Kunne du vært sammen med en utlending?

[Gjest Gjest]

Kunne du vært sammen med en utlending? Hva hvis det var snakk om en ikke-vestlig utlending? Ville det ha spilt noen rolle hvilken religion han hadde?

Og kunne du vært sammen med en som hadde en annen hudfarge enn deg selv?

For å svare selv så kunne jeg nok ikke vært sammen med en ikke-vestlig person. Og det høres nok veldig rasistisk ut, men jeg kan ikke se meg selv sammen med en som ikke er hvit. Jeg får dårlig samvittighet når jeg skriver dette, men det er bare hvordan jeg føler det.

[Tabris]

Ja, det kunne jeg. Men det hele kommer selvsagt an på så mye, uansett om vedkommende er vestlig eller ikke-vestlig.

[Gjest niks]

Nei, jeg kunne aldri blitt forelsket i en ikke hvit mann.

[Gjest Medisinmannen]

Nei, jeg kunne aldri blitt forelsket i en ikke hvit mann.

[Gjest snill gjest]

Nei, jeg kunne aldri blitt forelsket i en ikke hvit mann.

:klø:

Mener du en farget eller kulørt mann?

[Ce'Nedra]

Jeg har vært sammen med en fra Iran i min ungdom. Funket i grunnen greit, men vi vokste litt fra hverandre. Kunne fint vært sammen med en innvandrer/utlending, så lenge han ikke praktiserte en religion som gikk på tvers av min.

[Gjest skriveleifen]

:klø:

Mener du en farget eller kulørt mann?

Hehe, oops. Litt fort i svingene her altså.

Ikke hvit mann?

Jeg kan aldri tenke meg å være sammen med en utenlandsk mann. Jeg liker hvite menn.

Var det jeg mente.

Nå får jeg sikkert pepper. Men jeg kan like vel ikke forestille meg å være sammen med en utlending.

[Gjest Frk Åberg]

I utgangspunktet ville det ikke ha noe å si om han var ikke-vestlig. Men om han var sterkt troende og det var en stor del av hverdagen, med tilhørende kulturelle forhold som jeg hadde vanskelig for å svelge, måtte jeg tatt en seriøs vurdering. Det samme hadde forøvrig også gjeldt for en nordmann som var veldig aktivt utøvende kristen, hvor religion var en stor del av hverdagen. Jeg sier ikke at jeg ikke kunne levd med det om mannen var fantastisk nok, men jeg hadde hatt store problemer med det.

Samboeren min er kristen, men det er ikke noe som preger hverdagen min eller vårt samliv, og da blir det noe helt annet.

[Failure]

Hmm, jeg vet egentlig ikke. Alle land har sine egene normer og levemåter.

Mennesker som er opprinnelig fra Pakistian har vanskeligheter med å tilpasse seg livet i Europa, ettersom alt er vridd og snudd på. Religionen er heller ikke den samme, noe som resulterer i kulturkræsj. Selvfølgelig er det mennesker som klarer å tilpasse seg et liv i Europa (for å ta Europa som eks.)

Jeg selv er halvt hvit og halvt mørk. Moren min er fra Europa, noe som resulterer i at jeg ikke kjenner til den andre halvdelen min. Jeg ser også en tydelig forskjell mellom meg og familen til min far, noe som får meg til å tenke på hvorvidt jeg vil innvolvere meg med mennesker fra den delen av verden. Det er mye som ikke stemmer overens med det jeg lever etter, og igjen; kulturkræsj.

Hvis vedkommened hadde vært en person som er lik meg, men bakgrunnen er noe helt annet en europeeisk, så hadde ikke det gjort meg noe. Da blir hudfarge, bakgrunn osv bak tåken.

Men mennesker fra Islamske land hadde jeg nok ikke helt kommer overens med, desverre. Men så er det feil å sette alle i bås.

[Gjest men]

Ikke-hvit er helt ok. Men noen typer etniske trekk er mer attraktive for meg enn andre, så alle "utseendetyper" har ikke like stor sjans. Religion spiller en stor rolle, det er lite trolig at jeg blir sammen med en troende muslim eller en New Age-frelst, og en hel del andre religiøse.

[Gjest Gjest]

Hehe, oops. Litt fort i svingene her altså.

Ikke hvit mann?

Jeg kan aldri tenke meg å være sammen med en utenlandsk mann. Jeg liker hvite menn.

Var det jeg mente.

Nå får jeg sikkert pepper. Men jeg kan like vel ikke forestille meg å være sammen med en utlending.

Det er vel en smakssak hvorvidt man liker hvite eller mørke menn.

Jeg nekter å bli kalt rasist av den grunn ( litt merkelig å måtte forsvare dette på forhånd siden mange tar det så ille opp)

Beklager min enkle og ærlige tankegang , jeg skjemmes.

[Failure]

Det er vel en smakssak hvorvidt man liker hvite eller mørke menn.

Jeg nekter å bli kalt rasist av den grunn ( litt merkelig å måtte forsvare dette på forhånd siden mange tar det så ille opp)

Beklager min enkle og ærlige tankegang , jeg skjemmes.

Smaken er som baken. Du trenger ikke å forklare noe som helst.

[Gjest Wolfmoon]

Been there, done that. Og ser ikke bort fra at jeg blir det igjen.

For meg spiller hudfargen veldig liten rolle, det viktigste er at jeg trives sammen med fyren. Når det gjelder religion setter jeg samme krav til hvite, svarte, rosa og lilla. Den kan ikke være en motsetning til meg og min livsstil, og de må ikke prøve å prakke på meg sin religion.

Når det gjelder om det er rasisme å si at man ikke tiltrekkes av andre etnisiteter enn sin egen? Nei. Man kan da ikke noe for hva man tiltrekkes av!

[Kosemose]

Kunne helt sikkert blitt forelsket i en mann som var "ikke hvit" ja!

Men om jeg kunne blitt sammen med en person med en veldig annerledes kulturbakgrunn eller religion enn meg selv - det er jeg mer tvilende til. Uavhengig av hudfarge. Jeg ser for meg at det finnes etnisk norske/vestlige menn som er like fjernt fra meg selv når det gjelder kulturbakgrunn som en muslim for eksempel. Og jeg tror slike forhold er vanskelige.

[Gjest Gjest]

Forelskert kan jeg nok bli i de aller fleste menn fra de fleste land. Har ingen preferanser på utseendet der, så sannt de er pene har etnisitet lite å si.

Når det kommer til å være kjæreste med er det viktig for meg at det er en mann som har samme verdier og normer som meg selv. Jeg kunne ikke vært sammen med en kristen norsk mann feks, eller en veldigt konservativ norsk mann, og heller ikke en muslim eller jøde så sannt noen av disse var praktiserende innen sine religioner og det påvirket livet dems. Dersom vi var like til tross for at vi hadde forskjellig bakgrunn ville jeg ikke sett på etnisitet som et problem, men sannsynligheten for at jeg vil være såpass lik en med forskjellig kulturell bakgrunn er selvsakt mindre enn at jeg skal finne en fra skandinavia som jeg er lik med. Jeg merker forskjell bare på en del tyskere, briter etc også så man skal ikke langt vekk før man begynner å merke at det forekommer noe forskjellige kulturer.

Det viktigste for meg er å ha en kjæreste med samme syn på kjønn, oppdragelse etc og en som er like liberal som meg. Hvor han kommer fra kommer i andre, tredje rekke minst.

[Duracella]

Kunne du vært sammen med en utlending? Hva hvis det var snakk om en ikke-vestlig utlending? Ville det ha spilt noen rolle hvilken religion han hadde?

Og kunne du vært sammen med en som hadde en annen hudfarge enn deg selv?

For å svare selv så kunne jeg nok ikke vært sammen med en ikke-vestlig person. Og det høres nok veldig rasistisk ut, men jeg kan ikke se meg selv sammen med en som ikke er hvit. Jeg får dårlig samvittighet når jeg skriver dette, men det er bare hvordan jeg føler det.

Helst ikke . . .

[Gjest Gjest]

Vært der, prøvd det. Vi var begge utlendinger i ett tredje land. Gjør det gjerne igjen.

[Gjest Bond]

Ja, jeg er jo sammen med en utlending (for meg) - en nordmann

Men ikke-vestlig? Sikkert. Det er jo ikke hudfarge som er vitkig, men felles interesser og god kjemi.

Om han var religiøs - jeg vet ikke, jeg har ingen forhold til noen religion selv, men så langt det ikke var sterk religion som bestemmer veldig mye i hverdagen (uansett om det er kristen eller muslim eller noe annet), hadde jeg nok ikke hatt noen problemer med det heller.

Endret 14. april 2008 av mrs_bond

[sebra]

det kommer helt ann på hvordan typen er.

[¤Crush¤]

Hudfarge er ikke viktig, men religionsforskjeller er et viktig spørsmål.