaper.

Men de fleste som trener for lite VET at de burde trene mer. Og de fleste som spiser for mye VET at de burde spise mer.

Problemet er da ikke kunnnskapt, men en oppfatning om at de burde slippe å gjøre disse tingene. De mener det må være "normalt" å få en sunn kropp uten å måtte gjøre anstrengelser eller ting man ikke egentlig har lyst til. Det er der feiloppfatningen ligger.

Svært få får en sunn livsstil ved å bare gjøre det som faller dem inn og frister mest til enhver tid. De fleste andre av oss må faktisk passe på hva vi spiser og at vi får beveget oss nok for å leve en riktig livsstil.

Det å bruke "normalitetsbegrepet" som et forsvar for å være overvektig er det jeg prøver å angripe i denne tråden.

Velger man å leve en livsstil som gjør at man legger på seg, så må man selvfølgelig få gjøre det. Men å påstå at man ikke har et valg og begrunne denne "manglende valgfriheten" med at man "lever normalt" er det jeg vil til livs.

[Gjest Gjest]

Til deg med lilla skrift:

du påstår at jeg legger meg opp i hva andre velger og prøver å påtvinge mine valg på dem: det gjør jeg ikke! Har aldri gjort det og har ingen planer om å begynne nå.

Det jeg snakker om er at det dreier seg om VALG.

Det jeg er lei av er ikke at folk gjør valg, men at de gjør valg og påstår at det ikke dreier seg om valg.

Jeg er ikke slem med mamman, min og jeg har aldri lagt meg opp i hennes livsstilsvalg. Og jeg synes det er latterlig av deg påstå slike ting om meg bare fordi jeg har valgt å leve et sunt liv og mener at livvstilen vår er et valg vi alle har.

[Gjest Gjest]

Til deg med lilla skrift:

du påstår at jeg legger meg opp i hva andre velger og prøver å påtvinge mine valg på dem: det gjør jeg ikke! Har aldri gjort det og har ingen planer om å begynne nå.

Det jeg snakker om er at det dreier seg om VALG.

Det jeg er lei av er ikke at folk gjør valg, men at de gjør valg og påstår at det ikke dreier seg om valg.

Jeg er ikke slem med mamman, min og jeg har aldri lagt meg opp i hennes livsstilsvalg. Og jeg synes det er latterlig av deg påstå slike ting om meg bare fordi jeg har valgt å leve et sunt liv og mener at livvstilen vår er et valg vi alle har.

Sukk...

Dersom du VELGER å leve usunt, kom da ikke å klag over at "jeg klarer bare ikke å gå ned i vekt, jeg". Blæh!

Dette er bare ett av mange eksempler på at du forsøker å dirigere folk til hva de kan og ikke kan. Folk kan faktisk spise usunt og klage over det etterpå. Og de kan velge å leve på en måte du ikke ville valgt å leve. Leste du deg opp på theory of mind?

Jeg synes du er slem med mamman din.

Jeg har ingenting i mot hvilke valg du tar for ditt liv. Jeg synes at du viser deg fra en usjarmerende side ved at du forsøker å dytte valgene dine på andre, og at du tråkker på mamman din på veien.

Livvstilen vår er som du sier et valg vi alle har. Et personlig valg. Det betyr at det er opp til hvert enkelt individ å velge det som føles rett for dem. Uansett hvordan du mener ting burde være.

[Gjest Gjest]

Det å bruke "normalitetsbegrepet" som et forsvar for å være overvektig er det jeg prøver å angripe i denne tråden.

Velger man å leve en livsstil som gjør at man legger på seg, så må man selvfølgelig få gjøre det. Men å påstå at man ikke har et valg og begrunne denne "manglende valgfriheten" med at man "lever normalt" er det jeg vil til livs.

Og det er nettopp her jeg mener du tar feil.

De fleste overvektige jeg kjenner lever ut i fra det som blir anbefalt, og dermed også ut i fra det som anses for å være normalen!

De er i daglig aktivitet, og passer matmengden i det daglige mens de "skeier ut" en dag i uka (Uff, jeg hater det uttrykket!), og gjør det som blir anbefalt.

Men kunnskapen om kroppens metabolisme er minimal, og de har dermed ikke rette kunnskapen om hva som burde være normalt for dem.

[Gjest Gjest]

Folk kan faktisk spise usunt og klage over det etterpå.

Klart de KAN gjøre det, men da høres de jo latterlige ut. Og de får ikke noe sympati fra meg.

Og de kan velge å leve på en måte du ikke ville valgt å leve.

Selvfølgelig. Har du noen gang trodd noe annet.. ??? Det har i alle fall ikke jeg.

Jeg synes du er slem med mamman din.

På hvilken måte? Jeg har aldri sagt noe til henne om livsstilen hennes.

Jeg synes at du viser deg fra en usjarmerende side ved at du forsøker å dytte valgene dine på andre, og at du tråkker på mamman din på veien.

Tror jeg har sagt dette er par ganger nå, men here we go again: jeg har IKKE forsøkt å dytte mine valg på andre.

Livvstilen vår er som du sier et valg vi alle har. Et personlig valg. Det betyr at det er opp til hvert enkelt individ å velge det som føles rett for dem. Uansett hvordan du mener ting burde være.

Igjen: det er nettopp det jeg sier. At hver enklelts livsstil er deres VALG. Jeg har ikke ytret noen mening om hvordan andres liv bør være.

[Gjest Gjest]

De fleste overvektige jeg kjenner lever ut i fra det som blir anbefalt, og dermed også ut i fra det som anses for å være normalen!

Det gjorde IKKE jeg da jeg var i ferd med å bli overvektig, og det gjør heller ingen av de jeg kjenner som er overvektige. Så jeg lurer veldig på hvor du har det fra at "de fleste overvektige" passer på hva de spiser og holder seg i aktivitet. Det stemmer i alle fall ikke med mine erfaringer (og det strider jo også mot enhver logikk)

[Gjest Gjest]

Jeg syns det er hårreisende at det å leve "normalt" har kommet til en standard at da skal man trene 2-3 ganger i uken, man skal passe på hva man spiser. Ikke bare spise for å bli mett, men passe på at man ikke får i seg unødige kalorier. Ikke kan man ta seg en kakebit midt i uken, eller spise litt dessert av og til. Dette er nå den nye definisjonen av å "leve normalt".

Og dessverre har det blitt sånn, fordi det har blitt så ufattelig kroppshysteri, om trening og kosthold. Det holder ikke lenger å gå en tur hver dag på 20-30 minutter, eller i det minste bevege seg mye i løpet av en dag. Nå skal man trene, løpe, sykle, trene på studio, danse, etc..

Jeg er ikke overvektig, kanskje et par kilo for mye, men kommer ikke under kategorien overvektig. Jeg lever normalt etter min standard og ikke etter hva andre som setter "normal" standard. Jeg unner meg en kakebit på jobben når det er bursdag, jeg koser meg ekstra på fredager, vi har pizza eller tacodager da hjemme hos oss. Spiser lørdagsgodt og har det så bra som bare det. Og jeg holder på mine 2-4 kilo for mye, jeg går ikke ned, men legger heller ikke på meg mer. Jeg har det bra, jeg orker ikke mer dietter, jeg orker ikke mer slankekurer eller snakk om det. Ja, jeg har måttet gå opp i klesstørrelse de siste årene, men der holder jeg meg.

Etter min definisjon lever man ikke normalt hvis man konstant passer på hva man spiser og trene 3 ganger i uken for å holde vekten. Da er man på konstant diett etter min mening.

[Gjest Gjest]

Det gjorde IKKE jeg da jeg var i ferd med å bli overvektig, og det gjør heller ingen av de jeg kjenner som er overvektige. Så jeg lurer veldig på hvor du har det fra at "de fleste overvektige" passer på hva de spiser og holder seg i aktivitet. Det stemmer i alle fall ikke med mine erfaringer (og det strider jo også mot enhver logikk)

Jeg sier ikke "de fleste overvektige", det har jeg ikke grunnlag for å si siden jeg ikke kjenner de fleste overvektige, jeg sier alle overvektige JEG kjenner.

De sykler eller går i stedet for å bruke bil eller buss akkurat som anbefalt.

De har alle hunder, og går lange turer med hunden hver eneste dag, storm, regn, snøstorm, eller sol... også anbefalt.

De er aktive i hjemmet, de leker med barna... kort sagt alle matcher eller overstiger de anbefalte "10 000 skritt om dagen".

Når det kommer til mat spiser de alle "normalt" sunt og variert i hverdagen, gjennomsnittlig energiinntak er "normalt høyt" (1500-1800 kcal) og "skeier ut" (uff, jeg hater det uttrykket) ved noen anledninger som selskaper, også som anbefalt.

De fleste har ikke kunnskap nok til å se at "normalen" for dem er noe annet enn det som er anbefalt for de fleste...

En person på 40 år, 165 høy, og 50 kg har en helt annen "normal" enn en person på 40 år, 165 høy, og 130 kg, eller 50 kg for den saks skyld... men standard anbefalinger tar ikke individuelle hensyn.

Det kreves kunnskap ut over standard informasjon og anbefalinger for å finne en personlig "normal".

Der blir alle puttet i en bås ut i fra standard "normal", noe som blir feil i forhold til enkeltindividets behov.

[Gjest Gjest]

Etter min definisjon lever man ikke normalt hvis man konstant passer på hva man spiser og trene 3 ganger i uken for å holde vekten. Da er man på konstant diett etter min mening.

Da lever jeg, etter din mening, konstant "på diett". Men hvordan kan du kalle livet mitt "å leve på diett"? Jeg trives, er sunn og frisk og det fungerer for meg. Hvorfor i alle dager skulle jeg da la være å passe på hva jeg spiste? Hvorfor skulle jeg la være å trene tre ganger i uka?

Ikke kan man ta seg en kakebit midt i uken, eller spise litt dessert av og til.

Hvorfor kan man ikke det?? Det kan jeg.

Jeg snakker jo ikke om at man ikke KAN gjøre ditt og datt. Jeg snakker heller ikke om "en gang i blant". Jeg snakker om at man VELGER hva livsstilen skal være.

[Gjest Gjest]

Der blir alle puttet i en bås ut i fra standard "normal", noe som blir feil i forhold til enkeltindividets behov.

Det er jo nettopp det jeg sier. At alle må finne en livsstil som passer for dem. De kan ikke si at "naboen trener ikke og er normalvektig, derfor skal jeg heller ikke trenge å trene for å holde vekten".

Og hva er nå denne "standard normalen" du snakker om? Du viser stadig til "som er anbefalt". Jeg kjenner ikke til at det finnes en standard anbefalning til hvordan folk skal leve.

Ps. Snodig at du ikke kjenner overvektige som ikke har hund. Lever du i et spesielt "hunde-tett" område?

[Gjest Gjest]

Det at alle er lagd forskjellig så vi har ulike behov kan jo gjøre det til mer enn en måte å leve "normalt" på. I tillegg til å tenke over kosthold og aktivitetsnivå har man jo også begrenset tid, andre interesser osv, og å legge om livsstilen drastisk, som noen faktisk må (enten fordi man lever usunt eller fordi man ikke kan leve "som folk flest" uten å legge på seg), må vel kunne betegnes som et nokså stort prosjekt. Det ville i hvert fall jeg tenkt om jeg skulle endre på mange ting i livet mitt på en gang. Er man innenfor normalen lengre da? Nå mener jeg ikke at det er en unnskylding for at man ikke orker å iverksette tiltak for helsa si, men samtidig tenker jeg at om det hadde vært meg selv er jeg jaggu usikker på om jeg selv hadde ønsket å prioritere f eks hard trening nesten hver dag og et strikt kostholdsregime. Hvis det var det som krevdes for at jeg skulle være innenfor "min individuelle normal" ville det muligens gått på bekostning av andre ting jeg setter mer pris på i livet (vin, spise ute, kultur?) enn kroppen min. Heldigvis slipper jeg personlig å ta det valget ettersom jeg er velsignet med høy forbrenning.

Dessuten tror jeg det er, som noen er inne på, manglende kunnskap og kanskje hjelp å få om individuelle livsstilsbehov. Overvekt kan skyldes så mye, alt fra spiseforstyrrelser i oppveksten, arv, langvarig usunt kosthold til stoffskifteproblemer (forholdsvis vanlig) og medisiner og sikkert flere ting. At overvekt er et problem i forhold til helse - ja, ofte. Men hvilke råd får man når man kommer til legen - "du bør slanke deg" - ikke noe mer om hvordan eller utredning av hva som kan funke for akkurat deg. Jeg tror ikke det bare er "folk flest" eller "de overvektige" som tenker at det finnes én normal, det virker som det er en holdning som gjennomsyrer hele samfunnet. Det er kanskje derfor det er så vanskelig å sette seg inn i at andre tenker annerledes om livskvalitet og livsstil enn en selv, fordi vi har det innprentet at alt er likt for alle :klø:

Forresten kjenner jeg ikke overvektige som klager over vekta samtidig som de stapper i seg usunn mat. De jeg kjenner har et nokså reflektert syn på hvordan det henger sammen (sin egen bakgrunn, kosthold, næring osv), om enn litt resignert. Så jeg synes det er dumt om man skal bruke som et vektig argument at overvektige sitter og syter - det gjelder sikkert enkeltpersoner, men i en generell debatt synes jeg ikke det er noe å dra opp.

[Gjest Gjest]

Jeg opplever sjeldent/aldri å møte overvektige folk når jeg går tur med bikkja Bor i hundetett område og møter masse mennesker.

Har ett unntak, men dette er en dame som har en knøttehund og ikke går lenger enn rett rundt huset eller nedd i gata. Både hunden og dama er veldig søte og hyggelige, men tviler på at treningseffekten er stor

Jeg kjenner også en mann som virkelig står på, går langt over 10000 skritt om dagen, tungt arbeid og mye svette. Spiser ikke helt bra men greit nok, (drikker en del søtt) Han er ekstremovervektig, men dette er da en av de 10 jeg kjenner som er overvektige. Resten er glad i sofaen, men om de trives med det er det ok for meg.

[Gjest Gjest_caskr_*]

Jeg syns det er hårreisende at det å leve "normalt" har kommet til en standard at da skal man trene 2-3 ganger i uken, man skal passe på hva man spiser. Ikke bare spise for å bli mett, men passe på at man ikke får i seg unødige kalorier. Ikke kan man ta seg en kakebit midt i uken, eller spise litt dessert av og til. Dette er nå den nye definisjonen av å "leve normalt".

Og dessverre har det blitt sånn, fordi det har blitt så ufattelig kroppshysteri, om trening og kosthold. Det holder ikke lenger å gå en tur hver dag på 20-30 minutter, eller i det minste bevege seg mye i løpet av en dag. Nå skal man trene, løpe, sykle, trene på studio, danse, etc.. Etter min definisjon lever man ikke normalt hvis man konstant passer på hva man spiser og trene 3 ganger i uken for å holde vekten. Da er man på konstant diett etter min mening.

Det er nesten nødt til å bli den nye normalen fordi livsstilen generelt har endret seg for folk flest. Mange beveger seg ikke "mye hver dag", man har stillesittende arbeid, man kjører bil. I gamle dager var det normalt å gjøre hardt kroppsarbeid 10 timer om dagen og spise mye og ofte for å dekke inn kaloribehovet. Ikke hadde man tilgang til junk og sukker hele tida heller, og maten til hverdags smakte rett og slett ikke så godt at man spiste det for kos.

Jeg kan være enig med deg at et ufattelig kroppshysteri hersker i noen miljøer, men for meg og mange andre er trening og sunt kosthold en normal livsstil som er nødvendig og ønskelig for å holde seg i form, ikke hysterisk.

[Gjest Gjest]

å legge om livsstilen drastisk, som noen faktisk må (enten fordi man lever usunt eller fordi man ikke kan leve "som folk flest" uten å legge på seg), må vel kunne betegnes som et nokså stort prosjekt.

Absolutt.

Det ville i hvert fall jeg tenkt om jeg skulle endre på mange ting i livet mitt på engang. Er man innenfor normalen lengre da?

Jeg oppfatter det absolutt som normalt å synes det er et stort prosjekt å legge om livsstilen, ja.. (var det det du mente?)

Men det er ikke det jeg forsøker å snakke om. Jeg snakker om at folk "forsvarer" sitt manglende hell i livsstilsomlegging med at de "lever helt normalt".

om det hadde vært meg selv er jeg jaggu usikker på om jeg selv hadde ønsket å prioritere f eks hard trening nesten hver dag og et strikt kostholdsregime. Hvis det var det som krevdes for at jeg skulle være innenfor "min individuelle normal" ville det muligens gått på bekostning av andre ting jeg setter mer pris på i livet (vin, spise ute, kultur?) enn kroppen min.

Helt ok. Dette er et VALG alle må ta for sin egen del. Det jeg snakker om at er at enkelte påstår at dette ikke dreier seg om et valg.

Så jeg synes det er dumt om man skal bruke som et vektig argument at overvektige sitter og syter - det gjelder sikkert enkeltpersoner, men i en generell debatt synes jeg ikke det er noe å dra opp.

Jeg bruker ikke "overvektige som syter" som et argument mot eller for noe som helst. Jeg klager på dem som gjør det. Spesifikt de som klager over sin overvekt samtidig som de uttaler at "de lever normalt". Det er denne påstanden om at "jeg lever helt normalt" som jeg har hektet meg opp i og protesterer på i denne tråden.

Og aller mest protesterer jeg på at det å faktisk gjøre det som trenges for å holde vekten i sjakk skal betegnes som unormalt/hysterisk ol. Dette synes jeg bare bør oppfattes som fornuftig og bra.

[Gjest Gjest]

Det er jo nettopp det jeg sier. At alle må finne en livsstil som passer for dem. De kan ikke si at "naboen trener ikke og er normalvektig, derfor skal jeg heller ikke trenge å trene for å holde vekten".

Og hva er nå denne "standard normalen" du snakker om? Du viser stadig til "som er anbefalt". Jeg kjenner ikke til at det finnes en standard anbefalning til hvordan folk skal leve.

Ps. Snodig at du ikke kjenner overvektige som ikke har hund. Lever du i et spesielt "hunde-tett" område?

Jeg snakker om standarden statens ernæringsråd, mattilsynet, landsforeningen for kosthold og helse, helse, samt sosial- og helsedirektoratet har satt.

Du vet de statlige anbefalingene som vi blir flasket opp med fra vi er knøttsmå :

”5 om dagen”, ”10000 skritt eller 1 time om dagen”, ”fiber til alle måltid”, fisk minst 4 dager i uken, en middels aktiv kvinne på 31-60 år trenger 2200 kcal om dagen for å holde vekten, 50% karbo, 30% fett, 20% protein … 20-30% mindre energiinntak for å redusere vekten osv …….

Dette regner jeg som standard anbefalinger, siden de kommer fra statlig hold.

Dette er anbefalinger som gir gode generelle pekepinner, men som må tilpasses hvert enkelt individ for å gi optimal effekt, og det er her jeg mener kunnskapen svikter.

Og når det gjelder hunder… kanskje jeg vanker i et hundemiljø, det vet jeg ikke, men de fleste rundt meg har hund, uansett om de er overvektige, normalvektige eller undervektige…

[Gjest Gjest]

Jeg snakker om standarden statens ernæringsråd, mattilsynet, landsforeningen for kosthold og helse, helse, samt sosial- og helsedirektoratet har satt.

Du vet de statlige anbefalingene som vi blir flasket opp med fra vi er knøttsmå :

”5 om dagen”, ”10000 skritt eller 1 time om dagen”, ”fiber til alle måltid”, fisk minst 4 dager i uken, en middels aktiv kvinne på 31-60 år trenger 2200 kcal om dagen for å holde vekten, 50% karbo, 30% fett, 20% protein … 20-30% mindre energiinntak for å redusere vekten osv …….

Dette regner jeg som standard anbefalinger, siden de kommer fra statlig hold.

Dette er anbefalinger som gir gode generelle pekepinner, men som må tilpasses hvert enkelt individ for å gi optimal effekt, og det er her jeg mener kunnskapen svikter.

Hvis en person følger alle disse anbefalingene, men likevel er overvektig (noe som jo ofte kan skje) er det jo helt riktig at h*n er overvektig til tross for at h*n lever normalt.

Dette er jo standard norm, en generell anbefaling, og en standard "normal".

Og når det gjelder hunder… kanskje jeg vanker i et hundemiljø, det vet jeg ikke, men de fleste rundt meg har hund, uansett om de er overvektige, normalvektige eller undervektige…

Et lite avsnitt falt ut.... har føyd det inn (uthevet) i sitatet over.

[Gjest Gjest]

Hvis en person følger alle disse anbefalingene, men likevel er overvektig (noe som jo ofte kan skje) er det jo helt riktig at h*n er overvektig til tross for at h*n lever normalt.

Dette er jo standard norm, en generell anbefaling, og en standard "normal".

Det er nettopp det jeg er 100 % uenig i. Det er nettopp denne missforståelsen jeg protesterer på i denne tråden.

Du lever ikke en "normal" livsstil for deg om du går opp i vekt til å bli overvektig.

"Standard normal" finnes rett og slett ikke. Og de som tror det har missforstått grundig. Hvorfor i alle dager skulle mennesker være mer "standardisert" på dette området enn på andre.

Selvfølgelig finnes det "råd" om å spise frukt og grønt, få i seg nok fiber, bevege seg nok osv. Men ingen steder har noen påstått at det å spise fem om dagen eller å gå minst 10 000 skritt osv er noen garanti for at man holder vekten. Man må rett og slett ha et energi-inntak som ikke er større enn det man bruker. ELEMENTÆRKUNNSKAP. Og da hjelper det lite å spise mye frukt og grønt og gå 10 000 skritt. Så lenge man har kalorioverskudd så vil man gå opp i vekt. Det er slett ingen "hemmlighet" og de som ikke har fått med seg dette må ha puttet hodet i sanden. Seriøst!

Dessuten så oppfatter jeg det som overvektige generelt har en oppfatning om at det er "normalt" å "skjeie ut" og å "kose seg innimellom" uten at det skal påvirke vekten. Det er også en missforståelse. Selvfølgelig kan man unne seg mer innimellom, men blir det mye av det uten at man "tar det inn igjen" på andre områder så vil man gå opp i vekt av det! Ren og skjær logikk. Så å si at "man må jo kunne kose seg litt" og så deretter klage over at man "ikke klarer å holde vekten ved å leve normalt" faller på sin egen urimelighet. Vekten er et resultat av samspillet mellom kroppen din og livsstilen din.

[Gjest Gjest]

Det er nettopp det jeg er 100 % uenig i. Det er nettopp denne missforståelsen jeg protesterer på i denne tråden.

Du lever ikke en "normal" livsstil for deg om du går opp i vekt til å bli overvektig.

"Standard normal" finnes rett og slett ikke. Og de som tror det har missforstått grundig. Hvorfor i alle dager skulle mennesker være mer "standardisert" på dette området enn på andre.

Og hvis du hadde lest det jeg har skrevet tidligere i tråden, hadde du sett at jeg mener at denne misforståelsen skyldes mangel på kunnskap. (Noe du har nektet på hele veien)

Du sier det er elementærkunnskap, men det er det slett ikke!

Vi får presentert disse "sannhetene" fra vi er små, vi lærer på skolen at det er slik vi skal leve, og vi blir fortalt gjennom statens rådgivende kampanjer at "slik er det". Det vi ikke blir fortalt, er at dette er generelle råd, basert på et gjennomsnitt, og det er sjelden at gjennomsnittet passer mange.

Mange lever slik de oppfatter de blir rådet til å leve, og dermed kommer frasen "jeg lever som normalt, men likevel....".

Dette skyldes mangel på dybdekunnskap, og ikke holdninger eller mangel på innsats, som du synes å mene.

[Gjest Wildcat]

Kan ikke dere gjester skrive inn et nick istedenfor å bare hete "Gjest"? Er jo helt umulig å følge med på hvem som sier hva i denne diskusjonen Hele side to består jo av av "Gjest" siterer og kommenterer "Gjest"..... :klø: