Nov/des-2008-klubben!

[Scheherazade]

Noen som vet når hodeskallen gror sammen? Synes det er forferdelig skummelt å ta han på hodet...

[Arkana]

Noen som vet når hodeskallen gror sammen? Synes det er forferdelig skummelt å ta han på hodet...

Det tar vel ganske lang tid, gjør det ikke? Synes å huske at den ikke gror helt sammen før rundt 2-årsalderen, men det skjer jo gradvis. Synes også det høres skummelt ut med åpning i kraniet, men man venner seg vel til det etterhvert.

[Mariblom]

Det er meg Angelhoff er sur på... Jeg har vært på sykehuset og født et barn, og såvidt fått summet meg etter fødselen. Det er derfor jeg ikke har svart på innlegget.

Kjære Angel - håper du leser dette. Årsaken er altså at jeg har født et barn, og det er absolutt ikke for å være "slem" mot deg eller ignorere deg at jeg ikke har svart deg.

[kiri]

Jeg innrømmer at jeg ikke følger med i dagbøkene til dere her inne, så godt mulig hver og en av dere har lagt ut alle detaljer om fødselen i deres dagbøker, men jeg spør nå likevel her:

Vil dere fortelle litt om hvordan fødselen blei? Blei den som "forventet", hvor lang tid tok det, hvordan taklet dere smerten, har dere gjort dere noe erfaringer under og etter fødselen som dere gjerne skulle vært forberedt på, kom morsfølelsen med en gang, hvordan tok pappaen alt sammen, fant dere noen lure "motivasjonsmetoder" og "smertemestringsmetoder" mens det sto på, hvilke oppturer og nedturer kan man vente seg, har dere noen gode tips og råd til oss som ikke har født ennå osv, osv.

Forventer ikke full historie fra A-Å, altså.

[Scheherazade]

Det tar vel ganske lang tid, gjør det ikke? Synes å huske at den ikke gror helt sammen før rundt 2-årsalderen, men det skjer jo gradvis. Synes også det høres skummelt ut med åpning i kraniet, men man venner seg vel til det etterhvert.

Så lenge? Ja, man venner seg til det, men har en litt urasjonell angst for å trykke for hardt...

Vil dere fortelle litt om hvordan fødselen blei? Blei den som "forventet", hvor lang tid tok det, hvordan taklet dere smerten, har dere gjort dere noe erfaringer under og etter fødselen som dere gjerne skulle vært forberedt på, kom morsfølelsen med en gang, hvordan tok pappaen alt sammen, fant dere noen lure "motivasjonsmetoder" og "smertemestringsmetoder" mens det sto på, hvilke oppturer og nedturer kan man vente seg, har dere noen gode tips og råd til oss som ikke har født ennå osv, osv.

Forventer ikke full historie fra A-Å, altså.

Ja, jeg har lagt ut i dagboken min. Den ble vel ikke akkurat som forventet, mer som fryktet. Det tok ikke så lang tid, 14 timer fra første modningspille, av de cirka 5 timer hvor det skjedde noe jeg kjente. Det hadde nok vart mye lengre dersom det ikke hadde endt i akutt keisersnitt med narkose. Jeg taklet smerten ganske dårlig, jeg var ikke forberedt på at riene skulle komme så tett at det ikke ble pause i mellom, jeg trodde det var noen minutter mellom hver ri der man skulle samle seg. Til slutt fikk jeg nesten litt panikk fordi det var så vondt hele tiden, og pga teknisk overvåking kunne jeg ikke gå rundt, bruke badekar eller lignende, lå bare i sengen og hadde vondt. Jeg skulle gjerne vært forberedt på at det ikke trenger å bli 1-2 minutter rier og så pause til neste. Epidural var gull da, men den rakk så vidt å virke før det ble operasjon.

Pappaen tok det hele veldig fint, jeg var imponert over han. Nå ble det jo også han som var med babyen den første tiden. Første gang jeg fikk babyen på magen var jeg ganske omtåket, og trodde jeg hadde drømt, neste gang var jeg mer våken. Fikk han "på ordentlig" seks timer etter fødselen, da kom morsfølelsen her iallfall. Syns det var dumt at pappaen ble sendt hjem allerede noen timer etter fødselen og mens jeg lå på oppvåkning fortsatt, og ikke fikk komme tilbake før 12 timer etterpå pga visittid på barsel. Jeg hadde vondt etter keisersnittet, og skulle ønsket vi var to da.

Beste rådet mitt er vel å ta det som det kommer, og ikke gjøre seg opp veldig store forventninger om fødselsforløpet, for så å bli skuffet om det ikke blir slik. Jeg er f.eks. glad for at jeg ikke hadde denne store forventningen om å få babyen på magen rett etter fødselen, og da skulle alt være glemt siden det ikke ble slik.

[Gjest *Mim*]

Jeg innrømmer at jeg ikke følger med i dagbøkene til dere her inne, så godt mulig hver og en av dere har lagt ut alle detaljer om fødselen i deres dagbøker, men jeg spør nå likevel her:

Vil dere fortelle litt om hvordan fødselen blei? Blei den som "forventet", hvor lang tid tok det, hvordan taklet dere smerten, har dere gjort dere noe erfaringer under og etter fødselen som dere gjerne skulle vært forberedt på, kom morsfølelsen med en gang, hvordan tok pappaen alt sammen, fant dere noen lure "motivasjonsmetoder" og "smertemestringsmetoder" mens det sto på, hvilke oppturer og nedturer kan man vente seg, har dere noen gode tips og råd til oss som ikke har født ennå osv, osv.

Forventer ikke full historie fra A-Å, altså.

Fødselshistorien min ligger i dagboka mi, skal se om jeg får limt den inn her.

Under forrige fødsel hadde jeg stor nytte av visualisering og å telle ned gjennom riene. Telle gjorde jeg nå også. Visste at rien var på topp på omtrent fjerde - femte dype pust, og at det ble lettere etter det. Hadde veldig god nytte av lystgassen, viktig å få begynt tidlig for å få god effekt.

Det hjalp også å gå oppe og puste godt, etterhvert som riene ble intense, måtte jeg slappe godt av. Fikk god hjelp av mannen min! Når han holdt skuldrene og nakken min, klarte jeg å spenne av.

Følte meg sterk under fødselen, og at jeg visste mye bedre hva som skjedde enn de andre som var der. Litt tåkete av lystgassen, også...

[Coxy]

[color=#0000FF

Vil dere fortelle litt om hvordan fødselen blei? Blei den som "forventet", hvor lang tid tok det, hvordan taklet dere smerten, har dere gjort dere noe erfaringer under og etter fødselen som dere gjerne skulle vært forberedt på, kom morsfølelsen med en gang, hvordan tok pappaen alt sammen, fant dere noen lure "motivasjonsmetoder" og "smertemestringsmetoder" mens det sto på, hvilke oppturer og nedturer kan man vente seg, har dere noen gode tips og råd til oss som ikke har født ennå osv, osv.

Fødselen min ble laaangt fra som forventet, - i positiv forstand! Jeg var veldig innstilt på at jeg skulle ta alt som det kom, siden man ikke kan forutse hvordan en fødsel skal bli. Eneste jeg var forberedt på, var at jeg skulle komme til å oppleve de verste smertene jeg noen gang hadde kjent før. I tillegg hadde jeg fått innprenta at "da fødselen er i gang så merker du det, ingen fare, da er det ingen tvil!"

Men, - jeg merket ikke at fødselen var i gang. Kjente selvfølgelig at det var modning på gang og at det skjedde ting og tang i kroppen, men med den innstillingen jeg hadde på forhånd, så innså ikke jeg at fødselen var i gang før jeg kom på sykehuset for en sjekk og fikk konstantert 5cm åpning og at jeg var over i aktiv fase. Da hadde jeg 3-4min mellom hver rie.....

Fra jeg kom inn på sykehuset til S var ute, gikk det 5 timer og et kvarter. Den tida gikk KJEMPEFORT, så fødselen var for og greit unnagjort! Og morsfølelsen kom nok med en gang jeg fikk han på brystet...

Jeg brukte akupunktur, badekar og lystgass helt på slutten, som smertelindring. Kjente ikke noe virkning av akupunkturen, badekaret med det varme vannet var heeeerlig og lystgassen var en nydelig venn!!

Jeg hadde etter kort stund ikke noe særlig lange pauser mellom hver ri, noen kom som hagel etter hverandre. Men "hemmeligheten" bak en god fødselsopplevelse fant jeg ut at var å virkelig utnytte hver minste pause til å slappe av og tenke gode tanker, IKKE bruk pausene til å være anspent og grue seg til neste rie!!!

Pappa´n ble jeg veldig overrasket over, - han tok alt med knusende ro! Han fant saft og våte, kalde kluter til meg, og masserte meg av og til på korsryggen. Ellers holdt han hånda mi av og til, da jeg trengte det, og satt ved siden av meg.

Min fødsel ble en kjempefin opplevelse!!! Er ganske sikker på at det er pga innstillingene jeg hadde på forhånd, og fordi jeg klarte å slappe så godt av i pausene mine.

Så skal jeg komme med noen tips, så må det være at dere ikke må ha noen klar formening om åssen fødselen skal bli, men tenk at dere skal ta det som det kommer. Pust godt under hver rie, TENK på pusten og KONSENTRER dere om den!! Og SLAPP AV mellom hver rie. Så går alt så greit!

[SummerJoy]

Jeg deler noe av den samme opplevelsen som Scheherazade. Jeg gikk fra 2 cm åpning og beskjed om at dette kom til å ta tid og at fødselen såvidt var begynt, til 10 cm på 4 timer. Jeg hadde overhodet ikke pauser mellom riene, og det var et helvete for å si det mildt. Jeg var veldig forberedt på at man hadde jo PAUSER, og tid til å hente seg inn mellom hver ri. Har jo sett det på tv også, Jordmødrene og slikt..at de ligger der å snakker, og drikker, og vandrer rundt mellom riene. Haha... jeg klarte ikke stå på beina så sterke og ofte kom riene... lå å vrei meg i smerte konstant følte jeg.. de kom i ett omtrent.

På et tidspunkt hylte jeg at nå orket jeg ikke mer. At jeg måtte få noe smertestillende NÅ. Da hadde jeg 8 cm åpning, og det var selvsagt for sent å få noe epidural.

Pressriene var noe mildere, men helt forferdelige de også...

Jeg syns fødselen var traumatisk. Rett og slett.... Jeg visste jo at det kom til å være vondt... men så vondt?! Nei, det visste jeg ikke...mye ettersom jeg som sagt trodde man fikk pauser.

Ble fortalt at jeg hadde en veldig rask fødsel, noe uventet for en førstegangsfødende....

Og rask behøver som sagt ikke bety positivt! For det er så utrolig intenst når man ikke får slappet av..

Er i ettertid ganske stolt over å ha fødet uten smertestillende da

Var også ikke forberedt på at man kunne være så til de grader mørbanket i absolutt hver eneste muskel i kroppen i ettertid. For ikke å snakke om følelsesladd.. Gråt fordi jeg var så glad i sambo som kunne støtte meg til toalettet..haha... Og underlivet...hoho... VONDT. Neste gang skal en svær badering taes med på sykehuset...

Men det å få babyen på magen etter fødselen var virkelig like FANTASTISK som alle sier. Da var (nesten) alle smerter glemt, og jeg var bare lykkelig.

Jeg sa at jeg aldri kom til å føde igjen etterpå.... men... det er glemt nå. Jeg kunne fint gjort det igjen. Så man glemmer fort egentlig....

[Coxy]

..tok ikke mer enn en time eller to før jeg sa at jeg ikke var skremt fra å føde igjen!

Hadde ikke lange pauser jeg heller, de siste par timene. Noen ganger hadde jeg kanskje halvannet minutt pause, men andre ganger kom riene med bare sekunders mellomrom.

[Arkana]

Tenkte jeg bare skulle nevne at vannet gikk i morges. Ingen rier og alt bra på sjekk på føden, så jeg skal fremdeles inn i morgen så fremt ingenting skjer av seg selv fram til da (og det regner jeg i grunnen ikke med at det gjør, men hvem vet).

[Coxy]

Lykke til, Arkana!!!!

Og Concertina er i gang!!!

[Scheherazade]

Så spennende Arkana, får håpe du slipper igangsetting nå da, er det ikke tre døgn fra vannet går eller noe slikt? Får håpe han kommer av seg selv i løpet av morgendagen!

[Arkana]

Så spennende Arkana, får håpe du slipper igangsetting nå da, er det ikke tre døgn fra vannet går eller noe slikt? Får håpe han kommer av seg selv i løpet av morgendagen!

Mulig standarden er tre dager, men jeg skulle jo settes i gang i morgen uansett så jeg regner ikke med de plutselig sier jeg skal gå to dager til.

[Gjest Revenka]

Åh så spennende da!! Her er det ingenting som skjer...

[Coxy]

Concertina har fått ei lita jente!!

[Mirabella76]

Gratulerer så mykje med jenta, Concertina!

[Daiquiry]

Grattis Concertina!!!

[Gjest *Mim*]

Grattis til Concertina og heia Arkana!

[SummerJoy]

Gratulerer så mye Concertina!!

[Coxy]

Liste over terminer - fødsler

Scheherazade: 21. nov 07.nov - 2330 gr, 46 cm.

Monica85: 9.nov 09. nov - 3658 gr, 50 cm.

SummerJoy: 8.nov 11. nov - 4150 gr, 51 cm

*Mim*: 2.nov 11. nov - 4290 gr, 53 cm

Mirabella76: 10.nov 12. nov - 3700 gr, 51 cm

Daiquiry: 4.des 16. nov - 2820 gr, 46 cm

Mariblom: 8.nov 17.nov - 4320 gr, 50 cm

latte: 25.nov 21.nov -

Concertina: 22.nov 1.des - 2920 gr, 49 cm

Revenka: 4.des

Ullah: 5.des

Angelhoff: 6.des

Arkana: 7.des

kiri: 12.des (?)

Eeyore: 16.des

theamoren: 23.des