Man er mentalt tilbakestående om man tror på Gud

[Gjest Gjest_NinjaTurtle_*]

Men du kan jo forklare for meg hvorfor det ikke skulle være arrogant å konkludere med at Gud ikke eksisterer?

På samme måten som det ikke er arrogant å hevde at det ikke fins noe flyvende spaghettimonster. På samme måten som det ikke er arrogant å hevde at julenissen ikke fins. Kan du bevise at ikke julenissen fins?

Jeg ser gjerne at du legger fram dokumentasjon? Og hvem skal i såfall bedømme om dokumentasjonen er tilfredsstillende? Naturvitenskapen? Naturvitenskapen har selv konkludert med at mennesket ikke kan få kunnskap om alt.

Arrogant er et ord. Ord får mening ut ifra hvordan de brukes i hverdagen. Om du føler at ateister er arrogante, så er det ikke ensbetydende med at du kan dokumentere at alle oppfatter ateister som arrogante.

Jeg synes det virker rart å henge seg opp i det semantiske rundt det å ikke tro på gud. Ut ifra hva du sier, så virker det som om du mener at jeg må passe på å uttrykke meg slik at det kan tenkes månen faller ned om jeg spiser sjokonøtt på hodet, fordi det ikke er noen som har bevist det motsatte.

Det mest sannsynlige, slik jeg ser det, er at det ligger feighet i bunnen av dette synet, et ønske om å komme alle til lags og ikke tråkke noen på tærne. Det er selvutslettende og feigt. Det er ikke dermed sagt at en må være aggressiv og pushe ateismen sin på andre mennesker, men når du oppfatter mennesker som arrogante, fordi de kategorisk avfeier julenissen, da mener jeg du bommer grovt.

I uttrykket arroganse er det mer som hører til, blant annet fakter, gestikulering, tonefall, uttrykksmåte, som er nedlatende og gir inntrykk av at en selv er bedre. Det hører slik jeg bruker ordet, altså også med form. Jeg kan syns at kjolen din er fæl uten at jeg behøver å gi inntrykk av at jeg er så mye flinkere til å se hva som er pent, selv om jeg kanskje er overbevist om at jeg er flinkere. Det er en vesensforskjell. Mener jeg.

[Gjest Gjest_Lille Persille_*]

Til daglig bruker vi mennesker bare 10% av hjernens kapasitet. Dette betyr at det ligger store krefter gjemt bak pannebraskene våre. Kanskje det er her overnaturlige krefter kommer fra?

Å tro at vi er så glupe med høy IQ er ikke så mye å skryte av når bare 10% brukes. Så hva med de andre 90? Skal de brukes til å sanse, føle eller hva?

Er mennesker som er åndelige, synske eller har andre paranormale evner mindre intelligente?

[Unika]

Til daglig bruker vi mennesker bare 10% av hjernens kapasitet. Dette betyr at det ligger store krefter gjemt bak pannebraskene våre. Kanskje det er her overnaturlige krefter kommer fra?

*host* Du burde lese hele artikkelen du kopierer fra før du poster det her..

http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1130414342.96

"Til daglig bruker vi mennesker bare ti prosent av hjernens kapasitet. Dette betyr at det ligger store krefter gjemt bak pannebraskene våre. Kanskje det er her overnaturlige krefter kommer fra?"

Fortsettelsen kommer her: "Men gjett hva? Påstanden om de ti prosentene stemmer ikke. I stedet er den et prakteksempel på en moderne myte.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor myten er så populær. Påstanden om at menneskehjernen går på sparebluss er nemlig en lett ting å tro på. særlig hvis du får høre den på en mandags morgen da du desperat forsøker å sparke liv i de små grå ved å tilsette koffein og fruktsukker.

Men en påstand blir ikke sann selv om den er lett å tro på."

Les hele saken her: http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1130414342.96

[Gjest Ingebjorg]

Å si at man er mentalt tilbakestående er kanskje å dra det litt langt... MEN vi lever i 2008 og trenger ikke lenger lage oss forklaringer tilpasset det vi ønsker...

[NinjaTurtle]

*host* Du burde lese hele artikkelen du kopierer fra før du poster det her..

http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1130414342.96

"Til daglig bruker vi mennesker bare ti prosent av hjernens kapasitet. Dette betyr at det ligger store krefter gjemt bak pannebraskene våre. Kanskje det er her overnaturlige krefter kommer fra?"

Fortsettelsen kommer her: "Men gjett hva? Påstanden om de ti prosentene stemmer ikke. I stedet er den et prakteksempel på en moderne myte.

Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor myten er så populær. Påstanden om at menneskehjernen går på sparebluss er nemlig en lett ting å tro på. særlig hvis du får høre den på en mandags morgen da du desperat forsøker å sparke liv i de små grå ved å tilsette koffein og fruktsukker.

Men en påstand blir ikke sann selv om den er lett å tro på."

Les hele saken her: http://www.forskning.no/artikler/2005/november/1130414342.96

Morsomt. Tydelig at det er mange oppegående damer her inne, når en begynner å diskutere/korrigere artikler fra forskning.no.

Ikke noen av dere som er ledige på markedet, vel? :D

[Unika]

Poenget er jo at hun brukte de setningene fra artikkelen som sine egene! Man kan da ikke bare kopiere hemningsløst uten og slenge med kilder!

[Mann 42]

Jeg har forstått det slik at IQ er en betegnelse for hvor klok en er, eller hvor fort og riktig en kan oppfatte ting. Men dette er også avhengig av hvilken lærdom en har fått gjennom skoler og ellers i livet. Og også hva en beskjeftiger seg med i det daglige.

En matematiker, eller en lærer, kan kanskje ha bedre forutsetning for å oppnå en høyere sum på denne skalaen enn en predikant. Men hvilken betydning har det for deres daglige liv?

Hva er klokt, og hva er smart?

Hvem har bestemt at svarene på denne testen viser at du er klok?

Og hvilken betydning for ditt daglige liv har denne klokskapen?

Jeg tror at en som daglig må løse vanskelige teoretiske oppgaver, kanskje stiller bedre i denne testen, enn en som driver omsorgsarbeide.

Men jeg tror det finnes mange forskjellige IQ-tester, avhengig av hvem som har laget dem.

Det finnes faktisk ganske få intelligenstester, og det skyldes at arbeidet med å normere dem er meget kostbart og tidkrevende. Man kunne selvsagt laget et stort antall tester, men man kan ikke ha både kvantitet og kvalitet når kvalitet forutsetter at man sammenligner testresultater fra mange tusen individer i hvert land/kulturkrets der de brukes. Vi vet at intelligensen i de fleste populasjoner faktisk stiger littt år for år, uvisst av hvilken grunn. Så normering er nødvendig for å vite hva som er gjennomsnitt i befolkningen, og dette er meget arbeidskrevende og dyrt.

Så: Nei, det er faktisk bare et meget lite antall tester som er pålitelige nok til at man bruker dem i forskning. Og man skreddersyr dem ikke for å passe til en bestemt gruppe. Det ville være meningsløst i fht det generelle formålet med testing, som er å sammenligne individer med gjennomsnittet av befolkningen, på så mange aspekter av "intelligens" som mulig.

[Mann 42]

Ikke lest hele tråden så mulig noen har påpekt dette før; jeg mener det i mange tilfeller sikkert er adaptivt og dermed smart å tro på en gud eller hengi seg til noe som ikke nødvendigvis er akseptert av den O store naturvitenskapen som liksom skal ha fasit på hva som er sant/ikke sant. Hva er best: å leve et kritisk liv hvor man ikke finner hvile i noen tanker eller idèer fordi alt bare er atomer, eller hengi seg til religion som tross alt har mye positivt å gi mennesker. Særlig troen på at vi er noe mer enn bare deterministisk styrte organismer uten annen mening enn å overleve og reprodusere oss. Det er jo det naturvitenskapen koker ned til.

Nå er ikke jeg troende, men heller ikke ateist. For meg blir det for arrogant å hevde at Gud ikke finnes, eller at ingenting som ikke kan forklares av naturvitenskapene ikke finnes. Siden vi ikke engang med en promilledel vet hva som befinner seg utenfor vårt eget solsystem blir det faktisk mest korttenkt å konkludere med at gud og denslags ikke finnes.

Jeg mener at du argumenterer mot en posisjon som ateister ikke tar. Ateister sier vanligvis at de ikke TROR på gud, eller på guder. De fleste ateister er ateister fordi de har tenkt gjennom problemet, og de har konkludert med at det er umulig å motbevise guds eksistens, siden det er prinsipielt umulig å bevise at noe ikke eksisterer. Ateister er mao opptatt av logikk og rasjonalitet. Så ateister velger å formulere seg slik: Vi vet ikke om det finnes en gud, av prinsipielle logiske grunner, men vi velger å ikke tro på ham. Noen legger til at dersom det finnes en gud, så vil vi ikke ha noe med ham å gjøre, siden han tydeligvis er en ondskapsfull jævel. Kombinasjonen allmakt og det omfanget av mennesklig lidelse han tillater, er ikke spesielt tiltalende. Hvor er Gud mens barna i Afrika dør som fluer av sult og tørke? Hvor er han når sivile lemlestes og voldtas som strategi i krigene i Afrika? Hvor var han under svartedauden? Asiasyken? Pesten? Ute til lunsj?

[Pollenallergiker]

Jeg mener at du argumenterer mot en posisjon som ateister ikke tar. Ateister sier vanligvis at de ikke TROR på gud, eller på guder. De fleste ateister er ateister fordi de har tenkt gjennom problemet, og de har konkludert med at det er umulig å motbevise guds eksistens, siden det er prinsipielt umulig å bevise at noe ikke eksisterer. Ateister er mao opptatt av logikk og rasjonalitet. Så ateister velger å formulere seg slik: Vi vet ikke om det finnes en gud, av prinsipielle logiske grunner, men vi velger å ikke tro på ham.

Jeg mener at jeg bruker den definisjonen folk flest legger i ateisme og som ateister flest legger i ateisme. Altså en benektelse av guds eksistens. Det er iallefall den forklaringen jeg har fått av de ateistene jeg kjenner, og jeg kjenner en del. Var selv ateist tidligere med bastante meninger om at gud ikke eksisterer, punktum. Men valgte å moderere meg fordi det simpelthen virker for søkt å støtte seg på naturvitenskapene som tross alt bare kan forholde seg til fysiske fenomener på jorda og i en begrenset del av solsystemet vårt. Forøvrig mener naturvitenskapene at universet trolig er "uendelig". Så hvordan en ateist ikke kan TRO på gud basert på naturvitenskapelige metoder, blir for meg ulogisk.

Ateister er mao opptatt av logikk og rasjonalitet. Så ateister velger å formulere seg slik: Vi vet ikke om det finnes en gud, av prinsipielle logiske grunner, men vi velger å ikke tro på ham.

Dette blir mer agnostiker-versjonen av ateisme (les nedenfor). Når man ikke vet så må man tvile. Eller man er likegyldig. Ateister er opptatt av rasjonalitet ja, det er derfor de er tilhenger av naturvitenskapen. Mange ser på naturvitenskapen som eneste sikre kilde til kunnskap og ser det som fasit. Så lenge de er en samling atomer så har de det som plommen i egget og utelukker eksistensen av alt annet. Så mange ateister sier også: Vi vet at det ikke finnes en gud fordi naturvitenskapen ikke har funnet noe som tilsier guds eksistens. Derfor velger vi å avvise gud.

Nå er ikke wikipedia like alltid en pålitelig kilde, men jeg støtter iallefall denne definisjonen:

Det skilles ofte mellom to typer ateisme:

1. «Svak» eller implisitt ateisme innebærer enten et absolutt fravær av tro på guddommelig(e) vesen(er) eller tar ikke stilling til om det finnes en gud eller flere, dvs. agnostisisme. Man vil likevel leve som om det ikke fantes noen gud, og er dermed en praktisk ateist.

2. «Sterk» eller eksplisitt ateisme innebærer en overbevisning om at guddommelige vesen(er) ikke eksisterer.

Så kanskje ateistene her i tråden bør definere nærmere hva de selv legger i begrepet istedenfor at jeg automatisk skal forstå at de er ateister i sterk eller svak forstand.

Noen legger til at dersom det finnes en gud, så vil vi ikke ha noe med ham å gjøre, siden han tydeligvis er en ondskapsfull jævel. Kombinasjonen allmakt og det omfanget av mennesklig lidelse han tillater, er ikke spesielt tiltalende. Hvor er Gud mens barna i Afrika dør som fluer av sult og tørke? Hvor er han når sivile lemlestes og voldtas som strategi i krigene i Afrika? Hvor var han under svartedauden? Asiasyken? Pesten? Ute til lunsj?

Ok så dette er trass-ateismen da. En tredje versjon ateisme. Hvem er det som har sagt at gud = god? Hvis man skal legge den kristne gud til grunn så burde han være god om vi skal ta bibelens ord for gitt. Jeg tror naturvitenskapen har avkreftet den kristne guds eksistens og alle andre religionsguders eksistens. Men kanskje finnes det en annen type metafysisk skaper som er utilgjengelig for menneskets begrepsrammer. Hvem skal kunne anklage den guden for å ikke være god? Vi vet jo ingenting om denne ukjente metafysiske skaperen, kanskje har den skaperen reddet oss fra en skjebne langt verre enn hungersnød.

[Pollenallergiker]

På samme måten som det ikke er arrogant å hevde at det ikke fins noe flyvende spaghettimonster. På samme måten som det ikke er arrogant å hevde at julenissen ikke fins. Kan du bevise at ikke julenissen fins?

Kan du forklare for meg hva som er sammenlignbart med julenissen og gud? Sammenligningen mellom julenissen og religionsguder er der; ingen av de finnes. Men julenissen er en menneskeskapt myte, vi kan spore historien om julenissen på samme måte som vi kan spore historien om Gud (kristne gud). Men hva vi ikke kan spore er universets opprinnelsen, hva som ligger utenfor de områdene vi har kunnskap om i universet. Vi kan ikke si at ingen metafysisk kraft har skapt dette. Å si at ingen metafysisk kraft har skapt dette, forblir arrogant.

[Gjest Ninja Turtle]

Kan du forklare for meg hva som er sammenlignbart med julenissen og gud?

Du gjør det jo selv:

Sammenligningen mellom julenissen og religionsguder er der; ingen av de finnes.

Julenissen er en menneskeskapt myte

vi kan spore historien om julenissen på samme måte som vi kan spore historien om Gud (kristne gud).

Men hva vi ikke kan spore er universets opprinnelsen, hva som ligger utenfor de områdene vi har kunnskap om i universet. Vi kan ikke si at ingen metafysisk kraft har skapt dette. Å si at ingen metafysisk kraft har skapt dette, forblir arrogant.

Jeg har i denne tråden hele tiden ment den kristne Gud. Om du velger å spekulere i at det fins andre vesener som har skapt verdenen, så skal ikke jeg påstå at det ikke stemmer.

Ellers er jeg drit uinteressert i denne flisespikkingen på ateisme og agnostisisme. Jeg kan selvfølgelig si at det kan finnes en gud, den kristne guden kan jo eksistere, men jeg tror han ikke gjør det. Ateisme brukes av noen om ikke-tro på en kristen gud, og det brukes av andre om ikke-tro på kristengud-lookalikes.

Når du begynner å snakke om metafysiske krefter, så gir ikke dette meg noen mening, for jeg har ikke noe begrep om hva du babler om.

[Mann 42]

Kan du forklare for meg hva som er sammenlignbart med julenissen og gud? Sammenligningen mellom julenissen og religionsguder er der; ingen av de finnes. Men julenissen er en menneskeskapt myte, vi kan spore historien om julenissen på samme måte som vi kan spore historien om Gud (kristne gud). Men hva vi ikke kan spore er universets opprinnelsen, hva som ligger utenfor de områdene vi har kunnskap om i universet. Vi kan ikke si at ingen metafysisk kraft har skapt dette. Å si at ingen metafysisk kraft har skapt dette, forblir arrogant.

Vitenskapen kan bare forholde seg til det som det er mulig å finne ut noe om. Så derfor kan vitenskapen bare si noe om universets begynnelse fra et par mikrosekunder etter "The Big Bang". FØR det tidspunktet kan vi ikke vite noe, FORDI det er helt umulig å finne spor etter hva som skjedde FØR det. Så langt vitenskapen. Men det er da utrolig mye mindre arrogant å si det, enn å på berope seg at et mystisk vesen skapte det hele, og at man vet dette, fordi man har hørt det fra en prest? Eller fordi man har hatt en privat åpenbaring av religiøs natur?

[Pollenallergiker]

Vitenskapen kan bare forholde seg til det som det er mulig å finne ut noe om. Så derfor kan vitenskapen bare si noe om universets begynnelse fra et par mikrosekunder etter "The Big Bang". FØR det tidspunktet kan vi ikke vite noe, FORDI det er helt umulig å finne spor etter hva som skjedde FØR det. Så langt vitenskapen. Men det er da utrolig mye mindre arrogant å si det, enn å på berope seg at et mystisk vesen skapte det hele, og at man vet dette, fordi man har hørt det fra en prest? Eller fordi man har hatt en privat åpenbaring av religiøs natur?

For oss er det umulig å finne spor ja, men det betyr ikke at det ikke finnes spor. De er bare ikke tilgjengelige for oss. Dessuten er det ikke bare denne forklaringsmodellen du viser til her som tilhengere av vitenskapen kommer med. Vitenskapstilhengere er like uensartede som religiøse. Jeg kjenner de som mener det ikke fantes noe før the big bang. Vitenskapen kan ikke dokumentere at det fantes noe derfor fantes det ikke noe.

Mitt inntrykk er at religiøse mennesker generelt er mer åpne i sinnet for alternative forklaringer både i den ene og andre retningen. At gudstroen fungerer mer som en kilde til livsoptimisme, og ikke dogmatisme. Men fundamentalister finnes i alle leire. Erfaringsmessig står i alle fall toleranse og nestekjærlighet sterkt hos den gjengse religiøse. Det rommer ikke så mye arroganse i slike prinsipper. Tilhengere av naturvitenskapen (slik som jeg, så lenge den holder seg til det den har forutsetninger for å si noe om), er noe mer sort-hvitt. Det er jo positivister blant oss som utelukker eksistensen av metafysiske fenomener alltogether. Ikke bare avfeier de gud, men alle "svevende" fenomener som moral, kjærlighet, etc. For eksempel hun som sa til kjæresten sin "Ikke tro jeg elsker deg. Jeg er sammen med deg kun pga. kjemiske reaksjoner i hjernen min". Jeg vet ikke om arrogant er rette ordet. Egentlig er det mest trist.

Igjen; vi vet (vitenskapelig) at når vi har det bra så lever vi bedre liv. Om folk lever bedre liv av å være kristne så er det adaptivt og dermed ganske glupt. Det nytter ikke å ha 140 i IQ om du sturer fordi du ikke har lyst til å bare bli til jord men erkjenner at du faktisk vil bli til jord. Men selvsagt finnes det happy empirister.

[Pollenallergiker]

Du gjør det jo selv:

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg sammenlignet julenissen og den kristne Gud. Jeg spør deg igjen; hva er sammenligningsgrunnlaget mellom julenissen og en gud som muligens har skapt universet? Både julenissen og religionsbaserte guder har vi avkreftet at finnes (hvis man velger tro på vitenskapen og det gjør jeg så sant den begrenser seg til konklusjoner på menneskelig erfaringsgrunnlag). Men likevel kan det finnes andre "guder" som har skapt universet. Hva er sammenligninsgrunnlaget mellom disse fenomenene naturvitenskapen ikke har tilgang til å studere, og julenissen?

Jeg har i denne tråden hele tiden ment den kristne Gud. Om du velger å spekulere i at det fins andre vesener som har skapt verdenen, så skal ikke jeg påstå at det ikke stemmer.

Det er jo bra at du ikke avfeier ting du faktisk ikke har forutsetning for å si noe om.

Ellers er jeg drit uinteressert i denne flisespikkingen på ateisme og agnostisisme. Jeg kan selvfølgelig si at det kan finnes en gud, den kristne guden kan jo eksistere, men jeg tror han ikke gjør det. Ateisme brukes av noen om ikke-tro på en kristen gud, og det brukes av andre om ikke-tro på kristengud-lookalikes.

Du synes det er flisespikking å holde orden på begrepene man bruker om seg selv og andre. Det er ganske stor forskjell på å benekte guds eksistens og å stille seg usikker til om han finnes og dermed velge å ikke tro han finnes. Begge deler kan sier å være ateisme. Men igjen; vi er jo alle bare atomer så det er jo ikke så viktig egentlig.

Når du begynner å snakke om metafysiske krefter, så gir ikke dette meg noen mening, for jeg har ikke noe begrep om hva du babler om.

Så alle fagområder som behandler metafysiske temaer = babling ifølge deg. Religionshistorikere og filosofer og psykologer som omtaler fenomener som ikke er observerbare er babling. Hva var det jeg sa om arroganse?

[Mann 42]

For oss er det umulig å finne spor ja, men det betyr ikke at det ikke finnes spor. De er bare ikke tilgjengelige for oss. Dessuten er det ikke bare denne forklaringsmodellen du viser til her som tilhengere av vitenskapen kommer med. Vitenskapstilhengere er like uensartede som religiøse. Jeg kjenner de som mener det ikke fantes noe før the big bang. Vitenskapen kan ikke dokumentere at det fantes noe derfor fantes det ikke noe.

JEg tror du misforstår ganske grovt. Vitenskapsfolk inntar den meget redelige posisjon at de sier at det de ikke kan innhente informasjoner om, kan de heller ikke trekke konklusjoner om, og derfor så er det prinsipielt sett ikke et tema som vitenskapen kan beskjeftige seg med. For vitenskapen eksisterer det ikke som et forskningsfelt eller fenomen. Men det er ikke det samme som å si at det ikke eksisterer. Det kan bare ikke gjøres til gjenstand for vitenskaplig utforskning, siden det ikke er mulig å finne pålitelige informasjoner om det.

[Gjest Ex-Jv]

En vakker dag for noen år tilbake leste jeg Sofies verden. Det var mitt første møte med filosofi. Den dagen lærte jeg noe viktig: verden er verken svart eller hvit - det finnes spørsmål vi ikke har svar på.

Vitenskapen fortsetter å søke etter de svarene vi ikke har i dag. De har til og med laget seg regler for hvordan deres egne teorier skal motbevises, og forskerne har ingenting i mot å forkaste gårsdagens oppdagelser fordi nyere kunnskap viser at det er feil. Vitenskapen går altså fremover.

Jeg kan ikke se poenget med at ateister skal være nødt å forsvare sitt syn, definere sin form for ateisme eller på annen måte bli plassert i bås. Vi tror ikke ... PUNKTUM.

Hvorfor vi ikke tror kan være svært variert fra person til person. Man er det man kaller seg selv enten det er troende, ateist eller agnostiker. Ateist betyr vel helt bokstavelig "uten gud" og det er vel det vi legger i det, verken mer eller mindre.

Jeg vandrer i livet uten gud - og er fornøyd med det.

[KR-øst]

Vi vet at intelligensen i de fleste populasjoner faktisk stiger littt år for år, uvisst av hvilken grunn.

Det er, etter min mening, ikke umulig at dette kan skyldes at vi tar inn stadig mer informasjon.

Bare etter at PC-en ble en allemannseie, har vi jo også måttet bry hjernen vår mer enn noen gang tidligere. De som har trykt på HJELP-knappen, forstår sikkert hva jeg mener med det.

[KR-øst]

Vitenskapen kan bare forholde seg til det som det er mulig å finne ut noe om. Så derfor kan vitenskapen bare si noe om universets begynnelse fra et par mikrosekunder etter "The Big Bang". FØR det tidspunktet kan vi ikke vite noe, FORDI det er helt umulig å finne spor etter hva som skjedde FØR det. Så langt vitenskapen. Men det er da utrolig mye mindre arrogant å si det, enn å på berope seg at et mystisk vesen skapte det hele, og at man vet dette, fordi man har hørt det fra en prest? Eller fordi man har hatt en privat åpenbaring av religiøs natur?

Når vitenskapen påstår at det har skjedd et BIG BANG, og at allting ble til ved dette, da bør de også fortelle oss hva som var forut, og hvordan dette kunne skje. Hvis ikke blir det bare fantasitenkning, i mangel på noe bedre, eller noe som helst, eller bare for å bortforklare Guds eksistens.

[Mann 42]

Når vitenskapen påstår at det har skjedd et BIG BANG, og at allting ble til ved dette, da bør de også fortelle oss hva som var forut, og hvordan dette kunne skje. Hvis ikke blir det bare fantasitenkning, i mangel på noe bedre, eller noe som helst, eller bare for å bortforklare Guds eksistens.

Det lar seg dessverre ikke gjøre. Hvorfor mener du at det å forholde seg til de data man kan finne, og la være å si noe sikkert om ting man ikke kan finne data om, er fantasitenking? For meg høres det ut som det eksakt motsatte av fantasi.

[Gjest Gjest_NinjaTurtle_*]

Nei, jeg gjør ikke det. Jeg sammenlignet julenissen og den kristne Gud. Jeg spør deg igjen; hva er sammenligningsgrunnlaget mellom julenissen og en gud som muligens har skapt universet?

Vet ikke. Kanskje de begge er sponset av Coca-Cola?

Det er jo bra at du ikke avfeier ting du faktisk ikke har forutsetning for å si noe om.

Ja, det hender av og til jeg klarer å la være å ha meninger om ting jeg har lite forutsetninger for å mene noe om.

Du synes det er flisespikking å holde orden på begrepene man bruker om seg selv og andre.

Det er sikkert lurt å holde orden på begrepene man bruker om seg selv og andre, hvis en ikke liker semantiske krangler.

Det er ganske stor forskjell på å benekte guds eksistens og å stille seg usikker til om han finnes og dermed velge å ikke tro han finnes.

Er det det? Jeg tror heller det er forskjeller i måten en velger å uttrykke seg på, hvor noen tar høyde for at det er en ørliten sjanse for at den kristne gud eksisterer, mens andre er kategorisk avvisende. Det er også en ørliten sjanse for at jeg får superkrefter i morgen, en kan i hvert fall ikke utelukke det.

Religionshistorikere og filosofer og psykologer som omtaler fenomener som ikke er observerbare er babling. Hva var det jeg sa om arroganse?

Psykologi handler i veldig stor grad om observerbare ting, hvordan en kan observere, og hvordan en kan se på data for å trekke ut informasjon. Jeg har høy respekt for psykologer.