Konfirmasjon... men ikke konfirmert.

[Gjest Lily1]

Litt tankespinn på lørdagsformiddag... det kommer så mange rare tanker når jeg driver med noe kjedelig.

En venninne av meg er bedt i konfirmasjon, men "konfirmanten" skal ikke konfirmeres.

"Konfirmanten" ønsket å bare holde selskapet uten å ha hverken en kirkelig eller borgerlig sermoni.

For min del blir det feil å kalle dette en konfirmasjon, men jeg vet ikke hva annet det er heller...

For meg er dette hverken fugl eller fisk!

De som konfirmerer seg har på en eller annen måte gjort noe for det, uansett om det er snakk om borgerlig, kirkelig, holistisk eller akademisk konfirmasjon.

Det å velge å stå til konfirmasjon er på mange måter det første offentlige voksne valget ungdommene våre tar.

De har alle valgt å følge en eller annen form for undervisning, og "kurset" blir avsluttet med en seremoni som markerer/bekrefter deres første "voksne" valg, og dermed også at de har påbegynt overgangen fra barn til voksen.

Uten den sermonielle biten blir det for meg ikke noe annet enn et... selskap.

"Konfirmanten" har i dette tilfellet valgt å ikke konfirmere seg, er det da riktig at dette kalles en konfirmasjon?

For all del, jeg ser ikke noe galt i å holde et selskap for å markere overgangsfasen fra barn til voksen, men det er bruken av ordet "konfirmasjon" jeg tenker litt på.

Endret 5. april 2008 av Lily1

[Mrs. K]

Tja, de kunne vel kalt det noe annet, nonfirmasjon f.eks

Egentlig synes jeg at det er fint å feire at ungdommen nå står på grensen til de voksnes rekker, så ideen er ikke ille. En markering av at barndommen holder på å ta slutt.

[Carebear1]

Jeg synes det blir helt feil.

Enten får man konfirmere seg og ha en fest, eller så får man klare seg uten!

Til nød kan man ha en fest som du sier for å markere en overgang, men da uten å kalle det konfirmasjon. Men jeg synes dette også blir litt rart. Man er da ikke akkurat voksen i konfirmasjonsalder.

Synes det høres ut som et desperat forsøk på å få i sekk og pose. Vedkommende vil ha gaver og fest, og synes dette var en fin unnskyldning for å få det!

[Tabris]

Jeg synes også det blir helt feil. Man vil ha feiring og penger, men "gidder" ikke ha noen rituell markering. Det er slikt som gjør at jeg mister litt troen på en del folk i perioder.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at det blir feil å kalle det konfirmasjon (det synes jeg det blir når det er snakk om borgerlig "konfirmasjon" også), men å ha en ikke-religiøs overgangsfest ser jeg ikke noe galt i.

[Gjest Gjest]

Om barnet mitt valge bort konfirmasjonen ville ikke barnet fått selskap heller.

Mulig jeg ville tatt med barnet på en ferie, ut og spise eller et eller annet for å markere dette "året" man er i når man konfirmeres. Men når man ikke gjennomføører sermonien er man jo ikke konfirmert...

[Gjest Gjest-M-]

Dette er bare en unnskyldning for å få penger og gaver. Jeg mener bestemt, at enten får man konfirmere seg i kirken eller borgelig, for å kalle det konfirmasjon. Hvis ikke, blir det bare et selskap, og hvem gir penger/ gaver til ungdommen i huset, så sant det ikke er bursdag??!

Min eldste sønn konfirmerte seg i kirken og hadde selskap på tradisjonellt vis. Da han ble myndig, meldte han seg ut av statskirken. Ergo konfirmerte han seg kun for gavenes skyld, det har han selv innrømmet i ettertid. Hyklers, er det. Men han er min sønn, så han får selv stå for sine valg.

Yngstemann droppet konfirmasjon fullstendig, og fikk ikke verken penger eller gaver av noen, bortsett fra en ting fra far og meg (vi er skilt). Han sier selv at han ikke vil gjøre noe han ikke tror på, og ville heller ikke ha borgelig konfirmasjon. Han mente selv at det var en verdiløs seremoni, kun for å få gaver, etter som han ikke er human etiker.

Jeg hadde ikke stilt opp i et sånn selskap som TS her nevner og gitt vedkommende penger/gaver.

[Gjest StockDama]

Det der blir rett og slett en fest, ikke noe mer, og ikke noe galt i det. Men hun forventer vel ikke gaver? Da syns jeg det blir litt feil.

[Gjest Helen Parr]

Om barnet mitt valge bort konfirmasjonen ville ikke barnet fått selskap heller.

Dette er jeg helt enig i. Fest uten seremoni er en fordekt unnskyldning til å motta gaver, og det hadde vært uaktuelt hos oss.

På den andre siden har jeg vel så mye skepsis overfor de som faktisk velger konfirmasjon uten at det betyr noe som helst, med den forklaring at det er tradisjon.

Dessuten har jeg et ambivalent forhold til konfirmasjon gjennom HEF. Hva vi selv gjør om noen år, er jeg usikker på. Vi er hverken i statskirken eller noe annet sted.

[Gjest Gjest]

Min eldste sønn konfirmerte seg i kirken og hadde selskap på tradisjonellt vis. Da han ble myndig, meldte han seg ut av statskirken. Ergo konfirmerte han seg kun for gavenes skyld, det har han selv innrømmet i ettertid.

Mulig det var sånn for sønnen din, men det er ikke nødvendigvis tilfellet for alle. Da jeg konfirmerte meg var jeg oppriktig kristen, men noen år etterpå begynte jeg for alvor å lese om religion og filosofi. Etter hvert fant jeg ut at dette ikke var noe jeg kunne stå inne for og meldte meg straks ut av statskirken.

[Gjest Gjest]

Om barnet mitt valge bort konfirmasjonen ville ikke barnet fått selskap heller.

For å være ærlig skjønner jeg ikke helt denne posisjonen heller. Vi er kommet til det punkt at de færreste nordmenn er kristne. Samtidig som jeg er enig i at man da ikke bør feire konfirmasjon, ser jeg ikke noe galt i at man starter nye tradisjoner. Hvorfor ikke ha en ikke-religiøs feiring? Hva er galt i det?

[Gjest Indo]

Jeg synes det blir helt feil.

Enten får man konfirmere seg og ha en fest, eller så får man klare seg uten!

Til nød kan man ha en fest som du sier for å markere en overgang, men da uten å kalle det konfirmasjon. Men jeg synes dette også blir litt rart. Man er da ikke akkurat voksen i konfirmasjonsalder.

Synes det høres ut som et desperat forsøk på å få i sekk og pose. Vedkommende vil ha gaver og fest, og synes dette var en fin unnskyldning for å få det!

Er helt enig her!

Om barnet mitt valge bort konfirmasjonen ville ikke barnet fått selskap heller.

Det sa mine foreldre også, når jeg skulle velge om jeg ville konfirmere meg eller ikke. Jeg valgte borgerlig da jeg ikke er kristen. Joda, jeg fikk mindre penger og gaver av den grunn, men akkurat det var ikke det viktigste for meg.

[Rosalie]

Å invitere til konfirmasjon uten at man konfirmerer seg, blir da som å invitere til bryllup uten å gifte seg, vel...

Jeg hadde takket nei, og heller ikke gitt noen gave.

[Gjest Lily1]

Det der blir rett og slett en fest, ikke noe mer, og ikke noe galt i det. Men hun forventer vel ikke gaver? Da syns jeg det blir litt feil.

Det er nok beregnet som en "vanlig" konfirmasjon med "hele pakka" ja, det er jo innbudt til konfirmasjon...

Venninnen min lurte veldig på hva hun skulle gi til en "konfirmant" som ikke ble konfirmert.

På den andre siden har jeg vel så mye skepsis overfor de som faktisk velger konfirmasjon uten at det betyr noe som helst, med den forklaring at det er tradisjon.

Jeg har konfirmant selv i år, og det viktigste for meg er at han har tatt et bevisst valg på hvorfor og hvordan... og "fordi alle andre gjør det" er ikke å ta et bevisst valg.

Nå tok ikke han hensyn til tradisjon da han foretok sitt valg, men jeg må innrømme at det hadde vært greit for meg så lenge han hadde vært bevisst på at tradisjon var årsaken til at han valgte som han gjorde.

[Brunhilde]

Å invitere til konfirmasjon uten at man konfirmerer seg, blir da som å invitere til bryllup uten å gifte seg, vel...

Jeg hadde takket nei, og heller ikke gitt noen gave.

Det var i grunnen en fin måte å si det på.

Jeg syns, som flere andre her, at enten får man gjøre det skikkelig (borgelig eller kirkelig) eller så får man droppe det.

[Gjest Lily1]

Å invitere til konfirmasjon uten at man konfirmerer seg, blir da som å invitere til bryllup uten å gifte seg, vel...

Jeg hadde takket nei, og heller ikke gitt noen gave.

Veldig enig i den sammenligningen.

Hvis jeg hadde fått en slik invitasjon vet jeg ikke om jeg hadde takket ja, eller ikke...

[She-Ra]

Jeg har hørt om den varianten tidligere og undrer meg like mye over dette nå som da jeg hørte om det første gang.

Jeg syns det er tullete av foreldrene å invitere til konfirmasjon, når det ikke er noen som er blitt konfirmert !

Vil man ikke konfirmere seg så må man da for all del slippe, men da nytter det heller ikke å "late som" og feire som om man har gjennomført noe man ikke har.

[Gjest Motstander av organiserte livssy]

Det var i grunnen en fin måte å si det på.

Jeg syns, som flere andre her, at enten får man gjøre det skikkelig (borgelig eller kirkelig) eller så får man droppe det.

Hvorfor er borgerlig konfirmasjon noe bedre enn det TS snakker om egentlig? Å konfirmere seg borgerlig er jo et helt nytt påfunn og intet mindre enn en ren kopi av den kristen versjonen.

Kristelig konfirmasjon er jo en bekreftelse av dåpen, mens borgerlig fremstår for meg som noe som bare eksisterer for at barn av human-etikere skal få en lignende feiring. Ikke at det er noe galt i det, men jeg ser ikke på det som noe mer høyverdig enn det TS forteller om.

[Brunhilde]

Nå gikk vel ikke diskusjonen ut på om noe var "høyverdig" eller ikke, men på om det bør være en seremoni som skal utløse det man kaller konfirmasjon.

Ellers så mener jeg personlig at borgelig konfirmasjon absolutt ikke er noen kopi av den kirkelige. Jeg er imidlertid åpen for å høre hva det er som gjør at du føler det slik? Kan du komme med noen eksempler? Er ikke så lett å argumetere når man ikke vet hva man skal argumentere med.

[Gjest Gjest]

Ellers så mener jeg personlig at borgelig konfirmasjon absolutt ikke er noen kopi av den kirkelige. Jeg er imidlertid åpen for å høre hva det er som gjør at du føler det slik? Kan du komme med noen eksempler? Er ikke så lett å argumetere når man ikke vet hva man skal argumentere med.

Borgerlig konfirmasjon hadde jo ikke eksistert hvis det ikke hadde vært for den kirkelige? Og hvorfor kaller man det konfirmasjon? Hva er det som bekreftes?