44 prosent tror på Gud

[Gjest jenteløve87]

Dette gjaldt jo kristendommen da, og det er jo naturlig at det er denne religionen som ble tatt frem siden vi har det som statsreligion.

Endret 22. mars 2008 av jenteløve87

[Gjest jenteløve87]

Dette synes jeg er utrolig, er det virkelig slik at 44% av befolkningen tror på Gud? Det er mye verre en hva jeg hadde trodd. Jeg hadde tipped maks 20% trodde på Gud, eller kanskje 1 av 10 ungdommer. Skremmende

Hvorfor er dette skremmende??????

[NinjaTurtle]

Hvorfor er dette skremmende??????

Det er skremmende fordi jeg ikke liker kristendom, og jeg derfor ikke ønsker å bli prakket på kristne verdier, kristne holdninger, kristen moral i politikken, kristne symboler, kristen indoktrinering i skolen og så videre. Jo flere som er kristne, jo mer påvirkning og tvang vil jeg som ikke-kristen oppleve. Sånn virker det i hvert fall på meg som om folk fungerer. Folk er ikke liberalt innstilt per se. Det er nok debatter på denne nettsiden som belegger dette.

[Gjest Tigress]

Eg meiner det er skremmande at folk vel å tru på noko som ikkje på nokon måte kan seiast å vere truleg. No er det slik med eksitensen at det er ikkje noko bevis på nokre av sidene, altså ateistane har ikkje noko sanningsbevis, det same har heller ikkje dei som vel å tru på ein gud.

Men, det er ikkje noko som tydar på at det er ein guddom som har skapa noko som helst. Dei som dermed seier at det truleg ikkje er nokon gud, dei slepp unna med færre krav til bevis. Eg synst det er skremmande at heile 44% vel å ikkje setje seg på gjerdet og vente på bevis, framfor å berre tru. Dei fleste som trur tvilar, det er no i alle fall ei trøst.

Det kan godt tenkjast at det finst ein gud, men til no er det lite som tyder på det, viss ein stolar på den vitskapelige metoden. Og ein kan seie mykje om religiøse vitskapsfolk (t.d. Newton), men det er vel først når den hypotetisk-deduktive metoden blei vanleg, at den vitskaplige revolusjonen tok til, religiøse utøvarar eller ikkje. Dessutan skal det vel seiast at så trongsynt som til dømes kyrkja har vore overfor dei vantru, så ville det vel vore rett stupid om ein som vitskapsmann ikkje i alle fall lot som om ein trudde.

[Gjest Hegepege]

Jeg tror ikke nødvendigvis på Gud, men jeg tror det finnes noe mer mellom himmel og jord! Men jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, vil ikke betrakte meg selv som kristen iallefall..

[NinjaTurtle]

Eg meiner det er skremmande at folk vel å tru på noko som ikkje på nokon måte kan seiast å vere truleg. No er det slik med eksitensen at det er ikkje noko bevis på nokre av sidene, altså ateistane har ikkje noko sanningsbevis, det same har heller ikkje dei som vel å tru på ein gud.

Det er ikke det som skremmer meg. Det er mange psykologiske undersøkelser som hinter til at det er lurt å ikke etterstreve et objektivt syn på virkeligheten. Karrieremessig er det best å gi seg selv kred for alt som går bra, men når noe går dårlig, er alle andre skyld. Det er også sånn at pessimister har et syn som ofte er det mest realistiske, men er det slik at du helst vil ha med en pessimist å gjøre eller en optimist?

Jeg tror jeg kanskje hadde vært religiøs om foreldrene mine hadde vært veldig praktiserende. Det er jo smart når du er liten å innbille seg selv at det finnes et menneskelig vesen oppi skyene, hvis det er det som trengs for at du skal slippe å være redd for at mamma og pappa finner ut at du ikke tror og kanskje ikke elsker deg lenger.

Men jeg er jo selvfølgelig enig i deg at de store verdensreligionene ikke er så sannsynlige som naturvitenskapelig teori. Hvis en først vil tro, så får en bare la være å tenke på sånt, en kan være smart på andre områder i stedet.

[NinjaTurtle]

Jeg tror ikke nødvendigvis på Gud, men jeg tror det finnes noe mer mellom himmel og jord! Men jeg vet ikke helt hva jeg skal tro på, vil ikke betrakte meg selv som kristen iallefall..

Det er nok mange som vil si det samme. Men hva mener du med "noe mer" Mer enn hva?

[Gjest Tigress]

Det er også sånn at pessimister har et syn som ofte er det mest realistiske, men er det slik at du helst vil ha med en pessimist å gjøre eller en optimist?

Hehe, det her var litt artig - eg er sjølvsagt den fødte pessimist, og likar best andre pessimistar! Haha! Der fekk eg den! Haha!

Endret 22. mars 2008 av Tigress

[Boot boy]

Eg meiner det er skremmande at folk vel å tru på noko som ikkje på nokon måte kan seiast å vere truleg. No er det slik med eksitensen at det er ikkje noko bevis på nokre av sidene, altså ateistane har ikkje noko sanningsbevis, det same har heller ikkje dei som vel å tru på ein gud.

Men, det er ikkje noko som tydar på at det er ein guddom som har skapa noko som helst. Dei som dermed seier at det truleg ikkje er nokon gud, dei slepp unna med færre krav til bevis. Eg synst det er skremmande at heile 44% vel å ikkje setje seg på gjerdet og vente på bevis, framfor å berre tru. Dei fleste som trur tvilar, det er no i alle fall ei trøst.

Det kan godt tenkjast at det finst ein gud, men til no er det lite som tyder på det, viss ein stolar på den vitskapelige metoden. Og ein kan seie mykje om religiøse vitskapsfolk (t.d. Newton), men det er vel først når den hypotetisk-deduktive metoden blei vanleg, at den vitskaplige revolusjonen tok til, religiøse utøvarar eller ikkje. Dessutan skal det vel seiast at så trongsynt som til dømes kyrkja har vore overfor dei vantru, så ville det vel vore rett stupid om ein som vitskapsmann ikkje i alle fall lot som om ein trudde.

Hvilken forklaring til universes tilblivelse lener du deg på da?

Endret 22. mars 2008 av Boot boy

[Gjest Tigress]

Hvilken forklaring til universes tilblivelse lener du deg på da?

Ingen. Eg har slått meg til ro med at vi ikkje veit.

[Gjest Raptuza]

Dersom nokon trur på Gud og såleis vil kalla seg ein kristen, må dei få lov til det. Sjølv om vi kan vera ueinige. Tanken er fri.

[Boot boy]

Dersom nokon trur på Gud og såleis vil kalla seg ein kristen, må dei få lov til det. Sjølv om vi kan vera ueinige. Tanken er fri.

Du må tro på Jesus for å kalle deg en kristen. Gud tror de på i alle religioner.

[Gjest Gjest]

Du må tro på Jesus for å kalle deg en kristen. Gud tror de på i alle religioner.

Det er jo helt feil. I Buddhismen tror de for eksempel ikke på Gud.

[Gjest Gjest]

Det er ikke det som skremmer meg. Det er mange psykologiske undersøkelser som hinter til at det er lurt å ikke etterstreve et objektivt syn på virkeligheten. Karrieremessig er det best å gi seg selv kred for alt som går bra, men når noe går dårlig, er alle andre skyld. Det er også sånn at pessimister har et syn som ofte er det mest realistiske, men er det slik at du helst vil ha med en pessimist å gjøre eller en optimist?

Jeg tror jeg kanskje hadde vært religiøs om foreldrene mine hadde vært veldig praktiserende. Det er jo smart når du er liten å innbille seg selv at det finnes et menneskelig vesen oppi skyene, hvis det er det som trengs for at du skal slippe å være redd for at mamma og pappa finner ut at du ikke tror og kanskje ikke elsker deg lenger.

Men jeg er jo selvfølgelig enig i deg at de store verdensreligionene ikke er så sannsynlige som naturvitenskapelig teori. Hvis en først vil tro, så får en bare la være å tenke på sånt, en kan være smart på andre områder i stedet.

Jeg må jo da si at hvis du mener hovedsaken i kristendommen er " det lille vesenet" i himmelen så er du enten uintelligent, uinformert eller nedlatende. For det andre er vel strengt tatt ikke Gud menneskelig er han/hun? Da hadde han/hun i så fall ikke vært Gud? (I kristendommens øyne da).

Og jeg må jeg jo også si at mye av verden slik vi kjenner den her i Norge er bygd på kristne verdier. Jeg synes det da blir feil hvis vi skal kutte ut mye historie for å sørge for det du vil kalle nøytralt? Vi kan jo ikke kutte ut historie selv om vi ikke liker den?

[NinjaTurtle]

Jeg må jo da si at hvis du mener hovedsaken i kristendommen er " det lille vesenet" i himmelen så er du enten uintelligent, uinformert eller nedlatende.

Du har rett i at jeg også uttaler meg om ting uten at jeg er godt informert. Og jeg kan nok være utrolig nedlatende til tider, ja.

For det andre er vel strengt tatt ikke Gud menneskelig er han/hun? Da hadde han/hun i så fall ikke vært Gud? (I kristendommens øyne da).

Er du ikke litt blasfemisk nå? Gud er ikke omtalt som kvinne i Bibelen. Kanskje du kan få skrevet om Bibelen, men inntil du gjør det, så peker ordene i Bibelen, slik språket brukes i dagligtalen på at Gud er en mann. En herre. The sjef. En sosiopat som tenner på byer, dreper folk, sparker engler hit og dit, har favorittfolk/englebarn, og overvåker alt tre ganger verre enn KGB og pol pot.

Og jeg må jeg jo også si at mye av verden slik vi kjenner den her i Norge er bygd på kristne verdier. Jeg synes det da blir feil hvis vi skal kutte ut mye historie for å sørge for det du vil kalle nøytralt? Vi kan jo ikke kutte ut historie selv om vi ikke liker den?

Jeg skjønner at det er ting ved kristen kultur du liker. Jeg liker ingenting, og for min del kan du kutte ut alt. Ikke alt du ser på som historisk er bevaringsverdig for meg.

[KR-øst]

Jeg skjønner at det er ting ved kristen kultur du liker. Jeg liker ingenting, og for min del kan du kutte ut alt. Ikke alt du ser på som historisk er bevaringsverdig for meg.

Det kunne vært interessant å vite hvorfor du ikke liker at alle i dag får gå på skole og bl.a. lære å lese og skrive.

Hvorfor vil du kutte det ut?

[Gjest Spadamen]

Det står vel ikkje i bibelen at alle barn skal gå på skule?

Så eg skjønar ikkje kvifor det skulle vere ein kristen verdi.

Eg meiner det er skremmande at folk vel å tru på noko som ikkje på nokon måte kan seiast å vere truleg. No er det slik med eksitensen at det er ikkje noko bevis på nokre av sidene, altså ateistane har ikkje noko sanningsbevis, det same har heller ikkje dei som vel å tru på ein gud.

Det finst heller ikkje bevis for at eg ikkje har ein usynleg dørstoppar svevande ved min side til alle tider. Eg syns det er tåpeleg at kristne i det heile tatt spør etter bevis for at guden deira ikkje eksisterer. I tillegg syns eg det er rart at det er akkurat gud i den kristne religionen som er den "sanne". Kvifor ikkje Odin eller Shiva?

[Gjest gjest_en]

Her var det mange usakelige argumenter gitt, til en forandring

Det går fint ann å tro og likevel ha mer enn nok vett i behold. Jeg vil minne

om artikelen i Aftenposten for en liten stund siden som omtalte en "kakebakelignelse". Den syntes jeg faktisk var veldig god!

Det går ann å tro på noe selv om man ikke har konkrete bevis, Hørt om den kristne hjernekirugen som diskuterte med astronauten? Astronauten syntes hjernekirugen var tåpelig som trodde på Gud, han hadde jo selv vært i rommet og aldri sett noe som lignet på Gud. Hjernkirugen kommenterte at han hadde operert mange hjerner uten å ha sett en eneste tanke, men han tvilte likevel ikke på at de eksisterte.

Å tro er kan være å få trøst, få mer mening med tilværelsen og mange andre positive ting. Så lenge man ikke er fundamentalistisk, eller tolker ting svært bokstavelig ser jeg ingen grunn til at det skal være så skremmende at noen tror.

Og ja, mange tviler og, men det er helt greit. I kristendommen er det vel Jesus som påpeker at selv om ens tro ikke er større enn et sennepsfrø så er det likevel nok.

Selv tror jeg ikke, men har ingenting imot de som gjør det.

Må le av de "ikke-troende" som mener de har mer vett enn de som tror, så utrolig selvgode enkelte er....

[skanky]

Det finst heller ikkje bevis for at eg ikkje har ein usynleg dørstoppar svevande ved min side til alle tider. Eg syns det er tåpeleg at kristne i det heile tatt spør etter bevis for at guden deira ikkje eksisterer.

Enig.

Selvfølgelig finnes det ikke bevis for at gud ikke eksisterer, da det er per definisjon umulig å bevise at noe ikke er. Det er imidlertid mulig å bevise at noe faktisk eksisterer, så om man skal dra inn slikt så ligger bevisbyrden i så fall hos de kristne.

Endret 23. mars 2008 av skanky

[Gjest KaiRogerRonny]

Her var det mange usakelige argumenter gitt, til en forandring

Det går fint ann å tro og likevel ha mer enn nok vett i behold. Jeg vil minne

om artikelen i Aftenposten for en liten stund siden som omtalte en "kakebakelignelse". Den syntes jeg faktisk var veldig god!

Det går ann å tro på noe selv om man ikke har konkrete bevis, Hørt om den kristne hjernekirugen som diskuterte med astronauten? Astronauten syntes hjernekirugen var tåpelig som trodde på Gud, han hadde jo selv vært i rommet og aldri sett noe som lignet på Gud. Hjernkirugen kommenterte at han hadde operert mange hjerner uten å ha sett en eneste tanke, men han tvilte likevel ikke på at de eksisterte.

Å tro er kan være å få trøst, få mer mening med tilværelsen og mange andre positive ting. Så lenge man ikke er fundamentalistisk, eller tolker ting svært bokstavelig ser jeg ingen grunn til at det skal være så skremmende at noen tror.

Og ja, mange tviler og, men det er helt greit. I kristendommen er det vel Jesus som påpeker at selv om ens tro ikke er større enn et sennepsfrø så er det likevel nok.

Selv tror jeg ikke, men har ingenting imot de som gjør det.

Må le av de "ikke-troende" som mener de har mer vett enn de som tror, så utrolig selvgode enkelte er....

Jeg snakket forleden dag med en musikervenn av meg. Han var i sin tid berømt konsertpianist, arbeidet for et hotell i Sveits, der alle de gode gamle stjernene tilbrakte vinteren. Den gangen var den nærmeste omgangskretsen hans Elisabeth Taylor, Richard Burton, Omar Sharif, Peter O'Toole osv, idag er han en bitter minstepensjonist og sitter mest og klager og omgangskretsen hans er meg samt noen til. Men så glimter han til iblant. Han sa til meg at den han mente var tidenes pianist uttalte at dersom han hadde levd i 10000 år, ville han nærmet seg forståelse av musikk, av det å spille piano med forståelse, med innsikt, teknikk og følelse av den dybde musikkens univers muliggjorde. Den gode musiker forstår hvor dårlig han er. Det å bli virkelig god, åpner døren til et nytt nivå av dybde i musikken, sa han. Og da forstår du hvor lite du kunne, hvor mye du kanskje trodde du kunne, og den gode musiker blir ydmyk overfor musikken, og lærer videre. Han sa så at han blir matt av unge mennesker som sier "jeg er best", og lever i snever arroganse, ler av eldres visdom, hevder seg selvsikkert og lar seg dyrke som store. For hva er å være størst blant de minste?

Selv vet jeg svært lite om en eventuell gud, hva sjelen er eller ikke er, hvordan universet ble til, om vi eksisterte før vi hadde bevissthet, og hva som skjer når vi forgår.

Men jeg vet at jeg kan tenke innenfor en viss begrensning, jeg har samvittighet og kjenner hva som er godt for psyken og hva som er skadelig, jeg har undring og leter, jeg vet at mennesker jeg møter har ulike historier bak seg og ulike grunner til å handle slik de gjør. Men det er vel også alt.

Den opprørte reaksjon stenger for muligheten til å lære.

Den som ikke åpner døren, får ikke se inn i neste rom.

Du kan rope ut og si at det ikke finnes noe der, men må da innse at du selv sitter med det lille du har sett, og at andre kanskje både velger å åpne neste dør og snakke om inntrykkene.

Ytringsfriheten i Norge er grovt misforstått. Den har kommet til å handle om individet som roper ut og ber de andre holde kjeft.