"Å leve normalt"

[Gjest Normala]

Kan ikke dere gjester skrive inn et nick istedenfor å bare hete "Gjest"? Er jo helt umulig å følge med på hvem som sier hva i denne diskusjonen Hele side to består jo av av "Gjest" siterer og kommenterer "Gjest"..... :klø:

Ja, da har jeg gjort det ..

Over til diskusjonen; Jeg har skrevet tidligere på denne diskusjonen. Jeg vil igjen presisere; At en normal livstil for meg er å IKKE passe på hva jeg spiser hele tiden, ikke telle kalorier, ikke gå forbi isdisken en varm sommerdag, men akkurat kjøpe meg den isen, fordi den har jeg lyst på. En normal livstil for meg er også å kunne kose seg med noen småsjokolader til fredagskosen på jobben, samtidig spise litt pizza på kvelden, og kose seg med en fredagspils. Kunne handle god deilig mat til lørdagen, og lørdagsgodt til filmen. Kunne gå på kafè å drikke en kaffe mocca med en brownies til, uten å være redd for at det legger seg her og der. Jeg er 45 år, og har slanket meg siden jeg var 15. Jeg har gått opp og ned, men nå sier jeg stopp. Jeg gidder rett og slett ikke mer. Første svangerskapet mitt for 11 år siden la jeg på meg 26 kilo, jeg gikk ned 16 av de rimelig fort, men de 10 siste har jeg slitt med i 11 år i tillegg har jeg fått et barn til. Jeg har gått på streng diett, jeg har trent 5 dager i uken, kroppen min har sagt stopp, for den gidder ikke gå ned. Min forbrenning er totalt ødelagt. Nå har jeg godtatt de 10 ekstra kiloene, for jeg bare gidder ikke slanke meg mer. Og jeg er ikke overvektig..

Jeg er for glad i livet og alt det gode livet kan tilby meg av godsaker og mat. Jeg spiser grovt brød med leverpostei uten smør og med tomat og agurk på til lunsj, men jeg har majones oppå, og jeg kooooser meg. Jeg er en superlivsnyter, som nyter vinen, nyter det gode kjøttet og tilbehøret.

Jeg har skrittteller som viser mellom 8000 og 12000 skritt hver dag, ikke fordi jeg går tur hver dag, men fordi jeg er i såpass bevegelse at skrittene mine kommer opp i det. Jeg legger ikke på meg lenger, men jeg går heller ikke ned. Og for meg så er det greit. For meg så er det normal livstil

[Gjest TS]

Du sier det er elementærkunnskap, men det er det slett ikke! innsats, som du synes å mene.

Du mener altså at det IKKE er elementerkunnsakp at kalorioverskudde medfører vektoppgang og at man må ha kaloriunderskudd for å gå ned i vekt??

Da omgås vi mennesker med VIDT forskjellig kunnnskapsnivå, det er sikkert. Så intetanende mennesker kjenner jeg virkelig ikke!

Vi får presentert disse "sannhetene" fra vi er små, vi lærer på skolen at det er slik vi skal leve, og vi blir fortalt gjennom statens rådgivende kampanjer at "slik er det".

Vi blir fortalt at det er sunt å spise frukt og grønnskaker, at det bra å få i seg fiber og at det er viktig med fysisk aktivetet. Og ja: slik er det.

Ingen steder påstås det at man er garantert å holde vekten bare man får i seg nok frukt og fiber og går mange skritt.

Mange lever slik de oppfatter de blir rådet til å leve, og dermed kommer frasen "jeg lever som normalt, men likevel....".

Dette skyldes mangel på dybdekunnskap, og ikke holdninger eller mangel på innsats, som du synes å mene.

Jeg er helt enig i at det skyldes en missforståelse. Det skyldes en missforstått forventning til hva som skal kunne kalles å leve normalt. Man tror at det å "skjeie ut" og "kose seg i blant" SKAL være noe alle skal kunne gjøre uten å gå opp i vekt. Det dreier seg altså om feil forventinger.

Denne missforståelsen mener jeg alle har kunnskaper og kapasitet til å komme seg forbi dersom de gidder å tenke. Årsaken til at de fortsetter å bruke "jeg lever normalt" påstanden er ikke at det ikke VET at man må ha kaloriunderskudde for å gå ned i vekt, men at de ikke gidder å regne på det. De har en forventing om at de skal slippe å gjøre denne innsatsen.

Hvilken "dybdekunnskap" mener du at jeg og du har som ikke den jevne person i befolkningen besitter? Det er jeg velidg nysgjerrig på?

[Gjest TS]

Og for meg så er det greit. For meg så er det normal livstil

Og det er helt ok!! Men det jeg hadde hatt et problem med var om du så sa:

"jeg lever jo helt normalt, så jeg forstår ikke hvorfor jeg er overvektig".

Man velger sin livsstil selv. Og du kan godt definerer ditt "normalitetsbegrep" som en slik livsstil som du gjør. Men du er overvektig PÅ GRUNN AV, ikke PÅ TROSS AV denne livsstilen.

Det er når folk mener de burde vært normalvektige FORDI de lever "helt normalt" og så definerer den normale livsstilen på din måte jeg blir oppgitt.

Og såret er det jeg blir når folk kaller meg "hysterisk" eller påstår at jeg "lever på diett" bare fordi jeg har valgt å leve på en måte som gjør at jeg holder meg på en sunn vekt.

Jeg har aldri forsøkt å trykke min livsstil på andre, men jeg opplever til stadighet at folk forsøker å dytte sin på meg. De forteller meg at jeg "MÅ unne meg en is" og at de ble "så lettet" når jeg også tok en bolle til fredagskaffen.

Det virker til å være mer akseptert å leve usunt enn sunt. Og mer "normalt" å "unne seg" ennå "holde seg".

Da er det ikke rart folk for en missoppfatning til hvordan de kan forventet å "leve normalt" dersom de skal holde vekten. Og det er denne misforståelsen jeg vil til livs.

[Gjest Gjest]

Jeg er en superlivsnyter, som nyter vinen, nyter det gode kjøttet og tilbehøret.

Jeg også

Men jeg passer samtidig på at det totale kalori-inntaket balanserer over tid (ikke ved å telle og regne, men ved å bruke sunn fornuft og følge med på vekten).

For meg er det å ha en slank, sunn og frisk kropp en viktig del av min livsnytelse.

[Gjest Wildcat]

Jeg er en superlivsnyter, som nyter vinen, nyter det gode kjøttet og tilbehøret.

Jeg også elsker herlig mat, fete oster, sjokolade, vin og gode oljer, og nyter det virkelig når jeg spiser/drikker/tilsetter det i maten. Og jeg nyter det faktisk mest når jeg ikke spiser det hele tiden. Hadde jeg spist det hele tiden ville det gått på akkord med den andre delen av meg - personen som elsker å være i god form, spise mat som gir meg masse energi og næring og føle meg fysisk sterk.

For meg så er dermed "å leve normalt" skjæringspunktet mellom livsnyteren og den personen som er nøye med trening og kosthold. Der trives jeg best, og i det skjæringspunktet skeier jeg ut omtrent en gang i uken. For meg er ikke det diett, det er sånn jeg nyter livet.

[Gjest Gjestenick]

Du mener altså at det IKKE er elementerkunnsakp at kalorioverskudde medfører vektoppgang og at man må ha kaloriunderskudd for å gå ned i vekt??

Da omgås vi mennesker med VIDT forskjellig kunnnskapsnivå, det er sikkert. Så intetanende mennesker kjenner jeg virkelig ikke!

Hvilken "dybdekunnskap" mener du at jeg og du har som ikke den jevne person i befolkningen besitter? Det er jeg velidg nysgjerrig på?

Jo, akkurat dette er elementærkunnskap. MEN hva er kalorioverskudd, hva er kaloriunderskudd? Ut i fra hva skal det beregnes?

Skal det beregnes ut i fra gjennomsnittlig tabell utgitt gjennom sosial og helsedirektoratet? (kvinne 31-60 år, 2200 kcal pr dag)

Uti fra vekt? (27 kcal pr kilo kroppsvekt for å redusere vekt, 40 kcal pr kilo kroppsvekt for vektøkning, 35 kcal pr kilo kroppsvekt for å holde stabil vekt?

Ut i fra basalstoffskifte, og ganget med aktivitetsnivå for å få den individuelle tilpaningen? Og da igjen, hvor mange minutter i løpet av dagen er lite aktiv, middels aktiv, og svært aktiv?

Eller er det en annen måte som passer bedre for akkurat deg å finne ut hva som er kaloriunderskudd og overskudd for DEG?

Dette er ikke elementærkunnskap, og har ingenting med å være intetanende å gjøre!

At du påstår noe annet viser meg at du mest sannsynlig ikke innehar den kunnskapen om kroppens metabolisme som du påstår at du har.

De fleste oversikter over energibehov og anbefalt kaloriinntak er GENERELLE, det behøves dybdekunnskap for å finne den rette individuelle "fasiten".

[Lalique]

Har lest litt i denne tråden og for meg blir det umulig å bidra med så mye.

Jeg har slitt med alvorlige spiseforstyrrelser hele livet og er nå 32 år. For meg blir normal livsstil å fokusere MINST mulig på kosthold og trening.

Jeg bare ER. Spiser det jeg har lyst på ut i fra dagens lyster og behov.

Å leve normalt består av mer enn bare hva man spiser og ikke spiser.

I mine øyne virker trådstarter en smule overopptatt av å holde vekten.

Håper inderlig ikke du går glipp av LIVET mens du gjør alt du må for å holde deg i størrelse 38

[Gjest Gjestenick]

Vi blir fortalt at det er sunt å spise frukt og grønnskaker, at det bra å få i seg fiber og at det er viktig med fysisk aktivetet. Og ja: slik er det.

Og nei, slik er det ikke for alle, og fler og fler oppdager at for akkurat dem kan det gjøre situasjonen verre.

Hvis en person er undervektig (som er et like stort problem som å være overvektig) skal ikke den personen ha mye fiber i kosten, fordi det gjør at de ikke får i seg den mengden mat som er nødvendig for å få en vektoppgang.

[Gjest Studentpike]

Først vil jeg bare si meg enig med trådstarter. Det er synd normen ikke er så spise sunt og trene. Jeg kan ikke forstå at noen vil seg selv så vondt at de absolutt ALDRI trener, men spiser junkfood og slikt flere ganger i uken. Å leve usunt går ut over både utsendet og helsen. :S Hvorfor velger noen slikt frivillig?

Jeg prøver å spise det genene mine er tilpasset.

De har, så vidt jeg vet, ikke forandret seg noe særlig siden mine forfedre var jegere og sankere for mange tusen år siden.

Det betyr at jeg ikke regner melkeprodukter, siktet mel, sukker og kjemiske tilsetningsstoffer som mat.

Jeg spiser mest frukt, grønnsaker, fisk, kylling, egg, nøtter, frø og kjerner, uraffinerte kornprodukter (havregryn/puffet havre, fiber plus knekkebrød, usøtet müsli), linser og kikerter, bær og litt vilt, svin og rødt kjøtt innimellom. Bruker soyamelk i stedet for kumelk.

Er ikke helt fanatisk, og spiser gjerne litt kake i "kake"-anledninger (bursdager, konfirmasjoner etc.), når jeg har lyst på noe godt er mørk sjokolade, popcorn og salte nøtter (ikke bra med saltet, jeg vet) det jeg helst inntar litt av.

Spiser som oftest 4-6 ganger om dagen.

Som oftest er jeg ute og går på kveldstid flere ganger i uken, da ganske rask gange som får opp pulsen. Skulle gjerne gått mye, mye mer. Elsker å gå.

Liker å sykle også.

Trener litt med manualer hjemme et par ganger i uka for armenes skyld.

For meg er dette normalt, og en livsstil jeg har valgt for å beholde helsen på lang sikt. Jeg trives veldig godt med både kostholdet og aktiviteten.

For andre kan dette være enten fanatisk, eller for lite strengt (virkelige fanatikere lar jo aldri noe usunt passere leppene).

Dette hørtes spennende ut! Jeg har lest om noen som spiser nesten likt som deg (men de spiser ikke kornprodukter i det hele tatt tror jeg), og det het vist "steinalderkosthold". Er dette et begrep du er kjent med? Finnes det noen bøker som handler om slike naturlige kosthold?

Det er sikkert litt frekt å spørre, men bruker du mer penger på mat nå enn da du gjorde da du spiste "vanlig" (dersom du har gjort det før)? Og vet du hvor mange kalorier du får i deg pr dag?

Jeg har planer om å bytte over til et kosthold som ligner ditt, for det virker så sunt og naturlig og flott. Men problemet er nemlig studentbudsjettet mitt, som sannsynligvis kommer til å lide litt. Frukt og kjøtt er jo så mye dyrere enn brød. Kan jeg spørre hvor mange tusenlapper som går med i måneden hvis man kun spiser kjøtt, fisk, nøtter, frukt, grønnsaker og andre naturlige matvarer? Ser for meg at det blir superdyrt dersom man skal få i seg nok mat (bør vel minst ligge på 2000 kcal, når man er normalvektig jente tror jeg )

Noen tips til hvordan man gjenomfører et slikt kosthold?

[Gjest Gjest]

Ærlig talt, går det an å være så lite selvbevisst? Det er ofte et stort sprik mellom intensjoner og hvordan man faktisk virker.

Jeg forteller deg at du fremstår for meg som en usympatisk person som tråkker på moren din. At du henger ut livsstilen hennes ovenfor et utall fremmede mennesker fremfor henne, gjør da virkelig ikke saken bedre!

Klart de KAN gjøre det, men da høres de jo latterlige ut. Og de får ikke noe sympati fra meg.

Hvem i all verden vil ha sympati fra deg? Hva får deg til å tro at din mening er viktig for andre? Tror du noen føler noe tap dersom de ikke får din sympati?

Selvfølgelig. Har du noen gang trodd noe annet.. ??? Det har i alle fall ikke jeg.

Nei, jeg har ikke trodd noe annet. Jeg forteller deg at sånn du fremstår virker det som at du tror noe annet. Du virker bare utrolig forvirret...

På hvilken måte? Jeg har aldri sagt noe til henne om livsstilen hennes.

Du synes virkelig det er bedre å henge ut moren din sin livsstil på et forum, fremfor å si hva du mener til henne? Hvordan ville du reagert dersom du fikk vite at det var du ble fremstilt som det dårlige eksempelet på hvordan man absolutt ikke bør leve. Hvis din datter hadde hengt deg ut sånn? Usjarmerende. Bare usjarmerende...

Tror jeg har sagt dette er par ganger nå, men here we go again: jeg har IKKE forsøkt å dytte mine valg på andre.

Siden du tydeligvis er av den trege typen: Jo, sånn fremstår du. Verden er ikke bare sånn som du opplever den i ditt eget hode skjønner du. Har du enda ikke lest deg opp på theory of mind?

Igjen: det er nettopp det jeg sier. At hver enklelts livsstil er deres VALG. Jeg har ikke ytret noen mening om hvordan andres liv bør være.

Jo, akkurat det har du.

I tillegg er argumentene dine svært genrelle og stereotypiske, ikke særlig gjennomtenkte og rett og slett ganske uintelligente.

[Gjest Jazzy]

Dette hørtes spennende ut! Jeg har lest om noen som spiser nesten likt som deg (men de spiser ikke kornprodukter i det hele tatt tror jeg), og det het vist "steinalderkosthold". Er dette et begrep du er kjent med? Finnes det noen bøker som handler om slike naturlige kosthold?

-Steinalderkosthold har jeg hørt om, ja. Har imidlertid ikke peiling på om det finnes bøker om rent steinalderkosthold- jeg er ikke fanatisk, som sagt.

Har lest Fedons metode (utgitt i 2006), og synes det står mye fornuftig der. Han nevner også dette med gener og skriver om hvorfor noe tilnærmet et steinalderkosthold er det beste for oss. Du kan jo se om du får lånt den boka på biblioteket?

Det er sikkert litt frekt å spørre, men bruker du mer penger på mat nå enn da du gjorde da du spiste "vanlig" (dersom du har gjort det før)? Og vet du hvor mange kalorier du får i deg pr dag?

-Vi bruker nok en god del penger på mat. Har ikke helt oversikt over hvor mye, men noen tusen i måneden er det nok. Vi er forresten en familie på fire. Handler kyllingfileter, svinekjøtt, karbonadedeig, olivenolje og en del annet i Sverige- da blir det billigere. Resten handles stort sett på Rema.

Havregryn, gulrøtter og belgfrukter (linser/bønner/kikerter) er veldig billig og sunn mat.

Jeg teller ikke kalorier, men antar jeg får i meg noe mellom 1700 og 2500 kcal per dag? Ikke mindre enn 1700, i alle fall. Har stort sett ganske jevn matlyst, noen dager fråtser jeg i frukt og da får jeg nok i meg ganske mye energi.

Jeg har spist sånn som dette/lignende dette ganske lenge, med enkelte "slappe" perioder- så egentlig har jeg ikke spist "normalt" (i vestlig standard) siden jeg flyttet hjemmefra som 16-åring.

Jeg har planer om å bytte over til et kosthold som ligner ditt, for det virker så sunt og naturlig og flott. Men problemet er nemlig studentbudsjettet mitt, som sannsynligvis kommer til å lide litt. Frukt og kjøtt er jo så mye dyrere enn brød. Kan jeg spørre hvor mange tusenlapper som går med i måneden hvis man kun spiser kjøtt, fisk, nøtter, frukt, grønnsaker og andre naturlige matvarer? Ser for meg at det blir superdyrt dersom man skal få i seg nok mat (bør vel minst ligge på 2000 kcal, når man er normalvektig jente tror jeg )

Noen tips til hvordan man gjenomfører et slikt kosthold?

-En singel student må nok planlegge dette kostholdet litt nøyere enn det jeg gjør.

Jeg blir forresten student selv til høsten, og er spent da på hvordan det går med vårt manglende matbudsjett. Har fulltidsjobb frem til i sommer. Spiser nesten aldri ute, og drikker veldig, veldig sjelden alkohol. Sparer en del penger på det.

En vanlig dag kan se sånn ut:

Frokost: En skål usøtet musli med soyamelk og et eple i biter, 1 ts linfrøolje, 1-2 glass vann med sitron presset i

Mellom: 1 frukt og 15-20 nøtter (valnøtter, cashewnøtter eller mandler), evt. 1 frukt og et par ss økologisk peanøttsmør

Lunsj: (i dag ble det for eksempel) en ganske stor porsjon rød linsesuppe med et hardkokt egg delt i to, en skål salat og en rå gulrot

Mellom: noen minigulrøtter, cherrytomater pluss 1-2 fiber plus knekkebrød med proteinrikt pålegg (egg, kokt skinke, roastbiff, makrell i tomat)

Middag: 1 porsjon proteinmat (laks, kylling, fisk eller svin som oftest, scampi og reker innimellom) + blandet salat eller flere forskjellige typer kokte/dampede grønnsaker. Vi spiser en god del wok, for det liker barna også. Ofte frukt til dessert.

Kveldsmat: F.eks en skål puffet havre med noen ts sukkerfritt blåbærsyltetøy og soyamelk, eller to-tre fiber plus knekkebrød med proteinrikt pålegg, en gulrot, tomat, el. frukt

Drikker en en kopp eller to med te om dagen (yogi-te, grønn te) og drikker ikke kaffe. (Liker det ikke.)

Synes liksom jeg må få understreke igjen hvor lite fanatisk jeg er på dette.

Spiser gjerne både kaviar og majones på knekkebrød med egg...

Det er bare grunnbasisen jeg prøver å få så sunn og næringsrik som mulig. Er opptatt av å ha en balanse i inntaket av sunt fett, riktige og nok mengder med proteiner og de riktige karbohydratene (belgfrukter, hele korn (havre, bygg, rug, quinoa), frukt og grønt).

Har et prosjekt som går ut på å gå ned noen få kg så klærne mine skal sitte bedre til jeg begynner på skole til høsten, men er egentlig både sunn, frisk og normalvektig. (167 cm/ca. 64 kg)

Når barna blir eldre og mindre avhengige av meg på fritiden, har jeg lyst til å trene mer målrettet styrke og forme kroppen litt mer.

Det lønner seg forresten aldri å bli fanatisk når det gjelder kropp, kosthold og trening. Det øker livskvaliteten å være sunn og frisk, men det kan fort tippe over, og da er det ikke sunt lenger.

Barna spiser en del brød i barnehagen/matpakka. De og samboeren spiser også vanlige melkeprodukter stort sett hver dag. (Skummet melk/yoghurt med blåbær).

Barna får som oftest saltstenger eller popcorn på lørdager, noen ganger litt sjokolade også.

Endret 13. juni 2008 av Jazzy

[Gjest Tigress]

I mine øyne virker trådstarter en smule overopptatt av å holde vekten.

Håper inderlig ikke du går glipp av LIVET mens du gjør alt du må for å holde deg i størrelse 38

Poenget er vel at det ikkje er noko problem å leve sjølv om ein veit at ein må passe på kva ein et for å ikkje ese ut. Det er berre snakk om at det å vite og forholde seg til kordan inntak og forbruk verkar på kvarandre ikkje gjer at ein er fanatisk, berre medviten.

Ikkje gløym at ein del av oss har eit liv der det er vesentleg å halde seg lett og slank for å kunne leve livet slik vi vil!

[Gjest Gjest]

I mine øyne virker trådstarter en smule overopptatt av å holde vekten.

Håper inderlig ikke du går glipp av LIVET mens du gjør alt du må for å holde deg i størrelse 38

Nå har jeg aldri vært størrelse 38 (som voksen) og kommer heller aldri til å bli det.

Jeg er godt fornøyd med min størrelse 40 (er 173 cm høy)

Og jeg kan virkelig ikke se noen motsetning mellom å leve livet og å passe på kroppen sin. Jeg har i alle fall aldri blitt lykkelig etter en helg med junk-food og TV-titting. En helg med fjellturer og lammelår til middag derimot

[Gjest Gjest]

Jeg forteller deg at du fremstår for meg som en usympatisk person som tråkker på moren din. At du henger ut livsstilen hennes ovenfor et utall fremmede mennesker fremfor henne, gjør da virkelig ikke saken bedre!

Hvordan "tråkker" jeg på moren min?

Jeg bruker hennes livsstil som et eksempel på et diskusjonsforum. Ingen av dere vet hvem hun er og hun vet ikke om dette forumet.

Hadde jeg kalt henne "en dame jeg kjenner" i stedet for å fortelle at hun er moren min, er jeg ganske sikker på at jeg ville blitt beskylt for å ikke vite hvordan hun egentlig lever og å ikke vite om hun var lykkelig som overvektig eller ei.

Jeg er veldig glad i moren mine og ville ikke finne på å verken tråkke på henne eller henge henne ut. Men at hun lever en usunn livsstil er det heller ingen tvil om.

I tillegg er argumentene dine svært genrelle og stereotypiske, ikke særlig gjennomtenkte og rett og slett ganske uintelligente.

Det at man må ha kaloriunderskudd for å gå ned i vekt og at man går opp i vekt av kalorioverskudd er veldig generelt og "sterotypisk", ja. Ingen tvil om det.

Og "uintelligent" må vel være å tro at man skal gå ned i vekt av å spise "fem om dagen" og å gå en times tur hver dag dersom man fremdeles er i kalorioverskudd

[Gjest Gjest]

Jo, akkurat dette er elementærkunnskap. MEN hva er kalorioverskudd, hva er kaloriunderskudd? Ut i fra hva skal det beregnes?

Det trenger de fleste ikke å "beregne" i det hele tatt.. Du MERKER det. Når du går opp i vekt så forstår du at du er i overskudd og når du går ned i vekt så forstår du at du går i underskudd.

En annen ting:

Når jeg SKRIVER at jeg IKKE forsøker å dytte mine valg på andre, så vær så snill å aksepter det. Ingenting jeg skriver her handler om hva andre burde gjøre. Bare om hva som bør definerer som "normalt" og ikke.

Definisjoner av begreper er altså noe ganske annet enn påtvinging av livsstilsvalg.

[Gjest Gjest]

Hvordan "tråkker" jeg på moren min?

Jeg bruker hennes livsstil som et eksempel på et diskusjonsforum. Ingen av dere vet hvem hun er og hun vet ikke om dette forumet.

Hadde jeg kalt henne "en dame jeg kjenner" i stedet for å fortelle at hun er moren min, er jeg ganske sikker på at jeg ville blitt beskylt for å ikke vite hvordan hun egentlig lever og å ikke vite om hun var lykkelig som overvektig eller ei.

Jeg er veldig glad i moren mine og ville ikke finne på å verken tråkke på henne eller henge henne ut. Men at hun lever en usunn livsstil er det heller ingen tvil om.

Jeg har forklart gjentatte ganger hvordan jeg mener at du tråkker på moren din. Gå tilbake til tidligere innlegg dersom det er vanskelig for deg å oppfatte det første, andre og tredje gangen du leser det

Det at man må ha kaloriunderskudd for å gå ned i vekt og at man går opp i vekt av kalorioverskudd er veldig generelt og "sterotypisk", ja. Ingen tvil om det.

Heh, dette har da ingenting med saken å gjøre i forhold til de argumentene vi har diskutert! Du klarer jo virkelig ikke å holde deg til saken. Gå tilbake til tidligere innlegg.

Og "uintelligent" må vel være å tro at man skal gå ned i vekt av å spise "fem om dagen" og å gå en times tur hver dag dersom man fremdeles er i kalorioverskudd

Er det noen her som påstår det? Igjen, hvorfor holder du deg ikke til saken? Gå tilbake til tidligere innlegg

[Gjest Gjestenick]

Det trenger de fleste ikke å "beregne" i det hele tatt.. Du MERKER det. Når du går opp i vekt så forstår du at du er i overskudd og når du går ned i vekt så forstår du at du går i underskudd.

Beklager, men svaret du gir meg her viser meg at du har veldig lite kunnskap om emnet.

Du har kanskje en overflatisk kunnskap, men etter å ha studert og satt meg ordentlig inn i vektproblematikk, har jeg lært at det er ikke så enkelt.

Personlig trodde jeg jeg hadde mye kunnskap om emnet før jeg begynte å sette meg grundigere inn i tema, men nå har jeg lært hvor lite jeg kunne før, og hvor mye som gjenstår for meg å lære.

Ting som tilsynelatende virker ukomplisert er virkelig ikke det, og det håper jeg for din skyld at du også vil lære.

[Gjest Tigress]

Eg støttar TS: han tråkker då ikkje på mora si, han realitetsorienterer ho!

Til "gjestenick" over her: du veit visst noko vi andre ikkje veit. Lyst til å dele det, eller? Gjerne med kjelder så vi kan bli like opplyste som deg.

[Gjest TS]

Du har kanskje en overflatisk kunnskap, men etter å ha studert og satt meg ordentlig inn i vektproblematikk, har jeg lært at det er ikke så enkelt.

Hva er det som ikke er "så enkelt"?

Merker man ikke om man går opp i vekt?

Ting som tilsynelatende virker ukomplisert er virkelig ikke det, og det håper jeg for din skyld at du også vil lære.

Føyer meg inn i Tigress sitt ønske om å vite hva det er vi har gått glipp av..?

Det eneste jeg har påstått er:

- man velger selv sin livsstil

- kalorioverskudd medfører vektøkning uansett om man er flink til å trene og spise grønt

- å påstå at man "ikke klarer å gå ned i vekt ved å leve normalt" er en merkelig påstand i og med at man da definerer det som "normalt" å leve med kalorioverskudd.

[Gjest Tigress]

TS, har eg rett i mi oppfatning av at du ønskjar å få fram at det er heilt normalt å måtte passe på vekta/kosten og at det ikkje treng å tyde at ein ikkje kan leve livet? Det treng ikkje vere noko motsetning mellom å passe vekta og å ha høg livskvalitet. Tvert i mot er poenget ditt at med den overfloden av mat som vi lev med i dag, så er det å passe vekta naudsynt om ein skal halde ei stabil vekt? Har eg fatta deg rett? I så fall er eg heilt samd, men så er eg også lei av å bli stappa mat i, "du som er så tynn" (eg er heilt normal), før eg får ei lang lekse om eg skulle seie at eg passar vekta, eller at eg ikkje kan ete så mykje på ein dag eg ikkje trener...