@neas

[@nea]

Hei du! Må huke deg opp på mine innlegg, så skal jeg komme sterkere tilbake etter at eksamen er overstått på tirsdag.

Det er greit ja, itla! Lykke til på eksamen!

Gratulerer så mye med spire i magen :juhu:

Tuuusen takk :-D

[@nea]

Sløøøøv søndag!

Har slappet av på sofaen i hele dag, surfet og sett på tv. Hærlig med noen sånne dager innimellom. Sambo og jeg skulle egentlig ta oss en sykkeltur, men det ser litt utrygt ut for regn. Så da blir det spinning på treningssenteret i morgen tidlig istedet

[@nea]

Nettopp kommet hjem fra spinning. Føler meg litt uggen, men det var verre rett etter trening. Tok ikke i så mye heller. Regner med det blir bedre etter å ha spist litt lunsj.

Skal på kveldsvakt i kveld, så nå skal jeg slappe av og kanskje sove litt etter hvert

[lolita90]

Gratulerer og lykke til i svangerskapet

[mrsSJ]

Nettopp kommet hjem fra spinning. Føler meg litt uggen, men det var verre rett etter trening. Tok ikke i så mye heller. Regner med det blir bedre etter å ha spist litt lunsj.

Skal på kveldsvakt i kveld, så nå skal jeg slappe av og kanskje sove litt etter hvert

Hei,hei :-D

Gratulerer med spire i magen

Så flink du er som trener, hadde store planer om å trene minst to ganger i uken jeg også,men er så trøtt når jeg kommer hjem fra jobb at vannrett stilling er det eneste kroppen er med på men sykler i alle fall til og fra jobb da....

[@nea]

Gratulerer og lykke til i svangerskapet

Takk for det, lolita90

Hei,hei :-D

Gratulerer med spire i magen

Så flink du er som trener, hadde store planer om å trene minst to ganger i uken jeg også,men er så trøtt når jeg kommer hjem fra jobb at vannrett stilling er det eneste kroppen er med på men sykler i alle fall til og fra jobb da....

Tuusen takk :-D

Spørs hvor lenge jeg får til å trene såpass som jeg gjør nå. Er jo i såpass god form enda, håper det holder seg. Sykling til og fra jobb er jo kjempebra! Det er jeg for lat til...

[@nea]

Hadde en litt kjedlig opplevelse i går kveld. Et nært familiemedlem ble alvorlig syk for en stund siden, og etter det plagdes jeg med en del angstanfall. Har vært bra i noen måneder nå, men i går kveld kom det igjen. Skjønner ikke helt hvorfor det kom akkurat da. Føler at jeg har det veldig bra for tiden. Det å skulle ha barn er jo en stor omveltning i livet, så det kan jo hende at det påvirker meg mer enn jeg tror.

Heldigvis har jeg lært meg hvordan jeg skal takle slike anfall nå, og blir ikke redd når de kommer. Det er bare så plagsomt at det aldri skal forsvinne. Trodde jo at det var borte for godt nå...

Jeg ser ikke på meg selv som en engstelig person, og jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å plages med dette. Det som er viktig å huske på, og som jeg minner meg selv om, er at de fleste kommer til å oppleve angstanfall etter traumatiske hendelser. Det er helt menneskelig.

Jeg håper, og tror, at dette var en engangshendelse nå. Dette er ikke noe jeg har lyst til å plages med under graviditeten.

[@nea]

Et litt mer positivt innlegg:

Jeg er fremdeles i god form, og har slått meg til ro med at alt sannsynligvis er bra inne i magen min. Den brunlige utfloden er så og si borte!

:-D

[Mirabella76]

Uff, angstanfall er ikkje noko kjekt. Eg veit akkurat korleis det er. Er nemlig sjølv plaga med angstanfall (panikkangst) i periodar. Fekk det etter at eg var sjuk då eg gjekk på vidaregåande, og hadde ekstremt kraftige svimmelhetsanfall, der eg kunne bli liggjande kor som helst, og alt gjekk rundt inni hovudet mitt. Heilt grusomt! Vart redd for å vera åleine pga svimmelhetsanfalla som kunne koma når som helst, og etter kvart utvikla redselen for å vera åleine seg til angst. Utrulig slitsomt! Men det er vel nettopp slike traumatiske opplevelsar som ofte utløyser angst. Angstplagene mine kjem fortsatt tilbake med jevne mellomrom, sjølv om det er ca 15 år sidan eg fekk angstplager for første gang. Men heldigvis blir det sjeldnare og sjeldnare, og til vanleg merkar eg ingenting til angsten.

Vil berre gi deg ein stor klem, og håpar at du ikkje blir meir plaga av angst i tida framover!

Endret 10. juni 2008 av Mirabella76

[@nea]

Tusen takk for gode ord, Mirabella76

På en måte er det godt å høre at andre sliter med dette innimellom, selv om angstanfall er noe jeg ikke unner min verste fiende. Jeg kjenner at det er vanskelig å forsone meg med tanken om at dette er noe som muligens kommer til å følge meg resten av livet, i større eller mindre grad. Men samtidig er det noen som har det mye mye verre enn meg, som lever med angst hver eneste dag. Jeg er jo egentlig heldig! Som deg, Mirabella, er ikke angsten noe som preger hverdagen min. Det er bare så fælt når den dukker opp innimellom, når man tror at man er helt ferdig med det...

Endret 10. juni 2008 av @nea

[@nea]

Jeg er sulten hele tiden

[@nea]

Leter etter sydentur til ferien. Er ikke helt sikker på om det er best å bestille nå eller hoppe på en restplasstur kort tid i forveien. Kommer til å være 16/17 uker på vei når jeg reiser, så det er vel ganske stor sjanse for at jeg er i grei form da. Litt kjedlig hvis jeg ikke er det da men... What to do :klø:

Endret 11. juni 2008 av @nea

[Mirabella76]

Tusen takk for gode ord, Mirabella76

På en måte er det godt å høre at andre sliter med dette innimellom, selv om angstanfall er noe jeg ikke unner min verste fiende. Jeg kjenner at det er vanskelig å forsone meg med tanken om at dette er noe som muligens kommer til å følge meg resten av livet, i større eller mindre grad. Men samtidig er det noen som har det mye mye verre enn meg, som lever med angst hver eneste dag. Jeg er jo egentlig heldig! Som deg, Mirabella, er ikke angsten noe som preger hverdagen min. Det er bare så fælt når den dukker opp innimellom, når man tror at man er helt ferdig med det...

Ja, det er grusomt når det skjer. Angstanfall er kjempeskummelt, og det følest som om ein skal dø. Er mange år sidan eg sist hadde eit ordentleg angstanfall. Dei gangane eg merkar angstsymptoma no, er det meir ein følelse av å gå rundt og ikkje få pusta skikkelig, eg får ofte hjertebank, og føler meg redd og nervøs. Og så blir eg ofte svimmel. Er på ein måte ikkje slike anfall som eg fekk før, meir enn ubehagelig tilstand som varer over tid. Før fekk eg skikkelige panikkanfall, der eg hyperventilerte slik at heile kroppen vart klam og svett, og det prikka i heile kroppen slik at eg nesten besvimte. I tillegg til hjertebank, følelsen av at eg kunne dø når som helst, og svimmelhet m.m. Og heile tida når eg ikkje hadde slike anfall, gjekk eg rundt med ein sterk angstfølelse i kroppen, i frykt for at det skulle koma eit nytt anfall. Takla ikkje å vera åleine på den tida eg var sterkast plaga. Måtte alltid ha folk rundt meg, og måtte eg vera åleine, så vart angstplagene mykje verre. Slike anfall håpar eg aldri at eg får igjen.

Har dessverre ein tendens til å få plager igjen etter ei stund, når eg kuttar ut medisinen (Tar vanlegvis ein veldig lav dose, og det held angsten i sjakk). No når eg er gravid jobbar eg med å kutta heilt ut tablettane, sjølv om eg går på ein veldig lav dose. Er litt redd for at eg skal bli dårleg igjen då, men eg vil jo ikkje skada fosteret heller... Burde vel ikkje ha gått på slike tablettar i det heile tatt, når me starta prøvinga - men det er ikkje så lett å berre kutta dei ut, når eg veit kor store plager eg har fått tilbake før når eg har gjort det. Det skal ikkje vera enkelt. Heldig du som klarar deg heilt uten medisinar!

Me får prøva å tenka positivt, og tenka på at me har det bra til vanleg, og at angsten ikkje er eit stort problem i kvardagen vår. Eg jobbar i 100% stilling, og har ingen som helst problem med det. Ja, eg lever heilt som normalt, og tenker vanlegvis ikkje på angsten i det heile tatt, for den er stort sett heilt fråverande. Men det er dei gangane innimellom når angstplagene plutseleg kjem tilbake som lyn frå klar himmel, at det blir eit problem. Kvar gang det skjer blir eg like skuffa, for eg innbiller meg alltid at eg sikkert over angsten for godt! Eg har foreløpig klart å kutta heilt ut tablettane i max 1/2 år om gangen, før angstplagene har kome tilbake. Men så fort eg begynnar å ta tablettane igjen, så forsvinner plagene heilt eller nesten heilt. Målet mitt er å klara å kutta ut medisinen for godt, ja for all framtid! Håpar eg klarar det...

Godt å vita at ein ikkje er åleine om slike plager, ja. Sender deg ein stor klem!

Endret 11. juni 2008 av Mirabella76

[@nea]

Det første angstanfallet var absolutt det verste, jeg skjønte ikke hva som skjedde. Trodde rett og slett jeg var alvorlig syk. Fikk ikke puste skikkelig, hadde hjertebank, var klam og kaldsvettet. Ble kjemperedd, og da ble det ikke akkurat bedre. Dro på legevakten, hadde skyhøy puls og det kjentes ut som om jeg skulle besvime på venterommet. Legen var ganske forsiktig av seg når han antydet at jeg muligens hadde et angstanfall. Det hørtes jo ikke så utenkelig ut når han sa det med tanke på det som hadde skjedd noen måneder tidligere med et familiemedlem. Trodde bare ikke jeg reagerte så sterkt på det...

Dagene etter det første anfallet var helt forferdelig. Gikk rundt og var redd konstant for å få et nytt anfall. Fikk noen mindre anfall med pustevansker og hjertebank innimellom. Tok cirka en måneds tid før jeg ble meg selv igjen. Siden har jeg ikke hatt det på halvannen måned. Før det som skjedde i forigårs.

Bortsett fra den kvelden jeg var på legevakten, har jeg ikke snakket med lege om dette. Jeg har vært fast bestemt på å komme meg gjennom dette alene. Og det føler jeg at jeg har gjort. Har tenkt å nevne det for lege/jordmor etterhvert, kanskje litt greit at de vet det nå.

Fint å høre at det fungerer bra med medisiner mot angsten, Mirabella76. Skjønner at det ikke er morsomt å gå på slike medisiner under graviditeten, men det er viktig at du har det bra også

[skogmusa]

*spor*

[@nea]

til skogmusa, hyggelig med spor i boka

Hatt fri i dag, og har tilbrakt store deler av dagen på sofaen. Var litt uggen i formiddag, men det bedret seg fort etter frokost. Nå i kveld kjenner jeg det litt igjen. Nesten litt ok å kjenne litt symptomer, men håper samtidig at det ikke forverrer seg. Går på arbeidshelg i morgen ettermiddag, er spent på om formen holder seg...

[@nea]

Da var formen endelig bra igjen :-D Kjenner meg uggen fra jeg står opp til ca. kl. 14. Skal få i meg noe mat nå, også drar jeg på kveldsvakt etter hvert.

7 uker i dag forresten :juhu:

[mrsSJ]

for 7 uker

Ha en fin helg :-D Og god vakt :-D

[Mirabella76]

Grattis med 7 veker!

Ønskjer deg ei riktig fin helg!

[Loevinna]

*lusker innom*

Gratulerer med 7 uker!